Ikke under noen omstendigheter kunne jeg tenkt meg å gå gjennom livet uten fersk gjærbakst, (i så fall håper jeg det blir kort), men akkurat nå, i vektreduksjonsfasen, er det en kjempehjelp for meg å ikke spise bakevarer i det hele tatt. Ikke bare fordi en vanlig brødskive inneholder omtrent dobbelt så mange kalorier som en knekkebrødskive, men først og fremst fordi det går så sinnsykt fort å sluke ned en myk brødskive kontra et knasende knekkebrød som spruter alle veier når du tygger over.

 

For bare noen uker siden kunne jeg fort spise både 6 og 8 brødskiver pr måltid, i alle fall hvis det var kjøpbrød og butikkskjært. Jeg bare bretta dem sammen slik at det skulle gå enda raskere å sluke dem. Og etterpå tok jeg meg en Gomorgen-yoghurt og et par bananer. For ikke så snakke om hvis jeg mekka opp ferske rundstykker!

 

Da jeg starta opp denne såkalte “Kokkejævelkuren” bytta jeg ut brød og bakverk med Wasa havreknekkebrød. Det er min favoritt, og det er viktig for meg å spise noe jeg faktisk liker og er glad i. Tror det er lettere å unngå å sprekke på den måten.

 

Siden jeg var vant med å spise når jeg var mett og egentlig ikke hadde vært sulten siden barneskolen, så satte jeg meg slett ikke på noen sultekur. Ja, jeg fjerna alt for mange brødskiver, men jeg erstattet dem med intet mindre enn 4 havreknekkebrød med godt pålegg: Lettmajones, kokt skinke, lettost og agurk. Frokost, lunsj og kvelds.

 

Dette er ikke en liten mengde mat, men det er heller ikke voldsomt mye for en stor mann. Det var imidlertid tilstrekkelig til at jeg klarte 14 dager uten en eneste sprekk. Da hadde magesekken, og uvanen med overspising, krympet såpass at jeg kjente at jeg egentlig ble mett etter bare 3 knekkebrød. Da kutta jeg ut det fjerde knekkebrødet og erstattet det med tomat. Som på bildet, bare enda mer tomat. Jeg bruker en hel tomat på tre knekkebrød. Kjøper ikke billigste sort tomat, men disse solmodne som smaker godt. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig jeg syns det er å spise noe man faktisk syns er skikkelig godt. Liker man ikke tomat, heller ikke de gode solmodne, så kan man bruke noe man selv er glad i, som epler for eksempel. Veldig godt på kjøttpålegg som roastbiff og skinke.

 

Jo da, vi kommer selvfølgelig til å bake til jul , samt lage desserter, etter hvert, men i år kommer jeg ikke til å trøkke i meg 5-6 stykker mens de er så varme at de brenner på tunga og egentlig ikke smaker noe godt i det hele tatt. (Samtidig som jeg trøkker i meg 5-6 til ETTER at de er avkjølt…) Jeg kommer til vente. Kanskje til og med helt fram til jul.

 

Det er så deilig  være så godt i gang! Nå har jeg, til tross for enkelte veldig tøffe dager, bevist for meg selv, uke etter uke etter uke, at jeg får det til. At jeg ikke trenger  å legge meg stappmett og brisen hver kveld for å få sovne. At det ikke er kjøleskapet jeg kommer hjem til etter jobb, men Konemor og Lillebror. (og Datter så klart de gangene hun er der.)

 

Big is beautiful ble aldri mitt slagord. Ikke en gang i nærheten. Det eneste positive med å være feit er at man kan ete og drikke mye mer enn andre. Resten er bare tungt. Og dessuten jævlig dyrt. Dere vil ikke tro hvor mye jeg har spart på mat og drikke på bare fire uker, men det er mange, mange tusen kroner. Nok en motivasjonsfaktor!

 

 

 

 

Folkens, ikke slutt å spis, men lag dere et godt måltid og en god uke!

 

Les også

Ned over 10 kg på 4 uker

Hemmeligheten bak min vektnedgang

Ned 8 kg på 3 uker med “Kokkejævelkuren”!

Ned 6 kg på to uker!

En hverdag helt uten øl

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | Teksten inneholder link til julegavebutikken Kokkejævel.no

 

De fire første ukene av “Kokkejævelkuren” er nå gjennomført. Resultatet er 10,8 kg ned fra rekordhøye 138,5 kg. Det er veldig, veldig bra gjennomført.

 

Det jeg kaller for “Kokkejævelkuren” er jo egentlige ikke en slankekur, men en vektreduksjon som ført og fremst fokuserer på vanlig mat, ikke ulike former for “trender og trening” som kommer og går.

 

For meg har det vært veldig viktig å konsentrere meg om å redusere matmengden og bruke tid på å venne magen, (og hodet), på at det ikke blir mer middag når den første porsjonen er spist opp, framfor å få opp pulsen gjennom trim og trening i en slik grad at jeg i tillegg hadde måttet kjempe mot “den gode samvittigheten” man jo får når man har trimmet, som gjør at man trenger/fortjener et ekstra knekkebrød/pølse/appelsinjus etc.

