Jeg fikk en melding i natt fra en kunde som skrev at hun ikke ville handle mer hos meg fordi jeg surket og bæste så mye om hvor mye jeg jobbet, og et eller annet om at det ikke var noe morsomt å kjøpe noe fra en mann som klagde over at han måtte jobbe for føden. Telefonen er litt ødelagt, så jeg kan ikke svare på kokkejævelmeldinger med den, men tenkte jeg skulle svare på meldingen fra PC-en da jeg sto opp i morges.

 

Da var imidlertid meldingen borte, så mulig det ble kjøpt en flaske rødvin for mye, hva vet vel jeg. Uansett, det fikk meg til å tenke, er det virkelig et slikt innrykk jeg gir når jeg skriver at det er mye å gjøre, lange dager og mange bestillinger. Jeg trodde jeg formidlet at jeg så på dette som en ny start, en slags velsignelse. En mulighet til å igjen starte noe helt fra grunnen, sten for sten. Jeg både takker, bukker og neier, hver gang jeg skriver om dette,  for at dere gir meg denne sjansen, men likevel er det noen som tolker det som surking. Jeg som er overlykkelig over at jeg får det til!

 

Så til denne kvinnen, eller mannen, husker ikke navnet, du kan trygt handle videre, for jeg sender en takk til Vår Herre for hver eneste ordre som kommer inn. Ja, lange dager gjør at foten min verker, men den skal opereres når jeg er ferdig med fotograferingen, så den skal du ikke tenke på. Kjøp i vei med god samvittighet! 😉

 

Skal forresten ikke skryte av lange dager, for i dag har jeg tatt meg helt fri. Pleier å ta meg et par dager hver påske med ingenting jobb. En mann må også puste. Vi har spist oss en god frokost. Ikke noe spennende, men rundstykker, egg og ost. Lillebror spiste avokado. Han elsker avokado! Er forresten ekstremt glad i mat. Spiser masse babyhavregrøt. Kone er utrolig flink med maten hans. Grøt hver dag, men også annen mat som kokt søtpotet, gulrot og avokado, banan, pære osv. Han er så fornøyd for tiden. Smiler og ler absolutt hele tiden. Når han ikke spiser da, eller vokser, for han har blitt diger. Ufattelig at det fantes et liv uten ham for bare noen få måneder siden. Klarer ikke forestille meg et liv uten ham. Helt utenkelig!

 

På Netflix ser vi Snowpiercer for tiden, og har knødd litt i sofaen i dag og sett  (enda) et par episoder. Koselig. Har også vært en tur og sett til guttene som bare sover. Ingenting nytt derfra

 

Til middag blir det reinkjøtt og buljong hos svigerfar. Blir godt. Han er flink med mat og reinen har har kjøpt er helt fullstendig utsøkt. Ingenting slaktestress, bare plutselig borte. Smaken kan ikke sammenlignes med industrirein, selv om den også er god altså.

 

En lang og lat dag altså. Deilig! Av og til må man trykke på pause. Det har jeg gjort i dag.

 

Vi smattes!

 

 

Reklame | Omtale av Kokkejævel.no

Det falt meg faktisk ikke en gang inn da jeg skrev “Mange har nok skjønt det allerede…” i går morges, at det skulle sitte folk rundt om i Norges land å faktisk ble lei seg over det jeg skrev. Ja, jeg er enig i at det kanskje ikke er tidenes mest originale aprilspøk, ei heller den morsomste, men derfra til å være en slem spøk forstår jeg ikke. Flere skrev til meg at det var hjerterått av meg å “spøke med slikt” siden det sitter mange par rundt om kring i landet som kjemper sitt livs kamp i sitt forsøk på å bli gravide, mens andre har kanskje akkurat mistet det kjæreste de hadde. Så kommer altså jeg, riksnarsissisten, på selveste 1. april,  å bare rått og brutalt spøker om det!

