Jeg gjør det igjen!

Reklame | Kokkejævel

Føler jeg nesten ikke har gjort annet siden jeg startet opp denne bloggen i september i fjor enn å tusen takke dere for enten det ene eller det andre. Det er nesten utrolig at bare to mennesker, for nå regner jeg definitivt med Kjærest som en del av hele denne “blogg-greia”, kan motta så mye kjærlighet og omtanke fra så mange ulike mennesker, konstant, hele tiden og over så lang tid. Det er nesten så man mister pusten. Og det er IKKE fordi jeg har spist for mye svele. Litt kanskje, men ikke bare.

 

Tusen, tusen , tusen hjertelig tusen takk til alle dere som har gratulert meg skriftlig, sendt blomster, gaver eller bare rett og slett sendt en tanke opp til Alta på bursdagen min. Jeg setter faktisk ufattelig stor pris på akkurat din melding og føler meg beæret som har så mange som bryr seg om oss, både på avstand og de som er litt nærmere målt i kilometer. Dere er best rett og slett!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake på rom 601

Reklame |

Jeg har vært usikker på om jeg skulle tørre å skrive noe som helst i dag, men har kommet fram til at siden jeg har opplevd noe av det samme, flere ganger, så våger jeg meg fram nå på kveldingen.

 

Dagen startet som vanlig med noen heftige omganger på soverommet. Til å være såpass langt ut i svangerskapet er hun overraskende viril og utholdende.Nærmest dyrisk eller fra en annen planet. Jeg har i månedsvis forsøkt å forklare henne at jeg fyller 43 år, (hun er bare 33) på onsdag og at hjerteinfarkt og hjerneslag neppe er veldig langt unna, men hun bare pisker meg videre. Jeg burde ikke klage, men har jo heller ikke lyst å dø.

 

Klokka seks bar det på jobb. Hadde vært på søndag i går og forberedt slik at jeg kunne ta det litt rolig på morgenkvisten. Jeg “tåler” jo bare maks 30 minutter før jeg må hvile den etter hvert så berømte foten, og når jeg hadde vært der dagen før og forberedt så kunne jeg faktisk gjøre det også. Nok om det, bla, bla. bla. orker ikke skrive mer om den foten.

 

Kl. 12:00 satte vi oss i oss i bilen og kjørte mot Tromsø. Kjærest var ved min side, men jeg tør ikke fortelle om det satt noen i baksetet. Vil ikke utlevere livet til mindreårige. La oss helle viske dem ut til de blir atten, kanskje tjue. Late som de ikke finnes.

 

Hadde ikke du en datter?” spurte en gammel klassekamerat meg for noen dager siden da jeg møtte ham på butikken

 

-Datter, ha ha ha, hvor har du det i fra? Nei, jeg er fri som fuglen, har jeg alltid vært. Aldri ønsket meg barn, Hva skal man vel med dem? Enn du, har du barn?

 

Jeg, nei er du gal! Og om jeg hadde hatt det hadde jeg i alle fall ikke turt å fortelle  noen om dem. Hadde låst dem inn i en kjeller og sluppet dem løs nå de ble 20. Nei, men så hysj da på deg, unge, ikke heng på meg! Gå hjem til pappaen din, ikke stå her og mas på meg!

 

Nok om det, vi skal straks ut og spise middag. Finnes ikke indisk i Alta, så blir alltid det når vi er ute og “reiser”. Kom forbi denne, Elefant Restaurant  heter den. Ser i vinduet at de har bra mat. Vi dit klokka åtte! 😉

 

Hva vi gjør i Tromsø? Utredning til ryggoperasjon i morgen tidlig på UNN. Jeg kommer til å gjære alt som står i min makt for å få det, for vet ikke hvor lenge jeg klarer å ha det så vondt lenger. Jeg er 43 åt og mann, og har hatt min andel av “vondter”, men dette kan jeg ikke leve veldig mye lenger. Det går ikke. Jeg må kunne stå. På egen bein.

 

Hvor Kjærest er? Hun har dratt ut på et eller annet kjøpesenter mens jeg skriver blogg. Jege r så glad for at hun er med på denne reisen sammen med meg og da tenker jeg ikke på denne turen til Tromsø, he he 😉

 

Tusen takk til Hotell With som ønsker oss velkommen på denne måten. Selv om jeg naturligvis skjønner greia, så setter både Kjærest og jeg veldig pris på det. Jeg merker med glede innlegget som reklame. (Er dessuten forpliktet gjennom den kanskje i overkant strenge loven, men det er en annen sang… 😉 )

 

 

Les også: En regntung morgen i Tromsø

 

 

 

 

Nå har du sjansen!

