Køen ville liksom ingen ende ta!

Om jeg var nervøs om det kom noen på verdens kanskje første spontansignering på overraskende vakre Hotel With i Tromsø?

 

Sannheten er at ALT i denne velkomstdunken, herregud så artig forresten, ble borte de to timene fra ankomst klokka fire til signeringen startet klokka seks. Siden dette er en åpen og ærlig blogg må jeg nok også innrømme at det i tillegg gikk med to “medbrakte” som ble kjøpt på Coop Extra før ankomst til byen. Det hjalp litt, men ikke veldig mye.

 

Ti på seks dukket denne vakre kvinnen opp. Åkei, tenkte jeg, nå er vi i gang! Sprang ut i resepsjonen og skreik at de måtte ringe etter ekstra vakthold, for dette kommer til å bli helt vilt!

 

Vilt og vilt. Kjærest var jo naturligvis der. Det har hendt seg at hun har skrevd ut i de ville tilstander, men nå som gravid i det siste trimester er det ikke mye villskap igjen. Kos og gøy og morsomt i massevis, men ikke ville tilstander. Så ærlig må vi nesten være.

 

Det kom litt folk. Ikke endeløse køeer, men fy faen så artig det var å snakke med dem som kom!

I morgen kjører vi samme opplegg. 18-19 på Hotell With i Tromsø.

Håper å se deg, med eller uten bok 🙂

Tror du faen ikke at det sto en forsmådd type i lobbyen etter signeringen som skulle “ta” meg fordi kjæresten brukte så mye tid på bloggen! Til slutt innrømte han at det egentlig var ham som leste bloggen først og elsket at også menn turte å skrive om følelsene sine mens de føltes, ikke bare fargelagt i etterkant. Vi tok en øl i lobbyen. Mack naturligvis.

 

 

Have I told you lately that I love you?

For en velkomst til Tromsø!

:

Du vet når du kommer inn på rommet i Syden og vaskebetjentene har lagd slike “origamifigurer” av sengetrekket ditt eller drysset roseblader i senga? Du får en skikkelig følelse av luksus selv om rosebladene fort blir borte hvis du glemmer å legge tips på senga 😉

 

Fikk nesten en slik følelse i dag, bare at jeg ikke har tipset noen ting. Vi booket oss inn på Hotell With, et hotell jeg aldri hadde hørt om, fordi det var halvparten så billig som de store hotellene og, kanskje aller viktigst, at de hadde bacon på frokostbuffeten. Uten bacon får du ikke meg som gjest! Mange er derfor glade for at de ikke har bacon på buffeten. Har til og med hørt om hoteller som har fjernet baconet når det ryktes at jeg reiser den veien…

 

Vi ankom Tromsø i fantastisk vær! Sa Kjærest. Selv satt jeg bare å så på GPS-skjermen og fikk ikke til noe annet enn å unngå dødsulykker. Bitte litt mer trafikk i Tromsø enn i Alta, men vi kom oss helskinnet til Sjøgata der hotellet ligger. Det er ikke sikkert det er min fortjeneste.

 

Booket inn. Utrolig hyggelig dame i resepsjonen. Hun viste oss rommet jeg var så IDIOT å skulle arrangere det jeg kaller “spontansignering” i. Hvem i helvete tror jeg at jeg er???? At folk bare skal strømme til bre fordi jeg skriver på bloggen at jeg kommer til byen deres. Midt i sommerferien! Anger som faen, men gjennomfører selvsagt. Sender live på Facebook. Kjærest filmer. For et opplegg, herregud!

 

Så åpner vi døren og blir møtt av diger iskjøler med masse øl og brus, samt masse snacks. Og et utrolig koselig kort. Hva GIR dere meg! Alldri opplevd det før, men sorry, det var skikkelig stas! Tusen, tusen takk!

 

Kommer heller ikke til å gå ned i resepsjonen og slå knyttneven i bordet og klage på utsikten..

 

“Tror vi kanskje reiser på bryllupsreise til dette rommet” sier Kjærest fornøyd. Vet ikke helt, men rommet er helt nydelig.

Grøss og gru, nå er det bare en time til min “spontansignering” kl. 18-19:00. Gruer meg skikkelig! Ikke til å møte folk, men til å møte ingen. Om en time vet jeg.