 

Innrømmer at denne så jeg ikke komme, og det skal, i rettferdighetens navn, også innrømmes at ikke en eneste en av reaksjonene har kommet fra folk som faktisk prøver å bli gravide, ei heller som har mistet, men fra folk som bare er fryktelig krenket på disses vegne.

 

Jeg hadde definitivt forstått reaksjonene forstått reaksjonene hvis jeg hadde vitset om barnløse, eller andre som har mistet, men ellers føler jeg at jeg står helt fritt til å spøke, både om min egen lykke, men også om egen sorg. Jeg spøker aldri om andre, kun meg selv. Det kommer jeg ikke til å slutte med.

 

 

Er jeg en simpel svindler som lurer folk til nettbutikken med tørka reinhjerter?

Kall meg gjerne naiv, men en annen ting som har tatt meg litt på senga er mine små “overraskelser” som jeg putter i enkelte pakker fra nettbutikken. I min barnslige glede, både over å være nygift og far til en frisk, nydøpt sønn, men også fordi jeg har væt velsignet med så utrolig godt salg i mars, så bestemte jeg meg for å “gi noe tilbake” til kundene og “loddet” derfor ut det mest eksklusive jeg har, fem tørka reinhjerter, til alle som bestilte varer fra Kokkejævel.no onsdag før påske.

 

Ja, jeg er kjøpmann og har huslån å betale jeg også, så håpet selvfølgelig at disse fem reinhjertene også ville føre til økt salg før påske. Det er tross alt derfor man primært driver butikk, for å selge varer og tjenester. Mine butikker er således ikke annerledes enn andre, og mottar ingen offentlig støtte. Selger jeg ikke nok til å dekke utgiftene er arbeidsplassen min borte.

 

For å gjøre det litt spennende for kundene så skrev jeg at jeg ikke kom til å offentliggjøre “vinnerne”, men heller la det bli en positiv overraskelse når de åpnet pakken. Riktignok la jeg ut bilde på FB hver gang jeg hadde trukket en vinner, men heller ikke der ser man noe navn. Ikke noterte jeg ned navnene heller.I prinsippet kunne jeg derfor bare ha fjernet hjertene og solgt de videre.

 

Dette forstår jeg faktisk at folk reagerer på, og tar derfor selvkritikk. Selv om jeg ikke i min villeste fantasi kunne tenkt meg å “stjele” fra mine kunder, de som betaler husleia mi, så vet jo også jeg at det finnes mange svindlere der ute, og at vi alle må forholde oss til et regelverk. Jeg håper derfor at dere fem som får et hjerte offentliggjør det og tagger meg. På forhånd takk! 🙂

 

Det sagt, så er det et stykke vei fra å reagere litt på noe til faktisk å anmelde meg til Forbrukertilsynet. Da er det vond vilje som er inne i bildet, for jeg tror faktisk ikke at noen tror at jeg for alvor driver med svindel og fanteri. Da blir det som de som anmeldte meg til Mattilsynet, (les om det HER). etter at jeg, på impuls, i fjor høst startet nettbutikk. Hvem er det som gjør slikt, og hvorfor???

 

De tre første hjerte trakk jeg ca hver 3. time, det vil si at jeg skrev ut ordrene som kom og fant fram varene, før jeg plasserte et reinhjerte helt vilkårlig blant de som hadde bestilt. Slik fortsatte jeg gjennom dagen.

 

Hjerte nummer fire og fem “trakk” jeg i skjærtorsdag blant ordrene som hadde kommet inn fra jeg dro fra jobb og fram til midnatt.

 

Jeg gjentar at jeg tar selvkritikk, men dette skulle som sagt bare være en hyggelig gest, fra meg til dere.

 

Nå skal jeg gjøre noe annet hyggelig, jeg skal dekke på til frokost til Kjærest/Konemor.! Kanskje jeg smekker opp en:

 

Baconbakt loff

Klikk HER for oppskrift 🙂

 

eller kanskje heller:

 

Grove baconsnurrer

Klikk HER for oppskrift!

