Det svindles i Kokkejævels navn på FB. Ikke la deg lure!

Flere har i dag sendt meg meldinger om at det er opprettet en svindelside der “jeg” ber dere sende kortinfo for å vinne 5000 kroner. Dette er altså ikke meg!

 

Skjønner selvsagt at svindlerne ville bruke en vakker mann for å prøve å lure flest mulig, men dette er altså ikke meg!

 

Dessuten, ALLE konkurranser som ber om kortinfo eller annen sensitiv informasjon er svindel. Ikke la deg lure.

DEL!

Ufrivillig ufør, men med restarbeidsevne?

Du er ikke ubrukelig du! Det holdt bare ikke helt ut. De siste månedene har gitt meg erfaring i bøttr og spann til å sette meg inn i din situasjon. Fortvilelsen over at kroppen ikke fungerer som den en skal eller tankene som trer seg ned på deg som en lufttett badehette og gjør hva de kan for å kvele deg.

 

Du må ikke gi opp. Jeg har jo bruk for deg! Vet jo at du ikke klarer å jobbe fulle uker, og helt ærlig så hadde jeg ikke tatt sjansen på å ansette “en som deg” i full stilling heller. Som du vet er sykelønn dobbelt lønn; en til den syke og en til vikaren. Har ikke råd til å ta den risken. Dessuten helt krise på et sted som dette hvis en plutselig bare blir borte. Vi er avhengig av hver eneste en. Deg også.

 

Jeg trenger deg hver mandag. En vanskelig dag for meg, for da er halvparten av de faste ansatte på langhelg og mesker seg med noe nymotens greier de kaller fritid og selvrealisering. Tilbake står jeg og skulle ønske du var her og tok en tørn. Du vet jo at du klarer det.

 

Du trenger ikke være verken kokk eller cocky for å søke. Jeg lærer deg alt du trenger å vite for å utføre mandgasvakta,

 

Så, hva sier du? Jobb hver mandag?

 

Send meg en mail på [email protected] og fortell  litt om deg selv så tar jeg kontakt hvis jeg føler vi macher.

 

Gjør oppmerksom på at dette i utgangspunktet kun er snakk om jobb hver mandag. Du hjelper meg og jeg hjelper kanskje deg tilbake til arbeidslivet.

PS! Du trenger jo ikke være ufør for å søke. Hvis du av andre grunner bare ønsker å jobbe mandager, så er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å søke.

Endelig nytt toppbilde på bloggen!

Etter over et år som blogger, kanskje til om med den mest leste av dem alle, så har jeg egentlig lenge tenkt på at jeg burde bytte header. Greit med litt variasjon, og jeg  er jo en usedvanlig fotogen og vakker mann, så det er jo er jo bilder nok å velge i. Kanskje til og med for mange. Hvem sa at vi pene har det så mye enklere enn de som er litt mer grovskåret?

 

Etter mye jobb satt jeg igjen med fire bilder.

Dette, som kanskje viser mitt sanneste jeg der jeg skuler ned mot kulinastene med et vakkert, men iskaldt diktators blikk. Absolutt et bilde som fortjener en topp-plassering.

 

Så har vi dette da, kanskje min favoritt. Solkongen. Bildet som gir alle mine kritikere rett i alt de har skrevet. Lenge ledet dette bildet.

 

Så har vi dette da. Den blide, joviale kokken from The North. Vet ikke helt, flott bilde, men ville blitt avslørt fort.

 

Vinneren måtte jo bli dette!

 

Enig?

Foto: Frikant ved Frank Rune Isaksen

 

 

Tilbake på familievernkontoret

For meg er det slett ikke noe nederlag å være tilbake på Familievernkontoret. Det er egentlig helt fantastisk å ha en, i utgangspunktet, helt objektiv arena der man, sammen med en utdannet terapeut, kan komme fram til felles løsninger og kompromisser som man kanskje i utgangspunktet ikke hadde klart å komme fram til på egen hånd.

