Hun samtykte ikke…

Tidligere i dag skrøt jeg av hvor ufattelig flink jeg var til å jobbe med umenneskelige smerter fra morgen til kveld, (for så å bare komme hjem å ta for seg av konemor som som hun var en blåbærpai med vaniljeis. (Les om det HER)  Vel, vi hadde en relativt hyggelig prat da jeg (endelig) kom hjem, men bortsett fra at hun hadde redd opp til meg i sovekroken min, så var det lite som tydet på kvelden ville avsluttes med et smell.

 

Helt greit. Lagde meg relativt grove havrepannekaker med laktosefri melk. Har funnet ut at jeg har laktoseintoleranse, og det skal jeg fortelle deg, at inneklimaet har blitt betraktelig bedre etter at jeg kuttet ut produkter med laktose. Som for øvrig er overaskende mange når man først blir oppmerksom på det.

 

Dette er et ekte bilde. Slik ser det ut fra hodeputa mi sofaen. Klokka er 22:38. Hvordan kan man sove under slike forhold? Likevel får jeg det til. Blir jo trøtt av å styre fra morgen til kveld. I tillegg er vel ikke tablettene av den oppkvikkende typen, så for min del kunne Kongens garde presset seg inn i stua og spilt og marsjert uten at jeg hadde reagert. Har alltid vært en trøtt type, men er over 40 og trygg på meg selv, så det gjør meg absolutt ingenting.

 

Vi hadde forresten familieråd på Messenger mens jeg gikk opp Komsalaia nå i kveld. Min mor hadde innkalt oss tre barna på råd, og da stiller vi selvsagt opp. Kommer jo tross alt fra et plombert hjem. Nei da, vi bor spredt over hele landet, og fint å kunne både se og høre disse menneskene som til tross for stor avstand alltid vil være der. Enten du vil det eller ikke.

 

Jeg skal legge meg nå. Er supertrøtt. Herfra og ut sommeren starter jeg på jobb på Hoftepluss klokka 07:00. Planen er at jeg skal jobbe fram til 14 eller senest 15, slik at jeg rekker å skifte sko og gå over til nettbutikken og jobbe der et par-tre timer, før jeg drar hjem til de som tross alt er det aller viktigste i livet.

 

Håper dere som leser dette nå i kveld får en fantastisk natt. Det er fortsatt tid til å pjuske litt på typen, og hvem vet, plutselig reiser det seg en mulighet for noe godt.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Patetisk type

Tilbake på kjøret

Reklame | Hoftepluss og Kokkejævel.no nevnes

Jeg hadde faktisk glemt hvor vondt det egentlig var, og ble med ett flau faktisk over at jeg i det hele tatt har nevnt nervesmertene jeg har hatt så langt i år, for det har vært ingenting mot slik som det var i fjor sommer.

 

Og slik som det har vært de siste tre dagene…

 

De fleste av dere har kanskje fått med dere at mitt stile, rolige og beskyttede labbetusseliv på nettbutikken er over. Det er svært alvorlige tider for Hoftepluss nå, og vi må sette absolutt alle kluter til, inkludert denne slitte, gamle vaskekluten, for å prøve å reise kjerringa og komme oss tilbake på trygg solvent grunn.

 

Det kreves innsats, beinhard innsats, og fra neste uke står jeg igjen på vaktlista og de knallharde betonggulvene, og gjør det ut sommeren. Det kommer til å bli i et helvete, og det sier jeg ikke for å sutre, men fordi jeg skriver rett fra den skadeskutte levra, og vet hvordan det blir.

 

Forskjellen fra i fjor sommer er et det er et lys i enden av tunnelen. Operasjonen er planlagt til høsten, så jeg vet smertene bare er midlertidige. Det visste jeg ikke i fjor. Da gikk jeg bare på sterkere og sterkere tabletter uten å ane når jeg ville bli operert. Når jeg da be tilbudt operasjon i januar, så ble jeg sendt hjem igjen fordi jeg ikke hadde vondt nok. Les om det HER.

