Små lokale produsenter lager ofte ekstraordinært gode produkter fordi de ikke går på akkord med kvaliteten for å produsere mest mulig til så mange som mulig. Den høye kvaliteten, samt det triste faktum at det ikke en gang i nærheten er nok til alle som vil ha, gir slike produkter et voldsomt eksklusivt preg. Julemiddagen, juvelen blant måltider, blir om mulig enda mer spesiell og forjettet.
Mens vi er inne på eksklusivt pinnekjøtt, har du du prøvd pinnekjøtt av rein? Det er virkelig en unik matopplevelse, men selvfølgelig noe helt annet enn pinnekjøtt av lam. Hvis du aldri har spist det vil jeg virkelig anbefale det en dag i førjulstiden. Framgangsmåte står på baksiden av pakken. Bestilles også HER
Min egen krydderserie UTEN salt
“Ulovlig” for meg fortsatt, men til jul er det lov!
Sirupsaltet fenalår
Røkt reinsteik, ferdig kokt og vakuumert
Fenabog av rein
Et tørke reinhjerte til “den som har alt”?
Besøk julemat- og julegavebutikken Kokkejævel.no HER
Det var alt fra meg i dag. Jeg beklager at jeg er så ordknapp for tiden, men er nede i en liten, men bratt bølgedal som jeg holder på å jobbe meg opp fra. Det går nok bra. Denne gangen også.
Sånn, nå vet dere. Ønsker dere alt godt og tusen hjertelig takk for alle “bekymringsmeldinger”. Det går fint altså. Jeg trenger bare litt tid. Litt tid for meg selv.
Reklame | Kokkejævel.no I dag, tirsdag 16. november 2021 (etter 6 uker)
Dere som leser meg hver tirsdag husker kanskje at jeg skrev i forrige uke at jeg faktisk skulle øke matmengden noe, fordi det begynte å bli så mye å gjøre på jobb at jeg rett og slett trengte mer mat for å komme meg gjennom dagene på en god måte.
Middagene er store nok, 650-750 gram totalt fordelt på 200 g kjøtt/fisk, 200 gram grønnsaker, 150 gram potet, 100 gram saus og 50-100 gram surkål/ertestuing/tyttebær etc, så den lot jeg være. Dette er nok til en mann som meg, men siden jeg har vært vant til å spise i alle fall to slike porsjoner hver dag, så tok det meg et par-tre uker å venne meg til å bare ta en porsjon. Nå, etter seks uker, er det ingen problem. Jeg er god og mett hver dag når jeg går fra middagsbordet.
Siden jeg overhodet ikke spiser mellommåltider er jeg avhengig av at hovedmåltidene er store nok. Ja, det skal fortsatt være et kraftig energiunderskudd, men jeg kan ikke gå i ukevis å hangle mellom måltidene. I forrige uke kjente jeg kraftig på at tiden mellom lunsj klokka 12 og middag klokka 16 i alle fall var én time for lenge, og jeg ble irritert og sur, men jeg holdt likevel ut uka uten en eneste sprekk.
Denne uken har jeg økt mengden frokost, lunsj og kvelds tilbake til utgangspunktet fra de to første ukene. Det betyr at i stedet for totalt 9 knekkebrød med godt pålegg, så er jeg nå oppe i 12. Det har gitt meg energi til godt arbeid mellom alle måltidene og jeg slipper å falle for fristelsen med å begynne med mellommåltider for å holde ut.
For meg er mellommåltider gift. Jeg mener det er langt lurere å heller spise tilstrekkelig til de faste måltidene, for da slipper man å bli fristet av verken det ene eller det andre. Dessuten er det mye lettere å ha 100% kontroll over hva jeg får i meg når det bare er 4 måltider, enn hvis det plutselig skulle dukke opp 2-3 mellommåltider i tillegg. Eller 4-5 for den saks skyld, for er det noe kroppen er god på slå er det å “spille” slapp så man har en unnskyldning til trøkke i seg en “liten” Go’morgen yoghurt, en banan eller en smoothie etc.