 

Man er i imidlertid prisgitt at terapeuten er av det dyktige slaget, for det er jo tross alt både en, og sikkert mange flere årsaker til at  man gikk fra hverandre i utgangspunktet. Vil tippe at de veldig sjeldent får inn par som sitter i sofaen og stryker hverandre over låret mens de diskuterer barnefordeling og antall netter hos hvem og barnebidrag og pappahelger og mammapåske og god jul og fandens oldemor.

 

Vil anta at de fleste møter opp med relativt stor spenning i kroppen og selv om begge i utgangspunktet er både glad i ungen og ønsker det alt som godt er og vel så det, så er det ikke sikkert man er enig i hvordan dette skal gjøres, eller hva som egentlig er til barnas beste.

 

Da nytter det ikke å himle med øynene når den ene, les jeg, sier noe. Da mister jeg tillitt og alt går i stå. Som om ikke stemningen var amper nok fra før etter at jeg ba om penn og papir slik at jeg kunne notere, og av en eller annen grunn fikk nei til dette. Da låser det seg hos meg. Jeg er for sliten til å tåle det og blir sur. Kjærest, vi var der alle tre voksne, måtte se strengt på meg i flere minutter for å få meg til å roe meg ned. Jeg gjorde det, men seansen døde naturligvis litt etter det.

 

Husker forrige gang vi var på Familievernkontoret. Vi hadde en fantastisk dyktig terapeut som virkelig klarte, riktignok etter hvert, å få fram det aller beste i oss og vi fikk i stand en avtale alle sammen var fornøyd med. Hun var objektiv, og ingen av oss følte hun “tok parti”. Tar de parti, eller en eller begge føler det slik, er løpet kjørt. ‘

Den aller første terapeuten vi hadde tok virkelig parti, og det var ikke mitt for å si det slik, og det skar seg jo fullstendig naturligvis. Jeg tror heller ikke min “motpart” syntes disse samtalene med den terapeuten var sørlig konstruktive. Heldigvis flytta hun til en annen by og vi fikk inn hun flinke. Har takket henne i tankene mange ganger når jeg har møtt henne på gaten. Hvorfor jeg ikke har takket henne direkte? Nei, hvorfor gjør man ikke det?

Du gjorde en jævla god jobb med oss. Takk!” Nå har jeg i alle fall skrevet det, så hvis du leser bloggen min skal du vite at jobben du gjør er både viktig og riktig. Lær gjerne bort noen teknikker på pauserommet, he he. Ikke hold inne kunnskapen.

 

Ferdig! Nå er jeg ikke irritert lenger. Det har heller ikke vært min hensikt å henge ut noen, og håper inderlig ikke det blir tolket i den retning, men jobben som gjøres inne på disse kontorene hver eneste dag er så innmari viktig og kan påvirke ikke bare en, men flere familier i generasjoner framover. Jeg forstår at det er vanskelig. Jeg hadde ikke klart det og hadde sikkert himlet med øynene av meg jeg også, så tror mange par kan takke både Gud vår herre, Allah og Jesus Kristus at det var kokk jeg ble og ikke samlivsterapeut.

 

En kveld med lavt konfliktnivå ønskes dere alle!

 

 

SALATBARSJEF

Jeg skal bli pappa igjen! (Dessuten begynner jeg å bli gammel. Vondt både her og der har jeg også) og søker derfor etter en person som har evne, vilje og utholdenhet til å ta over roret på verdens største salat- og snackbar, Fy Fader, Norges kanskje mest geniale matkonsept. 10 meter varmmatbuffet, 6 meter kaldmatbuffet, 3 meter iskrembuffet samt Skandinavias største utvalg av slush.

Sammen med Hoftepluss er FyFader Altas største alkoholfrie serveringsted og mine 19 smått utrolige, langt over gjennomsnittlig pene, usedvanlig velduftene og rene ansatte omsatte for nesten en million hver i fjor. Kanskje du er den som gjør at vi bikker millionen pr ansatt?

