Jeg har naturligvis lagt merke til det før, men har av en eller annen merkelig grunn alltid sett på det som en tilfeldighet. Har ikke sett mønsteret, men de to siste årene har jeg blitt mye mer bevisst. Stort sett bruker vi ribbe fra nord-norsk gris og den får vi fra slakteriet i Målselv. Klart det kan være en og annen dårlig ribbe derfra også, men 99% av ribbene er faste, feite og fine. Kjøttet er lyst og svoren blir alltid perfekt så lenge den saltes tilstrekkelig.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Annerledes er det med ribba fra Østlandet. Vi får derfra med jevne mellomrom før jul hvis det er fritt i Målselv. senest nå før helgen 300 kg. Det er et helt annet produkt, hver eneste gang. Ribba er slapp, nesten geléaktig mange ganger. Mye rødere i kjøttet, kommer til og med mørkerød kjøttsaft ut av den hvis den har vært frosset, og svoren, som nesten er umulig å snitte når den er så slapp, blir langt fra så bra som den nord-norske grisen. Det er rett og slett en enorm kvalitetsforskjell!

Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Har prøvd å spørre Nortura, som slakter stort sett all gris i Norge, men de jeg har spurt har ikke visst svaret. Nå spekulerer jeg, men kan det ha noe på størrelsen på gårdene å gjøre? Er grisene i sør mer stresset enn de mer bakoverlente nord-norske grisen? Er det rett og slett en annen rase? Behandles de annerledes?

Noe er det i alle fall! Det er et helt annet produkt. Jeg kunne aldri solgt slik ribbe til mine kunder til julemiddagen. Aldri i livet! Har alltid lurt på hvorfor det i alle kanaler snakkes så mye om den ribbesvoren hvert år, men nå som jeg har bevisst hvilken kvalitet det er på ribba hos folk på Østlandet, så begynner jeg å forstå. Det er faktisk et reelt problem.

Når du kjøper ribbe til jul så se etter nord-norsk ribbe. Finner du ikke det må du kjøpe en ribbe som kjennes fast, nesten hard, når du klemmer på den. Er den slapp og kvapsete er det ikke et bra produkt. Let videre.

Har du gjort deg noen tanker om dette temaet?

Her kan du se hvordan jeg tilbereder juleribbe

Ingen, i alle fall ikke mange, er spesielt glad i mandager. Ny frisk uke, greit, men det er litt vanskeligere å stå opp enn resten av uka. Helga sitter fortsatt i, og den er som regel alt for kort. Hvem var den idioten som bestemte at helgen bare skulle være to dager? Skulle vært ti, minst!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nytter ikke sutre, det er likt for alle. Som om det gjør saken noe bedre. Knekker du leggbeinet tvers av, så er det en fattig trøst hvis hele Norge gjør det samme. Det gjør jo like vondt. Trolig vil det bare føre til at ventetiden på rønken og gipsing vil bli veldig mye lenger. Dessuten ville det blitt en masse avisskriverier, trolig også ekstrasending i Dagsrevyen og en absurd stort sykefravær.

Mandager har alltid, siden jeg var liten, vært dagen for å starte et nytt og bedre liv. Det nye livet varte som regel bare noen timer, ofte ikke så lenge en gang, før det gamle var tilbake igjen med full styrke. Egentlig er det helt greit. Jeg har et bra liv. Kanskje ikke treningkast seks, men liv er liv og det holder egentlig for meg.

Håper de får fikset det kjølerommet i dag. Vi har et kjølerom i kjelleren også, men håpløst tungvint uten kjølerom på kjøkkenet. Positive tanker hjelper ingenting, men jeg håper likevel det beste til kjølemontøren har bevist det motsatte. Det fikses i alle fall i løpet av noen dager. Er ikke julehandelstress enda, så vi tåler det.

Torsdag reiser vi til Oslo. GMN på fredag. Det blir en spennende helg. Vi gleder oss, både Kjærest og jeg. Godt å komme seg litt bort før mørketiden virkelig slår inn. Egentlig skulle vi reist enda lenger sørover når vi først var i gang, men det får bli en annen gang. Vil forresten takke for alle fine kommentarer i går! Utrolig koselig at så mange bryr seg når ting går litt på tverke. Det hjelper faktisk.