I det siste har det vært mange spørsmål fram tilbake som har blitt hengende i luften. Derfor har jeg beste meg for å svare på absolutt all spørsmål som kommer i kommentarfeltet i denne bloggposten. Min tid er ikke endeløs, så denne gangen besvarer jeg ikke på fb, bare her på bloggen.

 

Jeg har et åpent kommentarfelt, så spør om hva du vil og jeg skal svare etter beste evne.

 

Fyr løs!

Nei, jeg vet ikke. Litt for lite kanskje?

Høsten har kommet og med den litt bedre tid til å komme til hektene. Søndagsjobbingen er ikke lenger bare et desperat forsøk på å gjøre smattestedene klare til nok en crazy uke, men også tid til de små detaljer.

 

Har derfor funnet fram et gammel maleri som jeg tenkte kunne henge på den veggen helt uten dekor mellom Hoftepluss og Spisesalen. Jeg vet folk er glad i å hvile øynene på vakker kunst, så tenkte derfor at et maleri av meg selv måtte være midt i blinken. Koselig også for de ansatte, for da går jeg liksom aldri hjem eller på kontoret, men jeg er sammen med dem absolutt hele tiden. Snakk om å gi alt for sine ansatte!

 

Kjærest er også å pjusker her nede, men hun skal snart gå hjem. Er tross alt en del husarbeid som må gjøres og det har hun forsømt veldig i det siste. Hun har vært så trøtt. I dag er hun litt piggere og kan ta unna flere dagers vanskjøtsel. Dessuten har jeg bursdag og ikke så lenge, så hun burde nok bake en kake eller to allerede i dag, siden vi kjører til Tromsø i morgen etter  jobb. Hvis ikke må hun jo stå og bake natten før, men klart, rekker hun ikke i dag så er jo det den eneste løsningen.

 

Nei, må jobbe videre. Ønsker dere alle en helt fantastisk søndag!

 

Kulinarisk hilsen
Kokkejævel

 

 

Kokkejævel tar et oppgjør med kritikken!

Kokkejævel ble i ettermiddag rundt 16:10 pågrepet av væpnet politi på Alta lufthavn etter flere tips fra publikum. Vitner på stedet forteller at Kokkejævel dro på en innpakket kropp som åpenbart var bestialsk behandlet, da det ser ut som om både hode og føtter under knærne regelrett er saget av.

 

Bortsett fra den grønne presenningen og gaffateipen så gjorde ikke Kokkejævel noe for å skjule ugjerningen, snarere tvert i mot. Han la seg ned med liket og tok flere selfier or ropte til alle som stoppet at “sånn går det med de idiotan av nån mobbera som kritiser mæ!” “Det e Æ som har rætt, alltid! HUSK DET!” 

 

Selv om Kokkejævel ikke akkurat er veldig kjent for å takle kritikk spesielt godt, så var kanskje dette litt vel drastisk, selv til han å være. Likevel var det overraskene mange som faktisk begynte å applauderte og lage hjertetegnet i hendene samtidig som de kom bort og sparket og spyttet på kritikeren. “Slik går det når du på død og liv si noe  selv om du ikke har noe positivt å si!”

 

Da politiet kom til stedet satt faktisk Kokkejævel og signerte bøker på den døde kroppen, mens folkemengden sto og ropte ukvemsord fram og tilbake mot hverandre. Kokkejævel ropte fra tid til annen “Oppfør dåkker i kommentarfeltet, hvis ikkje dræp æ dåkker åsså!”

 

Vet ikke om han mente det der han satt og sikkert grublet over om dette ville stuntet ville holde han på bloggtronen i femten minutter til. Alltid vanskelig å vite. Kanskje gikk han litt for langt denne gangen, ble for ivrig. Hvis det var tilfellet så fikk han bare skrive enda en tåredryppende blogg om den vanskelige barndommen, døde unger i bøtter og spann, mobbing, psykisk og fysisk helse, ensomhet, utenforskap og alle de der temaene han skriver bare for å få sympati og likes. Eller, kanskje enda mer effektivt, utlevere datteren sitt privatliv. Eureka! Slo dette drapet feil så skulle han sannelig fortelle om mensen var kommet eller ikke. Folk ville klikke som gale! Herregud, som han elsket denne sosialpornografien!

