Det er ikke alltid jeg er like heldig med søndagsfrokostene her i huset, og Datter er ikke den som lar seg servere hva som helst bare fordi jeg er The Kokkejævel og liksom skal ha peiling på slikt. Er det ikke bra nok, så spiser hun ikke. Da går hun heller sulten. Lettere med meg, søppelkverna, som trøkker i meg det meste så lenge det ikke er voldsomt muggent og inneholder tilstrekkelig med kalorier.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På bildet ser dere oppvarmet risengrysngrøt med rester av noe tomatbønner vi hadde fra forrige uke, en kjøttpølse, noen skiver spekeskinke og den siste klatten med tyttebær. Kombinasjonen er egentlig god den, hvem liker ikke eksempelvis rømmegrøt med spekeskinke, men Datter vil ikke ha slike kombinasjoner. Jeg vet det jo. -Pappa, hvorfor gjør du dette mot meg?

Spørsmålet fikk meg til å tenke. Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Jeg kan jo så mye bedre. Jeg vet hva hun liker. Kunne jeg ikke i stedet servert bare grøten til henne, og ikke lesset på med masse som hun ikke vil ha? Endatil i en alt for stor porsjon. Motivet var edelt nok: Bruke opp restene i kjøleskapet og spare både penger og kanskje lette klimaavtrykket bitte litt. Gjøre mitt for en bedre verden. I stedet endte det med at jeg måtte kaste alt, og hun tok seg en God Morgen-yoghurt, innpakket i masse plast, i stedet. Godt jobba, Kokkejævel!

Jeg vil ikke være moralist. Trolig har jeg kastet flere hundre kilo med matpakker i løpet av mine år med skolebarn. Hvorfor? Fordi jeg har lagd for mye. Guttene vil ikke bli snakket så mye om, så bruker Datter igjen som eksempel. Hun spiser bare en skive, ikke to. Hvar eneste dag i mange år har jeg derfor kastet en hel brødskive fra matboksen. Først nå i høst har jeg faktisk hørt på henne og smurt bare en. Har vært så redd for at skulle bli sulten. Skoledagene er jo så lange, nesten fire timer og over to timer fra frokost til lunsj.

Kaster ikke skolemat lenger. Hun får det hun trenger. Sparer både tid, penger og miljø. Ja, hun kunne selvfølgelig spist den skiven som var igjen i matboksen til kvelds, men det vil hun ikke. Den er gammel. I stedet for å krangle smører jeg derfor bare en.

Kunne fortsatt i evighet med å snakke om mine synder på matsvinnfronten, men jeg vil heller snakke om dine. Om de valgene du gjør hver gang du er i butikken. Det er der det virkelig store matsvinnet ligger. Har vært ferskvaresjef en gang i tiden på en stor Coop Mega-butikk så jeg vet nøyaktig hva du gjør. Du sjekker datoen på kjøttdeigen du skal ha til middag i dag og hvis den “går ut” om tre dager, så graver du til du finner en som holder en ekstra uke. Selv om du skal spise den i dag! Det samme gjør du med pølsene, saltkjøttet og servelaten. Eplene plukker du bakerst fordi du vet at butikken legger de eldste forrest. Samme gjør du med isbergsalaten, tomaten og agurken. Bananene rører du ikke hvis de har en bitte liten flekk på seg. Hva er du redd for, at de skal eksplodere? Etterpå, i kassa, trekker du stolt fram din gjenbrukspose og gjør et stort nummer av at du tenkte på miljøet. Som om det er posene som er det store problemet.

Oi, ble visst moralist likevel, men det der irriterte meg grenseløst da jeg jobbet i bransjen, men det som irriterer meg aller mest er at jeg gjør akkurat det samme selv, bortsett fra det med posene. Selv om jeg vet at de forreste eplene er akkurat like gode, skiller jo bare en dag, så plukker jeg likevel de bakerste. Når mange nok gjør dette blir jo eplene dårlige til slutt og må kastes.

