Jeg skulle bare lage en suppe av kalkunkrafta jeg kokte, (oppskrift HER), men endte opp med å lage den kanskje beste suppa jeg har smakt i hele mitt liv! (Ja da, jeg vet jeg relativt ofte sier det når jeg lager nye oppskrifter, men dette var virkelig riktig suppe til riktig tid til riktig mann. Enormt god på smak!) En av grunnene til at den ble så enormt god, er nok at selve kalkunen laget på Kokkejævelmåten, (oppskrift HER), denne suppa blir garantert også god med “vanlig” kalkun- eller kyllingkraft!
Siden en familie på 5 egentlig bare trenger en fugl på 2,5 kg for at alle skal bli schtappa, så har de fleste av oss både 2, 3 og 4 kg med kalkunrester stående i matboden eller hamret inn i det alt for lille kjøleskapet med gummislegge. Mange lurer selvsagt på hva de skal bruke alle restene til, og nettet flommer nesten over av oppskrifter på kalkunomeletter, kalkunsalater, kalkunwraps, kalkuntaco og jeg vet ikke hva. Jeg tenkte jeg skulle ta kreativiteten ett skritt videre.
Først, hvis du fulgte min framgangsmåte på perfekt helstekt kalkun, så er brystet faktisk fortsatt supersaftig og helt nydelig i tynne skiver som pålegg. Bare tull å ikke nyte slik det er, for det er så godt!
Resten av droget derimot tenkte jeg vi skulle lage noe skikkelig spennende, saftig og deilig at av. Nei, ikke suppe riktig ennå, (oppskrift på den kommer i morgen), men først:
PULLED OG PANERT KALKUNBURGER
(8x100g burgere)
600g rensket kalkunkjøtt (ikke skinn)
200g kepaløk, finhakket
50g Supreme/olje eller smør/margarin
15g hvitløk, finhakket
1 ts karripulver
1 ss kyllingfond (ev. 1 kyllingbuljongterning)
1/2 sitron, saften
1 liter vann
Til paneringen 2 egg, sammenpisket (eller ferske egg på boks)
100g hvetemel
100g griljermel/strøkavring/panko
1 ts pikant røkt paprikapulver (Kan sløyfes, men gir en deilig smak)
100g supreme/smør/margarin til steiking
Rensk kjøtt og fjern alle bein og sener. Kutt løk i fine terninger.
Fres løk, fett og karri noen minutter på litt over middels varme, til løken blir gylden og fin.
Tilsett resten av ingrediensene og kok opp. La det koke i ca 30 minutter til alt vannet er dampet bort. Jeg kan ikke gi helt eksakt tid, for det avhenger både av mengden kyllingbryst (går fortere), omkretsen på stekepanna (stor omkrets=hurtigere fordamping) og temperaturen på plata.
Vannet skal dampes bort, men det skal fortsatt være fuktighet i blandingen. Ta panna vekk fra varmen og la stå til avkjøling i 15-20 minutter, eller til du klarer å rive kjøttet til trevler.
Kalkunen skal rett og slett bli helt “pulled” før du gir deg.
Vei opp baller i ønsket vekt. Blandingen er løs, så anbefales ikke større baller enn 150g, men jeg anbefaler 100g.
Press sammen ballene, (de av kalkun altså), med en fuktet burgerpresse, hendene eller annet flatt redskap. For at det skal bli lettere å panere burgerne, så anbefales det å la de avkjøles 30-60 minutter i kjøleskap, men det går fint å panere med en gang altså. Kan bare være litt plundrete.
Vend burgerne først i havtemel/maisenna, så i egg. Avslutt med et godt dykk ned i griljermelet. (Hvis burgerne er litt løse, så kan man følge samme rekkeflge, men drysse melet over, før man pensler med egg og avslutter med et godt griljerdryss. Stekes med den panerte siden ned i supreme eller smør/margarin og gjør samme prosess på den andre siden av burgeren mens de ligger i stekepannen.)
Steikes gyllenbrune på begge sider.
