Kjendis over natten

Leste i Nettavisen i dag at jeg ble “kjendis over natten” da jeg nærmest umiddelbart ble toppblogger etter at jeg, torsdag 19. september 2019 kl. 17:10, postet mitt første innlegg på Blogg.no.

 

Vel, jeg føler meg på ingen måte som en kjendis. Jeg er en helt vanlig mann som går på jobb og på topptur hver eneste dag. Ja, jeg er velsignet med bokkontrakter, og håper naturligvis både på blest i media og god salg i forbindelse med boklanseringen. Det skal også sies at det blir en god del selfier med fans nå på sommeren i løpet av en arbeidsdag på Hoftepluss, men kjendis? Nei.

 

Det sagt, så er jeg jo selvfølgelig bevisst at min personlige blogg alene har like mange mange lesere som en middels stor lokalavis, og kanskje vel så det. Tror også jeg på topp 10 eller 15 i fjor over de mest leste nettsidene, og da i konkurranse med VG, NRK, Dagbladet osv., men kjendis? Nei.

 

Har jo registret at enkelte bloggere har kalt meg for F-kjendis, eller noe i den duren. Tror ikke det var spesielt hyggelig ment, men det er helt greit for meg. Så lenge dere trofaste lesere følger meg på min vandring på jorden, så er jeg mer enn nok fornøyd med det. Jeg vil jo naturligvis være såpass kjent at folk kjøper kokeboka og handler i nettbutikken, men kjendis? Nei.

 

Trives godt som enkel og jordnær bloggkonge jeg 😉

 

Nok kjendiseri! Uno Café og jeg er nå helt enige om kjøpskontrakten, og den vil bli underskrevet av alle parter enten mandag eller tirsdag. Blir veldig deilig å ha det unnagjort. Nå har jeg styrt med dette salget i over et halvt år, så greit at det kom inn en erfaren aktør som så den vanvittige muligheten som ligger i disse to konseptene mine.

 

For å si det på en annen måte, hadde ryggen min vært av et slikt kaliber at jeg klarte å holde meg oppreist uten morfin, så hadde jeg aldri solgt! Jeg mener, helt uten blygsel, at jeg driver to av Norges beste og mest unike konsepter. Jeg er stolt over det jeg har skapt!

 

Jeg er ferdig på jobb for i dag. Kom hjem til tomt hus. Kone og Lillebror er ute og farter. Jeg skal hvile litt på sofaen, kanskje faktisk også sove litt, før jeg setter magen mot Komsalaia.

 

Tusen, tusen takk for at dere følger meg oppover og nedover i dette eneste livet jeg har fått tildelt.

 

Dere betyr faktisk veldig mye for meg. Er trolig glad for at dere er der når det er noe jeg vil dele. Jeg bryr meg. Om dere. Helt på ordentlig.

 

Ha en en legendarisk lørdagskveld! 😀

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

K-kjendis

 

 

 

 

 

 

Dagen derpå, (og vel så det).

Hvis jeg skal være ærlig, og det skal jeg jo, så forsov jeg meg faktisk i morges. Etter at vi, eierne av UNO Cafe og jeg, hadde klinket albuer, og inngått en muntlig avtale om salg av Hoftepluss fra 1. august, (Les mer om det HER), så må jeg innrømme at jeg kanskje inntok et par røde glass for mye i går aftes. Jeg er veldig glad i lavkarboøl, (og drikker sikkert mer enn jeg burde av den sorten), men jeg er slett ikke vant med røde dråper, (ei heller virkningen av denne), og sloknet derfor helt plutselig, midt i en slurk.

 

Avvent som jeg er med å stå opp grytidlig, så er jeg avhengig av vekkeklokke for å våkne til rett tid. Siden jeg stumpet av på sofaen i rødvinsfylla i går kveld, så var selvfølgelig heller ikke vekkerklokka stilt inn og det gikk som det måtte gå, jeg oversov.

