Vakkert bilde av en vakker mann. Lyssetting som står i stil til både personlighet og stjernestatus. Apropos stjernestatus, det var skuffende få som stoppet meg på gata og ville klemme og kjenne på meg. Klart var det en og annen gjeng som samlet seg og kom etter meg, men syns noen av disse var vel brutale, men de tok i alle fall bilde av meg og filmet. Riktignok når jeg lå nede.

Dette søte bildet av Kjærest er tatt i det vi ankom hotellrommet på torsdag. Vi var så sulte og hadde vært på en butikk og kjøpt oss noen feite ribbebiter. Vi trenger mye energi begge to, for vi er så pass magre og skranglete at vi går fort tom.

Vi måtte jo innom Reptilparken når vi først var i Oslo. Ordet park var kanskje et voldsomt ord å bruke, jeg ville nok heller valgt ordet utstilling, for noen park er det slett ikke, men var skikkelig artig i alle fall. Har aldri holdt i en slange før og det var overraskende ekkelt. Helt glatt og med en annerledes muskulatur.

Kjærest var heller ikke spesielt begeistret. Overraskende egentlig. Hun er jo vant til å håndtere slange i et langt større format enn dette. Kan være den slappe konsistensen som gjorde henne usikker.

Uff, kom over en garnbutikk på Oslo City. Jeg så den først og prøvde desperat å avlede oppmerksomheten hennes for å gå i en annen retning. Jeg lyktes ikke. Som et rovdyr tror jeg hun kan være garn på flere kilometers avstand hvis vindretningen er god. Siden dette var inne på et kjøpesenter hadde jeg egentlig tapt på forhånd, men jeg prøvde. Det skal jeg ha.

50 minutter senere hadde hun funnet det hun trengte. Bærer selv på bildet, men alle vet hvem som bærer i virkeligheten…

Tja, dette bildet trenger vel ingen nærmere forklaring. Vi har vært innom mange slike forretninger i løpet av denne turen. Skal egentlig ikke klage. Burde heller være takknemlig for at det faktisk finnes et menneske på denne jord som vil gifte seg med meg.

Dette var mektige greier! Å se navnene på alle 77 menneskene som brutalt ble drept, ja slaktet faktisk, 22. juli 2011. Vi må ikke glemme!

Jeg var faktisk i NY noen år etter terrorangrepet og så ruinene av Ground Zero. Dette gjorde like stort inntrykk.

Likevel ber vi. Søker trøst, mening og en slags forståelse i det guddommelige. Hva annet kan vi gjøre?

Hadde jeg bare vært en superhelt!

Fredag var i på Kagge forlag og møtte hele redaksjonen. Var godt å få treffe alle sammen. Er helt sikker på at jeg har valgt riktig og at boka blir kanon. Ekstremt hyggelige og proffe folk. Jeg er i trygge hender!

Oslo er en vakker by. Vi har kost oss masse disse dagene. Nå skal vi stikke og spise frokost før jeg må jobbe litt med varebestillinger og slikt småkos. Etter tolv skal vi på kulturhistorisk museum. Vi liker å vandre på museer. Tiden står stille og begynner ikke gå igjen før man åpner døren og går ut. Fantastisk følelse!

En riktig god søndag ønskes dere alle!

Les også Kjærest og Kokkejævel i hovedstaden Vol. 1 her 🙂

Hun tror det er et romantisk øyeblikk, med strykeorkester i bakgrunnen, mens han verdensvant og umerkelig trekker opp mobilen og foreviger øyeblikket for all verden. Slik er livet med Bloggkongen. Det er sikkert ikke lett, men glamorøst i alle fall.

Starta dagen med en lett liten frokost på hotellet. Kjærest strikker på, for er litt surt i Oslo nå og må få ferdig en sjal før frokosten er over.

Så bar det ut i gatene. Vi har vært her før, men er ikke voldsomt kjent, så tenkte vi skulle følge skiltene.