 

Det er en risiko jeg ikke er villig til å ta nå. Trim og trening får komme når jeg er klar for det. Jeg har brent meg alt for mange ganger på å gjennomføre begge deler, samtidig. Denne gangen gjør jeg alt annerledes. Den samme maten, bortsett fra sukker, som fikk meg opp i nesten 140 kg skal også få meg ned igjen.

 

Tirsdag 5. oktober

 

Tirsdag 12. oktober

 

Tirsdag 19. oktober

 

 

Tirsdag 26. oktober

 

I dag, 2. november

 

I dag tenkte jeg å fokusere litt på hva jeg spiser til middag. Spiser middag hver dag mellom klokka fire og halv fem. Hvis jeg ikke rekker det spiser jeg kveldsmaten klokka fire og lager middagen til klokka 20:00. Har vent kroppen min måltider hver fjerde time, og det mønsteret bryter jeg aldri. Det gjør at jeg ikke blir slapp og svimmel, (noe et slikt vekttap normalt ville ført til), mellom måltidene.

 

Vi er veldig glad i fisk, og spiser fisk i alle fall tre-fire ganger i uka, men etter hvert som en stadig større prosentandel av meg har blitt borte har kjøttandelen til middag økt. Kjøtt, selv i samme mengder som fisk, gir meg en bedre metthetsfølelse, og den anser jeg som viktigere akkurat nå enn å på død og liv holde en høy fiskeandel.

 

Her ser dere en stor og god porsjon oksesteik. 200 gram kjøtt, 200 gram grønnsaker, 150 gram ovnsbakt potet og 100 gram sjysaus. Til sammen 650 gram middag. Såpass må det være for en stor mann. Det nytter ikke  å ta middagen fra en mann som har spist både en, to og tre middager per dag. Da hadde jeg sprukket allerede etter et par dager. Nå har jeg virkelig noe å se fram til, hver eneste dag.

 

Ferskkjøttsuppe av skivet lammelår. Veldig godt, men jeg syns det er litt vanskelig å holde “mengdekravet” når jeg spiser suppe. Ikke like lett å veie opp.

 

Fiskekaker i brunsaus med potet og gulrot er super slankekost!

 

Pizza med grov bunn på lørdag. Litt mye stekt og litt for grov bunn. Jeg har alltid brukt å hatt i litt havrekli i pizzabunnene mine de siste 10-15 årene, men viktig at man ikke blir helt fanatisk heller. Oppskriften under er redigert og ikke riktig like fanatisk grov som grov som den jeg lagde,

Grov og mager pizzabunn

1,5 dl vann

1 pk  pizzagjær

1/2 dl havrekli

1 dl sammalt hvete, grov

1/4 ts salt

 

Rør lett sammen og la stå og svelle i 30 minutter

 

Tilsett 1 dl hvetemel og kna godt inn i deigen. Heves rett på benken med hvetemel under. Da er det lett  kjevle den ut etter 30 minutter.

 

Evaluering etter 4 uker på “Kokkejævelkuren”

Det har gått overraskende greit, men det har selvfølgelig også vært tøft. Jeg som i så mange år hadde vært konstant mett måtte nå plutselig kjenne på sultfølelsen igjen. Det vanskeligste har nok vært å venne meg til å bare spise en porsjon med middag, ikke to eller tre. Den første uka var verst i så henseende, men nå som magesekken er skrumpet litt inn og vanen er endret, så går det helt greit. Går jo aldri fra bordet sulten uansett.

 

Selv om jeg har gått over 10 kg ned så er jeg fortsatt nesten 10 kg tyngre enn jeg var da Lillebror ble født, så jeg har ennå langt igjen før jeg kommer dit. Jeg regner ikke med å gå like mye ned de neste fire ukene som jeg har gjort de fire foregående, men jeg skal fortsette som jeg stevner. Fire faste måltider om dagen. Ingen mellommåltider. Ingen øl eller sukker i ukedagene.

 

Nå går vi jo også inn i det som er årets aller travleste måned på jobb også, (altså julegavebutikken Kokkejævel.no), så da skal jeg i alle fall ikke redusere det lave kaloriinntaket mitt. Da bærer det galt av sted.

 

For å unngå å unngå å gjenta meg selv hver uke, så legger jeg ved link til tidligere innlegg på denne “reisen” min nedover i størrelse.

Etter 1 uke

 

Etter 2 uker

 

Etter 3 uker

 

Etter 4 uker

 

 

Les også:

Hemmeligheten bak min vektnedgang

Ned 8 kg på 3 uker med “Kokkejævelkuren”!

Ned 6 kg på to uker!

En hverdag helt uten øl

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er slett ikke på denne måten jeg har tenkt å leve resten av livet, men i disse viktige innledende ukene tror jeg det er lurt av meg å holde meg strengt til oppsatt kalorimengde slik at jeg har full kontroll på prosessen. Nå spiser jeg riktignok mer til vanlig til frokost enn på bildet, for hjemme har jeg både (lett)majones, tomat og agurk, men det funker dette også. Smør/margarin har jeg (heldigvis) aldri spist, så er vant til at brødmaten er litt småtørr, he he.