 

Heldigvis stumpet jeg av såpass tidlig i går kveld, så jeg våknet av meg selv ti på halv åtte i morges, og rakk å komme meg på jobb uten at dagen ble ødelagt for noen andre enn meg selv. Hva hodepine angår er jeg velsignet med sterke rygg- og fotsmerter, så å helbrede en aldri så liten hangover er den minste sak i verden, he he 😉

 

Feiret Datters 13-år dag på Peppes Pizza. Kun den aller nærmeste familien, allebestevenninen og oss tre. Brusen, (Cola uten sukker, som jeg for øvrig drakk to av siden jeg var så tørst. (Hadde jobbet i hagen like i forkant av feiringen) var helt forferdelig, (noe være feil med anlegget), men pizzaene var helt fantastiske! Perfekt hevet og stekt bunn. Nydelig fyll i perfekt mengde i forhold til den sprø, saftig e og deilige bunnen. Hadde det ikke vært for rømmedressingene, (og brusen), så hadde det blitt en soleklar sekser. Fantastisk pizza!

 

Etter feringen, (som av flere grunner varte svært kort), dro jeg og tankene mine rett opp Komsalaia. Det var tungt! Måtte ta pauser hele tiden og dessuten legge meg ned å hvile halvveis. Det er det mange uker siden sist jeg måtte. Underlig nok ble absolutt all slitenhet borte da jeg kom på toppen, og jeg jogget lettere enn noen gang (i går) ned, og var hjemme bare ti minutter senere enn vanlig, til tross for at jeg brukte lang tid opp.

 

Vel nede fra fjellmassivet kastet jeg meg over gressklipperen, og kjempet sammen med den mot plenen i en god time før jeg kom meg inn og ordnet meg litt mat, som akkurat nå står og venter ti jeg er ferdig å snakke med dere.

 

Om Konemor ikke klarte å vente til i november med å bli gravid, men faktisk har blitt det allerede? Det må jeg si var et underlig og faktisk litt frekt, spørsmål å stille. Min munn er, som alltid, lukket og forseglet med ostesmørbrød, og velger å verken bekrefte eller avkrefte.

 

 

Det er en enorm lettelse for meg å vite at Hoftepluss får nye eiere fra 1. august. Jeg kommer til å jobbe på som aldri før for at bedriften virkelig skal skinne, og at det er mest mulig penger på konto når overleverer nøkkelkortet. Jeg er en mann av ære, og har absolutt ingen intensjoner om å slurve meg gjennom sommeren. Håper vi, altså oss ansatte og dere som har mulighet til å komme å handle, virkelig gjør alt som står i vår makt for at det er en suksess de kjøper. 🙂

 

Klokka er nå 22:22. Konemor har lagt seg. (Hun blir veldig fort trøtt for tiden. Fatter ikke hvorfor.). Jeg skal dusje kroppen min. Er en del kropp, så tar litt tid. Etterpå skal jeg spise. Så rigge meg til på sofaen, høre på “Språksnakk” på NRK (Helt utrolig fantastisk program/podkast!). Og ja, vekkeklokka har jeg for sikkerhets skyld stilt for lenge siden. 😉

 

Alt har sin tid, og det kommer jeg nok til å skrive en del om etter hvert, men mange lurer på om jeg ikke synes det er trist å “kvitte” meg med noe jeg har jobbet så absurd mye, både for å skape, men også bevare, utvide og videreutvikle. Svaret mitt er både rått og brutalt, men jeg har opplevd det ultimate tap, flere ganger, og da blir dette bare filleting. Uviktig i den store sammenheng.

 

Ja, vi trenger alle noe å leve av, men når du på nærmest mulig vis ser livet selv smuldre bort mellom fingene dine, så mister det materielle all sin verdi. Det betyr ikke at jeg gir faen, men at jeg virkelig har lært hva som virkelig er viktig.

 

For meg er ikke lykken et stort hus med mange soverom, men et hus der det faktisk ligger noen på soverommene, og at de som ligger der står opp dagen etterpå.

 

Det overgår alt. Hele tiden. Alltid.

 

Der ble klokka 22:44. Jeg avslutter nå. Takk for at dere følger meg. Takk for at dere bryr dere. Takk for at dere fortsatt leser en blogg som viser et liv som ikke utgir seg å være større enn det er. Livet mitt er stort nok, og vel så det. Jeg vet faktisk verdien av et liv. Jeg skal ikke si jeg er glad for det, men det har gitt meg en voldsom erkjennelse av hva  som egentlig betyr noe.