Forrige tirsdag 09.11.21 (Etter 5 uker)
Tirsdag 02.11.21 (Etter 4 uker)
Tirsdag 26.10.21 (Etter 3 uker)
Tirsdag 19.10.21 (Etter 2 uker)
Tirsdag 12.10.21 (Etter 1 uke)
Selv om jeg har økt matmengden betraktelig så har jeg likevel gått ned 1,4 kg denne uken. På bare seks uker har om lag 10% av min dissende kroppsvekt, 13,4 kg bare smeltet bort. Det er vært en del tøffe tak, spesielt det med bare én middagsporsjon og ingen ekstramiddag på kvelden, men det går stort sett helt fint nå. Jeg har langt verre ting enn vektnedgang å slite med for tiden, så for meg er denne slankingen/livstilsendringen stort sett bare et daglig barneskirenn og en plussfaktor i livet.
I dag, tirsdag 16. november
Forrige tirsdag 9. november
Tirsdag 2. november
Tirsdag 26. oktober
Tirsdag 19. oktober
Tirsdag 12. oktober
Tirsdag 05. oktober
Jeg bruker NHI.no sin energikalkulator for å beregne hvor mye energi jeg trenger. For å gå ned 1 kg kroppsfett på en uke må du tilføre kroppen ca 7000 kcal mindre enn den forbruker. Så enkelt (og så vanskelig), men hokus pokus er det ikke.
Jeg vet ikke hvor mange gullmedaljer Mydland har vunnet opp gjennom, men selv om det er mange, så har de umulig fått like mange medaljer som jeg har fått superfornøyde tilbakemeldinger på fenalåret deres nå i snart to tiår med julehandel.
Smak er subjektivt, men det er flere faktorer som gjør at fenalårene fra Mydland nesten er i en klasse for seg selv. For det første holder de samme høye standard, år etter år etter år, slik at jeg aldri har aldri vært redd for å anbefale et Mydland-lår, fordi jeg VET at de ikke kødder med kvaliteten.
For det andre er lårene forholdsvis små og jevne i vekt slik at saltingen og tørkingen blir jevn og fin på alle fenalårene, ikke bare de minste. Dessuten, og dette blir bare viktigere og viktigere for folk, har de trolig markedets laveste saltinnhold med bare 4,1%, (50% mindre enn vanlige fenalår), uten at det går på bekostning av verken smak, kvalitet eller holdbarhet.
Mens vi er inne på salt, så må jeg jo også nevne den berømte tradisjonsoppskriften med sirup i saltlaken som bidrar langt mer til smaken enn man kanskje skulle tro, for det smaker ikke søtt, bare inderlig og deilig. Dette er rett og slett et helt unikt produkt fra Tromsø som jeg på det aller sterkeste vil anbefale deg å prøve.
På bildet ser dere produkter jeg selger mye av til spekemat nå for tiden. Skjenning, dette vidunderlige trønderske flatbrødet som er penslet på ene siden med sukkerlake som gjør det ekstra godt til saltmat som fenalår, finnekjøtt, sodd og spekemat. Prøv også Skjenning til julegrøten…
Mjødurtgelé har jeg jeg på det sterkeste anbefalt før til spekemat og pinnekjøtt, men vil også trekke fram Nordlysgelé. Den er også nydelig til spekemat, men i tillegg er den også helt fantastisk til lutefisk. Anbefales!
Pinnekjøttkrydder til fenalår? Absolutt! Jeg pleier å pensle mjødurtgeleen på låret og drysse pinnekjøttkrydder over. Magisk!
Det er egentlig et Herrens mirakel at jeg har kommet meg levende gjennom denne uken, for den har vært tøff, på så mange plan. Livet tar ikke hensyn. Det bare fortsetter. Ufortørnet videre.