 

DU:

  • Er kreativ og kan utvikle konseptet videre
  • Forstår viktigheten av gode rutiner og hygiene
  • Er en kremmertype og «Mersalg» er ditt mellomnavn
  • Vil gjøre alt som står i din makt for at våre kunder skal føle seg som det de er, unike.
  • Skjønner at suksess er hardt arbeid og er villig til å gjøre det som skal til for å få det til

 

JEG:

  • Tilbyr deg etter hvert en anstendig lønn
  • Bonusavtale fra første dag
  • Lover deg en ekstremt kreativ jobb der det nesten ikke finnes grenser hva du kan gjøre, bare det selger
  • Er ikke fremmed for eierskifte

 

Par oppfordres til å søke!

 

Ring meg på 913 80 129 hvis du/dere har noen spørsmål.

 

Kortfattet søknad med cv sendes til

[email protected]

Merk søknaden “Æ vil bli salatbarsjæf!” eller “Vi vil bli salatbarsjæfa bægge to!”

 

Tiltredelse: Kanskje aldri, men treffer vi på den samme tonen så kan du starte allerede i morgen tidlig. Møt velkledt, uthvilt og våken. Vask deg under armene. En god ansatt skal svette, men ikke lukte. Trenger ikke be deg om å smile, for det gjør du helt av deg selv. Du er liksom den typen som til og med smiler når du krangler. Fantastisk i et serviceyrke, men egentlig utrolig irriterende å krangle med slike folk. Vi får prøve å unngå å krangle så mye da.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

Del gjerne over hele Norge og i Sverige

Hva er det egentlig jeg prøver å skjule med hånden?

God morgen, folkens! God seng og null stress gjorde at jeg sov helt 08:30 faktisk! Det tror jeg ikke jeg ikke gjort siden eldste sønn ble født i januar 1997. Deilig! Opp til frokostbuffet selv om man egentlig ikke er sulten. “Har jo betalt for det” så da må man jo spise fire ganger mer enn man trenger, he he 😉

 

7 timer senere:

 

Så langt kom jeg i morges før jeg rett og slett måtte legge meg å sove igjen. Har en voldsom trøtthet i hele kroppen som ikke går bort. Sov godt i hele natt og våknet ikke før langt på dag. Vi gikk en tur og så omkring i området, (vakkert område som jeg sikkert kommer til å skrive om en annen gang), før jeg la meg ned på senga og Kjærest og resten av familiefølget dro i kirka klokka ett. Da sovnet jeg og våknet ikke før litt før nå.

 

Tror det var bra for meg å komme meg bort og legge alle forpliktelsene fra meg hjemme. Skulle gjerne sover helt til mandag, men vi skal tross alt i bryllup. Det er jo derfor vi er der. Har bare lyst til å sove. Er så trøtt.

 

Nei, klapp i fjeset og opp med humøret din sutrekopp!

Etter frokost i dag hadde jeg en meget selsom opplevelse. Jeg er en usosial faen og gikk ned fra frokossalen alene mens de andre satt og pludret om smått og stort rundt kaffekoppen. Tok med meg kaffekoppen og tenkte jeg skulle skrive en morgenblogg til dere. Fortelle litt om dagens planer. Dere vet, smått og stort.

 

Ryddet litt først og fant to slike hårnåler (finner de overalt) i sengen og la de på venstre side av pcen. Slo opp skjermen og satt og ventet på at den skulle “tenke” seg ferdig. Da hørte jeg plutselig en skrapelyd på bordet. Jeg la ned skjermen igjen og så da at den ene hårnålen hadde flyttet plass, fra den enes siden av bordet til den andre. Der ser på bildet hvor langt den har flyttet på seg.

 

Nei, jeg tuller ikke. Dette skjedde faktisk. Overlater til dere å komme med teorier som at jeg må ha kommet bort i den uten å kjenne det og sent den 30 cm over bordet. Stedet vi bor på heter forresten Svanhovd. Mange av dere vet sikkert hva som historisk har skjedd på steder sov ender på hovd

 

Nå må vi dra! Ingen vet hvor vi skal, men det er, tror vi, to mil unna her vi bor og i Pasvikdalen et sted. Hjerteligst til lykke med brudeparet i alle fall. Skal bli hyggelig å treffe dem! 🙂

 

 

 

 

 

 

Et helt år på topp!