 

Eller vent, kanskje vafler!

Klikk HER for mange gode vaffeloppskrifter!

 

 

Folkens, diet eller ikke, fortsatt god påske! 😀

 

 

 

 

Alt startet relativt bra. Våknet rundt halv fem på sofaen. De siste nettene har jeg sovnet av der rundt ni på kvelden, og Kjærest/Konemor har bare lagt et pledd over meg og latt meg sove der. Kjærlighet i praksis.

 

Å bygge opp en levedyktig bedrift helt fra bunnen krever litt innsats, og bryr seg ikke om helligdager, og akkurat nå er det, (heldigvis), enormt mye å gjøre. Spesielt siden jeg har den store k(l)oke boken i tillegg, som må være ferdig i løpet av mai.

 

Var på jobb før seks. Gråvær og deilig. Fikk gjort unna mye arbeid, ikke minst pakket og lagt inn på kjøla litt i underkant av 50 ordrer. Timene går alt for fort. Hele tiden. Plutselig var klokka halv ett og sola steika på himmelen. Selv ikke jeg kan stå inne og jobbe når påskeværet virkelig slår inn.

 

Ringte Kjærest/Konemor. Joda, hun var på vei til Svigermord, pølser og bålpanna. -Jeg blir med!

 

Skikkelig deilig i solveggen!

 

Lillebror koser seg. Litt i alle fall. Han trives egentlig best på gulvet hjemme, der han kan kravle, krype og leke så mye som han vil. Får meg til å tenke på de ungene som “vokser” opp på kafé og kjøpesentre bare fordi foreldrene har et behov for å være sosiale. (Hver eneste dag). Jeg skal ikke ta i den debatten.

 

Hvis du er redd for hår i ræva, så må du ikke sitte på et “vårskinn”, altså et reinskinn som er slaktet om våren. Dessuten er det lov å hepse opp buksa før man blir tatt bilde av. Hvem er det forresten som tar bilde av ei middelaldrende ræv, med buksesig, full av reinhår? Folk er fader meg syke!

 

Mer ræv, men nå også med rygg

 

Jeg skal ikke surke, men det har blitt skikkelig ille i den foten. Måtte på legevakten for å få et eller annet som kunne gjøre livet levelig. Det fikk jeg. Tusen takk til veldig hyggelig svensk lege! <3

 

I går hadde vi svigerfar på besøk. Ferske reker, loff og rugbrød. Hyggelig og deilig. Svigerfar er den ultimate middagsgjest! Alltid fornøyd med maten, og sitter ikke i timevis etterpå og kokkelurer i sofaen mens vertskapet gjesper høyere og høyere. Perfekt! I morgen skal forresten vi til ham for reinkjøtt, buljong og løksaus. Herregud, som jeg gleder meg!

 

På lørdag gjengjelder vi Svigermords grillpølser, og inviterer henne og svigerbror til en real lammesteik. Har saltet og krydret det allerede nå, for så store kjøttstykker trenger et par dager med salt slik at det trenger inn i kjøttet. Beregn 1 ss salt per kg kjøtt. Snu kjøttet etter et døgn. Som dere ser har jeg saget av den ytterste knoken, for det blir mye tøffere når det er ferdig stekt. En diger lammeklubbe. Blir ikke mer steinalder enn det. Ugh, ugh!

 

Ja, det var en spøk!

😉

 

Folkens, fortsatt god påske!
(Ah, deilig, nå begynner det å virke… 😀 )

 

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no

Mange har hatt påskeferie en uke allerede, (er det ingen som jobber i dette landet lenger?), mens for meg, i alle fall de 15-20 siste åra, har påsken ikke begynt før skjærtorsdag og blitt avsluttet 1. påskedag, for allerede 2. påskedag har det vært tilbake på jobb for klargjøring før åpning. Da er det grenser for hvor langt du kan dra og hvor lenge du kan bli borte. Noe hytte har jeg i alle fall aldri hatt tid til å ta meg av for bruk tre dager i året.