Uansett, nå glipper øynene. Jeg avslutte før jeg får tastaturmerker i panna. Ønsker dere alt som godt er.

 

God natt!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UNO overtar Hoftepluss!

Da var eventyret slutt. En epoke, (som startet 13. oktober 2013), er definitivt over. 1. august er det ikke lenger jeg som eier Hoftepluss AS, men vår gode nabo, UNO Café, ved ekteparet Wenche Ånetsen og Kenneth Svendsen.

 

Med dette oppkjøpet blir Wenche og Kenneth, med en total årlig omsetning på over 30 millioner kroner et ubestridt kulinarisk kongepar, ikke bare over Alta, men over hele Finnmarks alkoholfrie serveringsbransje.

 

(Hm, hadde kledd meg mye bedre, he he.)

 

Om jeg syns det er vemodig? Nei, ikke egentlig. Mine erfaringer i livet gjør at jeg ikke føler vemod på samme måte som mange andre gjør. Det som er borte, er borte, og da forholder jeg meg til det. De siste årene har det dessuten vært så mye annet som har tatt fokus, både privat og profesjonelt, og det har ikke vært forenelig med en suksessfull drift. Skal man lykkes med denne type drift må man våre “på”. Overalt. Hele tiden. Alltid.

 

Dette er mennesker som er dyktige inntil beinmargen. De har prøvet og feilet mange ganger, men har de siste 10 årene funnet en vanvittig suksessformel med UNO Café, og de siste par årene også med UNO Catering & Delikatesse. Oppkjøpet av Hoftepluss og FyFader er, hvis de røkter det godt og vel, en genistrek av de sjeldne.

 

Jeg kommer til å savne kundene noe helt enormt! Jeg elsker å stå bak disken og “jårre mainnskit”! For meg handler ikke kjøp og (disk)salg om penger, men om den ofte daglige kontakten med kundene. Den har vært en del av mitt liv siden jeg startet på Elvebakken S-lag som 14-åring, altså i snart 30 år. Klart det blir rart!

 

Ikke minst for mine framifrå ansatte. UNO har jo liksom vært “hovedkonkurrenten” i sju år, og nå skal de liksom komme her å sjefe og eie. Jeg er imidlertid helt sikker på at dette utelukkende kommer til å bli et spennende og berikende prosjekt, og jeg hadde aldri gjennomført salget hvis ikke jeg hadde fått garantier om at mine flinke ansatte hadde blitt ivaretatt på en god måte.

 

Da gjenstår det bare for meg å gratulere Wenche og Kenneth med oppkjøpet av det som etter Alfa Omega har blitt mitt livsverk. Jeg tror dere kan skjøtte Hoftepluss og FyFader på en langt bedre måte enn jeg og ryggen min har klart de tre siste årene. Nå kan også alle hatene som har boikottet meg komme fram fra hulene sine og handle, bare der ligger det 25% økning, ha ha.

 

Gratulerer, alle!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Litt sliten, men glad gründer

 

 

 

 

 

 

“Hei, er Hoftepluss AS fortsatt til salgs?”

Det er klart at jeg ble litt skuffet, helsa, (og alt det andre jeg styrer med) tatt i betraktning, når han som skulle kjøpe Hoftepluss  ombestemte seg, men det var ikke annet å gjøre enn å puste dypt inn, brette opp ermene, skrive seg inn på vaktlista igjen og kaste seg over jobben som om den var en karamellpudding med appelsinkrem.

 

Jeg tilpasser meg fort. Har opplevd så ufattelig mye verre ting enn et salg som går i vasken, så for meg var det egentlig, (etter noen timer, maks et døgn), helt greit. Hadde det bare ikke vært for den helvetes foten! Det går relativt greit fram til lunsj, men for å lykkes kan man ikke stikke når moroa starter, i alle fall ikke i høysesong, så arbeidsdagene kan bli fryktelig lange. Igjen, helt greit hadde det ikke vært for den foten.

 

(Når jeg sier “foten”, så er det prolapsen i ryggvirvelen som presser på isjiasnerven som igjen skaper en smerte som jeg ikke en gang trodde var mulig.)