I dag er det akkurat ett år siden, 12. september kl. 17:10,  jeg skrev mitt aller første blogginnlegg, Les det HER, som dagen etter førte meg rett inn på topp 5-lista. To dager senere var jeg på 1. plass og der ble jeg hengede. I begynnelsen var det litt stas, jeg innrømmer det. Jeg, tett mann 42,5, Norges mest leste blogg lissom. Dag etter dag, uke etter uke. Folk i omgangkretsen sendte meg screenshots av listeplasseringer og Mamma var så kry, så kry, og delte omtrent alt som ble skrevet om meg i media. For media fattet jo også litt interesse for denne helt ordinære, men samtidig ekstraordinære. mannen fra nord som bare dukket opp fra intet.

 

De fleste, inkludert meg selv, regnet nok med at jeg ville dale på listene når “nyhetens interesse” hadde lagt seg og “sympatilesingen”, som onde tunger kalte det, etter Lille Vakres død hadde gitt seg. Vel, slik gikk det ikke. Jeg er fortsatt her, og de siste måneden har jeg nesten vært limt til 1. plassen. Egentlig er det nesten ikke til å tro.

 

I begynnelsen var bloggen en slags virkelighetsflukt for meg. En ny og spennende arena der jeg kunne skrive om livet mange opp- og nedturer og om mat og om tant, fjas og fjolleri. Om hverdag og fest. Blod, svette, sykdom og tårer. Sorger og gleder. Forventninger og illusjoner som brister. Livet slik det leves av en mann i Alta.

 

Av de tingene jeg har valgt å dele har jeg vært dønn ærlig. Jeg har av og til klett meg helt naken og vist fram hele mitt følelsesregister. Av og til har jeg sikkert vært for ærlig eller delt litt for mye. Når man skriver en ekte personlig blogg så er grensen mellom det personlige og det private av og til vanskelig å få øye på. Det kan være lett å tråkke litt feil og det har jeg sikkert gjort. Da pleier jeg å legge meg flat og beklage. Det syns jeg man skal gjøre.

 

Det var ikke bare skrivedelen av bloggingen som hjalp meg til å fokusere på noe annet enn jobben og Katastrofen, men også listeplasseringer, lesertall osv. Slike viktige uviktige ting. Litt som fotball. Et fullstendig teit opplegg med masse vokse mannfolk som løper rundt på en gressmatte, men veldig mange tar det dødsalvorlig likevel. Mennesket trenger adspredelse. Jeg er et menneske.

 

Hva vil jeg egentlig med bloggen? Jeg er Norges mest leste mann med som regel 30-40 000 faste daglige lesere. Veldig ofte også opp mot 60 000. Det er flere lesere enn de aller fleste lokalaviser i Norge. På et år har jeg hatt 13 435 sidevisninger fra 1,9 millioner mennesker. Likevel har jeg så langt valgt å være tilnærmelsesvis reklamefri. Da står jeg helt fritt til å skrive om absolutt alt jeg ønsker samt at beskyldninger som at jeg selger mine barn både de levende og døde, mister troverdigheten fullstendig siden jeg ikke selger reklame direkte. Dog helt uten sannhetgehalt er det jo ikke, for jeg mottar jo penger fra blogg.no som de, så temaet er absolutt interessant, men argumentasjonen er litt hul. for da kan jeg j aldri skrive annet enn fjolleri og fjas hvis jeg skal unngå å tjene penger på tunge temaer. Vi lar den ligge.

 

Det er så artig at så mange av dere har fulgt meg helt fra starten! Dere er så flinke til å kommentere, dele og trykke “liker” på FB. Det har gjort meg mer synlig enn mange andre, da FB sin algoritmer da gjør at jeg viser oftere. Det skal dere har så mang slags takk for, men den største takken skal dere ha for at dere faktisk leser meg. At mine ord som jeg til sammen bruker så mye tid på, blir lest av dere og at dere blir engasjert over det jeg skriver, enten i positiv eller negativ retning. Det gjør meg stolt, ydmyk og faens så glad!

