For nøyaktig et år siden var både FyFader og Hoftepluss koronastengt, og jeg benyttet anledningen til en velfortjent, og for så vidt alt for lenge utsatt, 90% sykemelding. Jeg hadde så vondt, og var så pass utkjørt i både kropp og sinn, at jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg måtte legge ned hele dritten. Eller, det var vel egentlig i mars. I april hadde jeg faktisk stablet meg såpass opp på beina ar jeg hadde begynt å holde åpent et par timer på fredager for å selge reker, reinhjerter og røkt villaks. Skulle jeg gå ned, så skulle jeg faen meg gå ned med flagget til topps!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tok inn så mye reker som jeg fikk tak i og

to timer senere så det slik ut…

(Hadde ikke klart det uten disse to <3 )

Folk støtta virkelig opp og gjorde det vi kunne for å berges. Har takka for det før, men takker mer enn gjerne for det igjen! Disse ukene med helt vilt rekeslag gjorde faktisk at vi, riktignok med et nødskrik, klarte å holde oss på beina gjennom de stengte ukene og, ikke minst!!!, ga meg som driver motivasjon til å fortsette å krumme nakken. Alta ville ikke miste oss. Det betydde mye <3

Vi åpnet etter hvert forsiktig opp. Først Hoftepluss med bare noen timer om dagen og stengt på mandager. Siden tilbake til full åpningstid, men med veldig redusert bemanning. Fortsatt var det ikke lov med buffet, så FyFader var stengt i to måneder til, men i juni ble forskriften endret og det eksploderte fullstendig. Norgesferie til Norges villeste og vakreste fylke ga oss den beste sommeren vi hadde hatt i vår levetid.

Bedriften var berget, men det gikk hardt utover kroppen. Arbeidsdagene var tunge og nærmest endeløse. Både den plutselige forskriftsendringen som tillot FyFader å åpne, samt at “alle” skulle på Norgesferie, tok oss fullstendig på sengen. Det er ikke bare å rive folk etter håret inn fra gata og sette dem i arbeid, ikke visste vi hvor lenge denne oppturen ville vare heller. Uken etter kunne smitten være økende og vi igjen ble tvangsstengt.

Sykemelding var selvfølgelig helt uaktuelt. Jeg hadde 15 årsverk og 1 livsverk å berge! Prolapsen ga meg nervesmerter som jeg aldri tidligere hadde følt. For å i det hele tatt holde ut det neste kvarteret måtte jeg ofte hakke opp tablettene slik at de virket fortere. Etter hvert fikk jeg også sterkere lut enn det som vises på bildet. De måtte også, når det sto på som verst, hakkes opp.

Midt opp i alt dette, i slutten av august, kom det ut en bok som allerede første uken gikk rett til topps på listene. Helt ufattelig artig! (Håper jeg får oppleve det samme til høsten når min nye bok kommer… 🙂 )

Høsten ja. Norgesferien var over og det roet seg såpass må jobb at vi med god samvittighet kunne stikke på sykehuset og ta i mot Lillebror. 20. oktober, på selveste kokkens dag, ble han født. Herregud for en fin liten mann! <3

Han kom forresten ikke da vi ble sendt over, og sykehuset hadde fått korona blant de ansatte, så vi ble sperret inne på et rom, uten å få gå ut i korridoren en gang, i en hel uke. Tror du det var deilig for en sliten kokkekropp eller?

På grunn av forhistorien så ligger de på observasjon helt til Lillebror har blitt like gammel som Storebror ble, og etter 15 dager kommer de endelig hjem! <3

Den uken de lå på observasjon og jeg tuslet alene hjemme fikk jeg plutselig en strålende idé: Jeg begynte å selge tørka reinhjerter på nett. En enkel og grei affære og en fin ekstrainntekt nå som barnebidraget hadde gått opp og inntekten koronaredusert med 30 000 pr måned. Lot seg fint kombinere med barselstiden tekte jeg.

Konemor, da Kjærest, hjalp til mens hun ammet.

På bare en uke var stua helt fullstappa med varer, gråpapir og esker.

Og hver kveld kjørte jeg ned til kjølerommet på Hoftepluss med postsekker.

Det tok helt fullstendig av!

Fantastisk artig, men det sier seg selv at vi ikke kunne leve slik. Hvor i all verden skulle Lillebror krabbe når han ble litt større?

Vi måtte ut og se oss om etter et egnet lokale. Vi hadde flaks og fant en perfekt lokasjon rimelig fort, og allerede i romjula kunne jeg begynne å flytte nettbutikken fra stua. Deilig!

Vi fikk til og med ryddet så pass hjemme at julefreden kunne senke seg 🙂

Deilig å slippe å ha varene i stua…

NÅ har vi (endelig) kommet til poenget i denne lille historien min. Ikke i min villeste fantasi så jeg for meg for et år siden, der jeg sto som eneste ansatt og solgte reker , at jeg året etter skulle lage en babymatte av papp til min lille sønn i et helt annet lokale som rommet en nettbutikk som jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på å starte!

Livet er i sannhet full av overraskelser og kronglete stier, men jeg liker det!