 

Virkeligheten gikk først opp for han da politiet tok fra han mobiltelefonen midt i en ny selfie. Da kom tårene “Hærregud, dåkker kan ikkje gjør dettan mot mæ! Kossn meine dåkker at æ skal kunne skrive kveldsbloggen, hæ” Æ e jo avhengig av klikk. Æ e sjuk! Dåkker må kjør mæ på lægevakta i stedet. Høre dåkker? Au, ikke ta på mæ! Æ anmeld dæ te fansen min, og det e ikkje uten grunn at de kallse førr blodfansen. De slit næmlig haue av dæ av hvis du gjør nåkka stygt mot mæ! Du e herved advart!”

 

God helg!

Kokkejævel

 

 

 

 

Nederlaget

Reklame | kokkejævel.no

Nei, nei, nei, nei, nei! Det kunne jo ikke vare evig. I min 3. uke som forfatter har jeg nå bare Norges 10. mest solgte sakprosabok. Herregud så flaut! Det blir gitt ut over 3000 bøker i høst og jeg er bare den 10. mest populære. Tenk dere hvordan mine kritikere sitter og gnir seg i hendene sine akkurat nå og ler av denne mislykkede forfatteren som trodde han var noe da han han debuterte på en 1. plass for tre uker siden, for så bare være Norges 5. mestselgende forfatter uken etter, og nå altså  dette voldsomme raset i anseelse og popularitet. For en vits av en mann! Tro hva han nå skal finne på for å berge ræva si. Neppe like høy på pære i dag, si, ha ha ha!

 

Neida, egentlig er jeg svært godt fornøyd. Jeg har faktisk vært på 1. plass! Nesten ingen forfattere opplever det noensinne, uansett hvor mange bøker de gir ut. Jeg klarte det på første uke på første forsøk. Bare latterliggjør meg så mye du vil.

 

Her ser dere noe LANGT mer spennende! Et lass med bøker kom akkurat inn døra på Hoftepluss. 500 i første omgang, men jeg håper på mange, mange flere slike lass. Uansett hvor mange jeg selger av disse så vil det dessverre ikke gi seg utslag på utsalg på boktopplista, for der er det bare bøker solgt gjennom bokhandel som teller, og du kan si mye bra om min lille butikk, men noen seriøs bokhandel kan jeg vel ikke skryte på meg å være. Selv om jeg har den aller beste boka 😉

 

Disse bøkene selger jeg naturligvis signert.

 

Ønsker du at jeg skal skrive en personlig hilsen, til deg selv eller den eller de du har tenkt å gi boka til, så gjør jeg naturligvis det. Send bare mail til [email protected] merk mailen med “personlig hilsen”, og skriv hva du vil jeg skal skrive i boka/bøkene, så blir det litt artigere å gi de bort i gave 🙂

 

Bestill boka som en hver som lever et liv har godt godt av å lese HER

 

 

Kulinarisk hilsen

kokkejævel.no

 

Forrige gang ble jeg pappa

Forrige gang jeg reiste alene ble jeg pappa. Artig historie å fortelle i konfirmasjonstalen. Han ønsket ikke å konfirmeres. Han ble ikke en gang døpt.

 

Sitter alene på Alta lufthavn og venter på flyet. Tenker tilbake da Datter og jeg satt her for litt over et år siden. Skulle feire 170-års dagen til mamma sin mann. Vi var sikker på at Kjærest ikke kom til å føde. Nesten ingen førstegangsfødende føder tre uker før tiden. Noen, men hva er oddsen liksom? Vi tok sjansen. Hanm er vel verdt tusenlappene som turen kostet. En flott mann som har betydd mye for min mor. Klart vi skulle komme. Dessuten koselig å reise bare Datter og meg. Vi tok sjansen!

 

Det skulle vi aldri gjort! Kjærest gikk i fødsel. Vi befant oss på en øy langt ute i havgapet i møre og romsadal uten fergefprnbindelse. Dessuten gikk det ingen fly vetrken fra ålesunf eller molde siden det vcar pinse!!!