Hvorfor holder vi på slik? Jeg har fiskedisk. Ingen vil ha halebiten, ei heller nakkestykket, av fisken.  Den må vi skjære av. Blir hundrevis av kilo bare i min lille disk. Hvert eneste år. Hva mener folk vi skal gjøre med alle disse halene og nakkene. De er jo like god som resten av fisken. Hvorfor vil ingen ha dem, heller ikke jeg. Hva er det med oss?

Jeg skal ikke skrive så langt. Dere fatter tegninga. Den er stor. Vi må snart ta oss sammen. Det er ingen som sier du skal spise muggent brød og drikke sur melk, men vi må da for pokker kunne spise fullt ut spisbar mat selv om den “går ut” om tre dager, er en liten rynke på tomaten eller er røkt torskehale?

Neste gang du kommer til meg og kjøper fisk, og nekter å kjøpe halen eller nakkestykket, trenger du i alle fall ikke skryte av at du ikke vil ha pose fordi du tenker på miljøet.

Avtale?

Hør meg snakke mer om dette på NRK Finnmark i morgen kl. 15:00

Reklame | Merket kun for å kunne bruke ordet reklame

Leste på NrK.no i går at jeg var Norges nye bloggkonge . Det er jo definitivt en oppgradering fra da Dagbladet kalte meg en bloggkomet i midten september. Og i alle fall en oppgradering fra mitt eget innlegg som jeg skrev første gang jeg toppet blogglista, etter bare tre dager! Hva blir det neste lizzom, “Blogdictator takes over the world” i Daily Mail? Eller at Dagsrevyen ringer?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nei, jeg vet ikke altså, men syns jo dette er vanvittig morsomt. Nesten litt surrealistisk. I går, etter at jeg var på Morgenfrokost på P2 og P1+, legger ut link når den er klar, så ble jeg kontaktet av ikke mindre enn tre nye forlag, hvorav et av dem er blant Norges største, som ville utgi bok med meg! Tipper du jeg var litt småstolt, og kanskje vel så det, da jeg svarte at de var liiitt for sen i avtrekkeren, da jeg allerede har signert med Kagge forlag.?

Syke tider! 13. september, for akkurat to måneder siden i dag, kl. 17:10, skrev jeg mitt aller første blogginnlegg. Siden har jeg vært blant topp 5. Over halve denne tiden har jeg vært på 1. plass. Det er egentlig helt sinnsykt! Jeg kjemper mot giganter og, i norsk sammenheng, megakjendiser. En enkel, nei forresten, ikke enkel, men en sjel i alle fall, fra Vesterålen og Finnmark, med fast jobb. En mann. Ikke gammel, men faen ikke noe ungdom heller, omrokerer fullstendig på både hvordan en blogg skal se ut, hva den skal handle om og, ikke minst, hvem som leser bloggen.

Jeg har en reklamefri blogg og det tenker jeg, i all hovedsak, å fortsette med. Dette er ikke en pengegreie for meg. Jeg klarer meg så lenge mange nok fortsatt finner glede i å handle på Hoftepluss og Fy Fader. Jeg får enormt med tilbud, hele tiden, men takker stort sett nei til alle sammen.

Jeg gjør dette fordi jeg mener jeg har noe å formidle. Noe å si. Noe viktig. Noe uviktig. Noe lett. Noe tungt. Noe vanskelig. Noe artig. Noe trist. Noe med mening. Noe for de fleste av oss. Som har levd en stund.

Jeg kan godt være bloggkonge altså, men jeg har sett Game of Thrones og vet hva som skjer med de fleste konger. De blir enten forgiftet, hugget ned med sverd eller drept av drager…

En royal dag ønskes dere alle!