Takk for at dere følger med meg på denne humpete og uasfalterte stien full av kryss som ikke er skiltet.  🙂

Reklame | The Kokkejævel

Påsken er over for denne gang og det er helt greit. Jeg liker hverdagens gjøremål aller best og er for å være helt ærlig ganske dårlig på å ha fri. Gjennom tiår er jeg så vant til å være, tenke eller planlegge jobb, at når plutselig alt stenges ned , og det forventes at du også legger arbeidet ned, så vet jeg nesten ikke helt hva jeg skal gjøre. Helt klart en yrkesskade, men har hørt om verre skader.

Nå er i alle fall hverdagen tilbake, og jeg får postet pakkene jeg har sneket meg til å pakke i løpet av påsken. Blir for øvrig en travel uke. Skal gjøre meg ferdig med de 20 oppskriftene vi fotograferte for 14 dager siden, samtidig som jeg skal forberede 20 nye retter som skal fotograferes førstkommende mandag. Det har rett og slett vært så mye annet at jeg ikke har rukket, giddet eller prioritert å ferdigstille de oppskriftene, (det er så kjedelig), men i dag og i morgen skal jeg bli ferdig!

Tenk at jeg er en gift mann! (Og tenkt at ingen, gjennom en hel dag, sa til meg at jeg så ut som en dust på håret!!!)

Jeg har blitt skikkelig glad i dette bildet. Et øyeblikk av ekte glede, samtidig som jeg hadde en blå rose i knappehullsblomsten.

Og i brudebuketten. Den symboliserer at Lille Vakre er med oss. Han hadde blå roser som tema i bårebuketten sin. Jeg syns det var fint å ha ham med oss på den store dagen, og er glad og stolt over at jeg fikk æren av å være pappaen hans.

Legg merke til hvordan jeg krediterer fotografen under hvert eneste bilde. Selv om bildene er av meg og jeg har betalt tusenvis av kroner for dem, så er de kun til privat bruk, samt her på bloggen, og de må kontraktmessig krediteres. Da Dagbladet ville bruke bilder måtte de betale fotografen enda en gang. Det syns folk er helt greit, til og med rett og rimelig, men at jeg tar betalt en femmer for oppskriftene mine, mitt fag, det syns mange fortsatt både er teit, kynisk og griskt. Jeg er ikke enig. Kokkfaget, med sine oppskrifter, er vel akkurat like mye verdt som en fotograf, musiker, maler, forfatter, filmskaper eller hvilken som helst annen yrkesgruppe.

Det er forresten veldig mange som betaler, som forstår verdien, og alt arbeidet, bak en god oppskrift. Det er ikke bare en oppramsing av ingredienser, men nøyaktige mål og framgangsmåter. Prøving, feiling, smaking, måling og veiing tar oppskriftsmakeren seg av, slik at du trygt kan få en god kulinarisk opplevelse. Ja, jeg oppfordrer folk til å betale 100 kroner slik at de fritt, og med god samvittighet, kan benytte seg av alle mine oppskrifter og kulinariske råd et helt år, uten å måtte betale en femmer hver gang de skal lage noe godt fra mitt arkiv. Gå inn på vipps, skriv Kokkejævel  _eller_ 599299 og betal for “abonnementet” slik man gjør for alt annet i dette samfunnet.

For ordens skyld kan jeg nevne at pengene slett ikke går inn på min private konto slik mange insinuerer, men til bedriften min, Kokkejævel AS, pengene blir kontoført i regnskapet som “Salg oppskrifter”, og for hver 100-lapp som kommer inn, går 25 kroner rett til staten i form av moms. Hvis det blir noe overskudd igjen av de resterende 75 kronene, etter at råvarer, utstyr, husleie, ev. lønn ol. er betalt, så trekkes det i tillegg  22% i selskapsskatt.  Jeg er ingen svindler. Ikke en gang i nærheten.

Jeg driver en reklamefri blogg, det vil si at jeg ikke har “solgt” meg til en eneste aktør annet enn meg selv. Selger jeg noe i nettbutikken er det ikke fordi jeg får betalt for det, men fordi jeg finner produktet så genuint mye bedre enn andre i samme klasse, og ønsker ut fra det å tilby det til mine kunder, for ja, jeg driver butikk. Det har jeg aldri lagt skjul på. Det være seg Hoftepluss, FyFader, Kokkejævel.no eller oppskrifter. Jeg elsker å skape, klare meg selv,  få noe til, vokse, se framover, men har heller ingenting i mot å tjene penger. Det er i bunn og grunn det sunne bedrifter handler om. Hvis ikke står man på bar bakke og går konkurs. Har ikke fryktelig lyst til det.

I over 10 år har Kokkejævel delt oppturer og nedturer, det være seg både økonomiske som personlige. Jeg har fortalt dere når det har gått bra for bedriftene mine, og når det har gått dårlig. Jeg har tatt dere med på de aller dypeste avgrunner, men også så høy opp som en person på lykkepiller kan komme. Som forrige helgs hendelser. Jeg liker å dele og er glad for at dere, i alle fall de aller fleste av dere, finnes i livet mitt, men jeg lever ikke av “likes” og delinger på FB. Regningene mine blir betalt av akkurat det samme som dine, nemlig penger. Man kan like det eller ikke, men det er ikke noe jeg har funnet opp, det bare er slik, for oss alle.

