Her sitter jeg og “blar” i nettavisene mens jeg venter på at reinsdyrspizzaen skal steikes ferdig, så ser jeg plutselig et ansikt jeg drar kjensel på i Nordlys . WTF, det er jo mitt ansikt! Nominert til Årets nordlending! Er det virkelig mulig? Klikker meg inn på saken og leser om meg selv:
“Asbjørn Sandøy er best kjent bak navnet «Kokkejævel». Gjennom sin blogg har han satt døra på vidt gap til eget liv, og forteller på en jordnær måte åpenhet om de største sorger, og suksess, fiasko og hverdagsliv. Han har fått stor oppmerksomhet for måten han deler fra eget liv. I Alta driver han to serveringssteder, og på den ene plassen, Hoftepluss, har han utelukkende har fokus på kortreiste og lokale råvarer. Asbjørn har, i tillegg til å berette vidt fra eget liv gjennom bloggen sin vist seg som en god ambassadør fra Nord-Norge, nordnorske råvarer og matkultur.”
Jeg vet jeg ikke har verken nubb er stubb sjanse til å vinne mot de andre kandidatene, men det er jo unektelig veldig stas å bli nominert. Jeg har jo bare vært meg selv hele veien. På godt og på vondt. Dere har sett meg fullstendig naken, kravlende i søla, men også sett meg reise meg. Snuble og falle. Og reise meg igjen. Alltid framover. Selv når jeg ramler bakover.
Nei, dette var artig! Les om nominasjonen i Nordlys HER
Nå er pizzaen ferdig og vi skal kose oss med “Pakten” på Nrk. Fantastisk julekalender! Siden Datter bare er her annen hver uke har vi SJU episoder å ta igjen! Blir en lang, men spennende kveld 🙂
Pappa døde 3. juledag. Det var en gledens dag. Vi, mamma og mine søsken, feiret julen hos tante. Det var trygt hos tante. Trodde vi. Nå vet jeg bedre. Det finnes ikke trygge steder.
Vi kom kjørende natt til julaften. Mamma var utslitt og trøtt. Det hadde vært en lang advent. Vi ristet henne våken gjennom hele turen. Vi gledet oss til jul. Hos tante og onkel.
Fram kom vi, men ble meget skuffet over juletreet. Stort og flott, bevares, men det var jo ikke pynt på det i det hele tatt! Ingen glitter, ingen stas. Hang noen julekuler som sikkert var flotte hist og hær, noen få lys, men ellers INGENTING! Dessuten var det en furu, ikke gran. Jeg så på det som et dårlig tegn. Jeg så rett.
Ellers hadde vi det sikkert trivelig. De hadde en trampoline, tenk det, i treningsrommet i kjelleren. Bare det å ha et eget treningsrom i kjelleren. Onkel var en okse. Det ønsket jeg meg. Ikke en okse, men et treningsrom med trampoline. En kjeller også for så vidt.
Telefonen ringer. Fasttelefon. Henger på veggen. Alle er nysgjerrig hvem som ringer og går ut i gangen. Tante svarer. Tante gråter. Tante gir telefonen til mamma. Mamma bryter sammen.
Herregud, nå er broren min død! Han og onkel er i slalombakken. Brodern er tøffere enn meg og har knekt nakken i et tre.
Mamma legger på røret. Forteller at pappa er død. Druknet.
Det første jeg kjenner er lettelse. Brodern lever! Jeg blir så glad at jeg skammer meg, men jeg kan ikke noe for det. Jeg så opp til storebror og var fryktelig glad i han. En fra før tung barndom virket helt ubestigelig uten han.
Pappa. Er død. Jeg er 13 år.
Nå er jeg 42. Pappa er fortsatt død, men snart er det jul. Og den gleder jeg meg faktisk veldig til. Da skal jeg skrive bok.
Jeg har jo etter hvert blitt forberedt på at det er et eller annet som har skjedd i løpet av natta, men da jeg sto opp i dag fikk jeg skikkelig frysninger på ryggen. På ekte. Var faktisk litt skummelt. Absolutt hele leiligheten var fylt med bilder av Alvin. Flere hundre bilder klistret opp overalt. Til og med inne på do. Eneste som manglet var litt skummel skrekkfilmmusikk i bakgrunnen. Jeg er dessverre ikke flink nok fotograf til å få fram hvor skummelt det faktisk var, men sett i lys av alt han har gjort tidligere føler man seg faktisk ikke helt trygg lenger. Han lever.