Tirsdag 05.10.21 (Eller, dette bildet er egentlig fra 12. oktober, så jeg var faktisk 3,5 kg feitere enn dette 5. oktober…)
Vi kan ta det positive først. Uansett hvordan livet har herjet denne uken, så har jeg ikke gått på en enste sprekk, verken hva mat eller drikke angår. 1,5 kg ned den femte uker er jeg meget godt fornøyd med. Jeg har jo blitt 12 kg lettere siden 5. oktober, så jeg kan nok ikke regne med samme voldsomme vektnedgang uke etter uke framover. Både fordi en lettere kropp også har et mindre energibehov, og dietten derfor ikke gir like stort energiunderskudd, men også fordi kroppen rett og slett venner seg til dette nye, lavere energiinntaket og setter etter hvert på bremsen. Den vil jo ikke være slank og fin, den vil være så tjukk som mulig i fall det blir lite mat til vinteren. (Kroppen har ikke fått med seg at vi lever i 2021)
Dessuten skal jeg fra og med i dag også faktisk øke matinntaket litt. Det vil si jeg skal gå tilbake til dietten fra de to første ukene. Da spiste jeg fire knekkebrød med godt pålegg til frokost, lunsj og kvelds, men jeg reduserte det ned til 3 pr måltid fordi jeg rett og slett etter hvert som magen vente seg til denne nye mengden, ikke rakk å bli skikkelig sulten mellom måltidene. Reduserte til tre og det har gått helt fint, inntil i forrige uke. Mye mer å gjøre på jobb og jeg merket at det egentlig var for lite med tre knekkebrød, men jeg ventet likevel til uken var over før jeg økte rasjonen.
Har også vært innom tanken på et mellommåltid, men en av mine aller største laster før var småspising mellom måltidene, så for meg er det nok ikke lurt å løsne det stramme måltidsregimet på 08:00, 12:00, 16:00 og 20:00. Jeg er redd det bare begynner å skli ut hvis jeg åpner opp for mellommåltider. Da øker jeg heller mengden på hovedmåltidene. “Never change a winning team”, som det heter på nynorsk.
Endelig er julehandelen i gang! Det er en økende strend blant folk å gi unike, spiselige delikatesser fra småskalaprodusenter i julegave. Folk flest har til salt i grøten, men godt krydder (uten salt) setter de fleste stor pris på.
I snart et tiår har “halve” Alta kjøpt selveste juleribba fra Kokkejævel. Det er ikke uten grunn. Kompromissløst har jeg returnert alt kjøtt som ikke har holdt skyhøy Målselv-standard, og utelukkende solgt kun det aller, aller beste til mine kunder. Julemiddagen er liksom hellig. Den kødder du faen ikke med!
Den siste uka har det haglet inn med meldinger fra trofaste kunder som, tradisjonen tro, vil kjøpe “den aller beste juleribba de noensinne har smakt”. Som kjøpmann hater jeg intenst å skuffe folk, men jeg selger ikke fersk kjøtt lenger. Jeg prøver å gå videre. (Så får vi se på sikt om jeg får det til…)
I år vil jeg anbefale alle mine trofaste kunder til å kontakte Bunnpris Gourmet, enten på Amfi eller i Bossekop. De har svært solide fagfolk på begge plasser som har mer enn nok kompetanse til å gi dere, om ikke den aller beste, så i alle fall den nest beste juleribba dere har smakt. Hør med dem.
Uansett hvor ribba kommer fra, fersk eller frossen, det viktigste er uansett at grisen har hatt det bra, (samt et aldri så lite dryss med Kokkejævels eget ribbekrydder. Det kjøper du naturligvis på julegavebutikken Kokkejævel.no )
(PS! Se etter det magiske tallet 155 når du kjøper svineribbe. Jeg sier ikke at det er det eneste salige, men da er du i alle fall sikret et superb produkt.)
Joda, det er koselig å få en pose Twist eller en eske konfekt til jul, men uten å få Freia på nakken tør jeg påstå at det er enda litt koseligere, og veldig mye mer spesielt, å både gi og få håndlagd godteri av småskalaprodusenter. Nå har vi utvidet sortimentet med masse deilige nyheter! Klikk inn på julegavebutikken Kokkejævel.no i kategorien “Søte fristelser“, så ser du både priser, bilder og utvalg.
(Arme stakkars Konemor som har vært nødt til å smake seg gjennom, og godkjenne, alt i mitt slankehysteri. Hun har det ikke lett den kvinnen…)
Hva Verdens beste pinnekjøtt angår, så ble vi midlertidig utsolgt på bare noen timer for det urøkte, men vi har fortsatt litt lettrøkt igjen. Det er ennå ingen grunn til panikk, for vi får en, kanskje to, forsendelser til før jul, men det kommer garantert til å bli utsolgt fort det også, så følg med. Hvis vi får kjøttet i løpet av neste uke, så blir jeg å legge det ut for salg på fredag, så bare følg med 🙂
Nå skal jeg åpne dørene. Vi har egentlig åpent fra 12:00-16:00 på lørdagene, men jeg er jo her allerede og da åpner jeg selvsagt døra hvis noen vil inn. Selv om jeg har blitt en mannevond og skadeskutt gammel kjøter, så banker fortsatt kjøpmannhjertet relativt jevnt og trutt der inne under det krympende, men fortsatt relativt massive spekklaget.