 

Dere får naturligvis vite i kveld.

 

 

 

 

 

 

 

Siste: Kokkejævel pågrepet etter drapsforsøk på tidligere samboer!

I går formiddag rundt 13:43 fikk politiet i Alta melding om at en kvinne lå bevisstløs under en palle med brus i et lagerlokale på Amfi Alta. Vitner, forsmådde ansatte som hadde fått nok av den nådeløse sjefen og som nå ville gjøre alt for å fortelle verden hvordan han egentlig var, kunne meddele at de hadde sett Kokkejævel, en lokal kokk skyhøy på seg selv, umotivert dytte pallen over den lille forsvarsløse kvinnen. Vitnene hadde ikke hjulpet til og ønsker å forbli anonyme.

 

Politi og ambulansepersonell rykket umiddelbart ut og fikk pågrepet den tette, ufyselige kokken. Kvinnen var bevisstløs og hadde store klemmeskader og åpenbare brudd både i føtter, og armer. Ambulansefly til UNN ble tilkalt og kvinnen ligger nå kritisk skadd i respirator etter et en flaske Pepsi Max trengte inn i brystkassen og punkterte den ene lungen. En representant for UNN forteller at de ikke vet om tilstanden stabiliserer seg,  for skadene er såpass massive. Familien er underrettet og de aller nærmeste er på vei i for å være der hvis alt håp skulle være ute.

 

Kokkejævel ble pågrepet på åstedet. Han hevdet som vanlig at han ikke hadde onde hensikter og at han bare var en helt vanlig mann fra Vesterålen som ikke ønsket noe vondt på noen. Politiet, som var vant med pisspreik fra forbrytere, avslørte naturligvis det oppblåste babbelet hans med en gang og bar den kvapsete kroppen hans gjennom setneret til spott og spe, før de førte han inn på glattcelle i påvente av avhør.

 

I skrivende stund ligger han der fortsatt. Avhøret er satt til klokken 14:00 i dag.

Saken oppdateres fortløpende.

 

NEIDA!

Det var naturligvis ikke slik det skjedde:

Jeg så jo umiddelbart at dette var en GULLHISTORIE og ba henne legge seg i enden for et siste bilde… 😉

 

Tja, dette var vel egentlig bare en litt artig måte å skrive DETTE på 😉

.

.

.

 

 

En HELT spesiell dag!

Reklame | Boka mi! 😀 Livet mellom måltidene

 

Halv ti setter vi oss i bilen og kjører til Hammerfest. Her oppe i nord er det i beste fall et par-tre timer til sykehus, så hvis du holder på å dø er det lurt å skynde seg langsomt hvis du vil unngå utgifter til begravelser. Bårekranser har har blitt fryktelig dyre. Overpriset? Nok om det!

 

Halv ti setter vi, mamma, pappa og Lillebror, oss i bilen og kjører til Hammerfest. Siste “store” ultralyd som jeg skal være med på. Han har blitt ganske stor nå så, seks måneder, en fiks ferdig unge, så jeg gleder meg veldig til å se han bevege seg og kanskje vinke til oss. Teit tanke, han vet jo ikke at vi står rundt ham og stirrer på ham, men likevel. Kjærest, i likhet med alle andre gravide kvinner, har jo det privilegiet å sakte bli kjente med ham mens han vokser inne i magen. Vi menn må vente til de kommer ut. Det er egentlig helt greit. Har nok mage, Mer enn nok.

 

Samtidig som vi kjører mot Hammerfest for å hilse på Lillebror, så losses det 7000 bøker, 5000 mer enn på bildet, nede i Alnabru som skal ut til alle landets bokhandlere i løpet av uken. Det er ikke hvilke som helst bok som ligger på disse pallene, men min bok. Syke tider! Forlaget har allerede bestilt 2. opplaget på 3000 bøker, så da er vi oppe i 10 000 bøker. Kagge har virkelig trua! Helt vilt.