 

Flyet går 11:55, men jeg er ikke hjemme i Alta før nærmere seks. Håpløst flytilbud her oppe, og jeg må  blant annet innom Tromsø en tur for og sitte der et par timer og vente til flyet til Alta går. Det tar to timer å komme seg fra Alta til Gardermoen, mens det tar fem timer å komme seg fra Kirkenes til Alta. Ingen hadde godtatt dette sørpå.

 

Matpakka er selvfølgelig klar. Tidligere betydde timevis på flyplasser tusenvis av ekstra kalorier, både i form av feit mat, fetende drikke og kanskje noe søtt i tillegg. Da er det greit å ha noen slagna knekkebrød å trekke fram når klokka blir 12:00 og 16:00, ha ha. Ha.

 

Tenk, på den scenen der satt jeg og ble “bokbada” i går kveld. En spesiell, men veldig artig opplevelse som jeg er glad for at jeg ble invitert til. Virka som publikum koste seg også.

 

Hjemme er det sykdom. Etter å allerede ha gjennomført en ukes forkjølelse har Lillebror har bare blitt verre og verre den siste uka. I går ble det legebesøk bare for å utelukke noe alvorlig, for han har det virkelig ikke bra nå. Heldigvis var det verken korona, RS-virus eller lungebetennelse, bare slikt sm en hver liten gutt bare må gjennom for å bygge opp et immunforsvar, men det er vondt å se at han begynner å gråte hver gang han hoster fordi halsen er så betent. Selv om jeg vet det er “sunt” å være litt syk av og til, så håper jeg han snart er på bedringens vei.

 

Nå skal jeg straks dra ut til flyplassen. God lørdag alle sammen!

 

 

 

 

Vi kranglet da jeg dro.

Har vært så mye.

Så ofte.

Så lenge.

At det flyter over.

Av og til.

Også for oss.

 

Gleder meg til i morgen.

Trenger ikke mange.

Dere.

Mine.

Mer enn nok.

For meg.

 

Elsker fortsatt.

Deg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste ukene, gjennom disse innleggene i forbindelse med Kokkejævelkuren, har jeg vært nokså åpen opp mitt omtrent daglige ølkonsum gjennom mange år. Etter at Lille Vakre plutselig bare døde så har det vel egentlig bare vært på søndager jeg har vært kjørbar fra morgen til kveld.

 

Jeg har gjort mange forsøk på livsstilsendring opp gjennom, men aldri på noe tidspunkt har det vært aktuelt for meg å kutte ut hverdagspilsen. Klarte ikke å se for meg en hel uke, de siste årene, en hel dag, uten øl. Den som ga meg glede, motivasjon og belønning. Roet nervene, skuldrene og magen litt på tunge dager, men også veldig mye dårlig samvittighet og masse skam og selvforakt. Jeg var overbevist om at jeg var alkoholiker, (den kanskje største tabusykdommen av dem alle), og at sykdommen var blitt kronisk og ingenting å gjøre med.

 

Likevel sto jeg opp klokka fem, stilte på jobb klokka seks og jobba så lenge det enn måtte være nødvendig. 6-7 dager i uka. I år etter år etter år. Så lenge jeg holdt meg til mine fire, noe jeg stort sett gjorde, så var jeg aldri fyllesyk. Fire øl på en godt vant mann på, etter hvert, langt over hundre kilo er ikke det samme som fire øl på vever kvinne på 67 kg. Det er det mange som glemmer når de fordømmer meg i kommentarfeltet når jeg forteller om dette.

 

På tirsdag er det fire uker siden jeg tok min siste hverdagspils. Jeg var da blitt så bælfeit, 138,5 kg, at selv jeg forsto at jeg ikke kunne fortsette på denne måten veldig mye lenger. Klarte jo ikke en gang å sette meg ned på gulvet og leke med Lillebror. For å kunne gå tilstrekkelig ned i vekt, og bli der, så simpelthen bare måtte hverdagspilsen ofres, og det har vært overraskende enkelt!

 

Jeg som trodde jeg var en innbarket alkoholiker som kom til å sitte her  på kveldene og skjelve og svette i abstinenser. Jeg har faktisk ikke kjent på savnet eller suget i det hele tatt. Klart det har vært kvelder som har vært vanskelige fordi selve livet har vært vanskelig, og hvor jeg normalt ville drukket øl for å komme meg helskinnet gjennom dagen, men heller ikke på disse kveldene, (og det er en del av dem), har jeg lengtet etter øl. Jeg har bare reflektert over at jeg for bare noen uker siden garantert ville satt meg i bilen for å kjøpe, selv om jeg kanskje hadde bestemt meg for å ikke drikke akkurat den dagen.

 

Det har rett og slett vært irriterende enkelt. Det jeg trodde var en avhengighet jeg ikke hadde krefter til å bekjempe, viste seg å bare være en jævla dårlig vane som etter hvert hadde utviklet seg til en slags tvangstanke, på samme måte som overspisingen er/har vært.

 

Til mitt forsvar må det jo også sies at jeg er på et helt annet stadium av livet nå enn jeg, naturlig nok, noen sinne har vært, og det slett ikke er sikkert at det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde gjort dette for si tre, fire, fem eller ti år siden. Det spiller heller ingen rolle. Hovedsaken er at jeg gjennomfører nå og at det ikke er noe fare for at jeg havner på dårlige vaner igjen. På samme måte som når jeg slutta over natta med 40 om dagen for 10-12 år siden, og ikke har tatt et eneste drag siden, kommer jeg heller ikke til å gå til bake til gamle synder med hverdagspilsen. Kroppen har rett og slett fått nok og går videre, uten å se seg tilbake.