Han har tydeligvis fått tak i et kamera og funnet ut at det hadde vært artig å ta flere hundre bilder av seg selv. Etter at jeg startet å blogge har jeg jo tatt et og annet bilde av meg selv jeg også, men dette grenser til galskap. Dette er ikke normalt. Begynner faktisk å frykte at han rett og slett har bikka over og trenger psykiatrisk behandling.
Nå ligger han bare her på bordet og babler usammenhengende ord. Tror faktisk jeg låse han inne i et skap mens jeg er på jobb, for Datter ligger nede og sover og jeg tør rett og slett ikke ha han vandrende rundt her på egen hånd. Tror ikke han vil gjøre henne noe vondt, i alle fall ikke med vilje, men siden han er så grenseløs kan det likevel gå galt. Vi så jo hva han gjorde med Bollemus i går. Som far må jeg tenke sikkerhet først.
Jeg er ingen troende mann, men jeg tror på historien om Jesusbarnet. Dette lille vesenet som ble sendt ned til jorden for å til slutt bære hele verdens synder på sine skuldre. Født i armod. Død i skam. Verdens vakreste og mest dramatiske historie. En historie som har formet en hel klode. På godt og på vondt. Man kan tro hva man vil, men uten Jesusbarnet blir julen bare en enste stor fråtsefest. Trivelig nok, men kanskje litt hult og meningsløst. Jeg er ingen troende mann, men jeg velger å tro på Jesusbarnet.
I mitt gamle liv hadde jeg en julekrybbe som for meg ble symbolet på selve julen. Den var storslått i all sin enkelhet. Lagd i ekte tre, med halm og strå og alle figurene fra juleevangeliet. Den fylte huset med hele julens budskap da den ble satt fram på lille julaften hvert eneste år. Denne reiste jeg fra da mitt nye liv startet. I fjor hadde jeg bare nisser. Det ble en trivelig jul på mange måter, men det var noe som manglet. Julestemningen. Den som ingen presanger kan skape. Den som ingen julemat kan gi. Jeg manglet Jesusbarnet.
Det har vært en voldsom dag på jobb. Ekstremt mye folk. God omsetning. Sliten i kroppen. Glad. God omsetning gjør meg alltid glad. Uten en god julehandel overlever ikke butikken min i sin nåværende form, så jeg har absolutt ikke noe i mot at folk bruker penger i julen, men da jeg så denne julekrybben i en butikk da jeg gikk hjem fra jobb måtte jeg stoppe opp. Sto og så på den lenge. Hele kroppen ble fylt med en ro som det er lenge siden jeg har følt. Jesusbarnet som ligger der så fredfylt og sover. Uvitende om hva livet kommer til å bringe av redsel og gru. Et øyeblikk av total lykke. Fanget i keramikk.
Jeg skal ikke bli sentimental, men ser kanskje mine egne gutter i det lille barnet, og håper naturligvis at det skal være noe i den gamle historien. Da vet jeg at de er trygge. Har det godt. Og at vi skal møtes igjen. I julen velger jeg å ikke bare håpe, men også tro på at historien om Jesusbarnet er sann. At det finnes noe større enn oss selv. Noe som kan skape mening. Til slutt.
Havnet egentlig i et lite dilemma da jeg sto opp i morges. På den ene siden er jeg jo forkjemper for eksperimentering på kjøkkenet, med prøving og feiling av nye smaker, råvarer og tilberedningsteknikker. På den annen side er det jo slett ikke spesielt hyggelig gjort å binde sine venner på hender og føtter for så å bake dem med grønnsaker i varm ovn…
“Jeg fikk lyst på Bollemus” sier Alvin med en litt sånn underlig klang i stemmen da jeg spør han hva i huleste han holder på med. Jeg forstår godt hva han mener, hvem har ikke det, men forklarer han på en rolig og saklig måte at dette rett og slett ikke er greit,og helt feil måte å gjøre det på. Det mangler olje på grønnsakene, for de blir så lett tørre hvis de bakes i ovnen uten fett. Kan også være godt med litt krydder på, i alle fall salt og pepper, men der er selvfølgelig meningene delte. Veldig bra med litt sitron, det gir syre som balanserer smakene.