Jeg tigger ikke, men på lik linje med for eksempel en nettavis, så tar jeg  betalt for et digitalt produkt. Et produkt jeg er veldig stolt over, nemlig oppskriftene mine. Jeg er proppfull av kreativitet og der det i hodet til en musiker popper opp melodi- og tekstlinjer, så popper det opp idéer til oppskrifter i mitt hode. Siden jeg knapt klarer å stå på de verste dagene, kan jeg ikke jobbe på et travelt kjøkken lenger. Da er målet mitt at jeg i framtiden kan leve av oppskriftene mine, både i bokform, men også digitalt, for det er jo tross alt derfor jeg i sin tid ble sendt ned til menneskene, for å spre kulinarisk nytelse og glede,

VINN SIGNERT BOK!

Jeg lodder ut 10 signerte bøker og 10 kokkejævelsåper til  alle som kjøper et årsabonnement, så  hvis du ikke har gjort det allerede  kan du enkelt kjøpe deg et årsabonnement på absolutt alle mine digitale oppskrifter ved å gå inn på Vipps, skriv Kokkejævel, _eller_ 599299 og betal 100 kroner. Da får du fri tilgang på hundrevis av oppskrifter i et helt år, samt gratis veiledning hvis du trenger det. Jeg syns det hører ut som en god deal!

Husk å skriv i kommentarfeltet hvis du vil være med i konkurransen. Vinnerne vil bli trukket kl. 20:00 i kveld.

(Ja, man må kjøpe et årsabonnement for delta i konkurransen. Koster 100 kroner. Samme pris som for såpa. Boka koster 399 🙂 )

Let the game begin!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

EDIT:

Enda flere premier legges ut. 36 til sammen! Les om det HER

Reklame | Kokkejævel.no

Jeg vet ikke hvorfor, men de siste ukene har jeg våknet hver enste natt mellom halv to og halv fire. Som regel klarer jeg å sovne igjen hvis jeg hører på en eller annen podcast, men i natt orket jeg ikke og sto opp, kokte meg (pulver)kaffe og småjobbet foran PCen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om jeg har våknet og ikke får sove igjen, så kjenner jeg jo at jeg er trøtt og burde fått to-tre timer til bak øyelokkene, men husker dere, det var jo slik som nå jeg holdt på da jeg begynte å blogge i 2019? Sto opp klokka fire for å rekke å skriveblogg  før jeg var på jobb på Hoftepluss klokka seks. Seks-sju dager i uken i flere måneder. Samtidig som jeg skrev på boka “Livet mellom måltidene”.

Har heldigvis roet meg litt nå, men det var en artig periode. Masse media, masse oppmerkosmhet. Trengte noe annet å tenke på etter Katastrofen. På mange måter tror jeg at bloggen “reddet” meg. Gjorde meg såpass kjent at boka solgte bra, og jeg fikk meg enda en bokkontrakt. Er jeg riktig heldig kan jeg bli en slags kokebokforfatter på sikt. Salget på neste bok avgjør akkurat det. Selger den bra blir det i alle fall en bok til. Har den i hodet allerede. En hel bokserie faktisk. Håper på godt salg.

En annen ting som denne bloggsuksessen har “gitt” meg, er denne lille nettbutikken min. Jeg hadde nok klart å stable en nettbutikk på beina også uten bloggen, men jeg er overbevist om at salget ikke en gang hadde vært halvparten så bra uten bloggen som flaggskip. Selv om produktene jeg har samlet er av av helt ekstrem kvalitet, og garantert ville blitt en suksess på sikt, så hadde jeg aldri i verden klart å oppnå et slikt formidabelt godt salg da vi start opp før jul i fjor. Et salg som ga meg “rygg” til å tåle de magre etterjulmånedene, samt investere i kjøl- og fryseanlegg uten en enste krone i lån.

Til tross for alt, så er jeg en veldig, veldig heldig og privilegert mann. I det ene øyeblikket ligger man nede med brukket rygg og gisper etter luft, og i det andre har man reist seg og er i ferd med å skape seg en helt ny framtid. Ja, jeg har jobbet beinhardt for det, i mange, mange år, men det er det mange som gjør uten å “få det til”. Man er også avhengig av litt flaks, samt evne til å utnytte både store og små momentum som dukker opp underveis.

Til tross for at jeg er litt sjenert, eller kanskje nettopp derfor,  så har jeg aldri vært redd for å stikke meg, bli sett og gå nye veier. Det gjør selvfølgelig at jeg av og til går feil og må snu, men som regel kommer jeg fram til spennende steder der få eller ingen har vært før, og det er det, samt dette intense behovet for å klare meg selv, som driver meg.

Dette voldsomme behovet for å klare meg selv tror jeg kommer fra oppveksten. Det å stå utenfor og ikke passe inn gjør noe med et barnesinn. Jeg utviklet evnen til å fylle dagene med innhold og glede uten hjelp fra fellesskapet, fra bygda rundt. Jeg klarte meg selv og hadde det bra, selv om andre kanskje lo av meg og syntes jeg var en raring.