Nå som jeg har kjøpt meg nye store bukser er det absolutt ingenting som hindrer meg fra å meske meg på en helt vanlig tirsdag med en skikkelig saftig, deilig og høykarbosiv hjemmelaget lasagne! Oppskriften er, som alt jeg lager, superenkel, men spekket til randen med god smak.

Jeg er ingen tilhenger av hvit saus i lasagne. Fatter ikke hvem som fant ut at det liksom var en gode idé. Nei, jeg blander melken i kjøttsausen. Mindre oppvask blir det også. Greit før i tiden da kvinnfolka faktisk gjorde litt nytte for seg og vasket opp etter oss, men det er visst andre tider nå. Ikke alle framskritt er gode framskritt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

LASAGNE

1 kg kjøttdeig, stekt i panne

8 dl  H-melk

1 liter vann

3 cl flytende oksefond, ev. 2 buljonterninger

1 boks hakket tomat (400g)

100 gram tomatpuré

1 ss hvitløkspulver

1 ss løkpulver

2 ss  paprikapulver

1 ts cayenne

2 ts peppermix

2 ts timian

2 ts  salt

2 ts  sukker

50 g maisenna utrørt i kaldt vann

Revet ost til toppen

• Pisk alt sammen og kok skikkelig godt opp
• Tilsett masennaen halvveis i prosessen
• 4 lag med lasagneplater
• Start og avslutt med kjøttsaus
• Steikes i ovn på 225 grader til osten er så gylden og deilig at du mest har lyst til å ta hele formen med deg ned på soverommet, låse døren og ligge med den…

Eventuelt kan du dele lasagnen med en kjærest hvis du har. Hvem vet, kanskje blir det en tur på soverommet likevel…

PS! Denne lasagnen er også suveren å fryse ned. Da fryser du den ned FØR du steiker den, så har du alltid en deilig lasagne i fryseren.

Eller, har du lyst på lasagne med reinkjøtt i stedet? Oppskriften finner du HER

Jeg var så glad. Juni 2018. For første gang på mange, mange år kom jeg meg inn i ei på 36. Ei bukse altså. Jeg, som en periode hadde vært helt oppe i 40, skulle plutselig valse rundt, stram og lekker, i 36. Lykkefølelse rett og slett. Jeg skulle aldri tilbake til 38 og kasta derfor alle de gamle buksene. Jeg er en luring.

Bukser slites. Spesielt hvis du ikke har så mange og de du har kanskje er litt for trange. Tør påstå, med bortimot 100% sannsynlighet, kanskje til og med 110%, at jeg er den eneste toppbloggeren i Norge med bare fire bukser, inkludert dressbuksa og joggebuksa. Da det til slutt bare var frynser igjen, og den ene buksa revna på kneet og den andre i skrittet, tok jeg i går grepet jeg skulle gjort for lenge siden. Jeg kjøpte meg rett og slett to nye bukser. En grå og en svart.

Et bilde sier mer en tusen ord. For det første at jeg er jævlig kort i beina og for det andre at 36 nå bare er et fjernt sommerminne. Jeg er tilbake til 38. Det er kanskje der jeg hører hjemme. Skomaker, bli ved din lest.

-Du ser så godt ut! sa folk til meg i fjor. Folk som slanker seg får en drøss med komplimenter.

-Du har blitt så fin! Jo, takk, var jeg så stygg før da?

-Du er så flink! Det er så enkelt. Færre kalorier inn enn ut. Det har egentlig ikke vært noe problem. Jeg har ikke slanket meg, har bare endret kostholdet litt og blitt mer bevisst.

Det er ingen som sier noe når du legger på deg igjen. Ingen komplimenter. Ingen som ser litt for lenge på magen din og sier du har blitt så flott i det siste, men det er helt greit, for jeg er ikke fornøyd selv heller. Jeg skal tilbake til 36, jeg gir meg ikke, men det kreves motivasjon og viljestyrke og det tar tid å finne dem fram igjen.  Akkurat nå tror jeg det kanskje er lurest å være fornøyd med to nye bukser og heller være glad for at de tross alt ikke var i størrelse 40.