Etter jobb i dag skal vi på Miabutikken, en bruktbutikk her oppe, og se om vi finner noe gammel julepynt. Koselig med gammel julepynt. Ikke sånn tre år gammel plast altså, men skikkelig gammel. Kjøpte en slik gammel nisse på det julemarkedet vi var på i går og nå vil jeg se om jeg finner flere ting.

Nei, stå på folkens! Sikkert ikke bare jeg som er trøtt i dag. Om ikke alt for lenge er det tirsdag og da går alt så meget bedre 🙂

Vi smattes!

Dere som har fulgt meg en stund, spesielt på fb, har fått med dere at 2019 har vært året der absolutt alt, både på Hoftepluss og Fy Fader, har tatt kvelden og trengt reparasjoner. Det er en stund siden jeg skrev om det sist, men det har ikke stoppet likevel. Det har bare skjedd så mye annet positivt at jeg har valgt å fokusere det bort. Ting ryker, slik er det. Så langt i år har vi reparert for over 500 000 kroner. Det er veldig mye for en bedrift med små driftmarginer.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Samtidig har det, som dere vet, skjedd ting i sommer som har gjort meg uegnet til å håndtere slike egentlig ganske trivielle problemstillinger. Det er tross alt bare snakk om penger. Nei, det er faktisk ikke bare snakk om penger! Det er også snakk om tid, om fokus, om energi. Om at man bare har et visst lager av positivitet som etes, sakte men sikkert, opp av alle disse fordømte reparasjonene og andre ting som naturlig hører med å drifte en bedrift. Jeg er farlig nær et bunnpunt nå!

Midt opp i alt dette som har skjedd sliter jeg hver eneste dag med noe som jeg aldri kan fortelle, men som skaper redsel, frustrasjon, bekymring og en slags sorg. Selv om man prøver å skyve det litt bort av og til, så kan jeg ikke tillate meg å gjøre det. Det er der og jeg må stå i det og kan bare håpe at det etter hvert skal gå bra. Jeg håper det. Så inderlig.

Jeg er skikkelig frustrert. Nå kommer alt ut. Skulderen, som jeg har gått i behandling for nå i månedsvis, og som lenge så ut til å gå riktig vei, har nå blitt verre enn noen sinne. Det bekymrer meg og gjør meg regelrett sint. Jeg er, som alle andre, avhengig av en skulder som fungerer. Skal prøve meg med lett skitrening i vinter og se om det hjelper.

Ja, på bildet øverst ser dere altså synet som møtte meg da jeg dro ned på jobb for å krydre ribbe. Glad, og relativt fornøyd. Det er tydeligvis ikke min greie. 14 grader. Masse varm mat. Kaste, kaste, kaste. Kjøre ned det som kan reddes. Ikke alt blir ødelagt av noen timer med på 14 grader. Heldigvis. Glad, tross alt, at jeg dro ned i dag. I morgen hadde alt vært ødelagt og hele dagen hadde gått med til å få ordnet opp. Bedre å svelge piss på søndager, tross alt.

Sånn, der var kjøla tømt. Det som er kastet er kastet, resten er kjørt ned. Reparatør er kontaktet og nye 25-30K skal snart ut av konto. Jeg har hotline til reperatør. Sikker på at de drikker min skål på julebordet sitt og holder rørende taler som “Alt dette gutter og jenter, det kan vi takke Kokkejævel for. Uten han hadde det ikke blitt rare greiene, så hev glasset høyt og skål for Kokkejævel! Og drikk så mye dere vil, ekstra mange bonger i år,  for i år har vært et svært godt år. Takket være Kokkejævel”.

Det hjalp faktisk å sutre litt. Da skal jeg og den gode skulderen ta fatt på den ribba. Det var jo derfor vi kom. Det som skjer, det skjer, og jeg får faktisk ikke gjort noe med det uansett. Livet består av både opp og nedturer og det er i oppoverbakke det er lett å skli bakover.

Fortsatt god søndag!