 

Ja, slik er det. Ingen er uerstattelige, men jeg er i alle fall gratis arbeidskraft, og det er virkelig alvor der nede nå. Vi tenger hver eneste krone vi både klarer å dra i land og hver krone vi klarer å spare. Målet med min inntreden er også å dekke inn hullene på vaktlista, men kanskje først og fremst for å bruke min kompetanse og erfaring til å  øke kvaliteten ytterligere slik at salget forhåpentligvis går opp, og, ikke minst, jobbe med svinnreduksjon, for der er det mange hundre tusen å spare. Håper jo også at min gjeninntreden kan motivere/skremme de ansatte til å smile enda bredere og selge enda mer, he he 😉

 

Jeg håper ikke dere oppfatter dette som sutring, for det er virkelig ikke ment slik! Jeg har ikke følt meg så levende som jeg gjør nå på lenge. Jeg er breddfull av motivasjon og kamplyst! Jeg har ingen planer om å la Hoftepluss AS, min førstefødte forretning, i stikken! (Ikke har jeg råd til det heller, siden jeg er kausjonist på Hoftepluss sitt banklån, ha ha.) Jeg kommer til å kjempe med nebb og nedbitte negler så lenge det er pust i meg. Og det er det jo, så mye som jeg spretter opp og ned den toppen, he he he 😉

 

“Helsa først” er det mange som skriver til meg. Vel, det er faktisk ikke alltid det er mulig. Jeg er ikke ansatt i en trygg jobb. Jeg er hver dag avhengig av den innsatsen som både jeg og mine øvrige ansatte legger ned, for å i det hele tatt kunne ta ut lønn. Misforstå meg riktig, jeg elsker virkelig jobben min, og ville ikke for alt i verden byttet jobb. Jeg tennes også ekstra når det er krevende som nå.

 

Dettan ska æ fan mæ klare!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Selfmade man

 

(PS! Ser dere pillen i midten, den som er delt i to? Jepp, noe går da riktig vei, og vi trapper nå ned. Så får vi se hvordan det går. Kanskje må jeg kjøpe meg sykkelhjelm hvis jeg plutselig begynner å dundre hodet i murveggen. Enn så lenge er livet, til tross for alt og vel så det, lysere. 🙂 )

 

Ønsker dere alle en helt fantastisk dag! Nå må jeg faktisk dra på jobb. Først på Hoftepluss et par timer, før jeg må opp på nettbutikken å pakke varer til dere fantastiske mennesker som har handlet masse godsaker på sommersalget. 😀 Jeg er så inderlig takknemlig for at dere handler, for det er en enorm trygghet for meg, nå som det er så krevende på Hoftepluss, at jeg har nettbutikken som et slags sikkerhetsnett.
Tilbudene i nettbutikken finner du HER

 

Tusen, tusen takk for handelen!

 

PS2!

Se så fantastisk (i min prisklasse i alle fall) det var fra verandaen i går kveld. Elsker disse strimene av lys kommer ned fra himmelen. Jeg vet jo at det bare er tull, men jeg forestiller meg at de kommer enda høyere oppe fra, og det gir meg faktisk håp.

 

Lag en nydelig lørdag!

 

Svært bekymringsfullt!

Nei, jeg snakker ikke om vikene som eter seg målbevisst oppover skallen, håret som plutselig har tjukt og stålullfarget, eller det faktum at jeg faktisk ikke har en overleppe når jeg smiler med lukket munn.

 

(Og akkurat HER må dere som mener denne bloggen er en sutreblogg skrevet av en stadig tjukkere middeladrende mann som tror det hjelper på midjemålet å satse på en karriere som kokebokforfatter. Herfra og ut handler det nemlig om både lidelse og bekymring.)

 

(Hæ, er du enda her? Ja, nå er du i alle fall advart!)

 

Jeg snakker om at ryggen har blitt betraktelig verre de siste dagene etter at jeg har økt min tilstedeværelse på Hoftepluss har økt. Slett ikke overraskende, men hadde trodd det ville ta litt lenger tid.

 

Merket det først i foten, (du vet disse nervesmertene), på kveldene i forrige uke. I hele 2021 har tablettene stort sett klart å ta knekken på kveldsmertene, og jeg har kunnet sittet i sofaen som en slags vanlig mann, men plutselig var sitting en umulighet etter ca klokka åtte. Måtte ligge. (Og det var for så vidt greit for meg, latsabben 😉 )

 

Så kom ( faen meg) også ryggsmertene tilbake oppover Komsalaia, og de har jeg jo flere ganger skrytt av har blitt borte etter snart 60 toppturer på rad! I dag var det helt håpløst, og jeg måtte stoppe hvert 5. minutt for å hvile meg mot et tre!