Skiltene var bare forvirrende. gikk mot Nordpolen, men havnet på et sted som het “Granbar“. Kult navn, dyrt øl; en toppblogger verdig, prisen altså. Klokka er 11:05

Kjøpte oss en kebab med elg på julemarkedet i Spikersuppa. Begredelige greier! Herregud at det er mulig å ødelegge gode råvarer på denne måten. Dere burde skjemmes! Jeg er veldig glad i enkel mat, men da må det være være skikkelig. Hvem blander tyttebærrømmen ut med vann! Og hvorfor? 149,- kroner. Grei pris på gatemat hvis det er mat, men dette er ikke mat!

Nei, spiste ikke opp, men pirka ut maten og ga det til noen duer. I bunnen ligger vann! Hadde det vært fett skulle jeg tilgitt, men jeg vil ikke ha vann i bunnen av en kebab til 149, sorry!

Oppdaga heldigvis noen pølser som var grillet på trekull like etter. Roet meg litt ned. Helt til jeg så at de skrøt av at de grillet pølsene på trekull. Vet ikke hva som er vanlig her nede, men nordpå vet vi ikke om annet enn trekull å grille på. Hvor mange typer kull finnes det egentlig? Gummikull, er det vanlig? Knokkelkull? Jeg aner ikke. Selg gjerne, men vær så snill da!

Kom meg vekk fra både elgkebab og pølser og tok heller bilde av et skilt med marsipan. Bloggkongelivet er glamorøst, spennende og artig.

Nok julemarked, her skal det sittes i trapp!

Først var det greit, men innså til slutt at vi hadde havnet på en hobbyforretning. Da sittes det litt hvis du er mann.

Måtte jo stikke innom =Kaffe for å støtte. Kjempeopplegg, men mye mindre lokale enn på TV.

Kjøpte meg en ny stol. Litt liten, men produsenten skulle produsere en som var litt mer verdig etter hvert.

I dag er det akkurat fem måneder siden han bare dro. Kjærest tenner et lys i Oslo domkirke.

Jeg tenner et lys til. To brødre, to lys. Savner dere, gutta!

Prøvde å sette inn et bilde til etter dette, men fikk det ikke til. Ble ikke verdig nok. Legger heller ut flere bilder i kveld. Tror det er best slik. Vi har det bra. Koser oss. Skal ut og spise indisk straks. Jeg elsker indisk mat! Rene, kontrastfylte smaker. Enkelt og veldig, veldig godt.

Håper dere får en fin ettermiddag, og hvis dere ikke kikker innom i kveld ønsker jeg dere en riktig fin kveld 🙂

Tidlig morgen, eller langt ut på dag til meg å være. Klokka viser 06:18. Har allerede vært i dusjen både vel og lenge, samt halvveis ned i pulverkaffekopp nummer to. Er ikke kaffemaskin på rommet, men drikker bare pulverkaffe hjemme også, så klager ikke. Hvorfor skulle jeg? Bare fordi man har vært noen minutter på TV, så skulle det plutselig stå en kaffemaskin klar, roseblader på vei inn til badet og noen som skrubbet deg forsiktig med en svamp på ryggen mens du dusjet? Hadde vært deilig da!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kjærest sover fortsatt. Aner ikke når hun sovnet, men jeg sluknet rundt halv åtte. Var helt inn til margen trøtt. Ikke bare pga det som har skjedd, men det jeg har reist fra. Jeg har en jobb, og da tenker jeg ikke på denne bloggingen altså, som opptar hodet mitt 24 timer i døgnet. Det er alltid noe som skjer. Noe som må planlegges. Noe som må ordnes. Mye som skal selges for at det skal går rundt. Har 20 ansatte. Mennesker, og alle menneskers liv, ikke bare mitt, består av små og store utfordringer, opp- og nedturer, som må bekjempes og leves ut, samtidig som man har en jobb som skal utføres. Dette kan av og til være komplisert, og noen ganger nesten umulig. Jeg gjør så godt jeg kan, med de ressursene jeg har til rådighet, med å legge forholdene til rette slik at alle kan få mest ut av livet sitt, men jeg må jo selvfølgelig  prioritere bedriften også. Uten bedriften står vi alle uten jobb.

