Stemningsrapport, en god en

Det er lørdag 2. november. Datterhelg. Vi har akkurat lagd milkshake, klassisk med jordbær og banan, med stavmikser i et ølkrus. Nå sitter hun og koser seg ved spisebordet, småsynger på et eller annet, mens jeg prøver å formulere noen velvalgte ord til den Store Kloke Boken.

 

Akkurat nå har vi det veldig godt. Fyr i ovnen for første gang i år. Katta ligger langflat og vasker den litt pjuskete pelsen sin. Må børste henne snart. Ser litt ut som hun har skabb. Katter er ekle både med og uten skabb.

 

Kjærest er på skolen. Selv om det er lørdag. Forbereder seg til eksamen som er om bare 12 dager. Hun er beintøff den dama! For bare noen dager siden sto hun  i dusjen og spylte vekk den røde fargen av en framtid det ikke ble noe av. En framtid vi hadde gledet oss intenst til. Nå må hun fokusere på eksamen. Er en del av en framtid det også. Vi må jo leve vi også. Vi som ble igjen på jorden.

 

Skal overraske henne med pannestekt dåhjort nå hun kommer hjem i kveld. Vi er velsignet med gode naboer og da jeg kom hjem i går ettermiddag hang det en ytrefilet på ytterdøra. I en pose altså. Han hadde ikke spikret opp fileten på døra. Da hadde jeg blitt litt nervøs. Nei da, han hadde vært på jakt i Sverige og ville dele med oss. For å glede oss vil jeg anta. Verden er full av godhet. Min verden er full av takknemlighet.

 

Er vi riktig heldig avsluttes kvelden med besøk av Sønn. Det vet vi aldri på forhånd. Plutselig står han bare her. Og vil ha mat. Sønners veier er uransakelige, men alltid hyggelig når våre veier krysses.

 

Skal ikke holde på dere så lenge. Ville bare dele en liten stemningsrapport fra Alta. En litt positiv en. Har skrevet i en så trist tone hele uken at det var deilig å endelig kunne skrive noe med godt hjerte.

 

Kos dere videre inn i helgen!

 

(Mens jeg sitter her og skriver får jeg faktisk melding fra Sønn. Han kommer halv sju. Det gledes!)

 

Tett oppfølging

Så var det i gang igjen. Den andre av en uendelig rekke med ultralyder. Den første var for et par uker siden. Det sjekkes opp og i mente hvis man har en historie fra før, og det er jo egentlig en god ting, men det stresser meg litt opp. Hva er det egentlig de ser etter? Om noe er galt selvfølgelig. Det er jo derfor det er tett oppfølging. Selv om alle vet at det som skjedde ikke vises på et ultralydbilde.

 

Jeg er ikke med på disse første kontrollene. Jeg venter til uke 18 for å normalisere situasjonen. Late som om alt er normalt. Og det er det jo. Ingenting som indikerer noe annet, men går jo ut fra at det er hyppige kontroller for at man faktisk skal finne noe. Jeg vil ikke at de skal finne noe. Jeg vil bare at alt skal være bra. Derfor venter jeg til uke 18.

 

Travel uke med mye jobb. Forberedelse til jul. Om under tre uker tennes julegrana i Alta og da må alt være klart. Julemeny og julemat. Forhåndsbestillingene må være inne. Planen må være lagt. Bemanningen på plass. Julehandelen er viktig. Betyr alt for et sted som jeg driver. Vi er dyre i drift med svært høy grad av egenproduksjon og det betyr høy bemanning. Da er vi helt avhengig av ekstra høy omsetning et par måneder for at hjulene i det hele tatt skal gå rundt. Enda et år. Det er en evig kamp, men vi har klart oss så langt. Nervepirrende. Alltid.

 

Ellers skal jeg innom regnskapskontoret i dag. Har opprettet et egent selskap til alt som skjer nå. Kokkejævel AS. Vet jo ikke hva det blir til, men ryddigst å ha et aksjeselskap som skiller meg fra butikken og privatpersonen. Blir jo litt av både bloggen og boken, samt andre oppdrag kanskje, som foredrag og lignende. Da er det greit at ting er på stell. Han Staten er ikke nådig hvis du er en rotekopp og ikke betaler din skatt og moms i riktig tid. Da er det greit med regnskapsfører.

 

Skal også få sendt reinhjertene i dag. Pakket dem klar i går. Jeg vet det sitter folk rundt i hele landet og venter. Er bare så kjedelig å gå på Posten, så har liksom utsatt det hele uken, men i dag gjør jeg det. Lover!

Ble en rar og usammenhengene morgenblogg, men livet er jo rart og usammenhengende.