Ønsker dere en strålende dag, uansett midjemål og lengde på beina!

Bade i mine nederlag?: Les mer HER

Det ene øyeblikket skal man liksom “bare” være gjest på God Morgen Norge og lage litt mat sammen med Wenche, for så i det neste endres planen og jeg skal ta over hele kjøkkenet og kjøre hele sendingen alene! På nasjonalt fjernsyn! Hva pokker er det som skjer? Ikke for det, blir garantert artig det altså. Wenche er en travel dame og fortjener sikkert litt fri. Godt å sove litt på morningen. Ta det litt rolig i trygg forvissing om at det kommer en Kokkejævel fra nord som kan redde stemningen i studio, hehe.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det eneste som er helt sikkert er datoen, fredag 22. november. Før jeg vet ordet av det må jeg vel spille inn en hel sesong der nede. Vi som skulle kose oss i Oslo og all tingen! Hva vil Kjærest si, der hun sitter alene på hotellrommet mens jeg slaver og svetter for TV2? Tør ikke tenke tanken en gang. Blir i alle fall et år før jeg får produsert dåpsbarn neste gang tipper jeg…

Vi får se hva som skjer…

Det er iskaldt i Alta for tiden. Vinteren kom brått på. Knitrer under skoene når jeg går. Ikke fordi jeg ikke har betalt dem, men fra den iskalde snøen. Motorvarmeren virker ikke, så må starte bilen tre kvarter før jeg skal på jobb. Det er kveld klokka fire og enda er ikke mørketida kommet skikkelig i gang. Tre måneder med natt. Jeg både gleder og gruer meg. Fint med mørketid. Hvis man liker mørket.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tenker ofte på hvordan de hadde det før. Her i Alta bodde det jo folk allerede i steinalderen. Eneste lyset var et og annet bål som brant. Og en iskald måne som med varierende hell lyste opp landskapet. Og menneskene. Må ha vært beintøft. Ingen veier. Ikke kunne de sette seg på et fly til Syden heller hvis mørket ble for kraftig. De hadde jo ingen penger. Ikke hadde de fly heller. De slapp i alle fall å irritere seg over  kjøttfrie julebord og kjempe seg gjennom en hel måned med mer eller mindre gode gode råd i alle kanaler om hvordan du får til den perfekte ribbesvoren . Ellers tror jeg de var mye kalde på tærne og sikkert også fingrene. Det er der man fryser først hvis man har dårlig bekledning.

Amfi Alta er 10 år i år og feirer hele denne uken til ende med gode tilbud i alle butikkene. På vinteren liker jeg faktisk konseptet med kjøpesentre. Av den enkle grunn at det rett og slett er varmere hvis du skal handle noe. Slipper å reke gatelangs hvis du skal ha deg en ny jakke. Eller bare en pølse på Narvesen. Jeg kjøper meg av og til baconpølse. I grovt brød med ketsjup og hotdog-dressing. Pølse er godt av og til. Kjøper to hvis jeg er sulten, men er egentlig litt ekkelt med pølser. Vet ikke hav de inneholder. Det vil si, jeg vet hva de inneholder. Det er det som gjør det ekkelt. Prøver å ikke tenke på det. I alle fall ikke mens jeg spiser.

På torsdag har Kjærest eksamen. Jeg ønsker henne alt mulig hell og lykke. Hun har ikke hatt det så lett, men har klart å presse seg gjennom både undervisning og praksis likevel. Hun studerer til barnehagelærer. Dere kan tenke dere resten selv. Torsdag klokka fire er det over, for denne gang, kjære. Jeg vet du gleder deg veldig.