 

En annen ting jeg er stolt over med denne bloggen er at jeg har kommet dit jeg er i dag uten å skrive et eneste negativt ord om noen andre. Jeg har ikke trampet meg oppover mot toppen. For meg er dette viktig, for jeg er glødende opptatt av mobbing og at man skal behandle andre mennesker skikkelig. Jeg er velsignet med en kropp som er en utømmelig kilde til masse god selvironi. Det syns jeg er sinnsykt mye artigere enn ironisering over andre og sarkasme. Ikke på denne bloggen!

 

For meg er det viktig å vise at menn også har følelser og jeg prøver å ordlegge disse på en ekte og ubehandlet måte. Mine skildringer er som regel ikke fargelagte. Fasade finner du lite av på denne bloggen. Jeg tror vi får et bedre hvis vi tør vise verden hvem vi egentlig er. Jeg er Asbjørn Sandøy, Kokkejævel. Jeg sutrer ikke, men jeg forteller deg hvordan jeg har det. Uansett om jeg er glad eller trist.

 

Det var så mye mer jeg skulle skrevet, men Kjærest står og peker “sint” på klokka og beordrer meg til å avslutte. Vi skal kjøre nå. Kirkenes. Bryllup. Tror det tar 7-8 timer å kjøre dit. Svigerfar kjører. Jeg planlegger å sitte i baksetet og jobbe. Henger etter så sinnsykt på så mye. Da er det greit å sitte i baksetet. Har dessuten ikke lov til kjøre langtur med de medisinene jeg går på uansett.

 

Bla, bla, bla, herregud, ET ÅR PÅ TOPP! Det er helt vilt. Nå som det er så ekstremt mange forskjellige sosiale medier, så skal det litt til å bryte gjennom “lydmuren”. Onde tunger hevder det var så mye høyere lesertall før i tiden, men mange av disse “leserne” var falske, dessuten var ikke konkurransen så stor. NRK hadde jo også enormt mange flere seere før i tiden da det bare var dem. Slik er det.

 

Nå MÅ jeg gå! Tusen takk igjen for at du leser meg. Håper du kan skrive litt om hvorfor i kommentarfeltet. Da har jeg noe å lese i kommenatrfeltet, he he 😉

PS! Mange spør “hvor er mannfolka”? for det er stort sett kvinner som kommenterer, men jeg har data som sier at 29% av leserne faktisk er menn. Håper noen av dere også kan kommentere hvorfor dere har holdt ut med meg i et helt år 🙂

 

 

 

 

 

 

Livlege søkes!

100% stilling

Overtid må påregnes opptil flere ganger i uken

Lønn: Ja

Tiltredelse: Snarest!

 

Jeg tilbyr en rik og spennende arbeidshverdag med et bredt og variert spekter av både kjente, mindre kjente og totalt ukjente sykdommer. Omtrent daglig vil du få utfordret dine kunnskaper og jeg vil anta at du også kommer til å lære veldig mye nytt, da det som regel ikke går en helt døgn til ende uten at nye symptomer, ondter og lidelser dukker opp. Ofte i rask rekkefølge som en bakteriell mitraljøse som skyter skarpe virus.

 

Til din fordel som fagmann kan jeg røpe at de aller mest prestisjetunge og spennende sykdommene forsatt ligger ubehandlet foran oss. Det er mange medisinske godsaker som fortsatt venter, som kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag og sikkert hundrevis av andre sykdommer som står i kø for å bryte ut, og de holder ikke en meters-regelen for å si det sånn!

 

Som du forstår blir det aldri et kjedelig øyeblikk som min livlege. Ønsker helst at du flytter inn hos meg og overvåker meg mens jeg sover og blir med meg på jobb i tilfelle jeg skulle få et illebefinnende i løpet av arbeidsdagen. Hvis det skulle være noen timer uten medisinske plager forventes det at du hjelper til i den daglige driften med eksempelvis smøring av bagetter, koking av finnbiff, milkshaking, oppvask og generell kundebehandling.

 

Jeg tror dette kan være en veldig spennende stilling for den rette personen. Tror ikke stillingen passer for folk som ønsker mye fritid eller småbarnsfamilie-leger, men for unge fremadstormende talenter som ser at man ikke trenger å jobbe på et hektisk sykehus for å få erfaring med alt som kryper og går av sykdommer. Det holder med en mann. Meg.