 

Ønsker dere alle en strålende dag, om det henger sammen eller ikke!

Middagsgjester

Vi inviterer ikke så veldig ofte folk på middag, men det hender. Det handler ikke mest om tid, for tid har vi alle, men om energi. Reststyrken som er igjen når dagen nærmer seg slutten. Når alt som måtte gjøres er gjort. I alle fall nesten.

 

Selv om jeg har en drøss med koldtbord denne helgen bestemte vi oss likevel for å invitere noen venner på middag i morgen. Vi har jo virkelig noe å feire. Et nytt liv er på vei og det er alltid hyggelig å kunne dele med noen du liker. Noen som blir glad. På dine vegne.

 

Jeg stresser ikke med maten. Har et stort og romslig kjøkken, det har jeg alltid hatt, så lett å holde orden på både råvarer og tanker. Vi har invitert til i morgen kveld, så forbereder litt i dag. Greit med alt som er gjort.

 

Menyen er enkel, men god:
Ovnsbakt fenalår

Serveres med urtebakte rotgrønnsaker, fløtepotet med selleri, tyttebærkrem og jepp, tjukk fløtesaus. Jammi!

 

Sjokoladepudding ala Kokkejævel

Tilsmakt med appelsin og vanilje. Kjærest lager hjemmelaget vaniljesaus til med et sting av chili. Sykt godt!

Oppskrift kommer naturligvis i en senere blogg 🙂

 

Resten av kvelden, når vi har rydda kjøkkenet,  blir det burgers og serie på oss. “Kongen av Gulset” på Nrk. Fantastisk artig!

 

Håper dere også har en relativt fin kveld med noe godt på tallerkenen 🙂

Forlovelsesfotografering, en snikktitt

De fleste har vel fått med seg at jeg endelig har gått fullstendig fra vettet og skal gifte meg neste høst. Da skal det visst fotograferes! Ikke bare ett bilde fra den store dagen som man henger opp på veggen, neida, hundrevis av bilder må til hvis det skal være ekte. Det er også viktig at det er dyrt slik at man kan vise velstand.

 

Men er det ikke noe som skurrer et sted? Jeg skal da ikke gifte meg før neste høst. Likevel vasser jeg timevis i snøkavet, kysser og ser lykkelig ut mens jeg fryser tærne av meg, og må spytte snusen ut mellom hvert bilde for å se penest mulig ut. Akkurat som det skulle hjelpe!

 

Fint øyeblikk fanget på film. Vi gikk fram og tilbake flere ganger før Fotograf var fornøyd og vi så tilstrekkelig forelsket ut.

 

Ja, det var en god idé! Snø som ramler på forlovet mann fra gren mens både Kjærest og Fotograf ler.

 

Hevnen er søt! Mitt favorittøyeblikk! Helt til blodet kom. Hvordan kunne vel jeg vite at det var småstein i nysnøen, hæ?

 

Telefonen ringer i ett og jeg er en høflig mann som svarer når noen ringer. Både Kjærest og Fotograf syns det var helt greit. Det ser dere tydelig på bildet.

 

Kjærlighet ved sjuende tagning.

 

Mitt favorittbilde! Alle fire samlet <3

 

Alle var enig om at det hadde vært en trivelig dag 🙂

 

Alle bilder: TS Fotodesign

 

 

 

 

 

Hvor er egentlig gutta?

Jeg får utrolig mange meldinger fra hele landet. Hvis man leser kommentarfeltene mine, spesielt på fb, så skulle man tro at de fleste av disse meldingene er fra kvinner 35+, men det er det faktisk ikke. Eller, det er jo det, hvem er det jeg prøver å lure, men spesielt i etterkant av litt vonde temaer som angst, sorg og mobbing, overvekt etc., våkner gutta. Ikke i kommentarfeltet, men i private meldinger.

 

Det er utrolig mange menn som skriver til meg og forteller sin historie. Liten eller stor, men de forteller. Mange har det ikke greit. Sliter, men de tør ikke fortelle det til noen. Tør ikke en gang trykke “liker” på såkalte tabubelagte innlegg, langt mindre kommentere. Jeg har registrert det i mange år, men det har selvfølgelig blitt enda mer tydelig etter at jeg startet bloggen siden jeg når så mange flere.

 

“Takk for at du forteller om dette”. “Akkurat sånn er det”. “Skulle ønske jeg var like tøff”. “Du hjelper mange flere enn du tror”. “Jeg er likke like tøff, men det hjelper at du forteller”. Dette er sitater som går igjen hele tiden, fra andre menn. Menn som leser, men ikke “liker”. Hvorfor?

