Den siste uken har det stormet litt her på bloggen kan du si. (Det hele startet med DETTE innlegget, og ble vel heller ikke noe bedre etter  DETTE).  Det har selvsagt handlet om kropp. Fortrinnsvis de store kroppene. Kanskje noe av det såreste, mest skambelagte og personlige man kan skrive om. Alle av oss av oss har nemlig fått utlevert et eksemplar hver ved fødselen. Da kan det være ganske tøft å hver eneste dag rulle ut døra  og blottstille seg selv og sin egen spiseforstyrrelse for all verden.

 

Alle andre lidelser, bortsett fra kanskje skabb, byllepest og ebola, er usynlige for alle andre enn oss selv, mens denne forbanna fedmen vi går rundt og drasser på vises bare så alt for godt. Alle ser umiddelbart hva hva du lider av. Diagnose: Tjukkas.

 

Overvekt handler i all hovedsak om at vi spiser (og drikker) mer enn kroppen forbruker over tid. All den ekstra energien som så mange av oss får i oss mer enn vi trenger, blir lagret som fett. I utgangspunkt en genial oppfinnelse utviklet i en tid der man aldri visste når man fikk spise seg skikkelig mett neste gang. Da gjaldt det å spise mest mulig når man hadde sjansen. Den som hadde mest å tære på i dårlige tider hadde et stort fortrinn for overlevelse.

 

I vårt absurde overflodssamfunn er ikke denne oppfinnelsen med energilagring i form av fett riktig like genial. Det som har holdt oss levende i hundretusener av år er nå i ferd med å ta livet av oss. Vi drukner snart i vårt eget fett.

 

I all hovedsak kommer alt dette fettet av at vi dytter i oss alt for mye av alt det gode som omgir oss 24/7. Skal vi komme noen vei nytter det ikke å lulle oss inn i selvbedrag og gi skylden på egen overvekt på stress, medisinering, hormoner på avveie, ødelagt barndom, hektisk hverdag, billig Grandiosa eller 10 000 andre mer eller mindre dårlige unnskyldninger. De aller, aller fleste av oss har rett og slett fått diagnosen tjukkas fordi vi elsker å trøkke i oss langt mer enn det kroppen vår både tåler og trenger.

 

Ja da, det finnes selvsagt de som har bakenforliggende sykdommer som gjør at kroppen har blitt mye større enn det som bra er, men det gjelder ikke deg. Heller ikke deg, eller deg,  og i alle fall ikke deg! Du har bare spist, (og kanskje drukket), alt for mye. Alt for ofte. Alt for lenge.

 

Jeg sier ikke dette for å være verken ekkel eller stygg. Jeg er selv sykelig overvektig. I fjor høst veide jeg nesten 150 kg. Nå er jeg nesten 130 kg. Mye slankere, men fortsatt så tjukk at jeg føler jeg kan kalle en kakespade for en kakespade uten at jeg sparker nedover. I kommentarfeltet ser jeg at det ofte blir brukt som unnskyldning at sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat. Det er med respekt å melde det reneste tull og vås! Jeg skjønner at den myten passer utmerket som selvbedrag, men det er rett og slett ikke sant. Veldig ofte er det faktisk motsatt hvis du tenker deg litt om.

 

Det tenkte jeg å fokusere på neste uke her på bloggen. Motbevise en gang for alle denne seiglivete myten/selvbedraget om at sunn mat er så dyrt i forhold til fos- og fjasmaten. Er det noe jeg virkelig KAN, så er det å lage skikkelig god mat. Og den trenger slett ikke være verken dyr eller usunn. Jeg lover!

 

 

Les om (årets) vektnedgang her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Ikke vær så krenkesur da!

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I går “kom jeg i skade” av å skrive på bloggen at det bare er tull at det er dyrt med Wegovy, for pengene medisinen koster sparer man fort inn på det betydelige fallet i matkostnader. Selvfølgelig satte jeg “påstanden” på spissen, og skrev at hvis man har råd til å være tjukk når man har dårlig råd, så har man også råd til Wegovy.

 

Da var det mange som satte grillbeinet i halsen og kastet seg over tastaturet for å slakte denne usmakelige kommentaren. Det var da slett ikke alle, (om noen), som hadde blitt overvektige fordi de spiste og drakk for mye. Langt der i fra! Overvekten var enten genetisk, skyldes medisiner, sykdom, stress eller hormonell ubalanse. Dessuten var den “usunne” maten så mye billigere enn den “sunne”.