 

Dette ble et helt annet innlegg enn jeg hadde tenkt! Da jeg skrev overskriften, (skriver alltid overskriften først), så var tanken at å skrive om at jeg, spesielt den siste uka, har følt meg fyllesyk hver eneste morgen når jeg våkner. Litt trøtt, tørst og med lett hodepine. Ikke slik voldsom skallebank, men en slik murrende hodepine som må kan få hvis man har tatt et eller to glass for mye.

 

Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har tatt et eneste glass for mye, siden jeg jo ikke har tatt noen i det hele tatt, men jeg har en teori om at det kanskje er hjernen som reagerer på det nokså voldsomme energiunderskuddet. De siste ukene har jeg fått i meg om lag 1500-2000 kcal mindre pr dag enn jeg har brukt, og det er klart at hjernen etter hvert legger merke til at glykogenlagrene ikke lenger til en hver tid renner over av melk og honning og sier i fra om at

 

“Hei der, tjukken! Ligg ikke der med den stadig mindre magen din og tro du ser særlig deilig ut. Kom deg heller opp og gi meg frokost for pokker!”

 

 

 

 

Les også:

Hemmeligheten bak min vektnedgang

Ned 8 kg på 3 uker med “Kokkejævelkuren”!

Ned 6 kg på to uker!

En hverdag helt uten øl

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!

 

 

 

 

 

 

 

 

Det finnes så mange mer eller mindre falske profeter og guruer der ute som hevder de har den hele og fulle sannhet om kosthold at det kan være vanskelig for den menige mann, kvinne og transperson å vite hva som er riktig og hvem man skal høre på. Dessuten endres jo slanketrendene seg og det kommer nye såkalte slankekurer hele tiden.

 

Dette er min metode. “Kokkejævelkuren” virker. For meg.

 

Har lest flere bråkjekke kommentarer opp og forbi som går omtrent slik: “Det er enkelt å gå ned i vekt. Det vanskelige er å faktisk BLI der!” Vel, både ja og nei vil jeg si.

 

For det første er det en helt unødvendig kommentar å komme med når en diger mann, glad, stolt og lykkelig, viser for all verden hvor “flink” han har vært, (for det har han jo da vitterlig vært), med å snu trenden fra å legge på seg nesten 40 kg på tre år, (fra 100 kg til 138,5 kg), til å faktisk så langt gå ned vekt tilsvarende 16 pakker smør.

 

For det andre er det slett ikke enkelt å gå ned i vekt. Selv med “Kokkejævelmetoden”, der du spiser deg mett på nesten helt vanlig mat fire ganger om dagen, kommer man ikke unna forsakelse og viljestyrke. For at 1 kg fett skal forsvinne må du innta ca 7000 kcal mindre enn kroppen trenger for å holde seg stabil, og ingen kropper, i alle fall ikke store kropper, liker når noen nekter dem mer mat og drikke enn de trenger.

 

Kroppen blir arg, irritert og sur, spesielt de første par ukene, og da er det bare viljestyrken som kan berge deg fra å spise en ekstra kotelett eller enda en klatt med den gode potetmosen med det bruna smøret i. Du klarer det, men vil på ingen måte kalle det for lett!

 

Fra 2016 til 2018 gikk jeg ned 24,5 kg. (Desimaler er alltid viktig dor slankere, he he). Fra 124,5 i påsken 2016 til akkurat 99,9 kg en glovarm sommerdag i 2018. Jeg sprang meg en lang topptur, uten vann, men med ullgenser på. Jeg skulle under 100 den dagen, og da jeg gikk på vekta etter turen hadde jeg endelig klart å komme med under.

 

Sakte, men sikkert la jeg på meg igjen og 1. januar i fjor veide jeg 110 kg. Litt under to år og flere slankeforsøk som har vært dømt til å mislykkes senere veide jeg altså 138,5 kg. Så ja, der er vanskelig å holde vekten etter en slankekur. Det sies at 95% av alle som går ned i vekt går opp igjen, og blir minst like tunge innen fem år.

 

Hvorfor er det annerledes denne gangen?