Hvis du ikke bor i Alta kan du likevel besøke julegavebutikken Kokkejævel.noHER eller DER
Det har vært et par tøffe dager, men jeg har kommet meg gjennom dem uten både nikotin, alkohol eller ekstra mat. Ikke en gang en ekstra skive tomat har sklidd ned i halsen. Det har ikke vært enkelt, men jeg har klart det, og det er jeg veldig, veldig stolt over.
Ingenting blir bedre av stimuli, men det kan midlertidig hjelpe på den jævla klumpen i magen. “Kjøpe” seg en liten pause, et pusterom. Eller søvn. Denne vidunderlige bevistløse tilstanden som fjerner alt av livets floker og problemer for noen timer hver eneste natt. Denne gangen har jeg ikke tatt i mot slik “hjelp”.
Jeg skulle aldri skrevet bloggen jeg skrev i morges, men jeg gjorde det likevel. Det angrer jeg på. Det som har skjedd egner seg ikke i bloggformat. I alle fall ikke ennå. Som jeg skrev, det er ikke alltid det som er riktig å gjøre er det som er rett.
I dag har jeg snakket med mange folk. Noen av dem har vært langt bedre utdannet enn meg. Noen av dem også klokere. Saken er så alvorlig at jeg ikke trenger å fronte den selv. Det er jeg veldig glad for, for det hadde jeg ikke klart. Ikke hadde det lønnet seg heller. For noen.
Det er vel noe i alles liv. Noen er snille. Andre har bare et pent smil. Ikke alle klarer å se forskjellen. Det var godt å få noen i ryggen. Noen med bedre utdannelse og bedre, i alle fall garantert klokere, formuleringsevne. Da kan jeg jobbe videre med det jeg tror på og står for. Åpenhet, kommunikasjon og ærlighet. (Ja, jeg vet jeg er en prektig jævel, he he)
Folkens, takk for at dere bryr dere om meg. Betyr mye.
Jeg har blitt svindlet, lurt og ført bak lyset. Bak min rygg har mitt loslitte navnetrekk og frynsete rykte blitt brukt av personer som på ingen måte vil meg vel. Det er nesten til å miste pusten av. Det ble noen telefoner i går, og det blir enda flere i dag. Jeg må komme til bunns i dette, men vet ikke om jeg verken har tid, krefter eller penger til å ta opp kampen.
Det er ikke alltid at det er det som er riktig som er lurest å gjøre. Av og til, ofte faktisk, kan det få konsekvenser langt utover en selv. Det kan til og med slå knallhardt tilbake. Noen kamper er nesten umulige å vinne. Dette er en slik kamp.
Jeg hadde en diger kreftsvulst i magen i går. Stor og tung. Mens det gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd kunne jeg kjenne hvordan den næret seg av min egen fortvilelse og rådvillhet og bare ble større og større.
Normalt ville jeg kjøpt meg øl for å dempe smertene fra kreftsvulsten og prøve å tenke klart og finne en måte ut av dette på, men jeg gjorde ikke det. Jeg var på jobb til halv sju, kjørte hjem og lagde meg middag. Det er jo en seier. Hadde jeg vært suicidal hadde jeg hoppet fra verandaen.
I dag er det fredag. Biter tenna sammen, er på jobb og gjør det jeg skal, men jeg gleder meg til jeg er ferdig. Egentlig skulle Datter kommet i kveld, men hun har vært skikkelig syk hele uka, så vi avventer litt. Lillebror har akkurat blitt frisk etter over to uker med kraftig sykdom, så kan være greit at han får kommet seg litt først. Det handler ikke bare om at vi er redde for at han skal bli syk. Vi er redde for at han, eller hun som ligger inne i magen og spreller, skal dø.