 

Så ringte hen for en uke siden:

“Hei, husker du at du skulle gi meg beskjed hvis han forrige ikke ville kjøpe? Vel, jeg leste det på bloggen din og jeg er så absolutt interessert. Du sitter på en fokkings gullgruve, mann!”

 

 

Ingenting er skrevet under ennå, men prisen er satt, kontrakten er under utforming av profesjonelle og begge parter ser store muligheter. Jeg kan ikke si hvem den potensielle oppkjøperen er, men det jeg kan si er at hen er en meget profesjonell og erfaren aktør, men at du aldri klarer å gjette riktig, uansett hvor mange ganger du prøver.

 

I løpet av uka skal vi ha alt på plass. Inntil da er dette alt jeg kan si.

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Skyteklar bjørn, men med skinnet fortsatt intakt

 

 

Jada, æ ska stå opp!

Huff, lenge siden jeg har hatt vekkerklokke på, men herfra og ut sommeren er det ingen kjære mor lenger. Arbeidsdagen starter klokka sju, og det fordrer forflyttelse av kroppsmasse fra sovekroken til arbeidsbenken. Det føles helt greit. Godt faktisk. Jeg er , som sagt, full av energi, motivasjon og kamplyst! 

 

Hoftepluss er kanskje ikke stedet du drar først til hvis du akkurat har begynt på en intensiv karbbostopp-kur, men for de som elsker brødmat skal det ikke finnes bedre spisested i hele Norges land!

 

Jeg må bare beklage, men jeg har faktisk ikke tid til å skrive mer. (Sov alt for lenge!). Klokka er 06:44 og jeg har ikke fått på meg buksa en gang, Sitter her omtrent slik Gudrun skapte meg i sin tid, og det sømmer seg dårlig å stille slik opp på jobb. Det får eventuelt vente til kveldsjobben begynner 😉

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Trøtt kjøkkensjef

 

Du, hvis du er i Alta så må du stikke innom for en matbit! 😀

Hun samtykte ikke…

Tidligere i dag skrøt jeg av hvor ufattelig flink jeg var til å jobbe med umenneskelige smerter fra morgen til kveld, (for så å bare komme hjem å ta for seg av konemor som som hun var en blåbærpai med vaniljeis. (Les om det HER)  Vel, vi hadde en relativt hyggelig prat da jeg (endelig) kom hjem, men bortsett fra at hun hadde redd opp til meg i sovekroken min, så var det lite som tydet på kvelden ville avsluttes med et smell.

 

Helt greit. Lagde meg relativt grove havrepannekaker med laktosefri melk. Har funnet ut at jeg har laktoseintoleranse, og det skal jeg fortelle deg, at inneklimaet har blitt betraktelig bedre etter at jeg kuttet ut produkter med laktose. Som for øvrig er overaskende mange når man først blir oppmerksom på det.

 

Dette er et ekte bilde. Slik ser det ut fra hodeputa mi sofaen. Klokka er 22:38. Hvordan kan man sove under slike forhold? Likevel får jeg det til. Blir jo trøtt av å styre fra morgen til kveld. I tillegg er vel ikke tablettene av den oppkvikkende typen, så for min del kunne Kongens garde presset seg inn i stua og spilt og marsjert uten at jeg hadde reagert. Har alltid vært en trøtt type, men er over 40 og trygg på meg selv, så det gjør meg absolutt ingenting.

 

Vi hadde forresten familieråd på Messenger mens jeg gikk opp Komsalaia nå i kveld. Min mor hadde innkalt oss tre barna på råd, og da stiller vi selvsagt opp. Kommer jo tross alt fra et plombert hjem. Nei da, vi bor spredt over hele landet, og fint å kunne både se og høre disse menneskene som til tross for stor avstand alltid vil være der. Enten du vil det eller ikke.

 

Jeg skal legge meg nå. Er supertrøtt. Herfra og ut sommeren starter jeg på jobb på Hoftepluss klokka 07:00. Planen er at jeg skal jobbe fram til 14 eller senest 15, slik at jeg rekker å skifte sko og gå over til nettbutikken og jobbe der et par-tre timer, før jeg drar hjem til de som tross alt er det aller viktigste i livet.