Kjente jeg egentlig også fikk litt lyst på Bollemus da jeg så hun ligge der, saftig og deilig, men etter en kort, men intens, indre kamp fikk jeg frigjort henne før det var for sent. Ovnen var heldigvis ikke blitt skikkelig varm ennå og hun kommer ikke til å få andre varige skader enn at hun kanskje blir litt tørr.
Straks jobb! Fredag, nattåpent og hele pakka, men jeg drar hjem klokka seks. Da kommer Datter og jeg gleder meg! I morgen tidlig blir det nok en litt mer barnevennlig kalenderluke…
Ok da, innrømmer det med en gang. Det er ikke Kirken som har vraket meg, det er produksjonsselskapet, men det høres ikke like dramatisk ut med: “Ikke navngitt produksjonselskap vraker tett mannlig blogger på 42, enda til fra Finnmark, som kaller seg selv for Kokkejævel!”
Men slik ble det altså. Jeg som gikk høyt på banen og fortalte dere at jeg skulle lese selveste juleevangeliet på nasjonalt fjernsyn. Var kjempestolt! Meg liksom! Sammen med Erna og Olav og alle de andre. Les den stolte bloggposten HER
Slik ble det altså ikke. I dag fikk jeg en mail av produksjonselskapet at de hadde vurdert mitt bidrag og var kjempeglad for at jeg ville være med, men at jeg var veid og funnet for lett. For lett??? Jeg er da alt annet enn lett! Jeg har jo fader lagt på meg over ti kg bare siden i fjor sommer. Er det noen som ikke er lett så må det vel være meg!
Var litt trasig. Hadde faktisk gledet meg veldig. Er både såret og vonbroten. Ydmyket? Ja, litt. Heldigvis har jeg et så pass frynsete rykte fra før, at det neppe kommer til å bli særlig forverret av dette lille nederlaget, men det er litt kjedelig. Det er det.
Slik ble det. Heldigvis har jeg i alle fall Norges mest populære JULEKALENDER jeg kan bygge selvfølelse på. Er stas det også 😉
“Det ser mer dramatisk ut enn det er” kvitrer Bollemusa i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Vel, jeg vil påstå et det er rimelig dramatisk at en rampenisse er bare cm unna og bli dyppet, med hodet først, ned i en glovarm gryte med smult! “Går helt fint” sier Alvin, “jeg har så tørr hud nå på vinteren og vi tenkte at olje ville vært midt i blinken. Fortsett bare, Bollemus. Bring me down!”
Herregud, er dere helt teite? Tørr hud??? Det er mulig at 180 graders kokende smult vil kurere tørr hud, men det er en rimelig kortsiktig løsning. Vil tippe du vil bli plaget med sensitiv hud resten av livet. Et liv som riktignok vil være veldig kort etter at hodet ditt blir fritert!
Jeg fikk skrudd av plata og reddet han ut av situasjonen. Nå vet jeg at dere er i stand til absolutt hva som helst. Virker ikke som dere har impulskontroll i det hele tatt. Dere får en idé og den kjører dere på med. En dag vil det gå galt. Håper bare dere tar dere litt sammen snart siden Datter kommer i morgen kveld.
De lovet på tro og ære. Vi får se. Jeg har mine tvil.
For halvannet år siden gikk jeg gjennom et samlivsbrudd. Det er aldri hyggelig, ikke en gang i nærheten, men noe av det verste var tanken på jeg skulle gå resten av livet uten å få nyte min gamle svigersøsters helt fantastiske, utenomjordisk gode, smultringer. Julen i fjor ble selvfølgelig et sant helvete. Måtte kjøpte smultringer på butikken, men det er jo ikke det samme. Fete og tunge og harde. Både jeg og de kjøpte smultringene.