 

At jeg da kunne være så kvalmende, kunnskapsløs, ondskapsfull, vemmelig og hjernedød å hevde at overvekt i stort kom av at man spiste og drakk mer enn kroppen forbrukte, og at det var hovedgrunnen til at vi ble tjukke, nei det var utrolig skuffende. Mistet både stjerner, anseelse og respekt. Og penger, for her skulle det selvsagt boikottes.

 

Jeg er sykelig overvektig. I går veide jeg 131,9 kg. For 13 uker siden veide jeg 147,8 kg. Til tross for at jeg etter hvert har opparbeidet meg enorme kunnskaper om mat, næringsinnhold, kosthold, mosjon og ernæring, så satte jeg meg likevel i den nesten klaustrofobiske situasjonen det er å veie 150 kg. Fanget i egen kropp.

 

Jeg er ganske god på oppskrifter, og deler gjerne mine beste på alle som vil la seg inspirere. Basert på alle spørsmålene jeg får, så har jeg forstått at veldig mange har ekstremt mye mindre kunnskap om matlaging enn meg selv, og jeg kan virkelig forstå at det kan være vanskelig å lage god, sunn og næringsrik mat hvis man har liten eller ingen innsikt i sammensetningen av de ulike råvarene.

 

Jeg har denne innsikten. Jeg er fullstendig klar over om maten jeg lager er god eller dårlig for meg. Jeg vet jeg drikker for mye øl, men jeg lyver ikke om det, verken overfor meg selv eller andre. Det tror jeg, tross alt, er en meget sunn tilnærming hvis man i det hele tatt skal få til noe som ligner på en varig vektnedgang.

 

Når jeg snakka om folk med dårlig råd, så tenkte jeg selvfølgelig ikke på folk som av ulike årsaker stiller seg seg i matkø for å få mat. Disse menneskene har ofte langt større, og sammensatte, problemer enn overvekt. Jeg har full forståelse for at Wegovy kanskje ikke er det første de tenker på når de slår opp øynene om morgenen.

 

Når jeg snakker om folk med dårlig råd, så snakker jeg om folk som faktisk klarer seg, men som sliter med å få endene til å møtes. Hvis noen av disse er så overvektige at Wegovy kommer opp som en løsning, så er jeg helt sikker på at fastlegen, (for Wegovy er det fastlegen som må skrive resept på), har oversikt over om overvekten kommer av annen medisinering. Genetikk og sykdom blir selvsagt også vurdert. Hvis fastlegen, etter alle disse vurderingene, likevel kommer fram til at Wegovy kan være et godt hjelpemiddel for å få pasienten ned i vekt, så må vi nesten legge det til grunn. Jeg vet også at “kunnskapsløse” pasienter, både fattige og rike, også får kostholdsveiledning før de setter i gang med “sprøytene”.

 

Hvis så medisinen har noe effekt på pasienten, så vil kaloriinntaket reduseres betraktelig. Jeg legger til grunn at pasienten da ikke kaster maten/snopet han ellers ville spist, men faktisk lar være å kjøpe det. Da spares prisen for medisinen fort inn. Det er ikke slik at det koster 3000 pr mnd fra starten av. Jeg tror jeg betalte 1700 kr for de 4 første ukene.

 

På de fire ukene forsvant det 8 kg. Forenklet sett kan man si at 1 kg fett tilsvarer 7000 kcal. Det betyr at jeg sparte 56 000 kcal bare på disse fire første ukene. Det tilsvarer 800 Gjendekjeks. Jeg sier ikke at jeg bare lot være å spise Gjendekjeks, (som er den aller beste kjeksen i hele verden!), men 56 000 kcal koster masse penger. Langt mer enn de ca 2000 kronene medisinen kostet.

 

Er dere med? Vi som er tjukke, uansett størrelse på lommeboken, må ikke være så hårsåre at vi ikke tåler å høre at det vi dytter i oss koster enormt mye penger i løpet av et år. Det er heller ikke slik, som jeg ser mange hevder, at “sunn” mat er så mye dyrere enn den såkalte “usunne” maten. Ja, når det er priskrig på Grandisoa, så er de de 1250 kaloriene ganske billige. Det er likevel ikke slik at Grandiosa gjør deg tjukkere enn biff med hjemmelaget bearnaise. I følge NHIs ergikalkulator, så må faktisk en mann på min størrelse og mitt bevegelsesmønster  faktisk spise nesten 4 Grandiosa hver eneste dag uten at jeg legger på meg. (Akkurat nå bruker kroppen min ca 4200 kcal pr dag bare for å holde vekta slik den er).