 

I år har vi i tillegg en liten baby i hus. Dessuten er det korona. Vi har en fin veranda vi kan sitte og grille på hvis det er fint vær. Hadde Lillebror vært bare litt større kunne vi dratt ned i fjæra og grillet, eller opp i Komsa til høyre,  men orker ikke når han bare må sitte på fanget. Mulig vi blir å besøke bålpanna til henholdsvis Svigermord og svigerfar også, men det er ikke helt sikkert. Setter meg ikke ute og “kramekoser” meg hvis det ikke er fint vær. Har for mye å gjøre inne til det. Har en gigantisk kokebok som snart skal være ferdig, (hjelp!)…

 

Norges 3. mest delte sak

Det er nesten ikke til å tro, men mitt første innlegg etter dåpsbryllupet, Mitt navn er Sandøy, Asbjørn Pedersen Sandøy, faktisk ble Norges tredje mest delte sak på sosiale medier, og ikke nok med det! På 9. plass ligger nemlig også en Kokkejævelblogg, Kjære Christine. Utrolig artig! 😀

 

Ellers har det vært et sykt kjør på den lille nettbutikken med den store smaken de siste dagene. Jeg har seriøst jobbet 8-10 timer hver dag bare med å få unna ordrene som har strømmet inn. Helt fantastisk! Som dere ser av bildene, så går det stort sett i krydderserien min akkurat nå, for vi kjører nemlig bryllupsrabatt på hele 25%, (altså hver 4. boks er gratis!), og det er det mange som benytter seg av. Kjempeartig! Tilbudet varer ut dagen i dag, eller så langt beholdningen rekker. Klikk HER for å bestilling 🙂

 

Vinn tørkakjøtt av rein!

Alle som bestiller i dag kan være så heldig at det plutselig ligger en deilig bit med tørkakjøtt av rein i pakken. Jeg trekker ut fem vinnere. Bli med i trekningen HER

 

Hva vi skal spise i påsken? Vel, blir i alle fall en bålbakt nammelår som vi hiver på grillen. Det er fast tradisjon. Kommer også garantert til å lage Karamellpudding med appelsin og kvikklunsj igjen, for den var sykt god! Ellers blir jeg nok mest å finpusse på retter til den store k(l)oke boken som kommer til høsten. Og påskeegg selvsagt! Jeg får et av Kjærest/Kona og hun får et av meg. Det er liksom “kvota”. Vi har begge kjøpt store egg… 😉

 

Akkurat nå regner det faktisk ute. Blåser litt gjør det også. Perfekt, for jeg skal på jobb, og der blir jeg hele dagen. Føles godt å kunne fungere igjen. Tusen takk for at dere har gitt meg en mulighet til å skape meg et levebrød selv om jeg bare klarer å stå i 15 minutter i slengen. Skal ringe den kirurgen etter påske. Nytt levebrød eller ikke, kan jo ikke vakle rundt på denne måten resten av mitt liv.

 

Nå må jeg dra på jobb. Klokka er snart halv ni. Ønsker de aller, aller fleste av dere en riktig fin påske. Husk at man ikke trenger hytte for å ha en fin påske, eller et godt liv. Det er det du selv som lager 🙂

 

God paaske!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no

En helt fantastisk, ja nesten magisk, fin dag er over. Vi har vel kjempet mot det meste som finnes av odds, men til slutt med vi gift på en fin og verdig måte. Jeg skal ikke si så mye, men heller bildene tale for seg 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er en glad Kokkejævel som stolt viser fram ringen sin. Bastet og bundet i evig trelldom. Høres bra ut for meg 😉

 

Tusen takk igjen for alle lykkeønskningene dere har sendt oss. Vi er så takknemlige for at det er så mange som bryr seg om oss. For å gi litt tilbake til alle dere fantastiske mennesker, så har vi satt en bryllupsrabatt på 25% på hele den saltfrie krydderserien min i nettbutikken. En liten gest fra oss, men vi kan jo ikke reise rundt på “signingsferd” og klemme dere heller. Klikke HER for bryllupsrabatt og tusen, tusen takk igjen for alle lykkeønskninger <3

 

Alle foto:; (Unntatt det som er merket): TS Foto Design

BRUDGOMMENS TALE

 

KJÆRE CHRISTINE!