1. Lite fokus på trim og trening. Trening gjør meg sulten, samt trigger “gjort meg fortjent til-knappen”, så denne gangen holder jeg meg i ro i begynnelsen. Lar kroppen få tid til å venne seg til et energiunderskudd på om lag 2000 kcal om dagen de første fire ukene. Det gir et vekttap på ca 2 kg i uka. (Ikke anbefalt med et så stort energiunderskudd hvis du er under 100 kg. ) Jeg bruker NHI.no sin vektkalkulator aktivt for å sjekke hvor jeg burde ligge inntaksmessig for å gå ned i vekt.
2. I stedet for å endre kostholdet totalt, så er det den samme maten, med enkelte unntak, som gjorde meg feit som også skal gjøre meg slankere. Min kropp er ikke skapt for et stort underskudd av karbohydrater. Det verken klarer eller vil jeg. Jeg ønsker at ungene mine skal vokse opp i et hjem der det kommer nybakte brød ut av ovnen. Ønsker heller ikke et liv uten potet. Derfor spiser vi middager som normalt, men har større fokus på fisk, sunne tilberedningsmetoder, (som koking framfor steking), og grønnsaker. Maks 700 gram totalt, hvorav  minst 200 gram grønnsaker, maks 200 gram kjøtt/ fisk, 150 gram potet og 100 gram saus/stuing/surkål etc.
3. Helt faste måltider. Mine måltider inntas klokka 08:00, 12:00, 16:00 og 20:00. Maks en halv times forskyvning. Ingen mellommåltider. Etter et par dager med faste måltider og energiunderskudd venner kroppen seg til klokkeslettene og jeg opplever ikke blodsukkerfall, slapphet etc. Ja, jeg er sulten den siste timen før neste måltid, men sult er ikke farlig. “Bli slank uten sult” leser jeg det lokkes med rundt forbi. Klart man skal bli sulten! Det er jo kroppens måte å fortelle at man trenger mat.
4. Ingen måltider uten (frukt) og grønt! Jeg spiser ikke brød, (forklarer en annen gang), men knekkebrød, og på hvert eneste ett har jeg, i tillegg til pålegg, har jeg to tjukke skiver agurk og ditto skiver tomat. Det er godt, forfriskende og gir volum slik at jeg blir mett uten flere kalorier enn jeg strengt tatt trenger.
5. Kraftig ølreduksjon! Kall meg gjerne alkoholiker og spytt på meg hvis det får deg til å føle deg bedre, men det er nå en gang slik at jeg de siste årene har drukket øl, (Les “En hverdag helt uten øl”  HER), omtrent daglig. Ingen av mine tidligere vektreduksjoner har inkludert ølkutt i dietten og det tror jeg har bidratt til at jeg ikke har klart å “holde meg på matta”. En ting er at øl inneholder enorme mengder kalorier, men det verste med øl i slankesammenheng er at øl(alkohol) gjør at du mister litt hemninger, som igjen gjør at du ikke klarer å motstå, selv om du er stappmett), den koteletten som ligger i kjøleskapet eller de bananene som ligger på kjøkkenbenken. Dessuten utvider øl, og all kullsyreholdig drikke, magesekken og alle vet at det er lettere å spise mye med en stor magesekk kontra en liten magesekk.
6. Veiing av maten. Det har jeg alltid sett på som teit og forsynt meg av middagen på øyemål. Det er utrolig hvor unøyaktig det øyemålet kan være hvis du er skikkelig sulten. Derfor veier jeg. Da får jeg i meg nøyaktig det jeg skal ha og har full kontroll over energiinntaket. Når vi for eksempel har pølser til middag, så kapper jeg av pølsa hvis vekta overstiger 200 gram.

 

Jeg vil også nevne at jeg har kuttet ut sukker fullstendig nå de første ukene, men jeg vil anbefale eksempelvis sjokoholikere å gjøre som jeg gjør med øl, kutte ut i hverdagen og heller kjøpe tilmålt “kvote” i helgen. (Og helgen er ikke fra torsdag til søndag, men maks to dager). Hvis du ikke klarer å se for deg et liv uten sjokolade, så ser jeg ingen hensikt i å kutte det ut, bare redusere det kraftig.

 

Til syvende og sist er det jo det det koker ned til, nemlig reduksjon og moderasjon. Lære seg å vite hvor grensen går. Ikke alltid takke ja til noe godt. Lære seg at sultfølelsen ikke er en slags magekreft som kun daglig overspising kan kurere.

 

For min egen del kan jeg si at bare disse åtte kiloene har hatt enorm positiv virkning på hverdagen min. Jeg klarer (nesten) å ta på meg sokker uten å miste alt (som måtte være igjen) av selvrespekt. Jeg kan gå opp trappa fra kjelleren til stua uten at det hviner i lungene. Jeg kan kaste Lillebror opp i lufta mer enn tre ganger uten å bli helt utkjørt.

 

Jeg føler meg bedre rett og slett. Jeg tror virkelig at denne metoden er det riktige for meg. Kanskje du trenger mer drastiske tiltak, men dette er det jeg kan klare. Og det virker.

 

– Kokkejævel

 

Les også:

Ned 8 kg på 3 uker med “Kokkejævelkuren”!

Ned 6 kg på to uker!

En hverdag helt uten øl

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!

 

 

 

 

 

 

 

 

La det ikke være et øyeblikks tvil, det er fortsatt fullt mulig å gå ned i vekt samtidig som du har et nokså tradisjonelt norsk kosthold. Alt handler om mengde. Så enkelt, og så vanskelig.

 

Det finnes ingen mirakelkur for å gå ned i vekt. De som hevder noe annet lyver. Det er ikke slik at bare fordi du begynner å spise bacon og pølser som du skyller ned med eggeplommer og frityrolje til alle måltider, så vil kiloene bare smelte av deg som en smørklatt i en varm stekepanne. Også for karbofanatikere handler det om forsakelse. De spiser usunt i håp om å finne denne berømte “metthetsfølelsen”, og dermed kanskje forsake neste måltid slik at de kan gå ned i vekt.