 

Det er altså ikke Grandiosen som er problemet, men mengden. Antar at folk med dårlig råd ikke bare frossenpizza, men også annen mat. Vi kan godt ta en diskusjon om den “sunne” maten er så mye dyrere enn den “usunne”, men det er ikke min erfaring i det hele takk. Kjedene kjører hele tiden priskriger både i frukt- , grønnsaks- og fiskedisken. Ja, det finnes enkelte svindyre artikler, men i stort har i alle fall ikke jeg det inntrykket at usunt er billigere enn sunt. Jeg vet det blir hevdet, men for meg blir det mest (enda) en dårlig unnskyldning. Ja, smågodt er kanskje billigere pr kg, i alle fall når det er på tilbud, enn laksefilet, men spiser du smågodt til middag har har du langt større utfordringer enn Wegovy kan hjelpe deg med.

 

Dette ble kanskje litt langt . I alle fall til meg å være, så jeg hadde åpenbart et slags behov for å “forklare” meg. Nå vet jeg jo at de sinteste neppe har lest helt ned hit, men det jeg mente å si var i alle fall bare at medisinen virker, altså at du spiser (og drikker) mindre, så vil du spare inn i alle fall store deler av prisen medisinen koster. I alle fall hvis du er like overvektig som meg, for da snakker vi en nokså voldsom reduksjon i kaloriinntak.

 

Det betyr selvsagt ikke at også jeg syns medisinen er aaaalt for dyr, men jeg har i alle fall ikke råd til å la være å bruke den. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg vil anbefale deg å regne over en gang til hvor mye du egentlig bruker for mye på kalorier i løpet av en måned. Det kan jo være at også du blir overrasket over hvor mye det egentlig koster å sykelig overvektig.

 

Lykke til uansett! Ingenting av det jeg skriver er vondt ment <3

Les også
Diagnose: Tjukkas

 

 

 

 

 

Joda, ble kvitt et par pakker smør denne uka også gitt! Et drøyt kilo ned i uke 13 er en sunn og god nedgang. Da ett kg fett tilsvarer om lag 7000 kcal, så tilsvarer et vekttap på 1 kg på 1 uke et energiunderskudd på ca 1000 kcal om dagen. Det hører kanskje mye ut, men når kroppen er så stor som min, så er det egentlig ikke så fryktelig mye. I følge NHI.no (Norsk helseinformatikk) sin energikalkulator, så trenger jeg mellom 4100 og 4300 kcal pr døgn bare for å opprettholde vekta. Da er ikke 1000 kcal i manko om dagen noen kjempebragd akkurat.

 

Jobben skal dog gjøres, hver eneste dag, men ved hjelp av Wegovy og en realistisk tilnærming hastigheten på vektnedgangen, så kjenner jeg at det går tålelig bra. Jeg spiser tre måltider om dagen. 8 Wasa havreknekkebrød med med masse pålegg og grønnsaker fordelt på forkost og lunsj, samt en stor og god middag på kvelden. Drikker også fortsatt (alt for mye) øl. Stort sett på daglig basis. Lavkarbo selvsagt, men likevel. Hadde jeg kutta ut disse hadde nok kiloene virkelig smeltet vekk, men er ikke der riktig ennå. Har redusert mengden da. Alt med måte.

 

Det snakkes veldig mye at Wegovy tar vekk denne berømte “sultfølelsen”, men for meg spiller akkurat det ingen rolle. Jeg har ikke blitt tjukk for at jeg har gått rundt og vært sulten, jeg har blitt tjukk fordi jeg har spist selv om jeg har vært mett. Og mett, det har jeg vært stort sett hele forbanna tiden.

 

Nå gir jeg meg selv den velsignelsen det er å kjenne på sultfølelsen. Den har jeg vel ikke kjent på siden OL på Lillehammer, hehe. Siden jeg ikke spiser mellom lunsj kl. 12 og middag kl. 19-20, så rekker jeg virkelig å føle at kroppen bruker av oppsparte midler før jeg igjen gir den påfyll. Mange får “panikk” når jeg forteller at jeg føler meg sulten før middag, og mener bestemt jeg burde spise et mellommåltid mellom lunsj og middag. Akkurat som om sultfølelse var en fiende vi for all del ikke må utsettes for, og som derfor bekjempes med alle midler.

