Aldri noen sinne har vi solgt så mye ribbe som i dag. Det har gått i ett fra vi åpnet i morges til ca halv seks. Selv har jeg stort sett bare rukket å stå i kassa, noen må jo gjøre det også, mens gutta har kuttet og kappet og rutet og krydret. Konstant. Hele tiden. Jeg er sliten. Tør nesten ikke tenke på hvordan kroppene deres har det, der de mest sannsynlig ligger sammenkrøpet i fosterstilling i sofaen sin med noe sterkt i glasset. De burde i alle fall ha en god følelse, for i dag har de tjent inn lønna si og langt over vel så det.
Her hos oss blir det ostekveld. Kjærest har kjøpt inn. Det har jeg også. Vi har blitt så magre og skranglete at et par kg ost med kjeks og honning og valnøtter gjør godt i magre kropper. Er i alle fall koselig. Mens jeg skriver dette hører jeg den frenetiske lyden av julegavepapir som klippes nede på hobbyrommet. Kjærest har trolig vært Julenissen i et tidligere liv. Hun har i alle fall like stor gavesekk.
Ellers har jeg ikke så mye å melde. Innspurten av julehandelen har så langt vært en suksess. Heldigvis, for vi er, som alltid, helt avhengig av en god julehandel for å opprettholde tilbudet vårt gjennom resten av året. To dager igjen nå. Kjenner jeg begynner å glede meg til julaften. Har ikke spist et eneste måltid med verken ribbe eller pinnekjøtt nå før jul. Det gjør jeg aldri. Sparer det alltid til julaften. Blir litt mer spesielt da.
Er bare trøtt. Ønsker dere alle en fantastisk innspurt mot julehelgen. Bare to dager igjen nå.
Vi smattes!