23. mars 2018 machet vi på Tinder. Tror til og med jeg «superliket» deg. Du var så søt. Likevel gikk jeg ikke videre med deg, for du var litt for, eller egentlig, ALT for ung for meg, men viktigst, du hadde ikke unger, og en oppegående, vis og særdeles klok mann som meg visste jo hva det etter hvert kom til å bety…

 

Derfor innledet jeg i stedet et forhold til en annen berte. En som hadde alle de riktige kvalifikasjonene: Altså FERDIG MED UNGER!!!

 

Heldigvis så skar det seg nokså fort av ulike årsaker, og jeg satte meg ned på Tinder igjen. Der satt du, slike søt og nydelig, fortsatt på jakt etter drømmeprinsen. Jeg tok kontakt igjen og vi pratet konstant noen uker før vi møttes i småbåthavna. Kleint og iskaldt, men et sted skal man jo møtes.

 

Etter mye fram og tilbake ble du min Kjærest 13. mai 2018 på Sandfallet. Siden har det vært oss, selv om det vært slutt mange ganger. Senest torsdag i forrige uke, og jeg regner med at vi kommer til å gjøre det slutt fra tid til annen for resten av våre liv, men det er helt greit, for jeg vet at om en time eller to så er vi sammen igjen.

 

Jeg er en impulsiv type, men akkurat dette med flere unger var helt uaktuelt for meg. Datter var så definitivt min siste unge. Hadde stampet i unger siden jeg var 19 år, og hadde i grunnen ikke noen drøm om å stampe videre til jeg ble 60.

 

Du tok et valg, og sa til meg at du ville satse å meg, selv om det betydde at du måtte forbli barnløs. Om det var kynisk kvinnelist eller ikke vet jeg ikke, og vil heller ikke vite, men da forsto jeg at du mente alvor med meg og var villig, sa i alle fall, at du var villig til å ofre drømmen om egne unger til fordel for en stutt gammel gubbe, meg.

 

Jeg sa derfor til deg, ok, jeg kan skjenke deg et barn, kanskje to, men da må vi hive oss rundt med en eneste gang, for jeg akter ikke å bruke rullator i mitt barns konfirmasjon.

 

Som sagt så gjort, og siste pinsedag 2019 sendte Vår Herre det alle vakreste han hadde ned til oss. Ni dager før termin og jeg var selvfølgelig bortreist! Datter og jeg tok sjansen på å reise ned til den veiløse øya Harøy, for å feire 70-års dagen til Modermannen. Det sies jo at førstegangsfødende ikke føder før tiden. Vel, Christine er ikke den som utsetter ting hun vil ha gjort, og Vebjørn, Lille Vakre, som vi kaller ham, så dagens lys, med bestemor som fødehjelper, på Hammerfest sykehus dato.

 

Jeg skal ikke snakke så mye om han, men på mange måter var han min andre førstefødte, og ble et slags symbol på at mitt nye liv. Vi knyttet oss umiddelbart til hverandre og det verste som kunne skje var ikke i mine tanker i det hele tatt de fjorten dagene vi fikk ha ham hos oss.

 

Ikke et eneste sekund var jeg redd. Det var rett og slett fullkommen lykke de to ukene og den aller siste kvelden var helt perfekt. Nesten slik du ser på film. Da vi våknet neste morgen var imidlertid filmen over. Vår Herre hadde ombestemt seg, og tatt han tilbake.