 

En annen årsak til at jeg ikke spiser middag før på kvelden, (ved siden av den deilige (ja, faktisk!) mestringsfølelsen det er å kjenne på sulten), er at min vektmessige hovedfiende alltid har vært overspising på kveldene. Nesten uansett hvor mett jeg enn har vært, så har jeg alltid klart å presse plass til et par-tre ekstra måltider etter kl. 20. Pluss “nåkka søtt” selvsagt.

 

Søtsuget er helt borte. Etter en stor og god middag spiser jeg to epler og det er det. Ingen raiding av kjøkkenskap. Ingen roting i kjøleskap. Ingen desperat tining av lefser eller annet man har gravd fram fra fryseboksen. Bare disse to eplene. Uten at det er noen forsakelse i det hele tatt.

 

Likevel er jeg l litt usikker på hva Wegovy egentlig gjør for min vektnedgang. Manglende sultfølelse er som nevnt ikke noe som har hindret meg fra å spise tidligere, så selv om jeg kjenner at medisinen faktisk gjør noe med sultfølelsen, så tror jeg ikke det betyr så mye for meg. At den tar bort søtsuget derimot, det betyr til gjengjeld adskillig mye mer.

 

Det kan jo selvsagt hende at medisinen også har andre virkninger som jeg ikke er bevisst, men som likevel hjelper meg. Da tenker jeg først og fremst på at jeg ikke er så bevisst på vektnedgang. Hadde det ikke vært for disse ukentlige oppdateringene her på bloggen hver torsdag, så hadde jeg nesten ikke tenkt på det i det hele tatt. Jeg hadde bare latt dagene, ukene og månedene gå og la tiden sakte smelte vekk bevisene etter gammel moro.

 

Har forresten registrert at mange klager over prisen på Wegovy, og hevder det er urettferdig at folk med dårlig økonomi ikke har råd til denne medisinen som beviselig hjelper de fleste ned i vekt. Dette er med respekt å melde bare tull. Ja, Wegovy koster i snitt, etter prisøkningen, litt over 500 kr i uka. Dette er laaaangt mindre enn det koster å opprettholde kraftig overvekt, så hvis folk med dårlig råd har råd til å være overvektige, så har de også råd til et år på Wegovy. Ikke bare har de råd til de, de vil faktisk  tjene masse penger på det!

 

Det kan kanskje for noen være en ekstra motivasjon, på samme måte som mange slutter å røyke for å spare penger, (jeg gjorde i alle fall det i hine hårde dager), så gjelder dette også i alle høyeste grad overvekt. Det kaster nemlig veldig mye penger, både å bli og holde seg tjukk.

 

Resultat uke 13: – 1,2 kg

Resultat totalt: – 15,9 kg

 

Folkens, det var ukens oppdatering fra meg. Ønsker dere alle, både tykke og tynne, en vakker uke!

Oppfølgingsbogg:
Ikke vær så krenkesur da, jeg tråkka oss på tærne med vilje!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

Det er ingen tvil om at såkalte slankesprøyter både engasjerer, applauderes og irriterer. Bloggen min i år, som handlet om min 12. uke på Wegovy, (les innlegget HER), var det faktisk over 180 000 mennesker som fikk med seg.

 

Kanskje ikke mitt aller mest leste innlegg, ( som faktisk er DETTE), men et tydelig tegn på at dette er det noe som mange er interessert i, og som veldig mange mener noe (sterkt) om.

 

Det er bare å ta en liten titt på kommentarfeltet mitt på FB der jeg delte bloggposten. Det mangler ikke på eksperter akkurat. Ikke bare eksperter på seg selv og sin egen livstil, men faktisk også meg og alle andres. Akkurat den voldsomme skråsikkerheten underholder/irriterer meg litt, (alt etter hvilket humør jeg er i).

Det har seg nemlig slik at også jeg, både etter utdanning, erfaring og interesse, sitter inne på en ikke ubetydelig kunnskap om mat, tilberedningmetoder og næringsinnhold i ulike råvarer. Mer enn de aller fleste har jeg det som skal til for å kunne holde meg relativt slank og sunn over tid.

 

Av ulike årsaker klarer jeg det likevel ikke. Noen av disse årsakene, som overspising på kveldene og høyt ølinntak, har jeg vært åpen om. Andre har jeg holdt for meg selv. Det er ikke alt man trenger å dele. Uavhengig av årsak, så er resultatet uansett den at jeg de siste 25 årene i snitt har lagt på meg 2 kg pr år. Flere ganger har jeg gått ned 10-15-20 kg, men hver gang har kiloene sakte, men sikkert kommet tilbake.