 

Faen, boarding! Må gå, men enden på visa var at jeg ikke rakk fram i tide, men fy fader for en lkykke da jeg ENDELIG kom, dagen etter miraskelert. Herregud for noen fantastiske fjorten dager fvi fikk! <3

 

Må gå, køene r avslttes nå

Babygråt fra badet

Sto opp tidlig i dag. Tenkte jeg skulle rekke å lese den relativt friske responsen på mine siste blogginnlegg før jeg dro på jobb. Var skikkelig trøtt. Var ikke i seng før nærmere ett. Lang dag på jobb selv til meg å være. Timene blir liksom bare borte der nede. Sovnet som en stein da jeg først fikk veltet meg inn under dyna. Våknet ikke før jeg absolutt måtte og det var som vanlig for tidlig.

 

Sto opp og listet meg ut av rommet, eller i alle fall listet meg så stille som en trøtt mann på over 115 kg klarer å liste seg, slik at ikke Kjærest skulle våkne. Hun trenger ikke å stå opp klokka fem bare fordi hun tilfeldigvis ble sammen med en idiot, Hun hadde dessuten første skoledag etter ferien i dag. Kjenner jeg blir glad bare av å skrive om den dama. Hun var så fin og flink i går på personalmøtet når hun hadde sin presentasjon. To nydelige stykker mennesker pakket sammen på 162 cm. Herregud som jeg elsker henne!

 

Gikk i dusjen for å spyle av meg natten. Da hørte jeg det fra stellebordet hans rett ved siden av dusjen. En baby som gråt. Han? Hvem ellers kunne det være? Det varte ikke lenge, men lenge nok.  “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa.

 

Så var det over like fort som det hadde startet. Jeg dusjet ferdig og gikk opp og leste i kommentarfeltet alle overgrepene jeg har begått som far. Alle overtrampene. Noen vurderte til og med om det jeg holder på med var lovlig. I bakhodet hadde jeg ordene fra det lille sekundet med gråt, “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa.

 

Plutselig et voldsomt brak fra underetasjen. Faktisk så voldsomt at jeg spratt opp og sprang ned for å sjekke om  alt var ok med Kjærest. Hadde ikke orket hvis ikke. Alt var greit. Ingenting var ødelagt. Ingenting var flyttet på. Bare en lyd. “Hei, pappa. Du er god nok.

 

Kjærest sov fortsatt. Datter var ikke her. Katta var fortsatt ute. (Frivillig, hun kan komme og gå som hun vil. Ikke halshugg meg for det også, det er mildt ute.)

 

Det var bare meg. Og lyden. “Hei, pappa. Du er god nok!

 

Ja, alt dette skjedde, men jeg har det naturligvis ikke på film. Det min tolkning, eller kanskje til og med ønsketenkning jeg formidler. Det gjør meg ikke til en kynisk jævel på klikkjakt likevel. Er litt lei det der beskyldningene egentlig. Bare fordi jeg har mange lesere så kan jeg omtrent ikke skrive noe som helst uten å bli beskyldt for skittent spill. Takk til dere som tror på meg 🙂

Nå må jeg dra! Flyplassen neste og i morgen tidlig kan du se min vakre mamma på God Morgen Norge! Mulig jeg også stikker innom, men man vet aldri med disse oppblåste primadonnaene, he he 😉

 

Neida, skriver sikkert noen ord til dere i kveld når jeg kommer til hotellet 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for saklig kritikk!

Jeg har som vanlig vært på jobb fra tidlig morgen til sene kvelden, så jeg har dessverre ikke klart å verken følge skikkelig med eller besvare all responsen etter mine to siste innlegg, Datter flytter og Nei, jeg har ikke utlevert privatlivet til Datter!. De aller fleste har vært enig i min åpenhet om at Datter ønsker å bo mer hos moren sin enn hos meg, samt at jeg var såpass frimodig at jeg skrev at dette gjorde meg fryktelig trist, gråt til og med, men klarte likevel å forstå at Datter har mer behov for en trygg base hos sin mor nå som tenårene starter for fullt. Det er mye som skjer med både kroppen og hodet i denne perioden og der er nok mamma best. I alle fall i vårt tilfelle. Sad but true.

 

Jeg klarer ikke å se at dette er utleverende for andre enn meg selv og til og med åpent innrømmer at jeg gråter i dusjen, men en ting skal jeg ta selvkritikk på, og det er den lille setningen om at jeg savner Sønn. Den ble for privat og har derfor omformulert den. Angrer. skrev ingenting stygt, men den ble for privat og det er ikke sikkert at han hadde likt å lese det, selv om det ikke sto noe negativt. Av og til går jeg over streken og da forsøker jeg å rette opp.