Ikke helt ulikt slik situasjonen er i dag. Jeg klarer meg selv og går mine egne veier. Da kroppen kollapset og ikke kunne jobbe som kokk lenger enn 15 minutter i slengen, så utnyttet jeg momentumet som oppsto etter bloggen og skapte meg en ny arbeidsplass, nettbutikken, der jeg faktisk kan sette meg etter 15 minutters jobb uten at det går ut over noe eller noen. Det tar bare litt lengre tid å fullføre. Det at det ser ut til at jeg har evnet å gjøre nettbutikken til et levebrød for meg og min familie er jeg både stolt , ydmyk og veldig glad for.

Hei, hvor tiden flyr når man koser seg snakker om seg selv! Klokka er straks blitt fem. Tror faktisk jeg skal prøve å bikke litt på sofaen og høre på Abels tårn på Nrk. Greit å få litt innputt om verden utenfor bobla. Når man jobber så mye som meg, og hele livsgrunnlaget er avhengig av egen innsats, så er det lett for at man havner i en boble der det aller meste av fokuset handler om deg og ditt. Derfor prøver jeg å høre på “kloke” podcaster som Verdibørsen, Språksnakk, Ekko, Abels tårn, Politisk kvarter og Dagsnytt 18. Det gjør meg kanskje ikke vis og klok, men det holder meg litt oppdatert og minner meg om at det finnes andre liv der ute enn mitt.

Klokka åtte drar jeg på jobb. Stikk gjerne innom nettbutikken og kjøp noe godt til deg eller noen du er glad i. Det har bare kommet inn fire ordrer i løpet av natta, og det holder ikke til salt i såret. Klikk HER for å komme til den lille nettbutikken med den store smaken 🙂

Ønsker alle der ute en riktig god dag, (når den tid kommer)!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

EDIT

Det ble baking! Siden hver dag er en fest, så klinker jeg til med festrundstykker med parmesan og gode urter. Oppskrift kommer når de er ferdig stekt 🙂

Klikk HER for oppskrift!

Jeg vet egentlig ikke hvor det gikk galt, men både Kone og jeg har visst gått for de aller største påskeeggene i år. Hadde de kommet i enda en større størrelse, så er jeg overbevist om at vi hadde brukt albuene for å komme oss først i køen. Galskap!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kone har for øvrig alltid, i alle fall siden hun flyttet for seg selv, pleid å gi påskeegg til sine foreldre. En slags takk for eggene hun selv fikk da hun var liten. Det syns jeg er en koselig gest. Til jul gir hun julestrømper. Hun liker å glede andre. Har rett og slett fått meg en snill og god Kone.

Tilbake til dinosaureggene. Kjærest sitt er til venstre inneholder 8789 kalorier, mens min til høyre bare 6703 kalorier. (Tallene er reelle) Jeg kunne sagt at det er urettferdig, men er litt usikker på hvem som kommer vinnende ut egentlig, siden den trengs 7000 kalorier for å legge på seg 1 kg kroppsfett…

Nok om påskeegg fra kalorihelvete! Mens det snorkes og purkes fra soverommet, så driver jeg, den snille ektemannen, og baker mine sagnomsuste havrerundstykker til frokost. Legger ut oppskrift senere, for disse er det flere enn oss som fortjener i påsken! Passe grove, passe sunne, veldig gode.

Ellers har vi ingen planer i dag annet enn å trille oss en tur. Været er grått, men greit. Til middag kommer Svigermord og en av hennes sønner. Vi byr på urtebakt lammelår med fløtepotet, tyttebærkrem og rotgrønnsaker. Enkelt, godt og greit. Til dessert:

PÅSKEEGG!

Veldig deilig med et par dager med helt fri. Uvant, men godt. Skal en tur på apoteket og hente ut den resepten jeg fikk på legevakta. Det gleder jeg meg veldig til. Forbannet at det skulle komme tilbake, men slik er det. Får bare holde ut til vi er ferdig med fotograferingen i mai. Det er bare to måneder til, og det både skal og må jeg klare.

Kan ikke ringe Tuva på Kagge og si at: “Due, den kokeboka vi skal gi ut til høsten; gjør det noe om det bare er bilde og oppskrifter til halvparten av rettene? Jeg skal nemlig operere ryggen skjønner du. Har litt vondt i den ene foten skjønner du.”

Nei, der var klokka blitt halv åtte og deigen har hevet seg til dobbel størrelse, og vel så det. Må bake dem ut nå. Regner med at de står opp rundt ni, kanskje før, når hun kjenner duften av helt nystekte havrerundstykker.

Lag en fin påskeaften!