 

Slanke mennesker spiser stort sett når de er sultne og lukker munnen hvis de er mette. Vi tjukkebollefeite er skapt litt annerledes. Vi spiser både når vi er sulte og mette. Munnen er vid åpen som en av Titanics digre kullovner der mannskapet jobbet harde, lange skift for å skufle inn tilstrekkelig med kull. Sammenligningen er kanskje litt komisk, men som Titanic som fortsatte å skufle inn kull i stedet for å senke farten, selv om de visste at faren for sammenstøt stor, så er også vi tjukkebollefeite i full fart mot isfjellet hvis vi ikke reduserer kullmengden og senker farten.

 

 

 

 

Tirsdag 5. oktober

 

Tirsdag 23. oktober

 

 

Forrige tirsdag, 19. oktober

 

I dag, 26. oktober

 

Da jeg gikk på vekta for 3 uker siden og så at den nesten stoppet på 140 kg, (opp 38,5 på tre år og 18,5 kg bare det siste året), så forsto jeg at hvis jeg ikke stoppet nå og tok “noen steg tilbake”, så ville jeg garantert dø av en eller annen livsstilssykdom før Lillebror fylte 20 år. Jeg var i så dårlig forfatning at jeg ofte sov med sokkene på for å slippe å ta dem på meg igjen dagen etterpå. Jeg var rett og slett blitt bælfeit og helseskadelig.

 

Jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å gå ned i vekt i sommer, da jeg bestemte meg for å gå 100 toppturer på 100 dager, men jeg reduserte ikke kaloriinntaket, snarere tvert i mot, og i stedet for å gå ned i vekt så gikk jeg faktisk opp nesten 10 kg. Det er det som er så farlig med trening; man får så god samvittighet bare fordi man svettet litt at man gjerne hiver innpå en kullskuffel eller to ekstra.

 

Denne gangen har jeg verken trent eller trimmet nå de første ukene. Alt har handlet om å få kontroll på inntaket, for jeg har virkelig hatt et enormt inntak, både av vått og tørt. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart disse tre første ukene hvis jeg i tillegg skulle trent. Omveltningen, eller livsstilsendringen om du vil, hadde blitt for stor, for voldsom, og jeg hadde “sprukket”. Jeg fortsetter dom jeg stevner, nemlig å lage middager som i kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?” Gode, kjappe og stort sett sunne middager som man virkelig gleder seg til.

 

Fem store endringer

1. Helt faste måltider. Jeg spiser frokost, lunsj, middag og kvelds med maks en halv times slingringsmonn. Ingen mellommåltider.
2. Jeg har alltid drukket mye øl, også i ukedagene, men disse har jeg nå radert fullstendig bort. Uansett sinnsstemning så tar jeg meg ikke en eneste øl i ukedagene. Siden jeg har drukket såpass mye, så lenge, så trodde jeg at det ville bli vanskelig å kutte, men det har vært nesten irriterende enkelt. Har ingen cravings på øl overhodet. Det må nevnes at jeg fortsatt har “lov” til å drikke inntil fire øl fredag og lørdag, og denne tillatelsen har jeg benyttet meg av hver helg i denne perioden, men jeg har holdt meg lojalt til “kvoten”.
3. Bare en middagsporsjon! De første par ukene kunne denne være litt vanskelig, siden jeg absolutt alltid har spist minst to porsjoner middag. Mer hvis det har vært noe jeg har likt spesielt godt. En kraftig middagsporsjon kan inneholde opp til 1000 kcal, og da sier det seg selv hva som skjer hvis du spiser to kanskje tre porsjoner. Nå veier jeg maten: 200 gram grønnsaker, 150 gram potet, 100 gram saus, 200 gram kjøtt/fisk. Aldri mer enn 700 gram! Har også, mens jeg bedriver vektreduksjon, kuttet ut smørsauser, baconfett ol. En dl av den sorten kan fort doble kalorimengden i middagen, og det er kanskje ikke så lurt når du er på jakt etter et kaloriunderskudd.
4. Ingen ekstra middag på kvelden! Før kunne jeg ofte, stort sett hver kveld, smekke opp “noe godt” på kvelden. Selvfølgelig uten å være spesielt sulten. Det er det helt slutt på nå. Det hender fortsatt vi spiser middag på kvelden, men da er det fordi vi ikke rakk klokka fire, og middagen blir derfor byttet ut med kveldsen klokka åtte, og vice versa.
5. Totalforbud mot energitette matvarer som kaker, bakverk, vafler, rundstykker, snop, chips osv. Disse kunne jeg naturligvis spist begrensede mengder av i helgen, men jeg har valgt øl som min “ekstrabevilling” og da må noe vike. Slik er det å gå ned i vekt. Det handler om forsakelse.

 

Husker dere at jeg sa, og viste bilde av (huff), at tyngdekraften hadde tatt tak i magen min og at den gang nedover. Vel, jeg kan stolt opplyse om at jeg har seiret over tyngdekraften og at den bare står ut, ikke ned. Jeg kan altså se undersiden av magen når jeg ser meg i speilet, og det er for meg en stor, stor seier!