Min sønn har forresten fått seg leilighet! Han bodde i en ulovlig utleieenhet som lignet mer på et rottehull enn en hybel, og jeg var meget bekymret en periode om han ville klare å finne seg et nytt bopel før den korte oppsigelsfristen var over. Det så lenge veldig mørt ut, men plutselig ut av intet dukket det opp en fantastisk fin leilighet, med vinduer til og med, som valgte akkurat han som beboer. Jeg tror ikke på Gud, men akkurat da løftet jeg høflig på kokkehatten og spilte takknemlig oppover.
Sånn, da klarte jeg i alle fall å avslutte denne bloggposten litt positivt. I kveld blir det god mat, 4 øl og sesong tre av en helt fantastisk serie på Netflix som heter Glitch. En original, spennende og, ikke minst, morsom serie som aldri slutter å overraske. Anbefales!
Mange har etterspurt en oversikt over hvor mye/lite jeg spiser nå som jeg går ned i vekt. I utgangspunktet er jeg litt skeptisk til å gi slike opplysninger i fordi det er så enormt individuelt hvor mye energi kroppen trenger for å fungere. flere faktorer spiller inn. De viktigste, som det er mulig å måle, er nok kjønn, høyde, vekt, aktivitetsnivå og alder, men det kan også være medisinske årsaker som gjør at noen trenger mer eller mindre energi enn gjennomsnittet. Faktorer som søvn, hvile, god psykisk helse spiller også inn, men det er jo umulig å måle.
For å beregne mitt energibehov har jeg brukt den eminente energikalkulatoren til NHI.no. Der ser man hvor mye kroppen trenger bare for å holde vekta stabil, og da er det enkelt å bergene hvor mye mindre mat man må spise (og drikke) for å gå ned 1 kilo kroppsfett. (Veldig) enkelt sagt kan du si at du må spise (og drikke) om lag 7000 kcal mindre enn du forbruker.
Siden jeg var/er så stor, og ergo hatt et så stort energibehov bare for å holde vekta, så har det vært “enkelt” for meg med ca 2000 kcal i underskudd hver eneste dag. Dette har medført et vekttap på litt over 2 kg pr uke. Det sier seg selv at det ikke kan vare i det uendelige, men 1000 kcal i energiunderskudd pr dag for meg er absolutt både realistisk og gjennomførbart.
På bildet ser dere altså et eksempel på hva jeg får i meg hver eneste dag, fordelt på fire måltider til helt faste tider. Frokost 08:00, lunsj 12:00, middag 16:00 og kvelds 20:00. Av praktiske årsaker har jeg lagt inn et slingringsmonn på 30 minutter foran eller bak, men i all hovedsak spiser jeg på slaget. Hvis jeg er sent hjem fra jobb og ikke rekker middag, så bytter jeg bare plass på middagen og kveldsen.
Mitt daglige energibehov er per nå, uten trening, om lag 3800 kcal i døgnet. På bildet ser dere 1865 kcal, noe som altså gir meg et energiunderskudd på om lag 2000 kcal pr dag, noe som igjen gir et teoretisk vekttap på 2 kg per uke.
Gjør oppmerksom på at dette er hverdagsmaten. Jeg drikker kun vann og kaffe og jukser ikke i det hele tatt. Drikker heller ikke lettbrus. Ikke fordi jeg tror jeg blir tjukk av det, men fordi jeg overhodet ikke har behov for det. Fredag og lørdag drikker jeg øl, noe som gir kroppen 1120 kcal ekstra i uka, men det er viktig å unne seg litt godt, det være seg øl, brus, sjokolade, kaker eller hva enn det er som har bidratt til at man ble feit i utgangspunktet, men tror det er lurt å ikke gå “bananas” i butikken, men kjøpe inn det du planlegger å unne deg. Tror også det er lurt at ikke helga varer helt fra torsdags ettermiddag til søndags kveld. Jeg har gitt meg fredag og lørdag. Andre får gjøre som de vil.
Nå må jeg jobbe! Det kom inn enorme mengder med bestillinger i går kveld, 😀 så i dag blir det litt svettings på pakkebenken. Konemor kommer også innom i dag, for hun skal montere bankterminalen som endelig har kommet, så Alta og (Troms og) Finnmark, nå er dere hjertelig velkommen innom “Julegavebutikken” i Løkkeveien 2.