 

Helvete, jeg vil ha en trygg jobb i Staten! Der jeg ikke er avhengig av et konstant salg fra dag til dag for å brødfø meg og min familie, men kan ta helsa på alvor når alderen snur seg mot meg og smeller meg i trynet med mer eller mindre taktfaste slag.

 

Nei da, satser på at dette bare er forbigående tilfeldigheter, for jeg kommer til å måtte jobbe masse i sommer, både på Hoftepluss (for å berge drifta) og på Kokkejævel.no (for å berge framtida). Jeg klarte det på et vis i fjor sommer, og skal nok klare det i år også, men avslaget til operasjon som den kirurgen ga meg i februar var et jævlig stort feiltrinn. Jeg sa det til henne da, men for døve ører.

 

Nå skal jeg tilbake, etter overlegens nye vurdering, for operasjon i september, men det er en hel sommer, (og trolig absurde mengder piller), herfra og dit.

 

Sutring? Langt der i fra! Jeg forteller om hvordan jeg har det. Det er det som er hele konseptet  med denne bloggen. Nå har jeg proppa i meg maksimal levergrense for paralgin forte, men noe sier meg at det nok skal kraftigere lut til for å berge driften hvis dette utvikler seg i feil retning…

 

 

De aller fleste har vel fått med dere at den nye kokeboka, “Hva skal vi ha til middag” på bare en helg har solgt nesten like mye som hele forhåndssalget på min forrige bok! Bestill signert utgave HER!

 

Men det artige er at vi, Konemor og jeg, allerede er i gang med et nytt bokprosjekt, “Hva skal vi ha til dessert?”. Jeg aner at jeg kanskje må gå to eller tre daglige turer opp og ned Komsalaia for å komme meg gjennom dette bokprosjektet uten alvorlige strekkmerker! 😉

 

Jeg er ved godt mot altså 🙂

 

Nå må jeg legge på. Min Bodøsønn skal straks ringe. Har kjøpt han en telefon i dag og kravet var daglige oppdateringer. Inntil boka er ute vurderer jeg også å betale for Adams matkasse (eller lignende) for ham tre dager i uka. Noen som har erfaringer å dele?

 

Nå er det pai! 😀

(Og sesong to av “Ragnarok” 🙁 )

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Sutrekokken

 

 

 

 

 

 

…men BOKA forhåndsselger i alle fall i bøtter og spann! :D

Reklame |

Det er harde tider for Hoftepluss, men fikk akkurat mail fra forlaget om at nyboka mi, den som faktisk kommer med svaret på menneskehetens kanskje største mysterium “Hva skal vi ga til middag?“, i løpet av helgen allerede har forhåndsolgt for en tredel av det totale forhåndssalget av den forrige boka. Helt vilt og meget, meget lovende og gledelig. Dette er en bok som mange, inkludert meg selv faktisk, har bruk for, hver eneste dag! 🙂

 

Likevel klarer heller ikke jeg, som så mange andre i dag, å ta tankene bort fra det ONDSINNEDE svaret som den NAV-klienten fikk fra saksbehandleren. Her sitter du nederst med bordet og har faen ikke penger til strøm, og blir bevisst PISSA på av den du håper kan hjelpe deg. Må innrømme at jeg var helt sikker på at dette brevet var falsk da jeg så det i går. Trodde ikke litt på den en gang. Jeg tok dessverre feil.

 

Velger imidlertid å tro at dette bare var ondskapen til en saksbehandler, og at dette ikke er en kultur innad i NAV. Har dessverre opplevd mitt jeg også, men av hensyn til folk som er nær skal jeg vente enda noen år med å fortelle.

 

Jeg sliter med mitt på Hoftepluss, og har fra i dag frosset all lønn til meg selv for å komme oss gjennom denne helvetes pandemien, så kan ikke hjelpe deg med strømmen, men send meg en melding hvis du leser dette, så får du i alle fall en signert kokebok. Om ikke annet kan du fyre opp grillen med den…

 

Der gikk jeg faktisk tom for ord. Hvordan er det mulig???