 

Håper dere som leser dette nå i kveld får en fantastisk natt. Det er fortsatt tid til å pjuske litt på typen, og hvem vet, plutselig reiser det seg en mulighet for noe godt.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Patetisk type

Tilbake på kjøret

Reklame | Hoftepluss og Kokkejævel.no nevnes

Jeg hadde faktisk glemt hvor vondt det egentlig var, og ble med ett flau faktisk over at jeg i det hele tatt har nevnt nervesmertene jeg har hatt så langt i år, for det har vært ingenting mot slik som det var i fjor sommer.

 

Og slik som det har vært de siste tre dagene…

 

De fleste av dere har kanskje fått med dere at mitt stile, rolige og beskyttede labbetusseliv på nettbutikken er over. Det er svært alvorlige tider for Hoftepluss nå, og vi må sette absolutt alle kluter til, inkludert denne slitte, gamle vaskekluten, for å prøve å reise kjerringa og komme oss tilbake på trygg solvent grunn.

 

Det kreves innsats, beinhard innsats, og fra neste uke står jeg igjen på vaktlista og de knallharde betonggulvene, og gjør det ut sommeren. Det kommer til å bli i et helvete, og det sier jeg ikke for å sutre, men fordi jeg skriver rett fra den skadeskutte levra, og vet hvordan det blir.

 

Forskjellen fra i fjor sommer er et det er et lys i enden av tunnelen. Operasjonen er planlagt til høsten, så jeg vet smertene bare er midlertidige. Det visste jeg ikke i fjor. Da gikk jeg bare på sterkere og sterkere tabletter uten å ane når jeg ville bli operert. Når jeg da be tilbudt operasjon i januar, så ble jeg sendt hjem igjen fordi jeg ikke hadde vondt nok. Les om det HER.

 

Ja, slik er det. Ingen er uerstattelige, men jeg er i alle fall gratis arbeidskraft, og det er virkelig alvor der nede nå. Vi tenger hver eneste krone vi både klarer å dra i land og hver krone vi klarer å spare. Målet med min inntreden er også å dekke inn hullene på vaktlista, men kanskje først og fremst for å bruke min kompetanse og erfaring til å  øke kvaliteten ytterligere slik at salget forhåpentligvis går opp, og, ikke minst, jobbe med svinnreduksjon, for der er det mange hundre tusen å spare. Håper jo også at min gjeninntreden kan motivere/skremme de ansatte til å smile enda bredere og selge enda mer, he he 😉

 

Jeg håper ikke dere oppfatter dette som sutring, for det er virkelig ikke ment slik! Jeg har ikke følt meg så levende som jeg gjør nå på lenge. Jeg er breddfull av motivasjon og kamplyst! Jeg har ingen planer om å la Hoftepluss AS, min førstefødte forretning, i stikken! (Ikke har jeg råd til det heller, siden jeg er kausjonist på Hoftepluss sitt banklån, ha ha.) Jeg kommer til å kjempe med nebb og nedbitte negler så lenge det er pust i meg. Og det er det jo, så mye som jeg spretter opp og ned den toppen, he he he 😉

 

“Helsa først” er det mange som skriver til meg. Vel, det er faktisk ikke alltid det er mulig. Jeg er ikke ansatt i en trygg jobb. Jeg er hver dag avhengig av den innsatsen som både jeg og mine øvrige ansatte legger ned, for å i det hele tatt kunne ta ut lønn. Misforstå meg riktig, jeg elsker virkelig jobben min, og ville ikke for alt i verden byttet jobb. Jeg tennes også ekstra når det er krevende som nå.

 

Dettan ska æ fan mæ klare!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Selfmade man

 

(PS! Ser dere pillen i midten, den som er delt i to? Jepp, noe går da riktig vei, og vi trapper nå ned. Så får vi se hvordan det går. Kanskje må jeg kjøpe meg sykkelhjelm hvis jeg plutselig begynner å dundre hodet i murveggen. Enn så lenge er livet, til tross for alt og vel så det, lysere. 🙂 )

 

Ønsker dere alle en helt fantastisk dag! Nå må jeg faktisk dra på jobb. Først på Hoftepluss et par timer, før jeg må opp på nettbutikken å pakke varer til dere fantastiske mennesker som har handlet masse godsaker på sommersalget. 😀 Jeg er så inderlig takknemlig for at dere handler, for det er en enorm trygghet for meg, nå som det er så krevende på Hoftepluss, at jeg har nettbutikken som et slags sikkerhetsnett.
Tilbudene i nettbutikken finner du HER

 

Tusen, tusen takk for handelen!