Foto: Frikant

Jeg er ingen utpreget danseløve. Sist gang jeg danset var på et julebord på nå nedlagte Nord-Norges Salgslag tilbake i forrige årtusen. Mente selv jeg hadde rimelig bra kroppsbeherskelse, men da jeg åpnet øynene, etter et par intense minutter som Michael Jackson på dansgulvet, og så at det satt et par fruentimmere, et par jeg kjente godt, og lo av meg, innså jeg , motvillig, at dette kanskje ikke var helt i min gate likevel. Blir faktisk fortsatt litt trist når jeg tenker tilbake på dette, for jeg var glad i å danse. Siden har jeg aldri danset.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I går var det finale i SVD. Har aldri tidligere fulgt med, men etter at jeg begynte å blogge så jeg at  mange av dem jeg “konkurrerer” mot på blogglista drev å svingte seg rundt på parketten, så har vært litt artig å følge med av den grunn. Datter og Kjærest er blodfans og SVD er obligatorisk på lørdagskvelden når Datter er her. Personlig er jeg veldig glad for at det var finale i går, for jeg må innrømme at det er grenser for hvor artig det er å se på at andre danser i lengden. 12 lørdager på rad.

Hvis jeg hadde blitt spurt om å være deltaker i SVD hadde jeg takket nei. Hadde ikke tenkt meg om en gang. Det tar alt for lang tid. De må jo trene absolutt hele tiden. Ikke hadde jeg fått lov heller. Vi snakka om det i går. Datter sa nei, nei, nei, og hun mente det. Et sted går grensen, også for henne. Kjærest var litt mer positiv der hun satt og så akkurat litt for lenge på magen til vinneren og tenkte at jeg sikkert ikke hadde hatt vondt av en time eller to på parketten.

Nok dans! Skal straks kjøre på jobb og krydre ribbe. Fikk inn et par hundre kg på fredag som ligger på kjøla og skriker etter salt og pepper. Ribba må saltes 2-3 dager, med svoren ned, for at svoren skal bli sprø og fin. Skal prøve å salte mest mulig i dag, men har litt ande ting å gjøre også. Skal visst på julemarked klokka 11. Håndarbeid. Kjempespennende. Hva man ikke gjør for kjærligheten.

Nei, ønsker dere en fin søndag alle sammen, og tusen takk for at dere leser meg. Det er slett ingen selvfølge å bli lest og jeg setter enormt stor pris på det 🙂

Vi smattes!

Lørdag. Sov helt til ti på halv ni i morges. Fantastisk deilig! Vanligvis står jeg jo opp like etter vargtimen for å rekke morgenbloggen før jeg drar på jobb klokka seks. Klager ikke. Liker det, men i dag lot jeg blogg være blogg og lå sammen med Kjærest. Altså ved siden av. Hun sov fortsatt og jeg hadde ikke hjerte til å vekke henne enda en gang. Dessuten måtte jeg tisse. Sto opp og drakk pulverkaffen min i stedet.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Ja, lørdag. Datter er endelig kommet hjem. Lykke. Hun sitter og slafser på den største godterismokken jeg noen sinne har sett. Kjøpte den på Bossekopmarkedet, et årlig julemarked her i Alta, tidligere i dag. Var iskaldt, så vi var der ikke lenge. Dro hjem å lagde den scampisalaten jeg har snakket om i dagevis i stedet. Den er egentlig best dagen etter eller i alle fall etter noen timer, men vi hadde ingen tid å miste. Vi var sultne og brukte den som fyll i grove pitabrød. Godt, men foretrekker reinkjøtt helt ærlig.

Denne “salaten” er super på tapasbord, koldtbord, julebord ol. Er også godt sammen med ris og salt soyasaus. For ikke å snakke om å tilsette noen saftige nudler og lage den woken! Du gjør som du vil. Du må faktisk det, siden jeg tross alt ikke er din private hjemmekokk.

Småsint scampisalat

500 gram rå scampi

1 stk kinesisk hvitløk, raspet og finhakket

1 stk rød chili m/frø, finhakket

1 liten  rød+grønn+gul paprika, tynne strimler

1 liten rødløk, tynne strimler

Ca 25 gram ingefær, finhakket

1 butikkpk bladpersille,  finsnittet

1 sitron, saften

sesamolje

1 dl søt chilisaus

salt

cayenne

peppermix

Fres scampien et par-tre minutter i varm panne med sesamolje og ca 1 ts salt. Hell alt i et dørslag for å få ut væsken og hell tilbake i pannen.