Den enkelte ansatt er naturligvis mest opptatt, sier seg selv, av seg og sitt, mens jeg må forholde meg til 20 ulike skjebner, inkludert min egen og bedriftens ve og vel. Det er ikke alltid like enkelt, men jeg prøver. Selv om jeg går hjem klokka fire er jeg ikke ferdig på jobb før øyelokkene glir igjen på kvelden og jeg blir borte. Noen timer. Så er det i gang igjen.

Når man da reiser i fra alt dette skjer det noe med hodet og kroppen. Man fylles av en helt absurd trøtthet som man ellers ikke kan tillate seg i hverdagen. Jobben er jo der, bevares, den aller første meldingen jeg fikk etter at jeg hadde vært på Dagsrevyen var et bilde fra jobb om at det, unnskyld språkbruken, helvetes kjølerommet var blitt 14 grader igjen. Jeg ble så sint og frustrert! Ikke over at jeg fikk det bildet, men fordi, føltes det som, at jeg aldri kan få kose meg en hel dag uten at det skjer noe. I stedet for å sitte i drosjen fra Marienlyst og lese koselige meldinger fra dere, måtte jeg ringe reparatører og få organisert reparasjon, samt sitte å bekymre meg for hvordan de ansatte ville få det i helgen, for det er forferdelig tungvint å jobbe uten kjølerom bak kjøkkenet. Syntes oppriktig synd på dem, og jeg var her nede og kunne ingenting gjøre for å hjelpe.

Klokka har blitt 06:41 nå. Kjærest er så vant til klimpringen på tastaturet at hun ennå ikke har våknet. Pusten hennes er helt jevn. Jeg liker at hun sover. Får hvile seg skikkelig. Hun har vært gjennom en prosess de siste månedene som har vært ekstremt utmattende, både fysisk og psykisk. Derfor unner jeg henne hvert eneste bevisstløse øyeblikk bak øyelokkene. Hun trenger det. Dessuten får jo jeg litt alenetid også, og det trenger jeg. Jeg er en trivelig type, men også sær som faen og trenger mye tid for meg selv.

Lørdag i Oslo. Kommer til å bli en fin dag. Handle litt julegaver. Dra i den reptilparken. Stikke innom vannhull på veien. Kanskje holde litt hender. Skal i alle fall holde rundt. Småprate om ingenting, og alt. Tror det kommer til å bli en fin dag. Ingen avtaler og ingenting jeg får gjort med jobben. Det tror jeg at jeg har godt av. Gleder meg til hun våkner. Trenger ikke mer alenetid. Nå vil jeg være to. Oss to.

God lørdag, kulinaster!

For en ære! I dag har jeg vært vikar for hele Norges Wenche på God morgen, Norge. Fantastisk artig! Spesielt å få måte denne dama som nest etter Ingrid Espelid er det aller største matikonet vi har her i landet. Helt, helt utrolig!

Her ser dere oss på det bitte lille produksjonskjøkkenet hun har bak studio. Her lager hun alt, stort sett alene, hver eneste dag. Jeg bøyer meg i støvet i dyp, dyp respekt. Du er helt fantastisk!

Ferdig i sminken. Klokka er ca halv sju. Venter på første innslag.

Det er unektelig litt spesielt å stå på det kjøkkenet der, men på den annen side er jeg jo vant til å stå på kjøkken. Kan jo egentlig ikke annet.

Enda mer venting. Leser alle lykkeønskningene fra dere. Dere aner ikke hvor koselig det er. Tusen, tusen takk!