 

Det var et langt og mannevondt år. Vi vekslet på å trekke hverandre opp når vi hadde krefter til det, men skuta knaket kraftig i sammenføyningen. Det er ikke en død unge et helt ferskt par trenger som starthjelp, men vi kom oss på en eller annen måte, riktignok både skadeskutte, skitne og trøtte, gjennom det. Jeg vil ikke si styrket, for slike voldsomme tragedier er utelukkende negative, men man blir litt mer klok og litt mer klar for alt annet av livets jævelskap som man jo vet dukker opp fra tid til annen.

 

Christine, du er en helt fantastisk mamma! Det er ikke bare noe jeg sier for å gjøre deg glad, men det virker nesten som om du aldri har gjort noe annet enn å ha små babyer i hus. Tror du er en av disse som bare instinktivt vet hva de skal gjøre fra det øyeblikket ungen sklir ut i friluft. Jeg er sikker på at hvis du hadde fått noen rifter under fødselen, så hadde du sydd deg selv med den ene hånden mens du ammet Lillebor med den andre.

 

For Lillebror kom, og Lillebror har ikke dratt noen steder. I april blir han faktisk et halvt år, og maken til blid unge har jeg ikke sett på 20 år da R var baby. Han er så blid! De eneste gangene han ikke smiler og flirer er når han skriker. Ja, vet det høres teit ut, men det jeg mener er at han aldri er alvorlig.

 

Kjære Christine, eller «Kjærest» som du heter på bloggen. Fra og med i dag må jeg begynne å kalle deg for «Konemor». Jeg har gledet meg til det. Jeg har lyst til å være gift med deg. Dele hverdag og fest, Lillebrors oppvekst og, til slutt, egen alderdom. Forplikte meg formelt med deg. Jeg trenger deg. Klarer meg ikke alene eller med noen andre. Du er den rette. Det er jeg helt sikker på.

 

Elsker deg.

EWWG

 

 

Reklame | The Kokkejævel

I dag våknet jeg som en gift mann. Jeg trodde ikke det skulle føles så bra, men det gjør det. Den siste brikken er plassert der ned skal. Alt føles helt riktig. Har en veldig god følelse i kroppen nå. Til tross for alt, så fikk vi til slutt en helt magisk dag. Det ble slik det ble, og det ble fantastisk!

 

Hvis dere sitter på en pc så ser dere at dette bare er bitte små bilder som jeg faktisk måtte “stjele” fra fotografens, TS Foto Design, sin  FB-side, for bildene er sendt til KONEMOR sin epost, og hun ligger fortsatt å purker og sover, men jeg lover dere masse bilder i løpet av dagen, så bare følg med 🙂

 

Fotografen sa hele tiden: “Asbjørn, se glad ut, ikke gal!”. Forsto aldri hva hun mente… 😉

 

Det er veldig mange av dere som har sendt meg melding og ønsker å gi oss en bryllupsgave. Det setter vi ufattelig stor pris på, og er både beæret og rørt over at vi, KONEMOR og meg selv, kan bety så mye for så mange av dere, men jeg skal svare alle at hvis de vil gi noe, så vil jeg også gi noe tilbake, derfor: Ønsker dere å gi oss en bryllupsgave, så kan dere klikke dere inn HER og kjøpe dere en valgfri oppskrift. Det er gave nok for oss 🙂

 

Og, mens vi er inne på å gi noe tilbake: Tusen, tusen, tusen takk for titusenvis av lykkeønskninger og gratulasjoner. Det er helt fullstendig overveldende for oss, og vi blir liksom bare litt satt ut over hvor mange det er som bryr seg, både om oss og om Lillebror, så derfor tenkte vi, i god kremmerånd, at for å takke for alle lykkeønskningene gir vi dere hele 25% rabatt på HELE krydderserien min! Det vil si at hver fjerde boks er gratis. Det føles godt å kunne gi noe tilbake. Klikk HER for å ta i mot vårt takk. <3

