I går delte jeg dette bildet på Facebook. Det viser en plastbakke full av litt for hardt hvitløksmør som står til temperering inne i en oppvaskmaskin. Smøret er “hermetisk” lukket inne med fire lag plastfilm for å forhindre at det kommer damp inn i smøret. Maskinen går ikke, men vannet i bunnen er varmt og gir derfor en perfekt temperatur slik at smøret inne i den helt tette plastbeholderen blir mykt slik at jeg får knadd det godt med hendene. (Ja, slapp av, til dette arbeidet bruker jeg engangshansker.)
Dette “famøse” bildet sto i sammenheng med en av mine sedvanlige små”morsomme” statuser skrevet med gammaglimt i øyeeplet. Denne gangen handlet det altså om en bakke med hvitløksmør som sto, “hermetisk” lukket inne i en oppvaskmaskin som ikke var i gang. (Her må det innrømmes at denne bakken dagen før var blitt vasket, både på innsiden og utsiden, i den samme oppvaskmaskinen. Sikkert ikke heldig det heller. Burde nok brent den før bruk for å være på den sikre siden…)
De fleste mente dette var både praktisk, tidssparende og lurt. På grensen til genialt faktisk. Jeg er riktignok ikke bant de sløveste knivene på mangnetlista, men akkurat denne metoden kan jeg nesten ikke påta meg æren for. Dette, og lignende ting som krever moderat temperatur, er noe mange kokker gjør. Husker til og med jeg så Lise Finckenhagen, en av Norges flinkeste og mest kjente kvinnelige kokker, “stekte” biff (vakuumert) i oppvaskmaskinen. Hjemme riktignok, men dette er altså ganske vanlig. Ikke å “steke” biff i oppvaskmaskinen, men å nyttegjøre seg varmen fra oppvaskmaskinen når det er litt bråttom.
Jeg ser overhodet ikke noe galt i det. (Nå forutsetter jeg selvsagt at ikke oppvaskmaskinen har jobbet hele dagen med masse skitten oppvask, men at den faktisk er ren. Ikke for at det spiller noen rolle for INNHOLDET i bakken, men at man da risikerer å overføre mikroorganismer fra maskin til kjøkkenbenken via selve bakken. (“Bakken” er altså boksen som smøret er i)
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forutså det, men selvsagt fikk jeg på pukkelen for dette også av overraskende mange i kommentarfeltet. Oppvaskmaskinen var nemlig i “skitten sone” og da spilte det ingen rolle hvor ren den enn måtte være og ikke var blitt brukt til oppvask i det hele tatt før jeg satt inn den berømmelige bakken. Presiserer IGJEN at maskinen ikke gikk mens smøret sto der, bare lot seg temperere av ettervarmen fra vannet i bunnen.
Ja da, jeg vet vi har en streng hygienelovgivning i Norge. I all hovedsak er det bra, kjedelig hvis noen skulle bli syke eller dø av mat de har kjøpt, men samtidig tror jeg det har gjort mange av oss helt hysteriske og totalt mistet evnen til sunn fornuft og pragmatisme. En av følgene av dette overdrevne hysteriet er et absurd matsvinn, der (den som regel alt for korte) holdbarhetsdatoen gjør at det kastes helt absurde mengder fullt spiselig mat i Norge. Det er imidlertid en annen debatt, selv om den har sitt utspring i samme hysteri som vi diskuterer her nå.
Også denne “trusselen” om dette Mattilsynet da. Som om de skulle være noen tanketomme regelryttere med skylapper helt uten pragmatiske evner. Som jeg skrev i kommentarfeltet i går, så har jeg hatt årlige kontroller, og meget godt samarbeid med Mattilsynet i 24 år, og mener bestemt jeg har god kontroll over både regelverk og praksis.
Litt utenom poeng, men da var det selvsagt en snurrebasse som forsøkte å sette meg på plass med å skrive at “Mattilsynet har 20 års jubileum i år”, ergo at jeg umulig kunne ha blitt kontrollert sammenhengende i 24 år. Vel, jeg svarte at dette visste jeg selvsagt, (selv om jeg hadde glemt det), men før Mattilsynet ble vi kontrollert av noe som het “Næringsmiddeltilsynet”, men regnet med at de fleste forsto hva jeg mente.
Jeg er nok litt mer pragmatisk og praktisk løsningsorientert enn mange andre, men blir litt skummelt for meg hvis det fester seg et inntrykk av meg som en uproff, skitten og uhygienisk kokk som leker med folks helse gjennom min lemfeldige holdning til matsikkerhet. Derfor burde jeg selvsagt bare sletta statusen umiddelbart når den første rene ridderen dukket opp, men dere kjenner meg. Klarer jo ikke la en god diskusjon passere. Derfor:
Er temperering av smør i ren, stillestående oppvaskmaskin en
genialt løsning eller uhygienisk og farlig?
(Og er det i så fall livsfarlig å spise/drikke av glass, tallerkener og bestikk som kommer ut av denne bakterielle atombomben i skitten sone?)
Kjør debatt!