 

Hva er det egentlig vi menn er så fryktelig redd for? Er det å bli oppfattet som “myke”? Tape ansikt? Og hvorfor er det så fryktelig skummelt? Jeg vet ikke. Har jo kanskje alltid vært en som har stått litt på utsiden, så for meg har det liksom ikke vært så mye å tape på å fortelle, snakke, dele. Har kanskje til og med sett på det som en styrke, men jeg forstår at dette er fryktelig vanskelig for mange, kanskje de fleste.

 

Det kunne kanskje handlet om interesser, for det er forskjell på menn og kvinner, men ut fra antall meldinger jeg får tror jeg faktisk ikke det handler om det. Jeg tror rett og slett det handler om frykt. Frykt for å bli utstøtt. Svake dyr blir utstøtt i dyreriket og til slutt spist. Menn skal være sterke. Lede. Vinne. Over andre. Kan ikke gråte da.

 

“Hvorfor ligger ingen med meg? Hør på en myk manns sang. Jeg tror på likestilling, vær så snill og sett i gang” sang Ole Paus ironisk en gang på 80-tallet. Det er snart 30 år siden.

 

Nei, gutta, ikke vær redd! Ikke bry deg så voldsomt om hva verden mener, for egentlig har verden mer enn nok med seg selv og har glemt i morgen at du hadde det tøft i dag, men det føles så jævlig deilig å fortelle, for din egen del. Uansett hva de sier! Og husk: De sier egentlig ikke så mye, for de har det ikke så enkelt de heller, men du vet ikke om det, for ingen tør fortelle om det. Er vel det som kalles en ond sirkel, eller hva?

 

Blir du med å bryte ut?

Hei, det er fra VG!

Foto: Altaposten

Satt nede på kontoret og jobbet med vaktlistene for de neste åtte ukene. Et forferdelig kjedelig arbeid, men det må jo gjøres. Praktisk for de ansatte å vite når de skal på jobb, og også relativt greit for meg å vite at det faktisk kommer folk på jobb. En slags vinn-vinn situasjon for begge parter egentlig, men fryktelig kjedelig og, ikke minst, veldig vanskelig å forutse kundemassen så mange uker i forveien. 20 ansatte. Det er litt å holde styr på kan du si.

Hvor var jeg? Jo, satt og jobba med disse listene, gjespet, drakk kaffe og snuste. Masse. Telefonen ringer: “Hei, det er fra VG. Vi har fått med oss at du jo er åpen om det meste og lurte derfor på om du ville fronte vår nye serie “Pinlige sykdommer i Nord-Norge”?

 

Selvfølgelig! svarte jeg, har en drøss av hemmeligheter igjen, i alle fall en håndfull, både oppe og litt lenger nede, så det er nok å ta av her i gården til flere måneder med tykke helgebilag. Hvilken pinlighet vil du jeg skal fortelle om først?

 

Neida, jeg tuller selvfølgelig litt. De lurte på om jeg ville lage en sak for dem om hermetikk faktisk, type folkefavoritter som fiskeboller, Joika og lapskaus f.eks, og gi tips om hvordan man med enkle, billige grep kunne gjøre dem om til festmåltider en restaurant verdig.

Klart jeg kan! Det er faktisk noen av ganske få ting jeg er skikkelig god på, nemlig å lage å lage fest av hverdagsmaten. Lapskaus på boks kommer til å bli en utfordring, en stor en, men tror dette kommer til å bli kjempespennende! Helgen er i alle fall i boks for å si det på den måten…

 

Vi smattes!

Kontrakten er signert!

Da var alt det formelle ferdigforhandlet og kontrakten med Kagge forlag er signert. Føles litt rart. Forfatter. Jeg? Et en gang ungt og lovende kokketalent med forkjærlighet til å skrive artige menyer får plutselig, i noe som litt motvillig må kalles godt voksen alder, muligheten til å gi ut en helt egen bok med et skremmende høyt førsteopplag. Egentlig er det helt sprøtt. Nesten uvirkelig, men det er helt sant. Jeg har det kontraktfestet.

 

Jeg er veldig glad, men etter en lengre prat med forlagsjefen i går, begynner det å gå opp for meg hvor ufattelig mye arbeid det er som gjenstår før manuskriptet må være ferdig levert i løpet av mars til neste år. Dette er ikke et prosjekt jeg klarer å gjennomføre på et par ettermiddagstimer og en frihelg fra jobb. Jeg må jobbe strukturert og fokusert, hver eneste dag, samtidig som jeg tar vare på skrivegleden og det muntlige, malende språket som jeg etter hvert har blitt så kjent for.