 

Noen av disse kiloene har selvsagt kommet som et resultat av min jobb, lidenskap og store interesse, nemlig mat. Det siste jeg ønsker i livet er å bli “tynn”. Det betyr alt for mange forsakelser for min del. Jeg vil fortsatt leve et liv der jeg tar for meg av livets gleder, men kanskje i en noe mer begrenset grad enn jeg tidvis har gjort så langt.

 

De tre siste årene har jeg fått to små barn, i tillegg til de fire “store” jeg har fra før. Da jeg ble nesten 150 kg for 3 måneder siden innså jeg at jeg at sannsynligheten for at jeg skulle dø fram dem før de rakk å bli myndig var, bokstavelig talt, blitt farlig stor. Dagen etter ringte jeg legen.

 

Det verken angrer eller skammer jeg meg over! Tvert i mot vil jeg anbefale alle som har nådd en farlig høy vekt om å snakke med legen om dette legemiddelet. Det er ikke noe mirakelkur, (jobben må du fortsatt gjøre selv), men det kan være, som det har vært for meg, en veldig god drahjelp når du har blitt så tung at veien ned til en slags normalvekt virker så lang at man nesten ikke orker tanken på å ta den kampen. Enda en gang.

 

Les også:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

 

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

Det har ikke vært bare enkelt denne uken. Har rett og slett vært veldig sulten. Normalt de siste månedene har det ikke vært noe problem med frokost kl. 8, lunsj kl. 12 og middag/kvelds kl. 20, men denne uka har jeg væt skikkelig sulten fra ca kl. 16 og utover. Det har flere ganger vært nyss før jeg har fått i meg et aldri så lite mellommåltid, men har klart å avverge utskeielsen hver gang.

 

De neste 4 ukene er dosen økt til 1,7 mg. (Tenk at noe så lite kan gjøre så mye i en så stor kropp…). Det er nest høyeste dose. Jeg har fulgt legens anvising slavisk, med fire uker på hvert “trinn”. Når jeg tenker meg om så har den siste uken i hvert trinn vært litt tung. Litt som den foregående uken har vært. Da blir det jo spennende å se hvordan det er når jeg om 8 uker har kommet på det øverste trinnet, men den tid den sorg.

 

Endelig er jeg litt under vekta jeg hadde da juleblotet startet, og jeg ga meg selv kulinarisk “frislipp” i en god uke. Selv om jeg bare har meg selv å skylde, så har det væt litt kjedelig å måtte ta igjen disse drøye 3 kiloene som jeg jo egentlig hadde slanket bort. Det blir litt som å kjøre inn i en lang fjord, og når du kommer til fjordbotn fortsetter veien og du i praksis kjører samme veien 2 ganger. Det var en bro du kunne tatt for å spare tid, men den har du selv sprengt.

 

Vel vel, nå er jeg i alle fall der jeg var, og kan fortsette reisen min nedover. Det er ennå lenge til påske, som er neste “frislipp”-uke, så her er det bare å fortsette i det samme sporet jeg, med stor suksess, har fulgt nå i 12 uker. Selv om jeg denne uka har vært veldig sulten i det som jo faktisk er “normal” middagstid, så er fortsatt dette beryktete søtsuget fullstendig borte. Den sykelige strangen til å bare stappe i seg noe, etter eller annet, er borte. Den æren har jeg ingen problemer med å gi til de små milligrammene med Wegovy.

 

Om jeg ikke har noen betenkeligheter med å “reklamere” for dette legemiddelet? Nei, det har jeg ikke. Ikke i det hele tatt faktisk! Som alle andre legemidler med virkning, så kan også Wegovy gi bivirkninger til noen, men farene ved alvorlig overvekt overgår alle disse bivirkningene til sammen.

 

Jeg har nå, etter å ha gått ned 15 kg,  en KMI (BMI) på 39,8. Man kan si hva man vil om KMI’s unøyaktighet ved utregning av andel kroppsfett, men det gir i alle fall en veldig god pekepinn på hvor du ligger i “løypa”. I følge Volvat gir en KMI på 39,8 økt risiko for dette:

 

Om ditt resultat: 39.3

 

Med en slik smørbrødliste tåler jeg å risikere litt kvalme og hard mage, for å si det sånn. Så kan man selvsagt komme trekkende med de (veldig få) som melder inn alvorlige _mulige_ bivirkninger, som eksempelvis selvmordstanker. Dette skal man selvsagt ta på alvor, men det er dessverre alt for mange som går rundt med slike tanker, sikkert også noen av de som lider av alvorlig overvekt og fedme vil jeg tro, så det er nærmest umulig å verifisere slike innmeldinger.