Nei, men så smil litt da mann! Ser fader meg ut som om det er like før jeg eter hodet av den arme programlederen…

Det beste med å være på TV er at man blir så brun og fin i huden, he he.

Ganske stor produksjon. Masse folk fram og tilbake. Fascinerende å være med på!

Job well done! Nå har jeg vært på Wenches kjøkken, men vet du hva? Hun inviterte seg selv opp til meg, og til neste år lager vi TV fra mitt kjøkken på Hoftepluss. Hvor kult er ikke det? Wenche Andersen bak disken på Hoftepluss. Fy Fader, som jeg gleder meg!

Vi smattes!

Oppskriften på LavvoLars, retten med reinkjøtt og vanilje som jeg lagde, finner du HER

Lykke til pappa!

Jeg syns det er veldig stort at pappa har blitt en så stor blogger. Og det er kult at jeg er med i så mange av bloggene hans. Har en liten mistanke om at han er litt glad i meg. Også skal han jo til Oslo igjen i morgen.  Jeg kan egentlig ikke helt tro det, men jeg gleder meg så til å se han på tv, både på torsdag og fredag. Det blir så koselig, min pappa på tv. Jeg er en veeeldig stolt Datter, men det tror jeg egentlig nesten alle vet, men sier det nå uansett.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og Maria, katta som pappa elsker sååå mye (not), skal være på overnattingsbesøk hos mamma, Bror og meg, mens pappa og “Kjærest” er i Oslo. Håpe ikke det blir noe slåssing mellom henne og katta som jeg har hos mamma, selv om jeg tror det blir det. De er helt sinnsyke  begge to.

Men når Maria er med meg til mamma så må hun jo gå på do i en kattedo inne, og det tror ikke pappa helt på. Han er redd for at hun skal begynne å gjøre fra seg inne når hun kommer tilbake hit, uten innedo, men jeg tror ikke hun begynner med det.

Men uansett så skal jo pappa til Oslo i morgen, og det blir veldig gøy å se på han på tv nå som han skal lage mat og ikke bare sitte der å snakke som forrige gang. Håper det er mange som ser på og at du gjør det bra pappa.

Lykke til pappa! Jeg er super glad i deg. Kos deg på tv!

<3

Dere som har fulgt meg en stund, spesielt på fb, har fått med dere at 2019 har vært året der absolutt alt, både på Hoftepluss og Fy Fader, har tatt kvelden og trengt reparasjoner. Det er en stund siden jeg skrev om det sist, men det har ikke stoppet likevel. Det har bare skjedd så mye annet positivt at jeg har valgt å fokusere det bort. Ting ryker, slik er det. Så langt i år har vi reparert for over 500 000 kroner. Det er veldig mye for en bedrift med små driftmarginer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Samtidig har det, som dere vet, skjedd ting i sommer som har gjort meg uegnet til å håndtere slike egentlig ganske trivielle problemstillinger. Det er tross alt bare snakk om penger. Nei, det er faktisk ikke bare snakk om penger! Det er også snakk om tid, om fokus, om energi. Om at man bare har et visst lager av positivitet som etes, sakte men sikkert, opp av alle disse fordømte reparasjonene og andre ting som naturlig hører med å drifte en bedrift. Jeg er farlig nær et bunnpunt nå!

Midt opp i alt dette som har skjedd sliter jeg hver eneste dag med noe som jeg aldri kan fortelle, men som skaper redsel, frustrasjon, bekymring og en slags sorg. Selv om man prøver å skyve det litt bort av og til, så kan jeg ikke tillate meg å gjøre det. Det er der og jeg må stå i det og kan bare håpe at det etter hvert skal gå bra. Jeg håper det. Så inderlig.

Jeg er skikkelig frustrert. Nå kommer alt ut. Skulderen, som jeg har gått i behandling for nå i månedsvis, og som lenge så ut til å gå riktig vei, har nå blitt verre enn noen sinne. Det bekymrer meg og gjør meg regelrett sint. Jeg er, som alle andre, avhengig av en skulder som fungerer. Skal prøve meg med lett skitrening i vinter og se om det hjelper.