Tilsett hvitløk, chili og ingefær og fres et par minutter til. Tilsett mer olje hvis du må.

Hvis scampien er ferdig tilsetter du løk, paprika, chilisaus og sitron. Full guffe på plata. Fres et par minutter.

Skru av plata og smak til med salt og peppermix og ev. mer chili hvis du vil ha den skikkelig hot. Tilsett persille like før servering.

Ser du, jeg klarer faktisk å skrive en hel oppskrift uten å fjolle! Det var riktignok ikke enkelt. Måtte slette dårlige spøker hele tiden. Det kommer ikke til å bli en vane, for de kommer helt av seg selv. Legger ikke merke til dem en gang før jeg leser over. Derfor er dette den først og siste seriøse oppskriften dere noen sinne får av meg. Ta vare på den. Kanskje den blir verdt mye om hundre år når alt er glemt. Ville ikke veddet på det, men man vet jo aldri. Nå er jeg visst i gang igjen. Håpløst!

Kos dere inn i helgen!

Tok meg faktisk tid til å kjenne etter når meldingen tikket inn tidlig i går kveld. Tar alle henvendelser seriøst, også disse litt mer utradisjonelle. Etter et kjapt blikk ned i ølkruset kunne jeg konstatere med ganske stor grad av sikkerhet at jeg i alle fall ikke var full. Var litt under halvparten igjen og det er ikke nok til å rave rundt i stua, selv ikke på tom mage. Hadde dessuten spist fem ostesmørbrød i forkant, så promillen kunne ikke være rare greiene.

Hva intelligensen angår ble jeg straks litt mer usikker. Vurderte å laste ned en Mensa-test slik at jeg kunne svare mannen skikkelig på det han lurte på, men kom på at jeg hadde tatt en test da jeg var på sesjon tilbake i det forrige årtusenet og det hadde jeg skåret rimelig greit på, til og med i det øvre sjiktet. Begynner riktignok å bli noen år siden, men ikke lenge nok til at demensen har spist meg opp riktig ennå. Dessuten handler ikke demens om intelligens uansett. Ikke hadde han spurt om jeg var dement heller. Han skilte han også. Han lurte på om jeg var dum.

Er jeg dum? Ja, kanskje. Har jo gjort en del usedvanlig dumme feilsteg opp gjennom livet og tramper ofte i den berømte salaten, men dette har jeg vel til felles med de aller fleste mennesker. Tror til og med jeg har selvinnsikt nok til å innrømme, i alle fall ovenfor/overfor(husker aldri hva som er riktig) meg selv de gangene jeg gjør eller sier dumme ting, men dette er slett ikke noe bevis hvis jeg tenker meg om. Vet dumme folk at de selv er dumme?

Jeg gikk til kilden. Svarte han høflig på spørsmålet han stilte meg på messenger at det kanskje var en kombinasjon. Siden jeg ikke var full og ikke egentlig selv kunne bedømme egen intelligens avsluttet jeg det korte svaret mitt med et spørsmåltegn. Ville jo nødig være bombastisk på egne vegne. Han var fornøyd med svaret og mente det “forklarte saken”.

Jeg begynte å mistenke at han kanskje heller burde stilt seg foran et speil og stille det samme spørsmålet i stedet for å sende det til meg. Det pirret derfor min nysgjerrighet. Jeg spurte han hvorfor han kunne tillate seg å skrive på denne måten til andre mennesker. Jeg ventet spent på svaret, men ble litt overrasket da det kom en times tid senere: “Fordi jeg liker sporstykker på fisken”

Jeg svarte han ikke tilbake. Visste ikke helt hva jeg skulle svare. Jeg hadde jo skrevet om matsvinn dagen før, samt vært i NrK og engasjert pratet om samme tema. Kanskje jeg hadde tråkket på noen tær. Jeg har jo store føtter, så det hender seg. Nei, jeg vet ikke. Verden er rar, skal ikke si dum, men i alle fall artig.