 

Uansett, med en KMI på 40+ er det titusenvis ganger  større risiko å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag enn av selvmord. Derfor “reklamerer” jeg for Wegovy med den største glede. All ære til alle dere som klarer å holde vekten ved egen hjelp. Til dere bare “spiser litt mindre og beveger dere litt mer”. Til dere som bare “spiser når dere er sulten og stopper når dere er mett”.  Til dere som faster regelmessig, går på karbo eller keto.

 

Dere må for all del ikke slutte med det som fungerer for dere, men at noe virker på dere betyr slett ikke at det virker på meg. Jeg har slanket meg helt siden jeg gikk på barneskolen, og kommer mest sannsynlig til å periodevis slite med vekta resten av mitt liv. Som regel klarer også jeg å gå ned både 15, 20 og 25 kg uten hjelp av legemidler, men denne gangen klarte jeg det ikke. Det skammer jeg meg faktisk ikke over!

 

Wegovy er ingen mirakelmedisin, la meg være helt klart på det, men du verden for en drahjelp den gir!

 

Mål for den kommende uken: Å endelig kunne se undersiden av magen når jeg står oppreist! Det er innafor rekkevidde. Vi snakker bare et kg eller to, så er vi der. Det er en milepæl!

 

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

Reklame | Kokkejævel

I utgangspunktet kanskje ikke noen kjempenyhet , men for meg er dette et gigantisk skritt i riktig retning! Fra å være en helt ødelagt mann som, (etter heldigvis fikk solgt Hoftepluss og FyFader sommeren 2021), flytta inn i disse nedslitte lokalene i Løkkeveien 2 som etter hvert utviklet seg til det reneste KuliNarnia.

 

Dørene var låst. Jeg klarte verken meg selv eller folk lenger. Meg selv kom jeg meg riktignok ikke unna, så gjorde så godt jeg kunne, situasjonen tatt i betraktning.

 

Jeg var helt ferdig med matlaging. Klarte nesten ikke matlukt en gang. Kreativiteten var gradvis tørket helt bort. Ikke klarte jeg å stå heller. Prolapssmertene var så intense, at etter bare 5 minutter på beina måtte jeg sitte ned et kvarter.

 

Ansatte var jeg i alle fall HELT ferdig med! Hadde mer enn nok med mitt eget liv. Klare å komme meg gjennom mine egne dager med livet i behold. En sjef som ser ut som en slitt vaskeklut innvending er en elendig sjef. Da er det tryggest for alle parter å være helt alene.

 

Bortsett fra at det er dørgende kjedelig i legden! Tror det gikk et par uker der jeg gikk luskende rundt som en skadeskutt bjørn, til jeg rev opp dørene for lokale kunder. Det var vel ikke akkurat kødannelser, men noen kom det da folk innom i løpet av en dag. I alle fall i løpet av et par-tre dager.

 

Gradvis har både butikken og jeg blitt bedre. I fjor sommer skapte han, (som aldri mer skulle lage mat for salg), sammen med sin kjære sønn, en formidabel milkshakemeny. Det ble en kjempesuksess! Vi svømte som forvirra frosk noen uker før vi fikk inn gode rutiner og alt på plass. Det var forbanna artig!

I samme periode begynte vi også “essensen” til en av mine berømte hvitløksdressinger. Dvs. at folk kunne kjøpe selve smaken, så skulle de selv blande i rømme, vann og majones. Det ble også veldig populært. Denne essensen kan du forresten kjøpe HER. Den kommer i et forseglet beger, som du også bruker både som blandebolle og lufttett oppbevaring etter at du har laget dressingen.

 

Og nå har jeg altså investert i en oppvaskmaskin. Tror den koster 35K pluss moms.

(Jeg vil forresten anbefale ALLE som har litt penger og plass på kjøkkenet til å kjøpe en oppvaskmaskin beregnet for storhusholdning i stedet for å kjøpe en vanlig oppvaskmaskin. Det går så sinnsykt mye fortere! På 5 minutter har du både satt inn i maskinen, vasket, og tatt ut igjen hele oppvasken etter middag. Fatter ikke at folk med penger ikke kjøper skikkelig utstyr til hjemmet. (Samme gjelder forresten komfyr))

Grunnen til at at kjøpte den er ikke at bare at det blir lettere å vaske blenderbeholderne, men at jeg faktisk har kommet dit hen at jeg skal begynne å lage litt mat igjen! Jeg har jo etter hvert utviklet, og b litt kjent for, noen veldig gode retter og smaker. Disse tenkte jeg å videreutvikle litt, slik at jeg kan begynne å servere KuliNarniske snitter til begravelser, møtermat osv. Det gleder jeg meg veldig til!