 

 

Sjokkert hilsen

Kokkejævel

 

(PS! Vi skal heller ikke glemme at det neppe er så enkelt å være Norges mest forhatte saksbehandler i dag, så selv om hen har gjort en rotten handling, og jeg vil anta dette ikke første gangen avslagene formuleres på denne nedverdigede måten, så håper jeg likevel NAV også tar vare på hen. )

(PS2! (Og kanskje viktigst av alt) Ser dere at jeg begynner å bli grå i skjegget?)

 

 

HVA SKAL VI HA TIL MIDDAG?    FACEBOOK        INSTAGRAM        NETTBUTIKK          PODKAST        YOUTUBE       KONEMOR

På gjengrodde stier!

Reklame | Hoftepluss i Alta

Søndags morgen, og jeg har allerede vært her nede lenge. Fantastisk deilig å være tilbake! Egentlig trodde jeg at min tid her nede på Hoftepluss var over, men siden salget ikke ble så strømlinjeformet som jeg hadde trodd og håpet, så kan jeg like gjerne gjøre en innsats mellom pilleinntakene. Får håpe det gir seg utslag i økt omsetning. Litt kløkt, teft og erfaring må jeg da ha opparbeidet meg på disse 20 årene som kjøkkensjef og kjøpmann.

 

Sommerkampanjen og stempeljakten starter i morgen her på Amfi, og dagens plan er derfor å gjøre i stand tilbudsdisker, siden en absurd mengde med godsaker settes ned fra 20-75%. Ville tilstander med andre ord, men etter en helt koronaår, samt en grusom vår, der kundetallene har variert voldsomt i takt med tiltakene og lokale oppblomstringer, så nå trenger vi rett og slett klingene mynt inn i kassa nå. Erfaringsmessig vet jeg at den aller enkleste måten å håve inn penger på er å selge varene veldig, veldig billig.

 

Vel, da gjør vi det da 🙂

Må jobbe nå. Legger ut bilder av tilbudene etter hvert som jeg får ordnet de diskene 🙂

 

Vi smattes!

 

(PS! “På gjengrodde stier” betyr ikke at det er dårlig skjøttet her nede, det betyr bare at det er lenge siden jeg har vært her for å jobbe skikkelig 🙂 )

 

Vill, vrakker og våt!

Kremt, alt er relativt, men det var i alle fall en utrolig deilig tur! Ja, det regnet kanskje litt, og jeg glemte å ta på meg linsene før jeg dro og måtte derfor pusse brillene hvert tredje minutt for å se hvor jeg gikk, men fordelen var at jeg slapp å møte idioter med løshunder. Møte faktisk ingen, verken idioter eller andre. Deilig!

 

Slik ser jeg faktisk ut i skrivende øyeblikk. Kliss våt fra innerst til ytterst. Har tatt av meg alt, bortsett fra kiloene, og sitter nå her og luftttørker som et annet fruktfat.

 

Nå er det dusjing, så skal jeg faktisk legge meg på sofaen og se på TV. Har du et serieforslag, for nå er jeg drittlei alle de ulike variantene og sesongene av FANTASTISKE!!! “90 days to wed”?

 

Hilsen Asbjørn

The Kokkejævel

 

 

Ble det ikke kjempefint?

Reklame | Kokkejævel

Livet er (langt) mer enn geniale kokebøker, det er også fasader og blomsterbed. Jeg er meget godt fornøyd med jobben som Hurtigtykk i Alta har gjort. “Det var ikke billig!”, sa jeg til sjefen da han sa prisen, og han svarte: “Nei, men det var ikke dyrt heller!”

 

Billig eller dyrt, jeg er i alle fall veldig glad for at fasaden endelig er på plass og at jeg har blitt såpass frisk at jeg kan åpne opp dørene og ta i mot folk på en skikkelig måte. Har jo låst meg inne der i hele vinter, men kjenner nå at jeg er klar til å brette opp ermene igjen, både i nettbutikken og på Hoftepluss.