Ville for alt i verden ikke gå gjennom enda en jul uten disse eksepsjonelt gode smultringene, så jeg gjorde det eneste rette. Det jeg måtte gjøre hvis jeg skulle holde ut resten av dette livet. Jeg mannet meg opp og ringte henne. “Ja, men selvfølgelig skal du få oppskriften! Syns du de var så gode? Herregud, men så artig da! Joda, de er ganske gode og saftige, nærmest perfekte, men verdens beste, syns du det? Jeg tar bilde av oppskriften og sender deg med en gang. God jul!”
Åkei, det var altså så enkelt! Vet ikke hva jeg var så redd for. Her er den i alle fall:
Irenes superfantastiske, og kanskje vel så det, smultringer
3 egg
375 g farin
1/2 liter sur fløtemelk (Ev. halvt om halvt med seter- og lettrømme)
50 g smør
1/2-(1) ts kardemomme
750 g hvetemel
2 ts hjortesalt
Smult til steking
Visp egg og sukker godt sammen
Tilsett fløtemelk og smeltet smør
Sikt i hvetemel, kardemomme og hjortesalt
Elt godt sammen
(La deigrøren stå i kjøleskapet et par timer)
Bak ut til 1 cm tykk leiv og bruk egen, ikke andres, smultringstikke til å stanse ut
Kok dem lysebrune i smulten
Leiva skal være 1 cm og det er lett, for smultringutstikkeren er akkurat 1 cm høy. Ringen skal fylles for best resultat. Irene bruker en litt større utstikker, men det fikk jeg ikke tak i. Fungerte greit med en vanlig. Det viktigste er som vi vet tykkelsen.
Temperaturen på smulten skal være 180 grader. Bruk termometer! Er fettet for kaldt blir smultringene fettete og ekle. Blir den for varm blir de for hardt stekt. 180 grader.
Husk at det kan være lurt å tørke vekk melet rundt munnen før du blir tatt bilde av på Norges største blogg…
Respekt for Grandiosa! Grei middag mens røredeigen står i kjøleskapet. Det er innafor, er det ikke?
Det var det. Avkjøl smultringene og frys dem ned umiddelbart etter at de har blitt kalde. Slikt bakverk forringes for hver eneste time som går.
Kos deg med smultringer mens du ser etter godsaker på julegavebutikken Kokkejævel.no
Ole Mattis Hætta ble født på en meny tilbake i 2003. Han hadde en tung fødsel. På den tiden var det slett ikke «kult» med lokale råvarer, og ble i flere måneder servert med en spansk chorizopølse som hovedingrediens. Denne retten kalte jeg «Den spanske varianten». Den var god og alt det der, men den manglet det mest vesentlige en kokk med respekt for seg selv kan inneha: Nemlig stoltheten over sitt eget distrikts fantastiske råvarer.
Jeg ringte Alfred Larsen. Den gang Finnmarks ukronede konge på røkt reinkjøtt. To måneder etter ble Ole Mattis Hætta født. Ledelsen hverken likte eller hadde tro på retten, men jeg sto på mitt. Jeg var helt sikker på at dette ville bli en suksess.
Han skulle vise seg å bli en formidabel suksess. I begynnelsen la vi han bare opp som en «dunge» med mat, men Kim, en av kokkene, mente vi skulle dele brødet opp slik at det lignet på en lavvo. Hvilken fantastisk idé! Siden ble dette kjennetegnet på Finnmarks mest berømte rett. Røkt rein, stekt i tomatiserte urtegrønnsaker, på en liten salat, hvitløksbrød, fetaostkrem, urterørte tyttebær og «røkt» hvitløksdressing.
Siden har jeg komponert mange gode og populære retter, men Ole Mattis Hætta var den første, og kanskje den største av alt jeg har gjort. Jeg kan ikke synge og etterlate meg låter for ettertiden, men jeg har skapt Ole Mattis Hætta, og er fortsatt ufattelig stolt over det.