Serveres gjerne mellom grove hamburgerbrød med restene etter waldorfsalaten. Oppskrift HER. (I mitt tilfelle ble den rosa siden jeg brukte rødkål da jeg lagde den. Nydelig farge!). Alt blir dessuten bedre med hjemmelaget hvitløksdressing, (enkel versjon). Oppskrift HER
Dette er faktisk Kone Christine sin favorittburger. Hun elsker den nesten høyere enn opphavsmannen. (Har ennå ikke bestemt meg om jeg skal ta det som et kompliment eller ikke…)
Som dere kunne lese 21.desember, da jeg hadde 2023s siste veiing og vektoppdatering, så endte kjøttvekta da på 133,2 kg, (hele 14,6 kg mindre enn første veiing 8 uker før). Siden har det vært nesten 14 dager med ubegrenset tilgang til både vått og tørt, salt og søtt, saftig og sprøtt. Det har vært rimelig heftig, men jævlig deilig å gi fullstendig faen i både slanking, hjerteinnfarkt og vektfokus.
I dag er imidlertid moroa over for denne gang. 1. januar kastet seg over meg bakfra, og satte tenna i nakken min, akkurat like ubarmhjertig og nådeløs som alltid. Slepte meg ned på badet og spyttet meg ut foran kjøttvekta. The point of no return. Her skulle det veies!
Kjøttvekta viste seg faktisk å være litt mindre nådeløs enn jeg på forhånd hadde trodd. Vekta stoppa på 136,5 kg og det er faktisk “bare” 3,3 kg opp. Med mine kokeferdigheter og voldsomme appetitt på både vått og tørt, så kunne dette endt så mye, mye verre. Selv om jeg har hatt “frislipp”, så har jeg fortsatt mine ukentlige stikk i magen med Wgovy. Jeg vet jo ikke, men jeg tror at disse stikkene har gjort at jeg kanskje har moderert meg noe i forhold til hva jeg ville gjort uten, men det er det umulig å finne ut av.
Uansett er jeg fornøyd! I dobbel forstand faktisk. Både for at jeg ikke hadde lagt på meg så mye som fryktet etter at jeg har kost meg gløgg i hjel under juleblotet, men også for at hverdagen nå er tilbake. Jeg er en av dem som faktisk trives best i havreskjorter og strilefser. Du skal se at i løpet av januar er jeg under 130 kg. Ikke urealistisk i det hele tatt!
Nei, nå må jeg jobbe! Varetelling på 3. dagen her. Håper å bli ferdig i dag, slik at jeg kan begynne med alle planene for 2024 i morgen. Både dere og jeg har veldig mye å se fram til. Men først, varetelling!
Til tross for mitt yrke som kulinarisk kjøpmann, så er jeg likevel en (forholdsvis) ærlig mann. Jeg ville derfor løyet hvis jeg hadde sagt at jeg ikke er bekymret i det hele tatt for året som lusker rett foran oss. For det er jeg. Helt oppriktig. Livredd faktisk.
Heldigvis er ikke bekymringer for framtiden noe som plutselig kom kastende over meg etter et av dette årets nesten umenneskelige mengder med renteøkninger. Det har heller nærmest blitt en slags vane jeg har tilegnet meg gjennom livets grusvei. Jeg er alltid bekymret. Det er derfor jeg drikker.
Spøk til side, for det har faktisk skjedd noe det siste året. Vi har alle fått mindre penger mellom hendene. Det går ikke ut over dem som selger melk og brød i særlig grad, men butikker som min, med kulinariske godsaker og fiffig utstyr, (hvor gode jeg enn måtte mene de er), ingen egentlig har bruk for. I alle fall ikke hvis det står om liv. Så pass ærlig må jeg være.
Akkurat nå driver jeg en butikk som for tre år siden ble unnfanget i en deilig orgie av de gode tiders overflod, framtidstro, arbeidslyst og optimisme. En butikk med masse godt for folk som har litt til overs og vil unne seg selv, og alle dem de er glad i, det lille ekstra.
Nisjebutikker som min er de første som ryker i dårlige tider. Med mindre de har en koko driver uten evne til å gi seg, og som ser på seg selv som et vulkansk fjell der det stadig, (after all these years), bobler over av nye ideer som renner nedover fjellsiden.
Kakepynt er en varegruppe jeg tjente mye på i 2022, men omsetningen på kakepynt har stupt med stadig økende hastighet gjennom hele 2023. Ok, så skalerer vi ned satsingen på kakepynt da, (hvor morsomt det enn var å ha størst utvalg i hele Norge), og finner på noe annet.