Åpningstider fram mot jul:
Man-fre: 10:00-18:00
Lørdag: 12:00- 16:00
Men du er hjertelig velkommen inn utover dette så lenge lyset er på og døra er åpen 🙂
Ikke under noen omstendigheter kunne jeg tenkt meg å gå gjennom livet uten fersk gjærbakst, (i så fall håper jeg det blir kort), men akkurat nå, i vektreduksjonsfasen, er det en kjempehjelp for meg å ikke spise bakevarer i det hele tatt. Ikke bare fordi en vanlig brødskive inneholder omtrent dobbelt så mange kalorier som en knekkebrødskive, men først og fremst fordi det går så sinnsykt fort å sluke ned en myk brødskive kontra et knasende knekkebrød som spruter alle veier når du tygger over.
For bare noen uker siden kunne jeg fort spise både 6 og 8 brødskiver pr måltid, i alle fall hvis det var kjøpbrød og butikkskjært. Jeg bare bretta dem sammen slik at det skulle gå enda raskere å sluke dem. Og etterpå tok jeg meg en Gomorgen-yoghurt og et par bananer. For ikke så snakke om hvis jeg mekka opp ferske rundstykker!
Da jeg starta opp denne såkalte “Kokkejævelkuren” bytta jeg ut brød og bakverk med Wasa havreknekkebrød. Det er min favoritt, og det er viktig for meg å spise noe jeg faktisk liker og er glad i. Tror det er lettere å unngå å sprekke på den måten.
Siden jeg var vant med å spise når jeg var mett og egentlig ikke hadde vært sulten siden barneskolen, så satte jeg meg slett ikke på noen sultekur. Ja, jeg fjerna alt for mange brødskiver, men jeg erstattet dem med intet mindre enn 4 havreknekkebrød med godt pålegg: Lettmajones, kokt skinke, lettost og agurk. Frokost, lunsj og kvelds.
Dette er ikke en liten mengde mat, men det er heller ikke voldsomt mye for en stor mann. Det var imidlertid tilstrekkelig til at jeg klarte 14 dager uten en eneste sprekk. Da hadde magesekken, og uvanen med overspising, krympet såpass at jeg kjente at jeg egentlig ble mett etter bare 3 knekkebrød. Da kutta jeg ut det fjerde knekkebrødet og erstattet det med tomat. Som på bildet, bare enda mer tomat. Jeg bruker en hel tomat på tre knekkebrød. Kjøper ikke billigste sort tomat, men disse solmodne som smaker godt. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig jeg syns det er å spise noe man faktisk syns er skikkelig godt. Liker man ikke tomat, heller ikke de gode solmodne, så kan man bruke noe man selv er glad i, som epler for eksempel. Veldig godt på kjøttpålegg som roastbiff og skinke.
Jo da, vi kommer selvfølgelig til å bake til jul , samt lage desserter, etter hvert, men i år kommer jeg ikke til å trøkke i meg 5-6 stykker mens de er så varme at de brenner på tunga og egentlig ikke smaker noe godt i det hele tatt. (Samtidig som jeg trøkker i meg 5-6 til ETTER at de er avkjølt…) Jeg kommer til vente. Kanskje til og med helt fram til jul.
Det er så deilig være så godt i gang! Nå har jeg, til tross for enkelte veldig tøffe dager, bevist for meg selv, uke etter uke etter uke, at jeg får det til. At jeg ikke trenger å legge meg stappmett og brisen hver kveld for å få sovne. At det ikke er kjøleskapet jeg kommer hjem til etter jobb, men Konemor og Lillebror. (og Datter så klart de gangene hun er der.)
Big is beautiful ble aldri mitt slagord. Ikke en gang i nærheten. Det eneste positive med å være feit er at man kan ete og drikke mye mer enn andre. Resten er bare tungt. Og dessuten jævlig dyrt. Dere vil ikke tro hvor mye jeg har spart på mat og drikke på bare fire uker, men det er mange, mange tusen kroner. Nok en motivasjonsfaktor!
Folkens, ikke slutt å spis, men lag dere et godt måltid og en god uke!