Ja, på bildet øverst ser dere altså synet som møtte meg da jeg dro ned på jobb for å krydre ribbe. Glad, og relativt fornøyd. Det er tydeligvis ikke min greie. 14 grader. Masse varm mat. Kaste, kaste, kaste. Kjøre ned det som kan reddes. Ikke alt blir ødelagt av noen timer med på 14 grader. Heldigvis. Glad, tross alt, at jeg dro ned i dag. I morgen hadde alt vært ødelagt og hele dagen hadde gått med til å få ordnet opp. Bedre å svelge piss på søndager, tross alt.

Sånn, der var kjøla tømt. Det som er kastet er kastet, resten er kjørt ned. Reparatør er kontaktet og nye 25-30K skal snart ut av konto. Jeg har hotline til reperatør. Sikker på at de drikker min skål på julebordet sitt og holder rørende taler som “Alt dette gutter og jenter, det kan vi takke Kokkejævel for. Uten han hadde det ikke blitt rare greiene, så hev glasset høyt og skål for Kokkejævel! Og drikk så mye dere vil, ekstra mange bonger i år,  for i år har vært et svært godt år. Takket være Kokkejævel”.

Det hjalp faktisk å sutre litt. Da skal jeg og den gode skulderen ta fatt på den ribba. Det var jo derfor vi kom. Det som skjer, det skjer, og jeg får faktisk ikke gjort noe med det uansett. Livet består av både opp og nedturer og det er i oppoverbakke det er lett å skli bakover.

Fortsatt god søndag!

Dette er faktisk et av de tyngste innleggene jeg noensinne har skrevet. I alle fall det flaueste. Full av iver og pågangsmot lovet jeg dere i formiddag oppskrift på min magiske scampisalat i løpet av kvelden. Jeg skulle imponere både dere og Kjærest. Jeg skulle velte meg i lovord om hvor fantastisk god den så ut og glede meg stort over at så mange sa at de definitivt skulle teste ut oppskriften siden de så så fantastisk ut og, ikke minst, var så artig skrevet. Stolt skulle jeg vise Kjærest hvor mange som hadde lest oppskriften.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slik ble det ikke. I løpet av arbeidsdagen kjente jeg at batteriet ikke var så fullt som jeg trodde. Bare tanken på at jeg skulle brase ute på kjøkkenet etter jobb bød meg mer og mer i mot. Til slutt sa jeg til meg selv at nei, det trenger du faktisk ikke. Du har ikke en matblogg. Nå må ikke lage mat når du ikke har ork bare fordi du skal blogge. Mat skal lages av kjærlighet, ikke av tvang. Da blir den ikke god. Du blir sikkert tilgitt.

Så jeg gikk på butikken. Kjøpte et ferdigskåret brød, en pakke skinke og en ost, type Norvegia og lagde rett og slett noen trøtte ostesmørbrød. Ja, det hender seg faktisk. Du kan tro Kjærest ble glad! Ketsjup har forresten ingenting på ostesmørbrød å gjøre. Ikke den sagnomsuste gastromaten heller. Likevel brukte jeg begge deler. Spiste fem. Må ikke bli for tynn.

Skal straks kjøre tilbake på jobb. Skal ikke jobbe, men sjekke om alt står bra til. Nattåpent. Helt andre rutiner enn vanlig. Artig å se om det blir mye folk. Spennende liv. Tror jeg må være Norges mest kjedelige “kjendis”, men det lever jeg godt med. Det er jo sant.

Scampisalaten? Jeg lager den i morgen, lover! Kjøp inn sesamolje. Det er hemmeligheten til scampisalaten. Mye annet godt i den også, men sesamoljen gir den fylde og dybde. Mer om det i morgen. Og beklager virkelig at jeg ikke fikk gjort det i dag.