Ingen tårer fra min side. Svarer det seg ikke, så svarer det seg ikke. Har opplevd verre ting. Mye verre ting faktisk. Flere ganger gjennom livet har jeg nådeløst blitt plassert ned på de aller mørkeste, aller dypeste, aller kaldeste stedene på jorden. Naken og iskald har jeg hver eneste gang klart å klore meg oppover mot overflaten, gispe i meg luften og gradvis åpne øynene igjen.
Det tror jeg faktisk har gjort meg både litt fandenivoldsk og uredd. Skulle det butte i mot, og det gjør det jo med ujevne, men hyppige mellomrom, så krummer jeg bare nakken, knytter nevene og fortsetter framover. Alltid framover. Med en eller annen ny idé.
Hva er så min «overlevelsesstrategi» for 2024? Vel, de dårlige tidene har jo vært varslet en stund, så jeg har gjennom hele året gradvis redusert varelageret. Artikler som har solgt dårlig har jeg i år valgt å ikke erstatte bare fordi det er «artig» å ha inne når det to ganger i år kommer en kunde, (etter først å ha vært på alle de andre butikkene), å spør etter det.
Slike varer vil det bli færre og færre av. Jeg har rett og slett ikke kundegrunnlag stort nok for å forsvare alt svinnet slike varer fører med seg. Slanking av vareutvalg og være litt mindre redd for å bli utsolgt er altså punkt 1 i overlevelsesstrategien for 2024.
Punkt 2 er å børste støvet av kokkekniven og begynne å lage litt mat igjen, etter snart 3 års kokepause. Ja, vi har egenprodusert tørka reinhjerter her hele denne tiden, men tenkte å begynne litt med catering igjen. Ikke koldtbord og slikt, men i første omgang snitter til begavelser, møtermat ol. Selvsagt av førsteklasses lokale råvarer med de klassiske Kokkejævel-smakene som jeg har blitt så kjent for.
Punkt 3 er en ny produktserie jeg har stor tro på. Jeg er ikke helt i mål med planleggingen ennå, så jeg må vente litt med å offentliggjøre hva det er. Det er ikke sensasjonelt, men det kommer til å bli fantastisk godt. Og populært håper jeg.
Punk 4 bannet jeg på at jeg ALDRI igjen skulle gjennomføre, etter tre sammenhengende år med like mange bokutgivelser. Likevel slo det meg for et par-tre dager siden at jo, det kommer en ny bok til høsten og den kommer til å bli skrevet mens jeg er på en oppadgående kreativitetsbølge. Jeg kan ikke røpe ennå hva den skal handel om, men den kommer til å bli bra. Skikkelig bra!
Vel, det var noen av mine tanker for året som kommer. Ble vel egentlig bedt om å skrive om året som har vært også, men det er allerede historie. Jeg ser meg sjeldent tilbake, men hvis jeg skal ta en ting med meg fra 2023 og inn i det nye året, så er det nisselandsbyen vi skapte på utsiden av butikken gradvis fra 1. november og utover i desember. Den skal definitivt videreføres og videreutvikles, for jeg er rimelig sikker på at uten den voldsomme julepyntingen på utsiden, så hadde det ikke vært noe økonomisk buffer å tære på i året som kommer.
Ja, det kostet meg nok i overkant av 100 000 kr, (alt kjøpt lokalt), men samtidig trakk det veldig mange nye kunder som aldri før hadde besøkt butikken. Det nytter nemlig ikke å ha den «besteste» butikken i hele verden hvis alle bare kjører rett forbi. Du er nødt til å være relevant/spennende/viktig for tilstrekkelig mange for å overleve.
Etter en lang og ganske krevende høst føler jeg på mange måter at nissene «reddet» meg i havn og gir meg såpass med arbeidsro at jeg kan områ meg nå i de rolige månedene som kommer, slik at (eventyr)butikken blir enda bedre enn den var i fjor.
Det må også nevnes at mens vi i begynnelsen pyntet for våre egne kunder, og i ønske om å bli sett fra veien, så ble etter hvert galskapen så stor at vi ikke lenger gjorde det for vår egen del, meg for hele byen og byens gjester. Det ble liksom vårt lille bidrag til å skape julestemning og lys i mørketiden.