 

Tenk at jeg er en gift mann! Jeg er så glad, og gleder meg til jeg får bildene og kan dele noen av dem med dere. Da vil jeg også fortelle mer om dagen, for eksempel dramaet, (og fortvilelsen), som oppsto da bryllupssminkøren ennå ikke var dukket opp da det bare var en time til avgang til kirken, og han hen heller ikke tok telefonen da Konemor, tidl. Kjærest, litt mer desperat for hver gang, ringte flere ganger. Egentlig en sinnsyk historie som er artig nå i ettertid, men ikke veldig artig da den skjedde 😉

 

Vi skal heller ikke glemme at dette også var Lillebror sin store dag, og han var bare så helt utrolig nydelig der han kom skridende ned kirkegulvet i armene på bestemor. Han var så flink hele dagen og sover faktisk fortsatt, enda klokka er kvart på ni.

 

Nei, tror faktisk jeg skal stikke og lure meg inn under dyna igjen. Hvem vet, kanskje skjer det mirakler, selv om vi er gift. 😉

 

Tusen, tusen takk, alle sammen!

 

 

 

Tidlig morgen. Har vært våken siden halv fem. De siste ukene har jeg sovet så dårlig. Kan ikke forstå hvorfor… Lå en times tid og hørte på “Språksnakk” på appen NRK. Fantastisk program forresten, men fulgte dårlig med og sto til slutt bare opp. Har fått i meg piller og pulverkaffe og er straks klar for den store dagen.

 

Jeg gleder meg til dagen. Tre av de store barna mine kommer i kirken. Han på New Sealand kommer naturligvis ikke, og det så en stund skummelt ut for han fra Bodø også, men koronatesten var negativ og de kommer i samlet kohort. Det er jeg glad for,

 

Den yngste søsteren til Kjærest skal være ringbærer. Hun er en flott jente, men jeg hadde egentlig lyst til at min kjæreste venn, Ziko, skulle bære ringen, men presten satte dessverre foten ned for gordon settere i kirken. Kjærest var heller ikke spesielt begeistret for idéen, så da er den yngste søsteren et veldig bra alternativ altså. Blir fint.

 

Ellers må jeg huske å dra i minibanken å ta ut 50 000 kroner som jeg skal gi svigerfar. Her i Finnmark regnes brudeprisen i rein, og han har krevd 10 reinsdyr for henne, altså ca. 50 000 kroner. Syns egentlig det var billig. Er det noe han skjuler siden han krever så lav pris? Har hun skader som gjør at han bare er glad for å å bli kvitt henne? Nå ble jeg plutselig nervøs!

 

Blir hentet av min forlover i ti-tiden, for huset blir visstnok invadert av sminkør som sminker ansikt, venninne som ordner hår, søsterforlover som hjelper til med kjolen og mor som passer Lillebror og sikkert gråter en skvett. I mens sitter vi gutta, med to meters avstand, rølper, raper og drikker øl. Som seg hør og bør. Man gifter seg tross alt bare to-tre ganger i løpet av et liv. Nei da, det siste var en spøk. Dette blir første og siste gang for min del.

 

Dette blir en fin dag. Jeg er glad og i relativt godt humør. Det har jeg egentlig vært de siste dagene. Om det er økt dosering, økt aktivitet i nettbutikken, sola eller det faktum at jeg skal gifte meg med verdens fineste og snilleste jente, samt døpe verdens desidert søteste gutt, kanskje til og med en kombinasjon, som har gjort meg lysere til sinns vet jeg ikke, men jeg er det ,og det føles veldig deilig.

 

Nå må jeg gå. Skal gifte meg. Lag en fin dag!