 

Jeg er så spent på mottagelsen.  Hva du mener om den og om den blir anmeldt i de store avisene, for det er slett ingen selvfølge, og hva de eventuelt måtte mene. En god anmeldelse i avisene betyr nok mye for salget, men jeg tror det betyr veldig mye mer hvis dere, mine kjære kulinaster, omtaler boken til venner og slekt og kanskje skriver en helt egen anmeldelse på eksempelvis Facebook. En slik anmeldelse tror jeg er 1000 ganger mer verdt enn VG sin.

 

Nå skal jeg ned på jobb noen timer før vi kjører. Velsignet mye å gjøre for tiden, så greit å hjelpe dem der nede slik at de får en god start på dagen og uken. Det gir dem en god følelse i magen som igjen gjør at de gir dere en enda bedre sørvis hvis dere er så heldig at dere er i nærheten og tar turen innom.

 

Jepp, dett var det jeg hadde å melde akkurat nå. Ha en aldeles nydelig dag!

 

Kan du i alle fall ikke bare smile til meg?

 

Du vet senteret har stengt. Du må vite det, for alle de andre kundene har gått hjem for flere minutter siden. Du ser vi står og vasker. Noen av oss svetter, for det er hardt arbeid og vi har som må å være ferdig 21:30.

 

Du står lenge og ser på produktene i disken. Jeg skjønner deg godt, for vi har gode produkter og det er nok å se på. Jeg smiler til deg. Spør om jeg kan hjelpe. Selv om det er stengt. Jeg vet det. Du vet det. Du later som ingenting. Ser bare videre. Det går kanskje et minutt, så ser du opp på meg. “Hva koster det for røkt havlaks?” 549,-  pr kg svarer jeg. “Det var veldig dyrt!” svarer du. “Spørs hvor mye penger du har” prøver jeg å spøke tilbake. Ikke en mine i ansiktet ditt. Ikke en gang en rykning. Det har nå gått fem minutter siden du kom.

“Kan jeg få smake en bit?” Ja, selvfølgelig, svarer jeg. Jeg vet det er fantastisk god. Ulf Krane kan sine saker og sender aldri fra seg dårlige varer. Skjærer en god bit fra det aller beste stykket og gir til humørsprederen på andre siden av disken. Han tar i mot uten å se på meg. Han lukter på disken. Smaker, først med tungen før han putter hele det rause stykket inn i munnen. Tygger. Lenge.

 

“Einerøkt?” Nei, Ulf har aldri brukt einer. Han bruker bare bøk. “Jeg liker einerøkt best”. Ok, men Ulv bruker ikke einer. Skal du ha en bit? “Hva koster det for en bit?”

 

Til slutt så orker man ikke mer. Jeg er ikke en hund. Jeg har en liten familie hjemme som jeg vil hjem til. Jeg er ikke villig til å stå en halvtime ekstra for å selge en bit røyklaks. Kanskje hvis du hadde smilt til meg, men det gjorde du ikke. Du så ikke en gang på meg.

-Beklager vi har stengt, men vi åpner igjen i morgen klokka ni. Velkommen da!

Så snudde jeg ryggen til kunden som ikke var en kunde og vasket videre. Selv om jeg selger varer så er jeg ikke hunden din. Skjerp deg!

 

Riktig eller galt?

Jeg legger meg flat!

Jeg har fått litt kritikk i løpet av dagen fordi jeg har oppfordret mine lesere til ønske AudMarit som gjest i GMN og skrive dette på deres FB-side. Fikk også en del kritikk i går og forleden fordi jeg oppfordret mine lesere til å trykke seg inn på bloggen til AudMarit for å prøve å få henne til topps på bloggtopplista. Les innlegget HER Mine følgere, dere, klarte det og i dag ligger hun på intet mindre enn 2. plass med over 20 000 sidevisninger! Det er ganske vilt for en blogger som er vant med mellom 2-300 sidevisninger.

Selv om kritikken kommer fra folk som fra før ikke er spesielt positivt innstilt til meg, kritikk gjør jo som regel det, så skal jeg gi kritikerne i alle fall litt rett. Da jeg 05:40 i morges, i gledesrus over at AudMarit lå på 2.plass, så så jeg for meg henne som gjest på GNM. Jeg tenkte ikke over om dette var noe hun hadde lyst til eller andre negative konsekvenser en eventuell invitasjon fra GMN kunne føre til. Jeg hadde bare syntes det hadde vært fantastisk moro og unnet henne det fordi jeg selv syntes det var veldig artig da jeg var så heldig å bli invitert. Så postet jeg innlegget og dro på jobb. Unnskyld AudMarit hvis du syntes dette ble i meste laget! Det mener jeg oppriktig og var aldri min intensjon.