Kunder skal man aldri ta for gitt. I alle fall ikke når man helt frivillig har valgt vekk kjøpesenterets magnetfelt til fordel for et slitent lokale i utkanten av sentrum. Da må man ha noe annet å tilby enn å bare «være lokaleid og kjedeuavhengig». Man må være i stadig utvikling samtidig som man holder verdensklasse, hver eneste dag.
Folkens, tusen takk for alle hyggelige besøk i 2023! Måtte både dere og jeg komme oss helskinnet gjennom året som kommer. Det kommer nok til å bli tøft for mange, men det finnes mange steder på jorda, de aller fleste faktisk, som kommer til å slite mye mer i 2024 enn noen av oss her i Alta klarer å forestille oss. Det kan være et greit perspektiv å ha i baklomma.
Og, skulle alt annet feile, kan vi jo alltids sette oss ned med tiggerkoppen…
God nytt år!
Denne teksten ble første gang publisert i Kronstadposten
Det har vært litt av en sledetur, men i dag kl. 18:00 er det altså slutt for i år. Vi startet nokså forsiktig 1.november med å sette opp og pynte de to juletrærne ved inngangspartiet, samt girlander rundt døra. Julemusikken starta vi med samtidig. Fire radioer til sammen. 2 ute og 2 inne, slik at julepynten ikke vare skulle være visuell, men vi har bevisst brukt musikken også som “pynt”.
Den første radioen er gjemt bak et juletre på hjørnet før du kommer til fasaden av butikken.
Den andre radioen er “gjemt” bak snømannen på inngansparti-trappa.
Den tredje er inne, midt i lokalet.
Den fjerde radioen står i vinduskarmen på den andre kortsiden av lokalet.
Alle disse fire radioene, som har stått på 24 timer i døgnet, har gitt en veldig lun og fin julestemning i og rundt butikken. De første ukene spilte vi en radiokanal som het 24/7 JUL. Veldig masse fin julemusikk, men ble gal av all reklamen. Det ødela stemningen totalt. Stor var derfor lykken da jeg i begynnelsen av desember oppdaget at NRK Super spilte julemusikk døgnet rundt UTEN REKLAME. Litt mer “barnslig” julemusikk, men 10 000 ganger bedre enn reklame.
Jeg vet ikke hvor mange timer med julemusikk jeg har hørt på totalt i år, men i november og desember har det vært jobb 7 dager i uka fram til lille julaften, og i desember har ingen av disse dagene vært under 12 timer. I november kanskje 10. Slå av for en kjenning, og vi kan si 5-600 timer med julemusikk fra 1. november og fram til i dag.
Den originale waldorfsalaten, som hovmester Oscar Tschirky på Waldorf Hotel i New York kom opp med i 1893, besto faktisk bare av tre ingredienser; nemlig epler, majones og stangselleri.
Den lettvinte oppskriften er gjengitt i Tschirkys kokebok fra 1896. Salaten ble umiddelbart en stor suksess på hotellet til tross for sin enkelhet. Kanskje er det nettopp enkelheten som gjør den så god der den kombinerer en fyldig og mild majones sammen med biter av søtsyrlige epler og kraftig aromatisk stangselleri.
I dag finnes waldorfsalaten i mange ulike varianter. Valnøtter og druer var de første tilskuddene, og da hotellet stengte for oppussing i 2017 bestod den av Fuji og Granny Smith-epler, miniruccula, røde og grønne druer, kandiserte valnøtter, honning, molasses- og lønnesirup samt en trøffelvinaigrette.
I Himmelen, der jeg kommer fra, bruker vi imidlertid en litt annen variant. Nemlig denne:
Kokkejævelsk waldorfsalat
(6 porsjoner)
1 sitron, finrevet skall og saft
100 gram rosiner
100 gram røde druer, delt i to
100 gram gram klementin, båter delt i to
100 gram stangselleri, fine terninger
100 gram ananas, delt i biter
1oo gram fruktcocktail, uten saft
1 ss kokosmasse
200 gram røde epler, delt i biter
200 gram hodekål, fine strimler
Bland sammen
100 gram lettrømme
100 gram ekte majones
Bland sammen og vend inn i salaten. La den stå kaldt et par timer, gjerne over natten.