Så populær var faktisk Ole Mattis Hætta at jeg til og med fikk selveste biskopen til å døpe han i Altaelva og ingen ringere enn ordføreren var gudmor! Se filmen av dåpen HER
Dette er enkel mat, men krever en del forberedelser:
Bland alt sammen og bakes på 200 grader i ovnen til grønnsakene er nesten møre. Husk at du skal steike dem med kjøttet i panna etterpå, så trenger ikke være helt ferdig. Sil av eventuelt vann og avkjøl hvis du ikke skal bruke dem med en gang.
Hvitløkssmør
500 gram meierismør
100 gram kinesisk hvitløk
1 pk bladpersille
2 ts salt
1 ts grovmalt svart pepper
Kjør alt bortsett fra smør til helt glatt puré på foodprocessor. Blir ikke like godt hvis ikke persillen er helt finmalt. Husk også å ta ut kjernen på hvitløken. Blir mye bedre!
Urterørte tyttebær
1 kg tyttebær
500 gram sukker
1/2 pose Jam frysepulver
1 ts timian
1 ts rosmarin
1 ts grovmalt svart pepper
1. Bland alt det tørre 2. Knus bærene litt med f.eks en potetstamper 3. Bland inn tørrstoffet 4. Nyt
Fetaostkrem
Kjør et glass med marinert fetaost i olje på foodprocessor. Tilsett gjerne litt ekstra krydder og pepper hvis du vil. Kjøres til puré.
Skjær røkt reinkjøtt i terninger. Ja, du kan også bruke rein eller hjort. Får du ikke tak i noen av delene kan du bruke reinskav, men blir ikke helt det samme.
Sånn, da tror jeg alle forberedelsene var gjort! Tar litt tid, mer er så verdt det!
Ole Mattis Hætta
Steik like deler kjøtt og grønnsaker i varm panne sammen med godt smør
Del en gammal bagett i to på langs, smør på hvitløksmør og steik til saftig og sprø i ovnen på 225 grader
Legg ca 50 gram salat i bunnen av tallerkenen
Del det halve hvitløksbrødet på skrå og dander i et kryss på salaten. Skal se ut som en lavvo
Legg en ss med fetaostkrem midt i krysset
På med kjøtt og grønnsaker i ønsket mengde
Urterørte tyttebær på toppen
“Røkt” hvitløksdressing rundt om kring
Det var det. Da er det bare å sette i gang. Denne kommer du virkelig til å gjøre suksess med, uansett anledning. Garantert!
PS! Ole Mattis Hætta ligner av utseende veldig på LavvoLars ,retten jeg lagde på GMN, men de er totalt forskjellige på smak. Jeg er utrolig glade i dem begge to, men Ole Mattis er og blir storebror.
Sorry, men det der var faktisk bare jævlig irriterende! Jada, ser at dere liksom er på vei til månen, men vannkokeren min er ikke en rakett, uansett hvor mye dere enn surrer den inn i sølvpapir og skriver NASA på den! En vannkoker skal brukes til å koke vann umiddelbart etter at man står opp slik at man kan få i seg to toppede teskjeer med pulverkaffe så fort som overhodet mulig, og ikke måtte stå og bale og bannes i nesten fem minutter for å få ledningen løs. Og huff så synd på Bollemusa, mitt hjerte blør, som ligger der og skriker etter hjelp. Måtte faktisk hjelpe henne ut av “rakettflammen”, for egentlig er det jo ledningen til vannkokeren hun har surret rundt seg. Uten ledning, ingen kaffe. Derfor hjelp. Ingen annen grunn!
Sånn, der var månelandingen over og jeg har fått meg kaffe. Litt roligere nå. Var jo sikkert litt artig, men var for trøtt til se den voldsomme humoren i måneprosjektet, men det var vel sikkert meningen. En rampestrek trenger ikke være morsom for den som blir rammet. Det viktigste er vel at den er artig for den som styrer og baler mens andre sover…
Må vise dere hva jeg fikk i kalendergave i dag. “Gingerman”. Jeg vet ikke helt jeg… Skal bruke den altså, er jo en gave, men likte julenissetrusa bedre. Den var liksom litt mer “mandig” hvor rart akkurat det hørtes ut i det jeg skrev det.
Nei, folkens, kom i gang med dagen! En kopp kaffe til nå så skal skal jeg dra på jobb. I dag er det faktisk bare to uker til 1. juledag…