 

I løpet av helgen skal jeg sette meg ned og lage en framdriftsplan og skisse til en innholdsfortegnelse slik at jeg får en klarere oversikt over hvordan denne boken faktisk skal bli til slutt. Selvfølgelig har jeg tanker om hvordan den skal bli, men nå er det virkelighet, nå må det ned på papiret. Luftslott har en tendens til å selge fryktelig dårlig.

Det som imidlertid er klart er at det blir en bok med mange gode oppskrifter for folks flesk. En artig bok. Det blir en trist bok. En tankefull bok. En fin bok. Min bok.

Gleder meg til dere får de det ferdige produktet 🙂

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Forfatter

 

 

 

 

Herregud, hva har jeg gjort!?

Her kommer man glad, og relativt lykkelig, hjem fra jobb. Sulten og planlegger å sette i gang med middagen umiddelbart. Har kjøpt inn en fersk seifilet som jeg tenkte å steike i all sin enkelhet og servere med saltbakte poteter, rømme og råkost. Det kan jeg bare glemme!

 

Jeg har ikke peiling på hvor hun har fått alle disse bladene fra. Da jeg gikk på jobb i morges hadde hun bare ett. Trodde det var nok, og vel så det, for vi skal jo bare gifte oss en gang, ikke over tretti. De ligger overalt! På kjøkkenet, gulvet og på spisebordet. På do finner jeg to. Et tynt lite for bimmelim og en murstein av ei blekke for bommelom.

 

Med ett blir jeg var svake små klynk fra en enorm haug med blader som ligger i et hjørne. I all verden, kommer de med lyd også? Jeg graver meg nedover i haugen, svetten renner, og klynkene blir kraftigere. Etter en god halvtime skimter jeg Datter og Maria, katta, som hiver etter pusten der nede i haugen. Jeg jobber meg desperat nedover, roper til dem at de ikke skal gi opp, Pappa kommer! Hold ut! I siste liten får jeg ryddet vekk de siste bladene og reddet jentene fram. Kjærest merker ingenting av dramatikken. Hun har fordypet seg inn i en artikkel på fjorten sider om bordkort i sateng.

 

Neida, overdriver kanskje litt, men det er voldsomt med blader her nå. Visste faktisk ikke at det var så mye å planlegge. Vi har jo booket både kirke, selskapslokale og fotograf. Kjole er visstnok også kjøpt. Hva mer trenger man egentlig? Ny dress kanskje, men er jo tross alt nesten et år til så den venter jeg med til sommeren. Livet har lært meg at denne kokkekroppen kan variere mange størrelser, både opp og ned, på et lite år, så tryggest å drøye med dressen. Sånn for sikkerhets skyld.

 

Er koselig også, altså. Så deilig å ha noe å glede seg til. Noe å se fram mot. Noe lyst. Dyrt riktignok, men lyst. Datter gleder seg også veldig. Spesielt etter at vi fortalte at den ble både bryllup og barnedåp, samtidig. Når Datter er glad er jeg også glad. I alle fall hvis også Kjærest er glad samtidig. Slik er det vel å være mann. Når kvinnene i livet er fornøyde er vi fornøyde. Vi er enkle sånn sett.

 

Happy wife, happe life. 🙂

 

 

 

 

 

 

From Kjærest og Kokkejævel, with love

På torsdag bestemte vi oss, Kjærest og jeg, for å kjøpe inn 14 tørka reinhjerter for å prøve å gi noe tilbake til alle som har vist oss støtte og omsorg de siste månedene. Les mer om det  HER  

Aller helst skulle vi gitt et hjerte til hver enkelt av dere, men så mange rein finnes det nok ikke i Norge. Derfor valgte vi ut fjorten av dere, symbolsk for hver dag vi fikk i solen i sommer, og de som mottar tørka reinhjerte, fraktfritt og aldeles gratis, fra oss er:

 

Therese Kristensen

Bødø

 

Monica Bakkeslett

Askim

 

Line Hanstad

Baråker

 

Elisabeth Wahl

Hammerfest

 

Bjørg Eva Olsen

(Helge Kristian Hallen)

Sørkjosen

 

Frank Bertheussen

Ballangen

 

Chatrine Kopperstad

Nerlandsøy

 

Laila Irene Eliassen

Rudshøgda

 

Birgit Eriksen

Alta

 

Dagny Olaussen

Hammerfest

 

Heidi Anita Rødberg

Tjodalyng

 

Ine Maijen Persen

Alta

 

Siv Ravna

Lena

 

Trond Arne Olsen Sjaanesset

Myre

 

From Kjærest og Kokkejævel,

with love <3

Kokkejævel svarer Vol. 3 (golbma)

En god natts søvn gjør underverker! Uthvilt og fornøyd gyver jeg nå løs på spørsmålene dere stilte meg forrige søndag.:

 

 

God morn og takk for god inspirasjon ! Har du gavekort på spiseplassan dine?