 

Var faktisk å jobba en liten time bak disken på Hoftepluss i dag. Gikk forbi og så de hadde veldig mye å gjøre. Da våknet gammelsjefen, kledde av seg jakka og kastet seg rundt. Forbannet deilig! Det kommer jeg definitivt til å gjøre oftere nå som boka er ferdig. 😀

 

Ellers har jeg vært i markedsmøte på Teams med folka i Kagge forlag i dag. De var helt fra seg av begeistring over at forhåndssalget hadde startet så sjukt bra. Jobben deres, å “selge” meg inn til media, plassering og tilgjengelighet i bokhandel, både nett og butikk, blir jo veldig mye lettere når den på bare EN dag har solgt mer enn de aller fleste bøker selger totalt. Konseptet, “Hva skal vi ha til middag?”, det jeg faktisk gir svaret på dette forbanna spørsmålet som vi jo alle sliter med flere ganger i uken, er jo også ganske genialt om jeg skal få si det selv. Dette er vel den eneste boka jeg selv har ønsket meg opp gjennom årene, fra jeg flytta på hybel for meg selv og fram til nå egentlig, men kanskje spesielt da jeg hadde masse kresne unger som skulle fores med god og variert kost på begrenset med tid mellom jobb/skole og fritidsaktiviteter.

 

Nå finnes det endelig en slik bok! Bestill den signert HER

 

Nei, skal stikke en liten tur tilbake på Hoftepluss for å se hvordan det går der. Vi går inn i en ekstremt viktig sommer økonomisk sett. Pandemien har vært svært tøff for oss. En ting var fire måneder med nedstemning i fjor, men halve konseptet er buffet, og omsetningen på FyFader er omtrent halvert fra et ordinært år. I tillegg har vi tapt enorme summer på dåp, bryllup og konfirmasjoner som enten har blitt avlyst eller minimert ned til nesten ingen gjester.

 

Jeg er ved godt mot, men vi  få en bra sommer nå, og jeg skal i alle fall gjøre mitt for at det ser så bra, bugnende og delikat ut som mulig der nede, slik at verken altaværinger eller turister klarer å gå forbi! 🙂

 

Der ble fader meg klokka fire! Hvor blir dagene egentlig av? Jeg står opp hver morgen og legger meg hver kveld, men alt i mellom blir liksom bare “borte”. Dette bildet tok jeg forresten i går kveld/natt kl. 23:30 fra verandaen. Jeg elsker å bo der jeg bor!

 

Så la jeg meg. Sover jo på sofaen for tiden, og nå som jeg har vent meg til det kan jeg faktisk anbefale deg til alle! Kan åpne og lukke, ikke bare ett, men to, vindu når jeg vil. Ingen som skriker om natta og jeg kan snorke så mye, høyt og lenge jeg bare orker uten å få albuer hamret inn i nyrene. Vi skal dessuten ikke bli gravide før tidligst november, så har ikke det presset hengene over meg heller. Befriende!

 

I neste uke tror jeg at jeg har kommet meg såpass et jeg skal klare å starte opp med direktesendinger og podkaster igjen. Kjenner energien er på vei tilbake. Den har jeg virkelig svanet de siste ukene. Ble bare helt fullstendig tom, (selv om jeg ser full ut 😉 ) Apropos mage, når jeg dør så skal jeg få lagd en spesialbygd kiste som er rund på midten, slik at det er helt tydelig at det er en Kokkejævel som har tatt for seg av jordens goder som er borte.

 

Fikk idéen da vi var i den begravelsen på onsdag. Der var kista lakkert knall rosa. Fantastisk og helt i min stil! Ikke fargen, men at man gjør slike “crazy” ting. Elsker det!

 

Og snart blir denne jenta 13 år! Livet bare flakser av sted. Jeg prøver så godt jeg kan å nyte det, på min måte. Det håper jeg du også gjør. Ønsker deg i alle fall en helt fantastisk helg uansett hvordan du velger å nyte den. 😀

 

 

Foto: Frikant

Kulinarisk helgehilsen fra

Kokkejævel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har snart ikke negler igjen!

Reklame | "Hva skal vi ha til middag?" av Kokkejævel

Den første “ordentlige” kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?” ble sluppet for forhåndssalg i morges. Kl. 11:06 fikk jeg mail forlaget om at salget, etter bare tre timer, gikk ekstremt bra, og at jeg skulle få en ny oppdatering i ettermiddag. Vel, timene gikk, og og formiddag gikk over til tidlig ettermiddag. I 15-tiden begynte jeg å sjekke mailboksen seks ganger i timen. Ingenting. Fortsatt bare “Gratulerer” fra 11:06.

 

Klokka 18:00 sjekket en enda en gang, (ingenting) og gikk opp Komsalaia, (topptur 53 på rad), og håpet på nytt da jeg kom ned igjen en time senere. Fortsatt ingenting. Skrudde av og på telefonen i fall Outlook hadde “låst” seg. (Hadde ikke det.)

