Registreres at det spekuleres voldsomt rundt om kring hva jeg tjener. Det er interessant nok, og både fair and square, spesielt sett i lys av at bedriften gikk i underskudd i 2018. Siden jeg er for åpenhet, også på dette punktet, tenkte jeg at jeg rett og slett skulle fortelle det selv. Er da ingen hemmelighet. Hvorfor skulle det være det? Står jo på proff.no
I 2018 omsatte vi for 14 millioner og av de betalte jeg ut litt i underkant av 5 millioner i lønn. 863 000, inkludert feriepenger, gikk til meg selv. Absolutt en grei lønn, men heller ikke noe jeg skjemmes over. Hadde den ikke vært såpass ville jeg nok ikke jobbet så mye som jeg har gjort de femten siste årene. Da kunne jeg heller vært vanlig ansatt, gått hjem fra jobb, vært mer sammen med ungene mine i oppveksten og sluppet å tenkt mer på jobben før jeg møtte opp igjen neste morgen. Hatt et helt vanlig liv. Jeg kunne også tatt ut utbytte, eller kjørt lønna via ungene, slik mange gjør, slik at ingen hadde sett hva jeg egentlig tjener, men jeg er ikke slik lagd.
Jeg har ingen bonusordning som gjør at jeg får høyere utbetaling hvis jeg står ekstra på og skaper omsetningsvekst. Jeg har fastlønn, dvs. at jeg tjener akkurat det samme uansett hvor mye jeg jobber, og det er bra for bedriften, for jeg jobber omtrent hele tiden. Ikke bare fysisk på butikken, men også hjemme. Det er alltid noe som må gjøres, ordnes, pønskes ut, planlegges og tilrettelegges. Eller bekymres. Det er alltid en bekymring. Når den ene floken er løst venter det en ny en. Året rundt. År etter år.
Vanlige arbeidsfolk har fem uker ferie i løpet av et år. I 2018 hadde jeg i underkant av to uker ferie. Da kjørte Datter og jeg til Vesterålen noen dager. Ingen høst, vinter, påske eller juleferie. I år har jeg riktignok hatt litt fri i fire uker etter det som skjedde i sommer, men vet ikke om jeg akkurat vil kalle det for en ferie. Den var i alle fall ikke særlig lystbetont. Jobbet hjemmefra gjorde jeg likevel. Fordi jeg måtte.
Klart det har vært en og annen frihelg. Ikke mange, men noen har det vært. Tre ganger har vi vært i Oslo i høst. To av turene betalte TV2 reisen, siden jeg skulle delta på GMN, mens en av turene betalte vi selv. Dvs. familien hadde gitt oss noen penger for at vi skulle komme oss litt bort og tenke på noe annet. All tiden jeg er borte er jeg tilgjengelig for jobben, fra jeg står opp til jeg legger meg. Og ofte etter at jeg har lagt meg også. Jeg er en “gammel” mann og legger meg tidlig.
I sommer, etter at alt hadde gått til helvete, satte jeg meg ned med tiggerkoppen og ba om en En tier til en kaffe. Jeg fikk inn over 300 000 kroner. Disse pengene har i sin helhet gått inn i bedriften slik at jeg fikk betalt de sinnsykt mange ekstraordinære utgiftene til reparasjoner vi har hatt i år. Dere trenger derfor ikke vente på skattelistene for å se om jeg plutselig har steget over 300 000 i lønn. Det har jeg altså ikke. Jeg har en timelønn på i underkant av 100 kroner. Egentlig ikke så veldig mye å skryte av.
Selv om bedriften, bortsett fra i fjor, alltid har gått med overskudd har jeg aldri tatt ut en krone i utbytte. Jeg har alltid brukt overskuddet til videreutvikling og nye ideer. Alltid framover, aldri tilbake. Jeg har heller aldri gjort som mange andre bedrifteiere med 100% eierskap gjør, brukt bedriften til personlige formål som å kjøpe inn mat til husholdningen og føre det som svinn. Det har jeg aldri noensinne gjort. Jeg har den samme rabatten som alle andre av mine ansatte. Den er riktignok på 25%, men jeg betaler mine varer via kassa. Alltid. Det må nevnes at jeg tidligere har hatt en rabatt på hele 50%, men etter underskuddet i fjor fjernet jeg den. Nå er det bare Datter som har 50% rabatt og den syns jeg hun skal få lov til å ha. Er jo litt stas da.
Ellers bor jeg i en liten borettslagsleilighet med to soverom. Riktignok ganske fin utsikt, men ikke voldsomt ekstravagante boforhold etter min mening. Vi trives der, selv om det kanskje er litt trangt.
Klart at jeg må vurdere egen lønn hvis jeg ikke klarer å snu fargen på regnskapstallene, men vi har hatt en kraftig omsetningvekst i år, så jeg håper vi klarer å dra dette i land slik at jeg slipper det, men må jeg så må jeg.
Ellers er det bare å spørre hvis dere lurer på noe eller det var noe som var uklart. Jeg er en åpen fyr og føler ikke jeg har noe å skjemmes over hva lønn angår. Klart jeg har gjort mye dumt i mitt liv som jeg sikkert ikke burde, men akkurat lønna syns jeg at jeg fortjener. Den kunne til og med vært flere hundre tusen høyere i gode år, men det har den altså ikke vært.
Jeg har det bra. Jeg sutrer ikke. Har valgt dette livet selv. Jobben er omtrent hele livet. Det orker du ikke i to tiår hvis du ikke tjener godt. Uansett hvor glødende opptatt du er av mat.
En god dag ønskes, uansett hva du tjener 🙂