 

Den andre delen av kritikken som går ut på at jeg framsnakker andre “taktisk” eller for å sole meg i glansen av å være så god og snill når jeg egentlig jo er en iskald, rå og kynisk jævel og gjør absolutt alt for å framheve meg selv, selv når jeg framsnakker andre, den tar jeg ikke like seriøst. Det har jeg alltid blitt beskyldt for og de som tror det kommer jeg aldri til å klare å overbevise om at jeg faktisk liker å snakke positivt om andre mennesker. At jeg ikke ler av mobbing og trakassering og avskyr baksnakking som pesten.

 

Folk får tro hva de vil, men jeg håper i alle fall at AudMarit syns det er litt stas med mange lesere. Hun blogger flere ganger om dagen, så jeg går sterkt ut fra at hun liker at folk leser det hun skriver. Hun har jo flere ganger sagt at hun er veldig glad i bloggen og hun, som de fleste andre bloggere, syns vel det er litt stas å være i det øvre sjiktet av den lista. Uansett hvor lenge man er der, så har man i alle fall vært der.

Unnskyld, AudMarit, hvis du syntes at dette ble for mye, men  jeg forsto ut i fra DETTE innlegget du  satte pris på at jeg framsnakket deg, og jeg håper du forstår at jeg gjorde det fordi jeg helt oppriktig synes at du har en fantastisk blogg som er skrevet i et språk som for meg nesten framstår litt poetisk, samt at jeg elsker din ærlighet og og dine små drypp fra en hverdag. Din hverdag. For meg er det det blogging handler om. Takk igjen fordi du deler av deg selv.

Aud Marit til God Morgen Norge?

Sjekk her da, folkens, hva dere har gjort! 2. plass og over TJUE TUSEN sidevisninger på AudMarit! Det er så fantastisk og jeg blir så sinnssykt glad, for jeg VET hva dette betyr for en blogger som har blogget en type blogg som AudMarits i årevis med noen hundre sidevisninger i døgnet og plutselig ligge nesten helt på topp, meg er det vanskelig å runde, men det tror jeg hun lever svært godt med, he he 😉

 

Jeg vil bare si tusen, tusen takk for at dere tok utfordringen min og ble med på gi AudMarit denne opplevelsen og jeg håper mange av dere som har klikket dere inn fortsatt kommer til å lese henne. Tenkte vi kunne prøve å gi henne en aller siste opplevelse, nemlig en tur som gjest på GMN. Det VET jeg er stas! Er det noen av bloggerne, inkludert meg selv, som fortjener å sitte i sofaen der, så er det AudMarit. Gå inn på FB-siden til GMN og oppfordre dem til å ta henne inn som gjest. De har vel dessverre sendefri nå, men de starter opp igjen til høsten, og da hadde det vært direkte VAKKERT med AudMarit i sofaen. Jeg kontakter han ene jeg kjenner litt i GMN og oppfordrer han og dere gjør det via FB, så får vi  bare be til de kulinariske guder som skjer og håpe på det beste 🙂

Ha en vakker dag!

EDIT: Det viser seg at AudMarit slett ikke ønsker å komme på TV. Hun vil ikke bli tatt bilde av en gang så IKKE skriv til TV2!

Les min beklagelse HER

Går det bra med deg sjef?

Voldsomme tider gjør at det ikke alltid jeg får tid til å ta tablettene mine i riktig tid. Hvis jeg skal kunne fungere relativt normalt er jeg avhengig av å ta ulike saker med nøyaktig to timers mellomrom. Glemmer jeg meg bort kommer smertene tilbake som pulsarer i foten. Da må jeg bare legge meg ned og slappe av litt. Heldigvis var jeg på kontorlageret denne gangen og kunne derfor legge meg ned uten å bli trampet på av en horde med kunder.