 

 

 

 

 

 

På onsdag kom brudekjolen i hus mens jeg var på jobb, og den ble låst inne på dette rommet. I likhet med betalingssystemet for mine oppskrifter, så er dette en ordning basert på tillit siden jeg jo faktisk har nøkkel til rommet jeg også. Jeg kunne, siden min framtidige hustru, Kjærest, er nede i Kronstad barnehage, der vi skal ha den store “festen”, sammen med Svigermord, (som faktisk er Styrer i barnehagen), og noen søstre, og pynter litt, så kunne jeg lett låst opp og gløttet litt, men jeg gjør det ikke. Kunne ikke en gang falle meg inn! Min kommende husfrue ønsker ikke at jeg ser kjolen før hun skrider ned kirkegulvet i morgen i alle sin prakt. For meg er det verdt å vente på. Gleder meg,

 

Kjøpte en liten rosebukett med 60 roser som jeg tenkte skulle stå på bordet når hun kommer hjem. Hver rose skal symbolisere alle årene vi får sammen. Tre år siden vi ble kjærester, da er det 57 igjen. (Jeg setter min lit til legevitenskapen 😉 ) Tror dere hun blir glad?

 

Dåpskjolen henger klar.

 

Vesten, visstnok type brokade, og dressen er klar (etter en ørliten tur hos skredderen 😉 .

 

Frakken er klar, men skjorta sa hun jeg MÅTTE stryke. Ok, da gjør jeg det, herregud.

 

Skoene min er klare.

 

Jeg liker system, så prøver å tenke på alt.

 

(Til ettertanke: Blått slips og blå rose i knappehullet er til minne om Lille Vakre, som hadde én blå rose i bårebuketten)

 

Et ølkrus??! Helsikkens Kjærest som ikke kan rydde opp etter seg! ( 😉 )

 

Hvordan det går med bryllupstalen? Jo, det skal jeg fortelle deg! Den skal jeg skrive med en gang jeg er ferdig med dette, og jeg skal benytte samme teknikk som jeg gjør når jeg blogger, nemlig bare skrive ned det som faller meg inn mens fingrene løper over tastaturet. Jeg gir meg selv maks en time. Holder jeg på lenger enn det blir det blir det ikke spontane følelser, og jeg begynner å finslipe setningene for å gjøre dem vakrere. Det vil jeg ikke! Jeg vil at denne talen skal være gjennomført ekte, rett fra hjertet, uansett hva som måtte komme ut. Jeg tror hun blir fornøyd, for jeg har mye godt i hjertet hun trenger å høre.

 

 

 

I morgen er jeg en gift mann. Ønsk meg lykke til! 🙂

 

(Og til Bente-mann, er det ikke litt småteit, eller Bent ut sagt idiotisk (artig ordspill) at de 20 som som får lov til å dele dagen med oss i den store katedralen, med to meters avstand selvsagt, ikke får lov til å samles etterpå med to meters avstand, selv om det er akkurat de samme folkene, og vi må dele dem opp i puljer med ti og ti!

Jeg skal ikke gnæge mer om det, men det er unødvendig, og slikt tull bidrar til at folk gir mer faen, det er jeg sikker på, men nok om det i dag!)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag begraves min svigermor gjennom 22 år. Hun fikk påvist kreft i fjor høst, og nå er hun borte. Det er fryktelig trist. Jeg var veldig glad i min tidligere svigermor, og jeg vet hun var veldig glad i meg. Tror til og med jeg hadde en spesiell plass i hennes hjerte. Dessverre, og det er jeg fryktelig lei meg for, gjør koronaregler, og andre omstendigheter, at jeg ikke kan være med når hun sendes til sin endelige hvile, men jeg er er med i ånden, samt sent blomster til kirken. Varme tanker til familien, ikke minst mine barn som har mistet sin kjære bestemor. Det blir en tøff og usigelig trist dag for dem, men forhåpentligvis også en god og forløsende dag.

 

Takk for alt det gode du var for meg, skrev jeg på båndet, og med disse ordene lyser jeg fred over hennes minne.

 

Asbjørn