🙂

(Og Kone, tusen takk for kartankene! Du er superflink! 😀 )

Jeg fikk en melding i natt fra en kunde som skrev at hun ikke ville handle mer hos meg fordi jeg surket og bæste så mye om hvor mye jeg jobbet, og et eller annet om at det ikke var noe morsomt å kjøpe noe fra en mann som klagde over at han måtte jobbe for føden. Telefonen er litt ødelagt, så jeg kan ikke svare på kokkejævelmeldinger med den, men tenkte jeg skulle svare på meldingen fra PC-en da jeg sto opp i morges.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da var imidlertid meldingen borte, så mulig det ble kjøpt en flaske rødvin for mye, hva vet vel jeg. Uansett, det fikk meg til å tenke, er det virkelig et slikt innrykk jeg gir når jeg skriver at det er mye å gjøre, lange dager og mange bestillinger. Jeg trodde jeg formidlet at jeg så på dette som en ny start, en slags velsignelse. En mulighet til å igjen starte noe helt fra grunnen, sten for sten. Jeg både takker, bukker og neier, hver gang jeg skriver om dette,  for at dere gir meg denne sjansen, men likevel er det noen som tolker det som surking. Jeg som er overlykkelig over at jeg får det til!

Så til denne kvinnen, eller mannen, husker ikke navnet, du kan trygt handle videre, for jeg sender en takk til Vår Herre for hver eneste ordre som kommer inn. Ja, lange dager gjør at foten min verker, men den skal opereres når jeg er ferdig med fotograferingen, så den skal du ikke tenke på. Kjøp i vei med god samvittighet! 😉

Skal forresten ikke skryte av lange dager, for i dag har jeg tatt meg helt fri. Pleier å ta meg et par dager hver påske med ingenting jobb. En mann må også puste. Vi har spist oss en god frokost. Ikke noe spennende, men rundstykker, egg og ost. Lillebror spiste avokado. Han elsker avokado! Er forresten ekstremt glad i mat. Spiser masse babyhavregrøt. Kone er utrolig flink med maten hans. Grøt hver dag, men også annen mat som kokt søtpotet, gulrot og avokado, banan, pære osv. Han er så fornøyd for tiden. Smiler og ler absolutt hele tiden. Når han ikke spiser da, eller vokser, for han har blitt diger. Ufattelig at det fantes et liv uten ham for bare noen få måneder siden. Klarer ikke forestille meg et liv uten ham. Helt utenkelig!

På Netflix ser vi Snowpiercer for tiden, og har knødd litt i sofaen i dag og sett  (enda) et par episoder. Koselig. Har også vært en tur og sett til guttene som bare sover. Ingenting nytt derfra

Til middag blir det reinkjøtt og buljong hos svigerfar. Blir godt. Han er flink med mat og reinen har har kjøpt er helt fullstendig utsøkt. Ingenting slaktestress, bare plutselig borte. Smaken kan ikke sammenlignes med industrirein, selv om den også er god altså.

En lang og lat dag altså. Deilig! Av og til må man trykke på pause. Det har jeg gjort i dag.

Vi smattes!

Reklame | Omtale av Kokkejævel.no

Det falt meg faktisk ikke en gang inn da jeg skrev “Mange har nok skjønt det allerede…” i går morges, at det skulle sitte folk rundt om i Norges land å faktisk ble lei seg over det jeg skrev. Ja, jeg er enig i at det kanskje ikke er tidenes mest originale aprilspøk, ei heller den morsomste, men derfra til å være en slem spøk forstår jeg ikke. Flere skrev til meg at det var hjerterått av meg å “spøke med slikt” siden det sitter mange par rundt om kring i landet som kjemper sitt livs kamp i sitt forsøk på å bli gravide, mens andre har kanskje akkurat mistet det kjæreste de hadde. Så kommer altså jeg, riksnarsissisten, på selveste 1. april,  å bare rått og brutalt spøker om det!

Innrømmer at denne så jeg ikke komme, og det skal, i rettferdighetens navn, også innrømmes at ikke en eneste en av reaksjonene har kommet fra folk som faktisk prøver å bli gravide, ei heller som har mistet, men fra folk som bare er fryktelig krenket på disses vegne.

Jeg hadde definitivt forstått reaksjonene forstått reaksjonene hvis jeg hadde vitset om barnløse, eller andre som har mistet, men ellers føler jeg at jeg står helt fritt til å spøke, både om min egen lykke, men også om egen sorg. Jeg spøker aldri om andre, kun meg selv. Det kommer jeg ikke til å slutte med.

Er jeg en simpel svindler som lurer folk til nettbutikken med tørka reinhjerter?

Kall meg gjerne naiv, men en annen ting som har tatt meg litt på senga er mine små “overraskelser” som jeg putter i enkelte pakker fra nettbutikken. I min barnslige glede, både over å være nygift og far til en frisk, nydøpt sønn, men også fordi jeg har væt velsignet med så utrolig godt salg i mars, så bestemte jeg meg for å “gi noe tilbake” til kundene og “loddet” derfor ut det mest eksklusive jeg har, fem tørka reinhjerter, til alle som bestilte varer fra Kokkejævel.no onsdag før påske.

Ja, jeg er kjøpmann og har huslån å betale jeg også, så håpet selvfølgelig at disse fem reinhjertene også ville føre til økt salg før påske. Det er tross alt derfor man primært driver butikk, for å selge varer og tjenester. Mine butikker er således ikke annerledes enn andre, og mottar ingen offentlig støtte. Selger jeg ikke nok til å dekke utgiftene er arbeidsplassen min borte.