 

PS2!

Se så fantastisk (i min prisklasse i alle fall) det var fra verandaen i går kveld. Elsker disse strimene av lys kommer ned fra himmelen. Jeg vet jo at det bare er tull, men jeg forestiller meg at de kommer enda høyere oppe fra, og det gir meg faktisk håp.

 

Lag en nydelig lørdag!

 

Svært bekymringsfullt!

Nei, jeg snakker ikke om vikene som eter seg målbevisst oppover skallen, håret som plutselig har tjukt og stålullfarget, eller det faktum at jeg faktisk ikke har en overleppe når jeg smiler med lukket munn.

 

(Og akkurat HER må dere som mener denne bloggen er en sutreblogg skrevet av en stadig tjukkere middeladrende mann som tror det hjelper på midjemålet å satse på en karriere som kokebokforfatter. Herfra og ut handler det nemlig om både lidelse og bekymring.)

 

(Hæ, er du enda her? Ja, nå er du i alle fall advart!)

 

Jeg snakker om at ryggen har blitt betraktelig verre de siste dagene etter at jeg har økt min tilstedeværelse på Hoftepluss har økt. Slett ikke overraskende, men hadde trodd det ville ta litt lenger tid.

 

Merket det først i foten, (du vet disse nervesmertene), på kveldene i forrige uke. I hele 2021 har tablettene stort sett klart å ta knekken på kveldsmertene, og jeg har kunnet sittet i sofaen som en slags vanlig mann, men plutselig var sitting en umulighet etter ca klokka åtte. Måtte ligge. (Og det var for så vidt greit for meg, latsabben 😉 )

 

Så kom ( faen meg) også ryggsmertene tilbake oppover Komsalaia, og de har jeg jo flere ganger skrytt av har blitt borte etter snart 60 toppturer på rad! I dag var det helt håpløst, og jeg måtte stoppe hvert 5. minutt for å hvile meg mot et tre!

 

Helvete, jeg vil ha en trygg jobb i Staten! Der jeg ikke er avhengig av et konstant salg fra dag til dag for å brødfø meg og min familie, men kan ta helsa på alvor når alderen snur seg mot meg og smeller meg i trynet med mer eller mindre taktfaste slag.

 

Nei da, satser på at dette bare er forbigående tilfeldigheter, for jeg kommer til å måtte jobbe masse i sommer, både på Hoftepluss (for å berge drifta) og på Kokkejævel.no (for å berge framtida). Jeg klarte det på et vis i fjor sommer, og skal nok klare det i år også, men avslaget til operasjon som den kirurgen ga meg i februar var et jævlig stort feiltrinn. Jeg sa det til henne da, men for døve ører.

 

Nå skal jeg tilbake, etter overlegens nye vurdering, for operasjon i september, men det er en hel sommer, (og trolig absurde mengder piller), herfra og dit.

 

Sutring? Langt der i fra! Jeg forteller om hvordan jeg har det. Det er det som er hele konseptet  med denne bloggen. Nå har jeg proppa i meg maksimal levergrense for paralgin forte, men noe sier meg at det nok skal kraftigere lut til for å berge driften hvis dette utvikler seg i feil retning…

 

 

De aller fleste har vel fått med dere at den nye kokeboka, “Hva skal vi ha til middag” på bare en helg har solgt nesten like mye som hele forhåndssalget på min forrige bok! Bestill signert utgave HER!

 

Men det artige er at vi, Konemor og jeg, allerede er i gang med et nytt bokprosjekt, “Hva skal vi ha til dessert?”. Jeg aner at jeg kanskje må gå to eller tre daglige turer opp og ned Komsalaia for å komme meg gjennom dette bokprosjektet uten alvorlige strekkmerker! 😉

 

Jeg er ved godt mot altså 🙂

 

Nå må jeg legge på. Min Bodøsønn skal straks ringe. Har kjøpt han en telefon i dag og kravet var daglige oppdateringer. Inntil boka er ute vurderer jeg også å betale for Adams matkasse (eller lignende) for ham tre dager i uka. Noen som har erfaringer å dele?