 

En oppvaskmaskin er ikke bare en oppvaskmaskin. Den kan også være et tegn på en mann som er i ferd med å reise seg igjen.

 

 

Lag dere en vakker dag, kulinaster!

Juleblotet er dessverre/heldigvis over, og som dere husker var jeg meget spent 1. januar hvor mye en drøy ukes kulinarisk “frislipp” skulle ødelegge for vektnedgangen. Kjøttvekta overrasket i positiv forstand, og landet “bare” på 136,5 kg. 3 kg opp fra siste veiing før jul.

 

Det tilsvarer ca 21 000 kcal mer enn kroppen min klarer å forbrenne. I følge NHI.NO sin energikalkulator, så forbrenner jeg, på min nåværende vekt, med mitt nåværende aktivitetsnivå, ca 4000 kcal i døgnet. Når jeg da har fått i meg 21 000 ekstra på én uke, så er det ingen som helst tvil om at det har manglet verken vått, tørt eller søtt i løpet av juleblotet.

 

Likevel kunne dette endt så mye, mye verre. I fjor jul gikk jeg opp, i alle fall, dobbelt så mye, så det er ingen tvil om Wegovy virker. Hva som virker vet jeg ikke, (har ikke satt meg inn i dette i det hele tatt), men noe fungerer i alle fall.

 

Her ser dere heisturen så langt. Gikk inn i heisen 26. oktober 2023 i 148. etasje. Siden har den den gått nedover til 134. etasje uten verken rykk eller napp. Heisen har, med veldig få unntak, vært behagelig å oppholde seg inni. Det har ikke føltes trang og altoppslukende som mange andre “heiser” jeg har tatt, både opp og ned, i løpet av livet. Den bare gjør jobben sin, som er å føre meg nedover til en av etasjene mellom 100 og 110.

 

Mange spør hva jeg spiser i løpet av en dag. Det kan jeg godt fortelle (en gang til). Alt starter med frokost på jobb kl. 08:00. 3-4 Wasa havreknekkebrød med løvtynn hamburgerrygg fra Gilde, mase agurk, lett hvitost fra enten Tine eller Synnøve Finden og chilikrydder fra Kokkejævel. Aldri noe annet pålegg. Lønsj mellom 12 og 13. Akkurat det samme.

 

På bildet er det to skiver agurk på toppen, men i virkeligheten bruker jeg 3 skiver nederst mot knekkebrødet. Bytta ut (lett)majones med agurk for noen uker siden. Det gikk et par-tre dager før jeg vente meg til det, men nå orker jeg ikke tanken på å gå tilbake til majones. Italiensk salat fra Delikat derimot, det orker jeg tanken på. Fredag, lørdag og søndag blir nemlig agurken byttet ut med italiensk salat. Kjøper et stort beger og skulle det være noe igjen etter lunsj på søndag, så blir dette kastet.

 

Prøver å drikke 1,5 liter vann i løpet av en arbeidsdag. Det går sånn passe. Wegovy gjør at (vann)tørsten mange dager nesten blir helt borte, så jeg må være litt “treng” med meg selv.  Drikker også mye kaffe. Spiser ingenting annet før middag.

 

Middag er som regel mellom 20:00 og 20:30. Lange arbeidsdager gjør at jeg som regel spiser middag alene på kvelden. De første par ukene spiste jeg “vanlig” mat, men ganske fort fikk jeg elsken på pytt i panne fra Findus. Spiser hele pakken. Den veier ca 550g. I tillegg kutter jeg i ca 150g hamburger, 1/2 rød paprika, 1/4 purreløk og ca 50 finrevet parmesan. Hoff HOT krydder og ketsjup fra Idun. Stort sett hver kveld

 

Bortsett fra på onsdager. (Dagen før veiing). Da er det ovnsbakt laks med krydder uten salt. 1 kokepose jasminris kokt uten salt og 200 g kokte gulrøtter. Lørdager er det hjemmelaget “amerikansk” pizza. Jeg spiser halve formen. Verken mer eller mindre.

 

To epler til dessert hver kveld.