For å gjøre det litt spennende for kundene så skrev jeg at jeg ikke kom til å offentliggjøre “vinnerne”, men heller la det bli en positiv overraskelse når de åpnet pakken. Riktignok la jeg ut bilde på FB hver gang jeg hadde trukket en vinner, men heller ikke der ser man noe navn. Ikke noterte jeg ned navnene heller.I prinsippet kunne jeg derfor bare ha fjernet hjertene og solgt de videre.

Dette forstår jeg faktisk at folk reagerer på, og tar derfor selvkritikk. Selv om jeg ikke i min villeste fantasi kunne tenkt meg å “stjele” fra mine kunder, de som betaler husleia mi, så vet jo også jeg at det finnes mange svindlere der ute, og at vi alle må forholde oss til et regelverk. Jeg håper derfor at dere fem som får et hjerte offentliggjør det og tagger meg. På forhånd takk! 🙂

Det sagt, så er det et stykke vei fra å reagere litt på noe til faktisk å anmelde meg til Forbrukertilsynet. Da er det vond vilje som er inne i bildet, for jeg tror faktisk ikke at noen tror at jeg for alvor driver med svindel og fanteri. Da blir det som de som anmeldte meg til Mattilsynet, (les om det HER). etter at jeg, på impuls, i fjor høst startet nettbutikk. Hvem er det som gjør slikt, og hvorfor???

De tre første hjerte trakk jeg ca hver 3. time, det vil si at jeg skrev ut ordrene som kom og fant fram varene, før jeg plasserte et reinhjerte helt vilkårlig blant de som hadde bestilt. Slik fortsatte jeg gjennom dagen.

Hjerte nummer fire og fem “trakk” jeg i skjærtorsdag blant ordrene som hadde kommet inn fra jeg dro fra jobb og fram til midnatt.

Jeg gjentar at jeg tar selvkritikk, men dette skulle som sagt bare være en hyggelig gest, fra meg til dere.

Nå skal jeg gjøre noe annet hyggelig, jeg skal dekke på til frokost til Kjærest/Konemor.! Kanskje jeg smekker opp en:

Baconbakt loff

Klikk HER for oppskrift 🙂

eller kanskje heller:

Grove baconsnurrer

Klikk HER for oppskrift!

Eller vent, kanskje vafler!

Klikk HER for mange gode vaffeloppskrifter!

Folkens, diet eller ikke, fortsatt god påske! 😀

Alt startet relativt bra. Våknet rundt halv fem på sofaen. De siste nettene har jeg sovnet av der rundt ni på kvelden, og Kjærest/Konemor har bare lagt et pledd over meg og latt meg sove der. Kjærlighet i praksis.

Å bygge opp en levedyktig bedrift helt fra bunnen krever litt innsats, og bryr seg ikke om helligdager, og akkurat nå er det, (heldigvis), enormt mye å gjøre. Spesielt siden jeg har den store k(l)oke boken i tillegg, som må være ferdig i løpet av mai.

Var på jobb før seks. Gråvær og deilig. Fikk gjort unna mye arbeid, ikke minst pakket og lagt inn på kjøla litt i underkant av 50 ordrer. Timene går alt for fort. Hele tiden. Plutselig var klokka halv ett og sola steika på himmelen. Selv ikke jeg kan stå inne og jobbe når påskeværet virkelig slår inn.

Ringte Kjærest/Konemor. Joda, hun var på vei til Svigermord, pølser og bålpanna. -Jeg blir med!

Skikkelig deilig i solveggen!

Lillebror koser seg. Litt i alle fall. Han trives egentlig best på gulvet hjemme, der han kan kravle, krype og leke så mye som han vil. Får meg til å tenke på de ungene som “vokser” opp på kafé og kjøpesentre bare fordi foreldrene har et behov for å være sosiale. (Hver eneste dag). Jeg skal ikke ta i den debatten.

Hvis du er redd for hår i ræva, så må du ikke sitte på et “vårskinn”, altså et reinskinn som er slaktet om våren. Dessuten er det lov å hepse opp buksa før man blir tatt bilde av. Hvem er det forresten som tar bilde av ei middelaldrende ræv, med buksesig, full av reinhår? Folk er fader meg syke!

Mer ræv, men nå også med rygg

Jeg skal ikke surke, men det har blitt skikkelig ille i den foten. Måtte på legevakten for å få et eller annet som kunne gjøre livet levelig. Det fikk jeg. Tusen takk til veldig hyggelig svensk lege! <3

I går hadde vi svigerfar på besøk. Ferske reker, loff og rugbrød. Hyggelig og deilig. Svigerfar er den ultimate middagsgjest! Alltid fornøyd med maten, og sitter ikke i timevis etterpå og kokkelurer i sofaen mens vertskapet gjesper høyere og høyere. Perfekt! I morgen skal forresten vi til ham for reinkjøtt, buljong og løksaus. Herregud, som jeg gleder meg!

På lørdag gjengjelder vi Svigermords grillpølser, og inviterer henne og svigerbror til en real lammesteik. Har saltet og krydret det allerede nå, for så store kjøttstykker trenger et par dager med salt slik at det trenger inn i kjøttet. Beregn 1 ss salt per kg kjøtt. Snu kjøttet etter et døgn. Som dere ser har jeg saget av den ytterste knoken, for det blir mye tøffere når det er ferdig stekt. En diger lammeklubbe. Blir ikke mer steinalder enn det. Ugh, ugh!