 

Mål fram til neste veiing:

Forrige uke kuttet jeg fra fire til tre knekkebrød per måltid, men denne uken tror jeg ikke at jeg skal kutte noe som helst. Bare fortsette som jeg stevner. Tror det er lurt å ikke bli for ivrig når man får gode resultater, men heller ta det rolig og la kroppen venne seg til den voldsomme omskiftningen den tross alt er i. Fortsette å spise meg passe mett og unngå energitette råvarer når jeg kan.

 

I følge NHI.no sin energikalkulator har jeg, bare ved å følge dietten fra forrige uke, faktisk et energiunderskudd pr dag på i underkant av 2000 kcal. Det utgjør 1,5 – 2 kgs vektnedgang pr uke, men energiunderskuddet vil naturligvis bli mindre for hver uke som går siden det skal mer til å holde en stor kropp ved like enn en mindre kropp. Inn til videre trenger jeg ikke å tenke på det og satser derfor på å være under 129 kg neste uke.

 

 

Syns du dette virker inspirerende, interessant eller spennende?

Les også:

Ned 6 kg på to uker!

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!

 

Lillebror har hatt feber hele helgen og vi har holdt oss inne. På lørdag sto de ikke opp før klokka var nesten fire på ettermiddagen. Bare sov og sov og sov.  Har har vært tapper som en tinnsoldat, og virkelig prøvd å være i godt humør og smile, men med en gang mora gikk ned og på vaskerommet for å sette på en maskin med klær, så brast forsvarsverkene og gråten var ikke langt unna.

 

Hun er bare så utrolig flink med den ungen, men hun begynner å bli stor nå. Begynner å kjenne at det er en annen som krever sitt der inne. En ting er at størrelsen på magen naturlig nok er større, men alt skal jo bøyes, tøyes og strekkes. Lemmer, ledd, sener og muskulatur. Det skjer ikke smertefritt. Hun er virkelig tapper hun også.

 

Det er en velsignelse å bli mor. Å være det aller viktigste mennesket for et annet lite menneske, men det er slett ikke gratis. Du betaler med din egen kropp. Jeg bøyer meg i støvet. (Eller, jeg bøyer meg i alle fall så langt ned jeg kommer. Selv om jeg ikke er gravid, så har jeg en ikke helt ubetydelig mage jeg også. Selv om den riktignok blir litt mindre for hver dag som går.)

 

I morgen er det veiing! Blir meget spennende å se om den gode spiralen fortsetter, eller om det stopper litt opp. Blodsukkeret har vært helt jevnt hele uka, og selv om jeg har hatt “cravings”, så betyr det ikke at jeg har vært sulten mellom måltidene. Snarere tvert i mot. Enkelte måltider har jeg nok kunne ventet både en time eller to før jeg inntok, men jeg har holdt meg strengt til planen uansett med måltider klokka 08:00, 12:00, 16:00 og 20:00. Ingen mellommåltider. Ikke fordi jeg er i mot mellommåltider, men fordi jeg ikke har hatt behov for det. (Dessuten, hva hjelper vel et bitte lite mellomtid når du har “cravings”? Ikke en dritt! Tror faktisk at det på sikt er lettere å sprekke da siden du får enda flere muligheter til å rippe.

 

Vel, vel, det har kommet enormt med søknader på stillingen som Pakkesel! Tror faktisk vi passerte over 30 i løpet av helgen. La ut annonse på nav.no forrige uke, og tet virker nesten som om navn har flere lesere enn sjølvaste, for det har i alle fall haglet inn med søknader. Det er jo helt fantastisk at så mange ungdommer vil ha jobb, men fryktelig at jeg må skuffe nesten alle sammen. Skal ta en avgjørelse i løpet av et par dager og svare absolutt alle, enten de får jobben eller ikke.

 

Apropos jobb, nå er klokka snart ti og jeg skal åpne butikken. Fortsatt kan vi bare ta i mot betaling på vipps fra lokalbefolkningen, men håper både bankterminalen og kassasystemet er oppe og står i løpet av uka. Det blir så ufattelig mye enklere da, spesielt hvis det er mange kunder i butikken samtidig. Nå har jo ikke akkurat det vært noe stort problem så langt, men regner med at det vil komme flere kunder etter hvert som ryktet sprer seg om at vi har faktisk ALT til den som “har alt”.

 

Folkens, lag dere en fantastisk uke! Hvem vet, det kan bli den siste vi får. (Håper ikke det da! Fikk ikke sett ferdig film fire av Pirates of the Caribbean i går…)

 

(Skal jo dessuten være gjest på Finnlit på fredags kveld, så irriterende hvis jeg skulle gå i dørken før det. De har jo betalt billettene og alt…)

 

 

 

 

 

 

Nei, det var ingen kø som ventet på meg da jeg ankom på Ark i Alta et par minutter over 13:00 i dag. Faktisk var det ikke et eneste menneske der. Var mye folk på senteret generelt, inne i butikken også, men altså ingen foran signeringsbordet der Altas, i alle fall bokstavelig talt, store sønn skulle signere høstens faktisk mest solgte kokebok.