 

Og uheldigvis lå jeg der akkurat i det økonomisjef kom inn med en kandidat til oppsvaskhjelp-stillingen. Velkommen til Hoftepluss liksom. Stedet der sjefen plutselig bare tar av seg skoene og legger seg langflat. Det er jo ikke underlig i det hele tatt. Skjer sikkert overalt.

 

Nei, back to work! Kan jo ikke sitte her og blogge midt i arbeidstiden. Tar seg ikke ut.

Vi blogges sikkert i kveld! Heter det forresten “vi blogges”? Det høres så rart ut, men jeg kan jo ikke si “vi snakkes” heller, for vi snakker jo ikke. “Vi skrives” er i alle fall bare teit. Nei, tror jeg går for gode gamle “vi smattes!”

 

Vi smattes!

Over HUNDRE TUSEN på en torsdag!

Vi trodde det skulle roe seg, men det gjorde det ikke. Det var faktisk noen timer midt på dagen jeg var sikker på at vi skulle drukne fullstendig, men plutselig vart klokka fire og det roet seg såpass at vi fikk vi fikk berget restene av de fleste ekstrahjelpene opp over ripa. Ikke alle var til å redde dessverre. Jeg lyser fred over deres minne.

Neida, overdriver kanskje litt, men det var noen timer midt på dagen der jeg trodde at alt skulle gå, unnskyld uttrykket, rett til helvete. Det var så vanvittig mye folk. På bildet under ser dere at vi hadde 531 betalende kunder. Veldig, veldig, veldig ,mange av disse var familier på kanskje tre, fire, fem stykker, noen mer. Da blir det plutselig i  alle fall over tusen, kanskje 1500, vakre mennesker som har vært innom oss og forlystet seg med det vi har å tilby. Blir litt svett da hva?

 

 

Nei, det er så deilig at det går så godt for tiden. Vi trenger det. Ingen vet hvor lenge det kommer til å vare. Nå hørte jeg om et tilfelle av korona i Kautokeino. Plutselig blir vi stengt ned igjen så nå gjelder det å suge til seg hver eneste krone som er mulig. Håper dere som har vært innom har vært fornøyd. Vi gjør i alle fall så godt vi bare kan. Som regel er det godt nok 🙂

Nå skal jeg spise og slappe litt av foran tven for jeg sovner etter fem minutter. Ny dag i morgen og da er det fredag. Det er den største dagen vi har. Lukter jeg 120?

(For ordens skyld: Omsetning, med mva, er ikke det samme som overskudd. Ikke en gang i nærheten, men det er sinnssykt artig likevel! Det var forresten “bare” 64 000 samme dag i fjor…)

God natt!

 

 

Audmarit -I mine øyne Norges beste blogg!

Hvis det skal være noen vits å lese personlige blogger så må bloggeren gi såpass av seg selv at man føler man blir kjent med mennesket bak tastaturet. Aud Marit gir alt! Dette er en på mange måter hjerteskjærende ærlig blogg om å leve et liv i total ensomhet. Hun skriver flere små korte innlegg om dagen, der vi kan lese hva hun har gjort, hvor hun har vært og hvordan hun har det. Både inne i hjertet og i kroppen.

 

Dette er ikke en spennende blogg i ordets rette forstand. Dette livet er ikke en endeløs rekke med heseblesende gjøremål, men handler vel heller om å fylle dagene med en slags mening fra hun står opp til hun legger seg. Og står opp igjen neste morgen og alt starter på nytt.

Jeg leser denne bloggen hver eneste dag. Aud Marit, jeg følger deg og er med deg. Vil anbefale alle mine følgere til å klikke seg inn og lese seg bakover på bloggen. Har ofte lest hennes innlegg med en klump i halsen. Livet er ikke alltid enkelt når man er flere i lag. Enda verre kan det være når man er helt alene.

 

Klikk inn på bloggen og klikk gjerne inn på reklameinnleggene hun har lagt ut. Hun skal til optiker og det koster masse penger. Penger hun ikke har. Klikker du på reklamebildene får hun litt penger pr klikk.

TENK så artig det hadde vært om Aud Marit hadde vært Norges mest leste blogger i morgen! Det hadde hun sannelig fortjent!

 

Klikk HER og få henne rett til topps!

 

 

Del gjerne!

Foto: Skjermdump fra Aud Marit sin blogg