Ja, det var en spøk!

😉

Folkens, fortsatt god påske!
(Ah, deilig, nå begynner det å virke… 😀 )

Reklame | Kokkejævel.no

Mange har hatt påskeferie en uke allerede, (er det ingen som jobber i dette landet lenger?), mens for meg, i alle fall de 15-20 siste åra, har påsken ikke begynt før skjærtorsdag og blitt avsluttet 1. påskedag, for allerede 2. påskedag har det vært tilbake på jobb for klargjøring før åpning. Da er det grenser for hvor langt du kan dra og hvor lenge du kan bli borte. Noe hytte har jeg i alle fall aldri hatt tid til å ta meg av for bruk tre dager i året.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I år har vi i tillegg en liten baby i hus. Dessuten er det korona. Vi har en fin veranda vi kan sitte og grille på hvis det er fint vær. Hadde Lillebror vært bare litt større kunne vi dratt ned i fjæra og grillet, eller opp i Komsa til høyre,  men orker ikke når han bare må sitte på fanget. Mulig vi blir å besøke bålpanna til henholdsvis Svigermord og svigerfar også, men det er ikke helt sikkert. Setter meg ikke ute og “kramekoser” meg hvis det ikke er fint vær. Har for mye å gjøre inne til det. Har en gigantisk kokebok som snart skal være ferdig, (hjelp!)…

Norges 3. mest delte sak

Det er nesten ikke til å tro, men mitt første innlegg etter dåpsbryllupet, Mitt navn er Sandøy, Asbjørn Pedersen Sandøy, faktisk ble Norges tredje mest delte sak på sosiale medier, og ikke nok med det! På 9. plass ligger nemlig også en Kokkejævelblogg, Kjære Christine. Utrolig artig! 😀

Ellers har det vært et sykt kjør på den lille nettbutikken med den store smaken de siste dagene. Jeg har seriøst jobbet 8-10 timer hver dag bare med å få unna ordrene som har strømmet inn. Helt fantastisk! Som dere ser av bildene, så går det stort sett i krydderserien min akkurat nå, for vi kjører nemlig bryllupsrabatt på hele 25%, (altså hver 4. boks er gratis!), og det er det mange som benytter seg av. Kjempeartig! Tilbudet varer ut dagen i dag, eller så langt beholdningen rekker. Klikk HER for å bestilling 🙂

Vinn tørkakjøtt av rein!

Alle som bestiller i dag kan være så heldig at det plutselig ligger en deilig bit med tørkakjøtt av rein i pakken. Jeg trekker ut fem vinnere. Bli med i trekningen HER

Hva vi skal spise i påsken? Vel, blir i alle fall en bålbakt nammelår som vi hiver på grillen. Det er fast tradisjon. Kommer også garantert til å lage Karamellpudding med appelsin og kvikklunsj igjen, for den var sykt god! Ellers blir jeg nok mest å finpusse på retter til den store k(l)oke boken som kommer til høsten. Og påskeegg selvsagt! Jeg får et av Kjærest/Kona og hun får et av meg. Det er liksom “kvota”. Vi har begge kjøpt store egg… 😉

Akkurat nå regner det faktisk ute. Blåser litt gjør det også. Perfekt, for jeg skal på jobb, og der blir jeg hele dagen. Føles godt å kunne fungere igjen. Tusen takk for at dere har gitt meg en mulighet til å skape meg et levebrød selv om jeg bare klarer å stå i 15 minutter i slengen. Skal ringe den kirurgen etter påske. Nytt levebrød eller ikke, kan jo ikke vakle rundt på denne måten resten av mitt liv.

Nå må jeg dra på jobb. Klokka er snart halv ni. Ønsker de aller, aller fleste av dere en riktig fin påske. Husk at man ikke trenger hytte for å ha en fin påske, eller et godt liv. Det er det du selv som lager 🙂

God paaske!

Reklame | Kokkejævel.no

En helt fantastisk, ja nesten magisk, fin dag er over. Vi har vel kjempet mot det meste som finnes av odds, men til slutt med vi gift på en fin og verdig måte. Jeg skal ikke si så mye, men heller bildene tale for seg 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er en glad Kokkejævel som stolt viser fram ringen sin. Bastet og bundet i evig trelldom. Høres bra ut for meg 😉

Tusen takk igjen for alle lykkeønskningene dere har sendt oss. Vi er så takknemlige for at det er så mange som bryr seg om oss. For å gi litt tilbake til alle dere fantastiske mennesker, så har vi satt en bryllupsrabatt på 25% på hele den saltfrie krydderserien min i nettbutikken. En liten gest fra oss, men vi kan jo ikke reise rundt på “signingsferd” og klemme dere heller. Klikke HER for bryllupsrabatt og tusen, tusen takk igjen for alle lykkeønskninger <3

Alle foto:; (Unntatt det som er merket): TS Foto Design

BRUDGOMMENS TALE

KJÆRE CHRISTINE!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

23. mars 2018 machet vi på Tinder. Tror til og med jeg «superliket» deg. Du var så søt. Likevel gikk jeg ikke videre med deg, for du var litt for, eller egentlig, ALT for ung for meg, men viktigst, du hadde ikke unger, og en oppegående, vis og særdeles klok mann som meg visste jo hva det etter hvert kom til å bety…

Derfor innledet jeg i stedet et forhold til en annen berte. En som hadde alle de riktige kvalifikasjonene: Altså FERDIG MED UNGER!!!