Ha en fin fredagskveld, kulinaster!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kom hjem fra jobb i fem-tiden. Ingen hjemme. Kjærest er hos faren sin. På bordet sto dette og ventet på meg. Utrolig hyggelig, ekstremt faktisk, men samtidig så usigelig trist. Når hun kommer hjem skal hun få en skikkelig bamseklem. Det tror jeg hun trenger. Jeg gjør i alle fall det.

Over og ut.

Jeg har vært pappa siden jeg var 19 år gammel. Over halve livet. Det er den eneste mannerollen jeg kan skikkelig. Den eneste jeg er helt trygg på. Hvis jeg gjør noe feil, og det gjør jeg ofte, så vet jeg hva jeg har gjort galt. Jeg vet hvordan jeg kan gjøre det bedre. Vet hva som skal til. Det er ikke alltid jeg klarer det, men jeg prøver. Gjør mitt beste. Alltid.

Det blir så stille når hun drar. Tiden stopper liksom opp. Du hører plutselig lyden av kjøleskapet som durer og naboen som skraper bilen i 32A.  Spesielt hvis vi er litt slitne og trøtte begge to, Kjærest og jeg, og ikke sier så mye. Hvordan er det mulig at et lite menneske på 11 år klarer å skape et så stort tomrom etter seg? Til om med katta rusler rundt, leter og mjauer lengtende. Det er noen som mangler. Noen som hører til.

Da jeg var yngre misunte jeg litt de skilte kompisene som hadde “barnefri” annen hver uke, i alle fall annen hver helg. Få et pusterom for seg selv, for livet er jo tross alt mer enn unger. Slik tenker jeg ikke lenger. I alle fall ikke annen hver fredag. Dagen hun drar. Da er det bare litt trist egentlig.

Klart det er deilig å bare være to også! Kunne prate fritt. Krangle litt hvis vi vil. Se på skumle filmer. Slippe å bite i puta hvis man finner ut at man plutselig vil produsere et dåpsbarn. Slike ting. Og mange andre ting. Fordeler, masse, men jeg savner henne likevel.

I kveld skal vi spise noe enkelt kjøttdeiggreier. Greit av og til når livet er litt slapt. Se på en litt skummel film. Drikke noen lavkarboøl. Være kjærester. Fylle kvelden med hverandre. Det er viktig. Spesielt når det er noen som mangler. Hos oss vil det alltid være noen som mangler. Ikke bare annen hver fredag. Det må vi lære oss å leve med. Vi er ikke der riktig ennå, men vi prøver. Hver eneste dag. Så godt vi kan.

Alt godt!

Man trenger ikke være faglært kokk med femten år på et stjernekjøkken for imponere meg kulinarisk. Det holder lenge at du faktisk, tja, lager mat til meg. Nesten uansett hva, kanskje bortsett fra hermetikk. Kjærest er ikke faglært kokk, men hun elsker å servere middag til meg når jeg kommer hjem fra jobb. Det er så sykt deilig! Komme hjem. Hun har pulverkaffen klar. Ber meg sette meg ned, “skrive en blogg eller noe” og vente.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Lydene fra kjøkkenet. Luktene. Ferske grønnsaker som kuttes. Biff som steikes i varm panne.  Lyden av posen med peppersaus fra Toro som forsiktig åpnes i håp om at jeg ikke skal høre det. Jeg hører det selvsagt, men sier ingenting. Hvorfor skulle jeg? Hun lager middag til meg, oss, og jeg skulle rynke på nesen over en posesaus? Nei, vet du hva!

Alt smakte deilig, sausen også. Tusen takk for maten! Du er gull og veldig glad for at jeg traff deg. Tror du er bra for meg. Jeg trengte deg. Tror du trengte meg også. Om ikke annet for å lære å lage saus fra bunnen. Neida, nå ødela jeg, i kjent stil, hele romantikken. Det var ikke meningen.

Jeg elsker deg.