 

Jeg kan imidlertid ikke rette opp noe som jeg ikke mener er galt, men jeg tar absolutt kritikken til meg, og selv om jeg ikke er enig, så skal dere ha takk for saklig og god kritikk. I alle fall fra de fleste av dere. Sånn bedrevitende og moralsk opphøyd kritikk er jeg ingen fan av, men dette er et viktig tema som rammer halve befolkningen, så jeg forstår at det engasjerer også den typen mennesker. Jeg prøver å være et godt menneske. Tror ikke jeg er “psyk”, men heller litt annerledes. Kanskje til og med pragmatisk der andre er voldsom prinsipiell. Jeg vet ikke. Heldigvis er det veldig mange som vet så mye bedre enn meg, he he 😉

 

Skulle gjerne skrevet mer, men klokka har passert tolv og jeg skal på jobb klokka seks. Hadde egentlig en feriedag, men sykdom i gruppa, feber, gjorde at det ble arbeidsnekt pga Korona. Føkk Korona!

 

I morgen ettermiddag bærer det av sted til hovedstaden igjen. Blir kjedelig uten verken Kjærest eller Datter, men blir hyggelig å treffe mamma igjen. Sist vi møttes var rundt en liten grav. Nå skal vi på God Morgen Norge sammen på det som ville vært pappa sin bursdag. Livet er rart.

 

God natt!

 

Edit:

Nå har jeg sovet en kort,men god natts søvn, og selv om dette er både sårt og vanskelig, så ser jeg fortsatt ikke hvilken ekstrabelastning det skal være for Datter at jeg har skrevet på bloggen at hun skal bo mer hos mora enn hos meg. Ja, klart dette er et sårt og vanskelig tema, ikke bare for 50% av norske barn, men også for oss.

 

Forskjellen fra oss og mange andre er at jeg lar dette skje uten krangel og bråk. Ja, det ble, og vil fortsatt bli, felt en og annen tåre, men jeg setter min dattter foran alt og innser selv at hun står sin mor nærmest og ønsker lengre perioder der. Sårt? Ja, så inn i helvetet, men siden jeg anser det er for hennes eget beste, så gjør vi det uten mer mikk makk enn et blogginnlegg. Tipper det er barn som har langt verre kamper enn det.

 

Her i huset snakker vi om saker og ting. Familien blir ikke opplyst om mine tanker og følelser i blogginnlegg. Etter å ha lest enkelte av kommentarene i kommentarfeltet så får man nesten inntrykk av at jeg er en hjerterå idiot som uten skrupler deler absolutt alt som skjer her hjemme. Slik er det jo ikke.

 

Jeg anser meg selv for å være en rimelig oppegående mann, og selv om jeg kanskje har andre grenser enn deg, så betyr jo ikke det at dine grenser er de absolutte moralske sannheter og mine er moralsk forkastelige. Eller motsatt.

 

Jeg hørte det samme etter at Lille Vakre ble borte. Da utleverte jeg familien min. Brydde meg mer om klikk enn om Kjærest og Datter. Ble oppfordret, da som nå, til å “logge av og heller ta meg av familien min.”

 

Jeg tar meg av familien min på den måten jeg og vi mener er riktig. Noe annet kan jeg ikke gjøre. Klart jeg skal høre på kritikk, men det finnes ofte hundrevis av forskjellige meninger om det jeg skriver.  Jeg skal ikke påstå at alt jeg skriver er veloverveid, men alt er i alle fall overveid. Og av og til glipper det, som den lille setningen. Den har jeg nå endret. Det er jeg glad for.

 

Jeg er en mann med sekken full av feil. Jeg mener fortsatt ikke at sekken har blitt tyngre etter disse innleggene.

Nei, jeg har ikke utlevert privatlivet til Datter!

Gårsdagens innlegg om at Datter ønsker å bo mer hos sin mor enn hos meg har skapt raseri og rystelse hos enkelte. Det overrasket meg faktisk, og var i alle fall ikke kalkulert “for å få klikk”. Om lag 50% av norske barn opplever på et eller annet stadium av livet at foreldrene flytter fra hverandre. Dette skaper naturligvis en masse følelser og det er slett ikke alle av disse som er gode.