1,5 dl kremfløte
Piskes til krem og vendes inn i salaten like før servering
100 gram valnøtter (eller andre nøtter du har for hånden)
Grovhakkes og serveres i en skål ved siden av. (Nøtter blir ganske fort bløte og ekle, så unngå å vende den inn i selve waldorfen. Det er også best med tanke på allergikere)
Pynt med noen rosiner, druer, valnøtter og klementinfileter.
Jadda, vi kom oss i mål til slutt! Nissene, min sønn og jeg klarte i desember å demme opp for det voldsomme fallet i omsetning vi plutselig opplevde i høst. Vi har jobbet knallhardt og målrettet. Hver eneste dag. Forberedt oss maksimalt slik at alt skulle gå så på skinner som overhodet mulig i disse viktige ukene i desember.
Vi klarte det! Til tross for et nokså dramatisk fall i nettomsetningen før jul, så har den lokale omsetningen økt tilsvarende. Samlet sett kommer vi godt tygd, men helskinnet og i live ut i den andre enden. Nå venter enda et par romjulsdager der vi bare skal “samle oss” og komme til hektene igjen før vi kaster oss over 2024 med glupsk appetitt.
Jeg gleder meg!
PS! Jeg har bare lønnsutbetaling én gang i året. Den siste virkedagen i romjula har jeg full oversikt over alle årets inntekter minus utgifter, samt en viss formening om hvilken vei vinden blåser det påfølgende året. Deretter gir jeg meg selv den lønna jeg mener bedriften har rygg til å bære uten at det går ut over verken nysatsinger eller likviditet gjennom alle månedene med minus vi må gjennom før sommeren kommer som en reddende engel med friske midler.
Ja, du leste riktig, det er faktisk mulig å få mager, helstekt kalkun like saftig som den feite, deilige juleribba. Det er ikke en gang vanskelig. Det eneste du trenger å gjøre er å følge den bombesikre framgangsmåten min, så er du sikret et perfekt og supersaftig resultat, gang etter gang etter gang.
Mange er redd for å mislykkes med disse viktige måltidene i jula. Det hadde de riktignok sluppet hvis de hadde fulgt mine oppskrifter, men de siste årene har livet lært meg at det egentlig ikke spiller noen rolle hva du setter _på_ bordet, det viktigste er de som sitter _rundt_ det. Det betyr selvfølgelig ikke at de rundt bordet ikke skal få skikkelig tilberedt mat, men det er tross alt ikke det viktigste. Det viktigste er at de faktisk kommer og setter seg.
PERFEKT STEKT KALKUN
TRINN FOR TRINN
Kjøp fersk kalkun hvis du har mulighet! (Kjøper du frossen tiner du den i saltlaken i 3-4 dager)
Ikke kjøp større dyr enn nødvendig. Jo mindre dyret er, jo lettere er det å oppnå perfekt resultat. Beregn 4-500 gram pr person (En familie på 5 trenger altså bare et dyr på 2,5 kg)
Legg kalkunen i 5% saltlake minst 24 timer før steiking. Ha gjerne krydder i saltlaken. Det har ingenting å si på saftigheten, men har mye å si for smaken. Hvis du har frossen kalkun, så tin dyret i saltlaken.
Jeg liker timian, rosmarin, chili, sitron, hvitløk og karri.
Tørk kalkunen før steiking og la den gjerne ligge et par timer på benken for romtemperering før varmebehandling.
Kalkunen trenger ca 20 minutter i ovnen pr kg dyr, men bruk steketermometer! Det er kjernetemperaturen som bestemmer nå dyret er ferdig, ikke antall timer i ovnen!
Bruk alltid stekepose .
La dyret hvile minst en time, gjerne både to og tre, utildekket/ i stekeposen på kjøkkenbenken etter steiking.
Det tar mange timer før kalkunen er kald, men det kan være godt å gi kalkunen litt overflateoppvarming 10 minutter på 200 grader 10 minutter før servering.
Nå har du to valg og du MÅ velge et av dem hvis du vil at lår og bryst skal bli ferdig samtidig:
Skjær et par-tre snitt i lårene helt inn til beinet, eller:
Kutt av lårene og steik de ved siden av dyret
Fordi: Kjernetemperatur på perfekt stekt kalkunbryst er 65 grader, mens lårene må opp i hele 75 grader for å bli ferdige. Blir de ikke snittet eller skjært av er det umulig at bryst og lår blir perfekt samtidig. Resultatet blir da tørt bryst eller røde, uferdige lår.