 

Nå er det pai! 😀

(Og sesong to av “Ragnarok” 🙁 )

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Sutrekokken

 

 

 

 

 

 

…men BOKA forhåndsselger i alle fall i bøtter og spann! :D

Reklame |

Det er harde tider for Hoftepluss, men fikk akkurat mail fra forlaget om at nyboka mi, den som faktisk kommer med svaret på menneskehetens kanskje største mysterium “Hva skal vi ga til middag?“, i løpet av helgen allerede har forhåndsolgt for en tredel av det totale forhåndssalget av den forrige boka. Helt vilt og meget, meget lovende og gledelig. Dette er en bok som mange, inkludert meg selv faktisk, har bruk for, hver eneste dag! 🙂

 

Likevel klarer heller ikke jeg, som så mange andre i dag, å ta tankene bort fra det ONDSINNEDE svaret som den NAV-klienten fikk fra saksbehandleren. Her sitter du nederst med bordet og har faen ikke penger til strøm, og blir bevisst PISSA på av den du håper kan hjelpe deg. Må innrømme at jeg var helt sikker på at dette brevet var falsk da jeg så det i går. Trodde ikke litt på den en gang. Jeg tok dessverre feil.

 

Velger imidlertid å tro at dette bare var ondskapen til en saksbehandler, og at dette ikke er en kultur innad i NAV. Har dessverre opplevd mitt jeg også, men av hensyn til folk som er nær skal jeg vente enda noen år med å fortelle.

 

Jeg sliter med mitt på Hoftepluss, og har fra i dag frosset all lønn til meg selv for å komme oss gjennom denne helvetes pandemien, så kan ikke hjelpe deg med strømmen, men send meg en melding hvis du leser dette, så får du i alle fall en signert kokebok. Om ikke annet kan du fyre opp grillen med den…

 

Der gikk jeg faktisk tom for ord. Hvordan er det mulig???

 

 

Sjokkert hilsen

Kokkejævel

 

(PS! Vi skal heller ikke glemme at det neppe er så enkelt å være Norges mest forhatte saksbehandler i dag, så selv om hen har gjort en rotten handling, og jeg vil anta dette ikke første gangen avslagene formuleres på denne nedverdigede måten, så håper jeg likevel NAV også tar vare på hen. )

(PS2! (Og kanskje viktigst av alt) Ser dere at jeg begynner å bli grå i skjegget?)

 

 

HVA SKAL VI HA TIL MIDDAG?    FACEBOOK        INSTAGRAM        NETTBUTIKK          PODKAST        YOUTUBE       KONEMOR

På gjengrodde stier!

Reklame | Hoftepluss i Alta

Søndags morgen, og jeg har allerede vært her nede lenge. Fantastisk deilig å være tilbake! Egentlig trodde jeg at min tid her nede på Hoftepluss var over, men siden salget ikke ble så strømlinjeformet som jeg hadde trodd og håpet, så kan jeg like gjerne gjøre en innsats mellom pilleinntakene. Får håpe det gir seg utslag i økt omsetning. Litt kløkt, teft og erfaring må jeg da ha opparbeidet meg på disse 20 årene som kjøkkensjef og kjøpmann.

 

Sommerkampanjen og stempeljakten starter i morgen her på Amfi, og dagens plan er derfor å gjøre i stand tilbudsdisker, siden en absurd mengde med godsaker settes ned fra 20-75%. Ville tilstander med andre ord, men etter en helt koronaår, samt en grusom vår, der kundetallene har variert voldsomt i takt med tiltakene og lokale oppblomstringer, så nå trenger vi rett og slett klingene mynt inn i kassa nå. Erfaringsmessig vet jeg at den aller enkleste måten å håve inn penger på er å selge varene veldig, veldig billig.

 

Vel, da gjør vi det da 🙂

Må jobbe nå. Legger ut bilder av tilbudene etter hvert som jeg får ordnet de diskene 🙂

 

Vi smattes!

 

(PS! “På gjengrodde stier” betyr ikke at det er dårlig skjøttet her nede, det betyr bare at det er lenge siden jeg har vært her for å jobbe skikkelig 🙂 )