 

Ja, ja, jeg gjorde gode miner til slett spill og prøvde å både smile og være så hyggelig jeg bare kunne, både til betjeningen og de få som faktisk kom etter hvert, selv om hjembyen min hadde gitt meg en saftig reality check midt i trynet. Jeg er da profesjonell for faen. (Selv om jeg gikk min vei etter 35 fryktelig pinlige minutter…)

 

Fordelen med å ha opplevd så jævlig mye drit og faenskap opp gjennom, er at en slik fiasko som i dag egentlig ikke biter på meg. Jeg har opplevd det aller verste, så mange ganger, at dette rister jeg fort av meg. Et par “lovlige” lørdagspils nå, (jeg har lov å drikke fire hver lørdag.), så er jeg ferdig med dette. Har (heldigvis) fortsatt to igjen.

 

***

 

Lillebror og Konemor er syke. Klokka er snart fire og de har ennå ikke stått opp. Altså, de har vært oppe og spist, men gått rett ned og lagt seg igjen. Sover og sover og sover. Ikke alvorlig altså, men helt vanlige infeksjoner slår så mye kraftigere nå etter to år uten bakterier og virus i omløp. Kanskje jeg skal koke Influensavaksine som VIRKER til Konemor. Jeg er ingen flink sykepleier, men jeg er en ganske flink kokk, og god mat er jo også en slags pleie, er det ikke det?

 

Fikk akkurat en melding fra soverommet. Konemor altså. Hun har våknet, men han sover fortsatt. Hun ville at jeg også skulle komme. Bare være der. Se på TV. Snakke lavt. (Og ta smoothie og en Solo super med ned.)

 

Folkens, takk for at dere leser meg, finnes og er der ute!

 

Riktig god helg 🙂

 

(For ordens skyld, tusen, tusen takk for de 15 bøker som tross alt ble solgt <3 )

13:00 på Ark Amfi Alta setter jeg meg ned for siste gang for å signere bøker. Etter et absurd godt boksalg og en svært vellykket signeringsferd tidligere i høst, så burde jeg være dreven nok til å ikke være nervøs, men jeg er det. Altså nervøs. Og det noe så grønnjævlig!

 

Heldigvis har Konemor og Lillebror lovet å komme for å være moralsk støtte. Mor mi kommer sikkert også en tur. Håper du også kommer. Ta gjerne med deg boka du har kjøpt et sted uten signatur, for i dag gjør vi ikke forskjell på hvor du har kjøpt boka. Jeg er bare glad for at du kommer 🙂

 

13:00 på Ark Amfi Alta der altså.

 

Ellers går det bedre med meg (så langt) i dag enn det gjorde i går. Var på vekta i morges og det var, (til tross for 4 pils og en voldsom tacosalat i går kveld), meget motiverende. Blir spennende å se på tirsdag, den “offisielle” veiedagen, hvor langt ned jeg kommer.

Kokkejævelkuren handler jo ikke om å sulte seg ned 5 kg i uka, ei heller spise helseskadelige mengder med fett og proteiner, men heller gjøre små justeringer på hverdagsmaten, samt kutte ut en hver form for unødvendig småspising, men likevel spise nok ved hvert måltid til at du ikke kjenner fysisk på sult før maks en time før neste måltid, men da skal du til gjengjeld virkelig kjenne på sulten.

 

I uke 1 og uke 2 så spiste jeg , i tillegg til 600 gram middag, eksempelvis 4 havreknekkebrød med godt, men magert pålegg til frokost, lunsj og kvelds. Alltid faste klokkeslett. I uke 1 måtte jeg ha såpass siden magen etter årevis med fråtsing var så utvidet og vant til mye mat, men i løpet av uke 2 kjente jeg at jeg rett og slett ikke var skikkelig sulten når nytt måltid skulle inntas.

 

Det er bare tull å spise når man er mett, så denne uken har jeg  kuttet ned til tre knekkebrød pr måltid. Det utgjør faktisk hele 420 kcal mindre pr døgn, (1 kg kroppsfett på halvannen uke), men det er faktisk nok mat for magen min. Det må også sies at jeg i stedet for det knekkebrødet jeg “mistet”, har innført en helt tomat til hvert måltid i stedet for det knekkebrødet, så volummessig får jeg i meg like mye mat, men energiinnholdet er mye, mye mindre.

 

I kveld tror jeg det blir reinkjøtt og buljong i stedet for lørdagspizza, men jeg skal ikke kjede dere med mer slankeprat nå. Folk som slanker seg tror at alle andre er akkurat like interessert som deg selv i høre på hva, hvor, når, hvordan og hvor mye eller lite du spiser, men de er jo ikke det. Tvert i mot, de holder på å gå fra vettet av å høre deg snakke på inn- og utpust om næringsinnhold, bla, bla, bla, sunt og usunt fett, bla, bla, bla, koking kontra steking, bla, bla, bla, at det er like mange kalorier i 100 g sjokolade som 5,5 kg agurk, bla bla bla,  “Svar ærlig. Syns du jeg ser tynnere ut?”, bla, bla, , bla bla.

 

 

Ha en dritfet lørdag!

EDIT:

Konemor og Lillebror kommer IKKE. Han har blitt syk. Mor mi kommer heller ikke. Har akkurat kjørt henne på bussen. Det var den heiagjengen liksom…