Ja, det har jeg. Selges over disk på enten Hoftepluss eller Fy Fader 🙂

 

Kan du ikke begynne å bruke laktosefri melk, smør, fløte? Ihvertfall i de baguettene dere lager? Ja, disse produktene er dyrere, ser den. Det er mange som er avhengig av det. Tipper dere selger mer om dere gjør det 🙂

God ide! Derfor har alle våre bagetter vært laktosefrie i over fire år. Du burde komme innom oftere 😉 Vi prøver også laktosefritt i varmmaten så ofte det går, men den laktosefrie melken/fløten karamelliserer seg så fort, derfor er det vanskelig å bruke den i eksempelvis finnbiff som skal stå i buffet en stund.

Den er dessuten veldig mye dyrere og markedet vil helst ikke at vi øker prisene.

 

God morgen. Du har mye godt å lage m kjøtt, hva med fiskeretter…..Har du noen gode oppskrifter og tips å dele med oss? Ha en fin dag i Altabyen 🌞

Jeg har bare blogget litt over en måned og har i starten valgt å legge ut oppskrifter med mye rein og vilt, siden det står mitt hjerte nært. Det gjør imidlertid også fisk, så jeg kan garantere det at det også vil komme gode fiskeoppskrifter og tips etter hvert. En av dem finner du HER  eller HER

 

Hei og takk for en fantastisk blogg så langt 👏👏
Da jeg bodde i Alta var kyllingsalaten med blant annet avocado og eple (?) på Alfa min favoritt! Kyllingen var enten marinert, eller stekt på en spesiell måte/ i en spesiell saus….. Deler du oppskrift på denne?
Ellers mye bra inspirasjon å finne hos deg. Gleder meg masse til å følge bloggen din videre.

Denne salaten var på menyen da jeg startet som kjøkkensjef på Alfa Omega i 2002 og er derfor ikke min. Jeg deler bare egne oppskrifter, med mindre eieren gir meg tillatelse til noe annet. Jeg jobber med saken 😉

 

 

Hei på takk for mye gode oppskrifter og ikke minst gode innlegg.
E mann å les blogg nå😂

Lage alltid rype på gammel måte.
Fyll rypa med svisker og flesk eller bacon smak og behag det. Samt at du pakker rypa inn med bacon på knyter igjen med hyssing, Brun så rypa lett å legg dem i en stor hjerngryte. Brun også hjerte på gråsen. Fyller på med vann opp til mitt på rypa å lar det småkoke i et par timer så den blir mør på go. På slutten tar jeg 1 til 2 bokser viking melk på lar det koke godt inn samt at man har litt jevner i for å få en tykk saus. Smak så til med salt på pepper. Fikk vann i munn av å bare skrive det ned det😄
Dette e en fin måte få spist mye av rypa opp. Men husk mye små bein i fota på lår… 😁
Hilsen hammerfesting 👍😊

Dette var ikke et spørsmål egentlig, men en fantastisk inspirasjon til oss alle. Tusen takk for tips!

 

Æ trudde æ allerede lagde verdens beste potetmos. Men tipset ditt om å bruke bruna smør,tok den til himmelske høyder. Så no lage æ universets beste potetmos. Intet mindre. Med muskat,selvfølgelig. Visste du forresten at man kan bli psykotisk av for mye muskatnøtt😲? Takk for tipset!

Ja, nøttebrunt smør gir fantastisk smak. Hva muskat angår må jeg innrømme at da jeg gikk 2. klasse på videregående kjøpte jeg inn en haug med muskatnøtter fordi jeg hadde lest det skulle gi en aromatisk rus hvis man spise mye nok. Jeg raspet og åt, den ene nøtta etter den andre gikk ned på høykant, men oppnådde ingen annen effekt enn litt vondt i magen. Ikke ble jeg utpreget psykotisk heller. I alle fall ikke etter eget skjønn i alle fall, men jeg er vel kanskje ikke den rette å spørre.

 

Ja, det var faktisk alle spørsmålene denne uken. Ikke all verden så send gjerne inn flere spørsmål  i kommentarfeltet så svarer jeg etter beste evne neste søndag. Siden jeg plutselig fikk så god tid nå så går jeg rett og slett og legger meg igjen. Kjærest sover, men spørs om hun ikke våkner ganske så snart.

 

Vi smattes!