Og allerede på fredag tennes julegrana og julegata åpnes. Nissen kommer, nattåpent og god jul. 15 november. 1 desember er helt ute. Handelstanden har talt. Vi handler rett og slett mer hvis vi ser et juletre. Slik er det. Jeg har ikke noe i mot det. Jeg er en del av handelstanden og lever av at folk handler mer når de ser et juletre. Dessuten er det koselig. Med lys. Vi trenger lys. Når det er mørkt. Og kaldt. Det er derfor jula finnes. Før Jesus kom og redda verden.

Datter kommer ikke før på lørdag. Hun har gledet seg til nattåpent i flere uker. Tenk å kunne shoppe etter leggetid. Er jo helt fantastisk. Jeg er en trøtt type. Ikke liker jeg shopping heller, så jeg gir henne en ekstra dag hos moren. Vippser over litt penger, må jo det. Betaler meg ut av problemet kan du si. En skikkelig mannegreie egentlig.

Tiden flyr! Nå må jeg på jobb. Klokka er straks seks. Håper dere får en riktig fin dag uansett temperatur og lysstyrke.

Vi smattes!

Kom hjem fra jobb i fem-tiden. Ingen hjemme. Kjærest er hos faren sin. På bordet sto dette og ventet på meg. Utrolig hyggelig, ekstremt faktisk, men samtidig så usigelig trist. Når hun kommer hjem skal hun få en skikkelig bamseklem. Det tror jeg hun trenger. Jeg gjør i alle fall det.

Over og ut.

Vi bruker mye engangshansker, du vet slike som ikke er sterile, men som ofte brukes på kjøkken, i fiskeindustrien og på gamlehjem for å hindre smitte og holde hendene rene. For folk med utdannelse på høyskolenivå og høyere er dette sikkert et enkelt konsept, men for oss arme yrkesskoleutdannede eller, enda verre, de som er uteksaminert fra Livets harde skole, er dette slett ikke så enkelt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Heldigvis følger det med bruksanvisning i hver kartong. Ikke bare en pr kartong, men faktisk en helt egen for hver eneste pakke med hansker. De kommer godt med, for vi roter og tuller så fælt, så ingen finner bruksanvisningen når vi trenger dem. Da står vi der, ser dumt på hverandre, og aner ikke hva vi skal gjøre. Leter i skuffer og skap etter bruksanvisningen, men det er ingen å finne. Ofte må vi springe ned på lageret og panisk se om det står en uåpnet kartong med ti ferske bruksanvisninger i. For en lykke de gangene det faktisk gjør det og det smilet på den luringen som kommer opp med dem.

Den av oss som er flinkest til å lese får æren av å gå gjennom brusanvisningen med oss andre. Forklarer og viser. Åpne pakken. Ta ut hansken. Hånden skal inn i hullet. Trekk opp. Gjenta samme prosedyre på neste hånd. Hvis hansken er for trang, prøv en større størrelse.

Ofte går vi gjennom denne prosedyren på personalmøtene også. Vi glemmer så lett, så greit med litt repetisjon, men det setter seg liksom ikke. Vi er rett og slett ikke smarte nok. Heldigvis vet hanskeprodusentene dette og sender med rikelig med bruksanvisninger. Hver enste gang.

Jeg registrerer at bruksanvisningen kommer på hele fem språk, så dumme yrkeskolefolk er tydeligvis ikke noe særnorsk fenomen. Dette er trolig noe man sliter med over hele verden. Om jeg blir fornærmet? Ikke det grann! Jeg er takknemlig, for det er så jævlig flaut når man står og baler med en hanske foran en universitetsutdannet kunde og du rett og slett ikke husker hvordan du får på deg hansken. Da er det godt å ha en bruksanvisning for hånden, lese litt og vipps er hånden inne i hansken og du kan ekspedere som om ingenting har skjedd.

Ha en fin søndagskveld! For det er søndag i dag, er det ikke? Jeg glemmer så lett.