 

Hvor barna skal bo er vel kanskje det aller største stridspunktet og det kan ofte gå år før foreldrene enes. Noen enes aldri, og det er en konstant krig mellom foreldrene som neppe er særlig helsebringende i det lange løp. Det er i alle fall ikke til barnas beste, det tror jeg vi alle kan enes om, til og med de som alltid leser meg med stridsbriller på.

 

Vi, min tidligere samboer og jeg, ble relativt fort enig. Det var selvfølgelig ikke bare fryd og gammen, vi gikk tross alt fra hverandre, men forholdene tatt i betraktning føler jeg vi egentlig hadde Datters beste i forsetet begge to. Det endte etter hvert med en 50/50 fordeling som, etter en innkjøringsperiode, har fungert relativt greit.

 

Så klart er det ikke bare enkelt å bo to steder, men titusenvis av barn lever slik gjennom hele barndommen sin, og de fleste av disse blir flotte og skikkelige mennesker. Dog ikke alle blir like vakre som Datter, men de klarer seg godt likevel.

 

I går skrev jeg en blogg om at Datter flytter. Det var en dramatisk overskrift som umiddelbart setter følelsene i sving hos leserne og da er det lett å gjette hvilke følelser som ligger bak Overskriften er sann, hun ønsker ikke lenger å bo like mye hos meg som hos moren. Hun ønsker at det skal være hovedbasen.

 

Det er sårt og leit, veldig, men det er slik det er. Jeg skriver om mine følelser rundt det. Hun har sett meg gå i dusjen i et mislykket forsøk for å unngå at hun skulle se meg gråte over dette. Jeg har vist at hun betyr noe for meg. At jeg syns dette er fryktelig trist.

 

Det mener jeg er en bra ting. Så klart hadde det beste vært om denne situasjonen aldri hadde funnes sted. At moren hennes og jeg hadde levd lykkelig alle våre dager, men slik ble det ikke og gjett hva, hun syns til og med det er en god ting! Hun slipper å vokse opp med to foreldre som krangler hele tiden. Hun har en mor og en far hun elsker, og som elsker henne tilbake, samt en bonusmor som hun har fått et fantastisk forhold til. Tror ikke det er noen grunn til å trekke inn Barnevernet i denne saken selv om jeg forteller om det på blogg. Ro litt ned nå.

 

Jeg skriver om mine følelser. Datter har naturligvis følelser hun også, men de skriver jeg ikke om. Det mener jeg hadde vært utleverende. Det betyr altså ikke at jeg er et menneske som bare bryr meg om meg selv bare fordi jeg skriver om mine følelser, det betyr bare at jeg ikke ønsker å skrive om hennes følelser på blogg. Galt blir det uansett.

 

Ja, Datter VET at hun betyr alt for meg. Hun VET at jeg lå ned med brukket rygg da hun ble født. Hun VET at jeg har kalt henne for “Lyset” fordi hun lyste opp hele min verden da hun kom. Hun VET at jeg vil at hun skal bo så mye som mulig hos meg og hun VET at jeg er skuffet , men respekterer at hun akkurat nå vil bo mest hos moren. Og hun VET at jeg elsker henne akkurat like høyt likevel.

 

Ikke på noe tidspunkt, verken i går, nå eller i tidligere blogger føler jeg at jeg har utlevert privatlivet hennes. Ja, folk vet at hun finnes og hun har blitt omtalt i positive ordelag ganske mange ganger, men aldri noen sinne har dere vel egentlig følt at dere har grafset i Datters privatliv. Har jo knapt fått lov til å ta bilder av henne, for ja, det er hun som bestemmer bildebruken.

 

Nei, folk er forskjellig. Jeg mener det er av det gode å være åpen. Gjentatte ganger har jeg forstått at slett ikke alle mener det samme, og det er helt greit, men kom ikke til meg med den moralske pekefingeren. Hvem er du som er opphøyd til moralsk dommer over rett og galt. Jeg sier og skriver det JEG mener er rett, og selv om du mener noe helt annet så betyr det slett ikke at jeg tar feil.

 

Jeg anser meg selv som en rettskaffen mann som alltid gjør ting i beste mening. Det hender seg at jeg tar feil, og da er jeg mann nok til å innrømme det, men i akkurat denne saken er min samvittighet helt ren.

 

I kveld, etter personalmøtet, kommer Datter og det gleder jeg meg veldig til. Håper hun gjør det samme 🙂

 

Fortsatt fin søndag!