Putt dyret inn en stekepose. Da forsvinner ikke dampen fra dyret ut i ovnen, men blir til god kraft i posen
Sett ovnen på 160 grader og steik til kjernetemperatur 62 midt i brystet. Dyret er så stort at den stiger til 65 mens den hviler
og viktigst:
la dyret hvile MINST EN TIME, men gjerne både to og tre timer, før du skjærer i det. Det er for lite med 20 minutter!
Renner det ut saft nå du skjærer er dyret hvilt for lite. Ja, det er fortsatt varmt etter en time på benken. Dessuten, kalkun nytes egentlig best lun som alt annet kjøtt.
Etter minst en times hviling setter du dyret inn i ovnen igjen på 225 grader i 5-6 minutter slik at skinnet og overflaten blir rykende varm igjen. Pensle den gjerne med smør, olje eller kalkunfett blandet med paprikapulver for glinsende overflate og mørkere farge.
Bilde av saltlake med masse godt i. Avkjøles og stapp dyret nedi så det dekker helt. Beregn ca 1 liter lake pr kg dyr.
Oppskrift 5 liter lake:
5 liter vann
250 gram salt
1 hvitløk delt i to
2 ss timian
1 ss rosmarin
1 ss grovmalt svart pepper
1 sitron i skiver
1 chili i biter
1 ss karri
(Hvis du tilfeldigvis har en boks med Kokkejævels lammekrydder i skapet, så kan du droppe alt annet krydder og bruke 1 boks pr 5 liter saltlake. Det blir helt fantastisk!)
Kok opp, avkjøl til kaldt og putt dyret oppi. (Bruk en 10-litersbøtte hvis du ikke har noe annet egnet)
Still gjerne spørsmål så skal jeg svare etter beste evne. For å gjøre det litt enkelt, så svarer jeg på det jeg TROR dere kommer til å spørre om her:
Dette der e jo bare noe farbanna tull! Æ har stekt kalkun i 30 år og det e ennu ingen som har klaga!!!
Mulig det. Det er ikke høflig å klage på maten som blir servert, men det betyr jo ikke at ikke kokken har forbedringspotensiale likevel. Dessuten vil jeg tro du har blitt en racer på fløtesaus etter hvert…
Hva er greia med saltlake?
“Greia” er art du får et langt saftigere resultat. Saltlaken bidrar til å binde væsken i kjøttet. Dessuten vil du med en god saltlake få krydret alle kriker og kroker av dyret, og det er mange, noe du ikke hans sjans til når du bare gnir litt salt og pepper hist og her.
Hvorfor mener du det er så viktig at kalkunen ikke har vært frosset?
Som sagt, det viktigste er at du har noen du er glad i som faktisk spiser kalkunen du serverer, men kalkun er et ekstremt magert kjøtt, langt mer magert enn kylling, og trenger hver dråpe av fuktighet som den kan få. Nå den fryses så forsvinner ca 10% av vekten når den tiner. Cellene er dessuten blitt frostsprengte, noe som gjør at den også slipper langt mer væske under selve stekeprosessen enn fersk kjøtt. Selv om forskjellen også er stor på et lammelår, så merkes det ikke like godt fordi kjøttet er feitere og mer saftig.
Hva med langtidsteikng da, blir ikke kalkunen bra da?
Det spør hva du definerer som bra. Uansett hvor lav temperatur du steiker dyret på, så blir ikke temperaturforskjellen mellom lår og bryst borte. Den er fortsatt 10 grader og det er ekstremt mye. Fordelen med langtidsteikng (av fra før mørt kjøtt) er at det på mange måter blir hvilt samtidig som det steikes, men den fordelen viskes ut når du hviler kjøttet tilstrekkelig, så jeg ser ingen grunn til å langtidsteike verken kalkun eller ribbe.
Kan man ikke dekke til brystene da?
Joda, det er jo mulig, men det holder ikke med noen skiver bacon, spekk under skinnet og litt aluminiumsfolie den siste halve timen. Du må ha to temperaturmålere, en i brystet og en i låret, og styre og orge med våte kluter og jeg vet ikke hva.