Ha en klok og oppbyggende lørdag, kulinaster!

Dette er faktisk et av de tyngste innleggene jeg noensinne har skrevet. I alle fall det flaueste. Full av iver og pågangsmot lovet jeg dere i formiddag oppskrift på min magiske scampisalat i løpet av kvelden. Jeg skulle imponere både dere og Kjærest. Jeg skulle velte meg i lovord om hvor fantastisk god den så ut og glede meg stort over at så mange sa at de definitivt skulle teste ut oppskriften siden de så så fantastisk ut og, ikke minst, var så artig skrevet. Stolt skulle jeg vise Kjærest hvor mange som hadde lest oppskriften.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Slik ble det ikke. I løpet av arbeidsdagen kjente jeg at batteriet ikke var så fullt som jeg trodde. Bare tanken på at jeg skulle brase ute på kjøkkenet etter jobb bød meg mer og mer i mot. Til slutt sa jeg til meg selv at nei, det trenger du faktisk ikke. Du har ikke en matblogg. Nå må ikke lage mat når du ikke har ork bare fordi du skal blogge. Mat skal lages av kjærlighet, ikke av tvang. Da blir den ikke god. Du blir sikkert tilgitt.

Så jeg gikk på butikken. Kjøpte et ferdigskåret brød, en pakke skinke og en ost, type Norvegia og lagde rett og slett noen trøtte ostesmørbrød. Ja, det hender seg faktisk. Du kan tro Kjærest ble glad! Ketsjup har forresten ingenting på ostesmørbrød å gjøre. Ikke den sagnomsuste gastromaten heller. Likevel brukte jeg begge deler. Spiste fem. Må ikke bli for tynn.

Skal straks kjøre tilbake på jobb. Skal ikke jobbe, men sjekke om alt står bra til. Nattåpent. Helt andre rutiner enn vanlig. Artig å se om det blir mye folk. Spennende liv. Tror jeg må være Norges mest kjedelige “kjendis”, men det lever jeg godt med. Det er jo sant.

Scampisalaten? Jeg lager den i morgen, lover! Kjøp inn sesamolje. Det er hemmeligheten til scampisalaten. Mye annet godt i den også, men sesamoljen gir den fylde og dybde. Mer om det i morgen. Og beklager virkelig at jeg ikke fikk gjort det i dag.

Ha en fin fredagskveld, kulinaster!

Jeg registrer jo, med både ærefrykt og stor glede, at det er en voldsom interesse for meg, mitt og mine over hele landet, det så jeg ikke minst i går med Kjærest sin gjesteblogg , men innrømmer at jeg ble litt satt ut da jeg fikk mail fra selveste Dagsrevyen for et par dager siden. Nyhetenes moderskip. Ikke God kveld, Norge, ikke VG-TV, men Dagsrevyen! Da forstår du at du har truffet et eller annet hos folk. Sikkert gjort mye feil også, men noe har du gjort riktig. Du har rett og slett noe å melde. Noe som er viktig. Ikke bare tant og fjas.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Planen er at jeg skal være gjest torsdag 21. november, dagen før God morgen, Norge! , men vi får se. Nyhetsbildet endres raskt. Plutselig er det andre ting som er mer aktuelt enn Bloggkongen from the North, he he. Til Oslo reiser vi uansett, så får det bli som det blir. Skal i alle fall i jobbmøte med forlaget, samt møte redaktøren på Blogg.no. Ellers skal vi bare kose oss i vinter-Oslo. Vi gleder oss veldig. Kjøpe litt julegaver. Spise god mat. Sove lenge, i alle fall til halv åtte. Bare være. Sammen.

Men, lenge til ennå! Nå sitter jeg på jobb og har lunsj. Blir mye folk i dag. Julegateåpning, juletre, nattåpent og fandens oldemor. Liker at det er mye folk. Er jo det jeg lever av. Har bemannet godt så vi er klare vi. Datter hat fått 1000 kroner av meg som hun kan kjøpe julegaver for. Hun og sin mor skal ut og shoppe i kveld. Etter sengetid, tenke seg til! Hun gleder seg voldsomt. Kjenner jeg blir litt varm i hjertet når jeg tenker på smilet hennes hver gang hun har snakket om nattåpent. Selv om det egentlig er min fredag er jeg glad mora tar “ansvar” og tar henne med. Jeg er ikke den typiske nattåpentkunden. Ikke i det hele tatt, hehe.