 

Nå er klokka 21:59 og jeg har gitt opp. Hører sikkert fra dem i morgen. Egentlig skulle jeg jo ikke få tallene før på mandag, men det er uaktuelt for meg å vente så lenge! Da kommer jeg til å gnage av meg begge armene.

 

 

I morgen tidlig håper jeg at jeg kan bruke dette bildet fra i fjor når jeg skriver til dere. Både fordi det ser ut som gode salgstall, men faktisk mest fordi jeg var så grå i håret! Hva faen har egentlig skjedd de siste par årene???

 

Nei, nå skal jeg trøstespise litt før jeg legger meg. Forhåndsbestill gjerne kokeboka mi HER. Signert selvfølgelig 🙂 Med sine over 75 skikkelig gode, men kjappe middagstips, pluss masse tilbehørsoppskrifter, er jeg er helt sikker på at både du og alle i din omgangskrets over 14 år kommer til bruke denne boka mye 😀

 

Vi smattes!

 

(Nevnte jeg i en bisetning at du kunne forhåndsbestille masse signerte utgaver av denne kulinariske gudegaven HERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHERHER?)

 

(Eller DER selvfølgelig)

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

Og du, tusen, tusen, tusen takk for art du vil kjøpe boka mi! Du aner ikke hvor sykt det føles. Håper du får god bruk for den, for dette er i alle fall boka jeg har ønsket meg siden jeg var konfirmant , og nå har jeg liksom fått mulighet til på å skrive den til deg og dine. Helt sykt! 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Fittekreft.no

Kreft som eter folk opp innvendig fortjener alle de skjellsordene som det er mulig å komme på. Heidi valgte hasjtagen #satansfittekreft

i sin kamp mot denne sykdommen som bare tar flere og flere, og yngre og yngre liv.

 

Heidi opprettet bloggen fittekreft.no for å fortelle om sin reise for å bekjempe den satans fittekreften nok en gang, men hun bare døde før hun egentlig kom i gang. Vil likevel oppfordre alle mine følgere til å klikke seg inn og vise en siste respekt.

 

I morgen er det begravelse. Jeg har funnet fram min rosa skjorte som jeg skal ha under dressjakka.

 

Altas rose er faen meg død!

 

#satansfittekreft

 

 

Les også:

Det er en stor ære å bli invitert!

 

 

 

 

En stor ære å bli invitert!

En av Altas  største personligheter ble drept i forrige uke. Fittekreften spiste henne levende. Mer er det ikke å si om den saken.

 

Du og jeg har alltid hatt en gjensidig forståelse og respekt for hverandre. Selv om vi begge egentlig var tidvis svært usikre på oss selv, så søkte vi likevel mot offentligheten. Riktignok på hvert vårt vis, men begge med et håp og et ønske om å bli sett, likt og kanskje til og med elsket.

 

Du klarte det!

 

Du fargela med bred pensel mange sitt liv, og kirken i morgen kommer til å være fylt til randen av folk som du har bidratt til å gi et rikere og bedre liv. Egentlig syns jeg at du burde blitt gravlagt på Statens bekostning, i alle fall på Altas bekostning, og jeg vet det ikke er tradisjon for det, men det minste Alta kommune kan gjøre når vi mister en av våre aller største fargeklatter, er å flagge på halv stang i morgen på begravelsesdagen.

 

I våre dager er det ikke bare å møte opp i en begravelse, man må faktisk bli invitert. Konemor var vel selvskreven, men at også jeg skulle få den store æren av å følge deg til torvs ble jeg ikke bare utrolig ydmyk og glad for, men også veldig overrasket over å kjenne på hvor ekstremt ærefullt det skulle føles å bli invitert.

 

De fineste ordene burde sies mens folk fortsatt er i live og faktisk hører hva som blir sagt, så jeg skal ikke skrive tåredryppende vakkert om deg nå som du er borte. Håper du rakk å i alle fall lukte på krydderet som Konemor smuglet inn til deg.

 

Det var ikke slik det skulle bli, men det var slik det ble.

Gi guttene mine en klem fra meg hvis du møter dem.

 

 

Jeg er en mannevond jævel, men du var en av de få jeg med glede kunne stoppe opp og prate med.

Takk!

 

 

Med varme tanker til den nærmeste familien.

 

Les også:
Fittekreft.no