Det var ikke slik det skulle bli, men det ble det. Har vært oppe hos begge guttene. Bare en snartur. Iskaldt, men det er lys. Ganske mange faktisk. Fem måneder siden fødselen i går. Da blir det litt lys. Det er hyggelig. At han ikke er glemt. Ennå. Jeg vet han blir det. Etter hvert. Broren fikk også masse lys det første året. Til slutt er det bare foreldrene som husker. Eller bryr seg. På ordentlig. Slik er det. Og slik må det være. Folk har sine egne liv. De skal også leves.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagen skal brukes til å steike ribbe. Det går enorme mengder framover. Flere tonn. Vi må derfor steike annen hver dag. Søndager er gode dager for å steike opp reservelagre. Vi har stengt på søndager, så begge ovnene kan brukes. Satser på 300 kg i dag. Ribba avkjøles, før vi skjærer dem i porsjonbiter og fryser dem ned. Da har vi litt hvis vi ikke rekker å steike nok annen hver dag. Dette gjentar jeg hver søndag fram mot jul.

Ribba salter vi i to dager. Masse salt og passe med  grovmalt svart pepper. Svoren ned. Uten tilstrekkelig med salt, ingen knasende sprø svor. Hard kanskje, men ikke sprø. Det er forskjell. En stor en. Legg svoren på et helt flatt underlag slik at det danner seg en saltlake som svoren får godgjøre seg i.

Kjærest strikker. Og strikker. Og strikker. Julegaver skal produseres. Hun har mange i sitt liv og hun er veldig flink til å ta vare på dem. Der har jeg litt å lære. Ganske mye faktisk. Jeg er veldig lite flink til å gi folk gaver. Har alltid sett på ting som søppel. Eier nesten ingen ting selv. Har en gammel dunjakke med en halv logo på. Var hos skredderen å fikk fiksa glidelåsen her om dagen. Ser snart ut som kong Harald gjorde på nittitallet.

Farsdag. Jeg husker min aller første farsdag. Da var jeg akkurat fylt nitten år. Det var litt rart, litt uvirkelig. Jeg forsto jo at det lille nurket på 10 måneder ikke hadde skrevet ordene, det hadde vært helt sykt, men han hadde tegnet, eller i alle fall fargelagt kortet i modernistisk stil. Det kan ikke bli koseligere.

I år blir det ingen kort i modernistisk stil. Jeg vet jeg ville fått det hvis alt hadde vært annerledes. Det kommer til å bli en rar dag. Det beste er egentlig bare å late som om det er en helt normal dag, men det er jo ikke det. Da er det bedre å jobbe. Er jeg riktig heldig kommer Datter og Sønn en tur på besøk i ettermiddag. Det blir koselig.

Nei, alle fruentimmere, sønner og døtre der ute, legg fra deg mobilen og stikk og lag noe godt til gubben eller far din! Helst uten så mye sukker, for han har lagt seg litt ut i det siste. Noen må ta ansvar. Han gjør det ikke selv.

God farsdag ønskes alle!

Tips til farsdagskaker finner dere HER

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom plutselig til å tenke på pappa. Han har jeg ikke sett siden lille julaften året jeg fylte 11. Natt til andre juledag gikk han ned med bruket og ble aldri funnet igjen. Jeg har etter hvert skrevet mange dikt om ham. Dette er vel kanskje et av de mest nakne. Vi hadde et spesielt forhold, pappa og jeg. Har blitt mer og mer glad i ham etter hvert som jeg har blitt eldre. Savner han veldig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fem år. Kanskje seks. Jeg sto og så opp til deg.

Ønsket intenst du skulle ramle ned.

Brekke nakken.

Bli borte og forsvinne. For alltid.

Jeg hatet.

Deg.

Du ble.

Du prøvde. Etter hvert.

Fikk det ikke til, men du prøvde.

Jeg prøvde ikke hardt nok.

Fikk det ikke til. Jeg heller.

Vi bare var. Vi måtte.

Leve.

Ingen av oss kunne velge.

Annerledes.