 

PS! Som en ekstra bonus kan det nevnes at det snart kommer en bavy i hus og sikkert masse spennende barnesykdommer, samt mange psykiske utfordringer knyttet til tap og frykt. Dette er rett og slett jobben som har ALT, bortsett fra fritid. Høres nesten ut som min egen jobb egentlig, he he 😉

 

Syns du dette høres interessant og fristende ut sender du en kortfattet søknad med bilde og CV til

[email protected]

Merk søknaden med “Livlege!

Eventuelle spørsmål kan rettes på telefon 913 80 129

 

 

 

 

 

 

Endelig en frihelg!

Sjekk den lista da! Frihelg. Smak på det ordet! Fri + helg. Det betyr at man ikke jobber i helga. (Måtte slå det opp i synonymordboka). Sist gang det skjedde var faktisk 18 juli. Da hadde jeg akkurat operert skulderen og var helt ubrukelig et par uker.

 

Jeg pleier ikke å ha riktig så lite fri normalt, men det har vært en voldsom sommer. Blir godt med noen dager fri, selv om to av de dagene brukes i bilen. Bryllup i Kirkenes betyr 520 mil hver vei i bil eller 3,4 millioner kroner for en enveis flybillett. Tur-retur koster opp mot 5. Da blir det bil.

 

Nei, dette blir stas selv om jeg ikke er spesielt fan av bryllup. De er ofte ganske kjedelige hvis jeg skal være helt ærlig. Jaja, får blogge litt fra do hvis det blir drepende kjedelig, hehe 😉

 

Der var lunsjen over allerede. Må stikke. Ha en (fortsatt) nydelig dag!

 

Statistisk sett, hva er oddsen for at én og samme mann på bare ETT år…

Jeg er en åpen fyr, men nå begynner det nesten å bli litt pinlig. Er det ikke det ene så er det det andre. Det virker nesten som om kroppen er en svamp som suger til deg en hver plage som jeg passerer. Feira bursdagen min hos legen i går, (Tusen takk igjen for alle gratulasjoner!)snakket om foten, operasjonen og de greiene der. Jeg satt lenge og vurderte om jeg skulle nevne det, men jeg har seriøst hatt “fyllesyn” så venstre øye i flere uker, men har trodd at det bare var en eller annen bivirkning. I Tromsø, da jeg sto opp på mandag, var det ekstra ille og jeg kikket meg i speilet. Da så jeg en diger hvit flekk på iris. Nesten som en føflekk. Ikke bra tenkte jeg. Det heller.

 

Lang historie kort, jeg har trolig “keratitt” eller hornhinnebetennelse og skal til øyelege i dag for å konstatere det. Har fått noen dråper som jeg skal dryppe hvert 15. minutt. Helsikkesliv, og ennå har jeg ikke fortalt noen i hele verden, ikke en gang Kjærest, om ørebetennelsen i høyre øre…

 

Tror rett og slett kroppen min hadde hatt godt av litt av den sommerferien som jeg aldri fikk. Bare pjuske i hagen, gå litt turer og ellers gjøre ingenting. Roe helt ned. Virker som jeg balanserer rimelig ustøtt på en knivse

 

 

Ironisk nok så stoppet teksten akkurat der. Jeg fikk et plutselig blodtrykksfall som var så kraftig at kaldsvetten bare fosset ut og jeg ikke hadde annet valg enn å rive av meg klærne og legge meg på gulvet. Ringte Kjærest umiddelbart, for det var så kraftig at jeg fryktet det kunne være noe helt annet. Hun var på vei ned til butikken og snakket med meg helt til hun kom i døren.

 

Det var bare et blodtrykksfall, men jeg ser på det som en advarsel. At jeg ikke har annet valg enn å roe meg, men jeg har ikke j\\\\kmmmmmmmmmmm

 

Hei! Asbjørn har fått sitt 2. blodtrykksfall og ligger på gulvet. Han får ikke lov å skive mer nå  og jeg tar han umidelbart med meg hjem. Han har det bra, og skal til legen litt over ett. Jeg har ring Robin slik at Asbjørn kan dra hjem og hvile. Derfor avslutter jeg denne bloggen for han.
Kjærest