Skal lage scampisalat til Kjærest i kveld var planen. Legger ut oppskrift i kveld hvis jeg kommer meg så langt. Er egentlig litt trøtt etter “eksamensfeiringen” i går. Den ville liksom ingen ende ta. Trodde jeg fikk sove da vi la oss, men det var visst da feiringen virkelig tok av…

Kos dere inn i helgen!

Klokken er kveld og vi sitter her som noen slakt i sofaen etter en litt mer enn bedre middag med noe godt i glasset, og feirer at eksamen er over. HURRA! Det er visst ingen hemmelighet, har jeg lest på bloggen, at dette emnet har vært ekstra tøft å komme seg gjennom. Det er interessant altså, men det kom på et litt ugunstig tidspunkt for min del. Men nå er det over og eksamen er tatt!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Blir 3 uker med nervepirrende spenning mens jeg venter på å få den endelige dommen. Å få vite hvilken karakter som blir satt. Jeg velger å tro at jeg ikke stryker, for noe relevant må jeg jo ha klart å skrive ned. Mye relevant hvis du spør meg, men det er jo ikke sikkert at sensorene er like enige i akkurat det. I kveld spiller det ingen rolle. Det er over.

Mens vi sitter her i sofaen og koser oss i hverandres selskap banker det plutselig på døren. Inn kommer naboen med hjemmelaget lutefisk. Det er ikke første gangen han banker på døren her og har med seg noe godt til oss. For en nabo! Vi er heldige og så ekstremt takknemlige. Tusen takk igjen!

Mens vi snakker med han så vandrer tankene mine til alle de andre som har brydd seg på hver sin måte. Jeg tenker på familien vår som står rundt oss. Jeg tenker på de gode vennene mine som alltid er der for meg. Jeg tenker på dere. På mennesker som jeg ikke kjenner, men som jeg så gjerne vil takke.

Så dette er til dere:

Til alle dere fantastiske mennesker ute i den store verden som spanderer deres tid på å sende lykkeønskninger før en eksamen, til dere som skriver ned gode ord, til dere som har sendt støttemeldinger og kondolanser, til dere som har sendt oppmuntringer i form av dikt og sanger, til dere som viser med et liker klikk eller en emoji at dere bryr dere om fremmede menneskers liv. Jeg skulle så gjerne fått takket hver og en av dere personlig, men det lar seg ikke gjøre så da får jeg sende en takk til dere her.

Tusen millioner takk for all støtte og oppmuntring. All heiing og gode ord. Det betyr så utrolig mye for oss, det betyr så utrolig mye for meg. Jeg er så utrolig takknemlig, overveldet og satt ut. Har ikke annet å si en tusen, tusen takk <3

Klem fra Kjærest.

Jeg har sett deg brekke deg mens du har lest. Jeg har sett tårene som kjempes tilbake, hver eneste dag, men som likevel har dryppet ned på bøkene. Jeg har sett tenner som bites sammen i håp om å stenge verden ute for å konsentrere seg om pensum. Barns språkutvikling, fra mors liv til skolelaader. Og andre artige emner på førskolelærerstudiet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag har du endelig den første eksamen. Kan legge det bak deg. Jeg vet du er klar. Du har jobbet godt. Langt mer enn noen kunne forvente. De fleste trodde vel egentlig at du ikke kom til å klare dette. Det har vært nære på. Mange ganger, men du har kjempet deg tilbake og de siste par ukene har du virkelig klart å fokusere på stoffet uten å putte alt for mye av ditt eget liv inn i det. Det er intet mindre enn imponerende. Du er den tøffeste jeg vet!

Jeg bøyer meg i støvet. I dag skal jeg kjøpe blomster til deg. Og en flaske Cava. Kanskje to. Dessuten skal jeg koste opp støvet. Det har du så fortjent.

Lykke, lykke til!