Heldigvis så skar det seg nokså fort av ulike årsaker, og jeg satte meg ned på Tinder igjen. Der satt du, slike søt og nydelig, fortsatt på jakt etter drømmeprinsen. Jeg tok kontakt igjen og vi pratet konstant noen uker før vi møttes i småbåthavna. Kleint og iskaldt, men et sted skal man jo møtes.

Etter mye fram og tilbake ble du min Kjærest 13. mai 2018 på Sandfallet. Siden har det vært oss, selv om det vært slutt mange ganger. Senest torsdag i forrige uke, og jeg regner med at vi kommer til å gjøre det slutt fra tid til annen for resten av våre liv, men det er helt greit, for jeg vet at om en time eller to så er vi sammen igjen.

Jeg er en impulsiv type, men akkurat dette med flere unger var helt uaktuelt for meg. Datter var så definitivt min siste unge. Hadde stampet i unger siden jeg var 19 år, og hadde i grunnen ikke noen drøm om å stampe videre til jeg ble 60.

Du tok et valg, og sa til meg at du ville satse å meg, selv om det betydde at du måtte forbli barnløs. Om det var kynisk kvinnelist eller ikke vet jeg ikke, og vil heller ikke vite, men da forsto jeg at du mente alvor med meg og var villig, sa i alle fall, at du var villig til å ofre drømmen om egne unger til fordel for en stutt gammel gubbe, meg.

Jeg sa derfor til deg, ok, jeg kan skjenke deg et barn, kanskje to, men da må vi hive oss rundt med en eneste gang, for jeg akter ikke å bruke rullator i mitt barns konfirmasjon.

Som sagt så gjort, og siste pinsedag 2019 sendte Vår Herre det alle vakreste han hadde ned til oss. Ni dager før termin og jeg var selvfølgelig bortreist! Datter og jeg tok sjansen på å reise ned til den veiløse øya Harøy, for å feire 70-års dagen til Modermannen. Det sies jo at førstegangsfødende ikke føder før tiden. Vel, Christine er ikke den som utsetter ting hun vil ha gjort, og Vebjørn, Lille Vakre, som vi kaller ham, så dagens lys, med bestemor som fødehjelper, på Hammerfest sykehus dato.

Jeg skal ikke snakke så mye om han, men på mange måter var han min andre førstefødte, og ble et slags symbol på at mitt nye liv. Vi knyttet oss umiddelbart til hverandre og det verste som kunne skje var ikke i mine tanker i det hele tatt de fjorten dagene vi fikk ha ham hos oss.

Ikke et eneste sekund var jeg redd. Det var rett og slett fullkommen lykke de to ukene og den aller siste kvelden var helt perfekt. Nesten slik du ser på film. Da vi våknet neste morgen var imidlertid filmen over. Vår Herre hadde ombestemt seg, og tatt han tilbake.

Det var et langt og mannevondt år. Vi vekslet på å trekke hverandre opp når vi hadde krefter til det, men skuta knaket kraftig i sammenføyningen. Det er ikke en død unge et helt ferskt par trenger som starthjelp, men vi kom oss på en eller annen måte, riktignok både skadeskutte, skitne og trøtte, gjennom det. Jeg vil ikke si styrket, for slike voldsomme tragedier er utelukkende negative, men man blir litt mer klok og litt mer klar for alt annet av livets jævelskap som man jo vet dukker opp fra tid til annen.

Christine, du er en helt fantastisk mamma! Det er ikke bare noe jeg sier for å gjøre deg glad, men det virker nesten som om du aldri har gjort noe annet enn å ha små babyer i hus. Tror du er en av disse som bare instinktivt vet hva de skal gjøre fra det øyeblikket ungen sklir ut i friluft. Jeg er sikker på at hvis du hadde fått noen rifter under fødselen, så hadde du sydd deg selv med den ene hånden mens du ammet Lillebor med den andre.

For Lillebror kom, og Lillebror har ikke dratt noen steder. I april blir han faktisk et halvt år, og maken til blid unge har jeg ikke sett på 20 år da R var baby. Han er så blid! De eneste gangene han ikke smiler og flirer er når han skriker. Ja, vet det høres teit ut, men det jeg mener er at han aldri er alvorlig.

Kjære Christine, eller «Kjærest» som du heter på bloggen. Fra og med i dag må jeg begynne å kalle deg for «Konemor». Jeg har gledet meg til det. Jeg har lyst til å være gift med deg. Dele hverdag og fest, Lillebrors oppvekst og, til slutt, egen alderdom. Forplikte meg formelt med deg. Jeg trenger deg. Klarer meg ikke alene eller med noen andre. Du er den rette. Det er jeg helt sikker på.

Elsker deg.

EWWG