Skal stuffingen være i kalkunen mens den steiker?
Nei, ikke hvis du vil ha en perfekt stekt kalkun. Stapp/stuff inn stuffingen (stappingen?) like før servering.
Stuffing
1 kokepose jasminris kokt etter anvisningen på pakken
250 gram bacon i fine terninger
1 ts tørket timian
1 purreløk
1 neve rosiner
salt og pepper
kalkunkraft
Fres bacon og timian i panne. Tilsett purreløk. Kutt den gjerne opp slik at det ikke bare blir en lang bit. Rør inn en neve rosiner og den kokte risen. Rør inn litt kalkunkraft. Smak til med salt og pepper.
Druesalat
300 gram blå druer, delt i to
300 gram fruktcocktail, avrent
1 boks lettrømme
300 gram majones
10 gram presset sitronsaft
1/2 medium purreløk eller 1 liten, fine terninger
Bland sammen. Blir best hvis den får stå noen timer eller over natten før servering.
Hell kalkunkraften i et litermål og la stå rolig et par minutter. Da legger det seg et fettlokk på toppen og det er veldig viktig at du øser dette fettet bort. Det er ikke godt i sausen, men ta vare på det og bruk det i stedet for olje neste gang du baker potetbåter i ovnen. Kanskje du til og med kan servere potetbåtene til kalkunen. Nydelig!
Hva rosenkål angår, så kan det være verdt å huske på at det faktisk er ingen i hele verden som liker det, så mitt råd er å droppe det og heller servere grønnsaker som er gode og som blir spist. Hos oss er det gulrot, søtpotet og brokkoli, hos deg kanskje noe helt annet, men ingen, ingen vil ha rosenkål!
Dette er kanskje den beste, i alle fall den aller enkleste, måten å lage lamerull på. Litt rart at det ikke er mer vanlig. Har faktisk aldri hørt om det før i går morges da jeg sa til meg selv: “Hvorfor i alle verden har du aldri laget kjøttrull av pinnekjøtt???”
Legg 3 kg pinnekjøtt i kaldt vann i fire timer. Vannet skal ikke byttes.
Kok kjøttet i utvanningsvannet. Skum av grumset som kommer opp. Slå ned varmen og la kjøttet stå og syde i 2,5 timer. Ta så kjøttet opp av kokevannet og la det stå og avkjøle på benken i 15 minutter.
En krydderblanding som er EKSTREMT god til spekemat som pinnekjøtt, fenalår og spekepølser. Dryss litt krydder rett på pinnekjøttet like før servering, ha det i kokelaken eller rett og slett i stedet for pepper i rotmosen. Det kommer garantert til å bli stille rundt bordet… Innhold: Rosmarin, persille, grovmalt pepper, mjødurt og vaniljestang
Rensk kjøttet med fingrene og tilsett krydder. Jeg bruker 1 ss pinnekjøttkrydder pr kg råvekt. Altså 3 ss pinnekjøttkrydder. Vend krydderet inn i det fortsatt ganske varme kjøttet. Pass på at kjøttet ikke smuldres opp mer enn nødvending. Pass også på at det ikke er beinrester i massen.
PS! Det er viktig at kjøttet ikke avkjøles mer enn nødvending under prosessen, for rullen skal ikke kokes etterpå, så for at rullen skal stivne slik at du kan skjære pene skiver, må rullen pressen mens den fortsatt er “varm”. Da er det ikke nødvending med gelatinpulver, for det er nok bindevev i kjøttet, samt at fettet gjør sitt, til at man kan skjære fine skiver som ikke ryr etter pressing og avkjøling.
Lag en pølse av kjøttet på bakepapir eller clingfilm. Jeg vil nok velge clingfim neste gang.
Kjør pølsa gjennom en kjøttkanon, kjøpt eller hjemmelaget av f. eks. 1 brusflaske, slik at stekenettet omslutter rullen.
Skjær opp og server til både julefrokost- og lunsj!
Dere trenger ikke takke meg for oppskriften. Det er jo tross alt for oppskrifter som dette jeg i sin tid ble sendt ned til menneskene i utgangspunktet. Fortsatt god jul!