 

Og øl, hvor lavkarbo den enn måtte være, så drikker jeg nok langt over helsefremmende nivå. Håpet var vel at Wegovy skulle redusere ølforbruket også, for det har jeg hørt hos flere andre, men lite som tyder på det her i gården gitt. Den jobben må jeg nok gjøre selv, men alt til sin tid. Jeg har det jo egentlig ikke travelt.

 

Hvordan huden min er? Vel, nå har jeg jo “bare” gått ned 14 kg (28 pk smør), så huden har holdt godt tritt ned vektnedgangen. Jeg er akkurat like “stram og fin” som jeg var da jeg var 148 kg, og regner med at det ikke vil bli noe problem videre nedover heller. Mitt fett har egentlig alltid vært nokså “kompakt”, ikke slikt pløsete flesk som mange har, så derfor har mange ofte blitt overrasket når jeg forteller hvor tunge jeg egentlig er.

 

Bivirkninger: Fortsatt ingen

 

Nei, klokka har passert 09:00 og jeg må hive meg i arbeid. Jeg er veldig glad for at jeg har et såpass fysisk yrke som jeg har, selv om aktivitetsnivået ikke kan sammenlignes i det hele tatt med hvordan det var da jeg drev Hoftepluss og Fyfader. Likevel får jeg brukt kroppen ganske masse i løpet av en dag hyer også, så tør ikke tenke på hvordan jeg ville sett ut hvis jobbet på kontor. Da tror jeg at de måtte hente meg med helikopter slik de gjør med skadde kyr, den dagen jeg døde av hjerteinfarkt.

 

Ha en vakker dag, folkens, og LYKKE TIL med egne prosjekter!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

Til tross for mitt yrke som kulinarisk kjøpmann, så er jeg likevel en (forholdsvis) ærlig mann. Jeg ville derfor løyet hvis jeg hadde sagt at jeg ikke er bekymret i det hele tatt for året som lusker rett foran oss. For det er jeg. Helt oppriktig. Livredd faktisk.

 

Heldigvis er ikke bekymringer for framtiden noe som plutselig kom kastende over meg etter et av dette årets nesten umenneskelige mengder med renteøkninger. Det har heller nærmest blitt en slags vane jeg har tilegnet meg  gjennom livets grusvei. Jeg er alltid bekymret. Det er derfor jeg drikker.

 

Spøk til side, for det har faktisk skjedd noe det siste året. Vi har alle fått mindre penger mellom hendene. Det går ikke ut over dem som selger melk og brød i særlig grad, men butikker som min, med kulinariske godsaker og fiffig utstyr, (hvor gode jeg enn måtte mene de er), ingen egentlig har bruk for. I alle fall ikke hvis det står om liv. Så pass ærlig må jeg være.

 

Akkurat nå driver jeg en butikk som for tre år siden ble unnfanget i en deilig orgie av de gode tiders overflod, framtidstro, arbeidslyst og optimisme. En butikk med masse godt for folk som har litt til overs og vil unne seg selv, og alle dem de er glad i, det lille ekstra.

 

Nisjebutikker som min er de første som ryker i dårlige tider. Med mindre de har en koko driver uten evne til å gi seg, og som ser på seg selv som et vulkansk fjell der det stadig, (after all these years), bobler over av nye ideer som renner nedover fjellsiden.

 

Kakepynt er en varegruppe jeg tjente mye på i 2022, men omsetningen på kakepynt har stupt med stadig økende hastighet gjennom hele 2023. Ok, så skalerer vi ned satsingen på kakepynt da, (hvor morsomt det enn var å ha størst utvalg i hele Norge), og finner på noe annet.

 

Ingen tårer fra min side. Svarer det seg ikke, så svarer det seg ikke. Har opplevd verre ting. Mye verre ting faktisk. Flere ganger gjennom livet har jeg nådeløst blitt plassert ned på de aller mørkeste, aller dypeste, aller kaldeste stedene på jorden. Naken og iskald har jeg hver eneste gang klart å klore meg oppover mot overflaten, gispe i meg luften og gradvis åpne øynene igjen.

Det tror jeg faktisk har gjort meg både litt fandenivoldsk og uredd. Skulle det butte i mot, og det gjør det jo med ujevne, men hyppige mellomrom, så krummer jeg bare nakken, knytter nevene og fortsetter framover. Alltid framover. Med en eller annen ny idé.

 

Hva er så min «overlevelsesstrategi» for 2024? Vel, de dårlige tidene har jo vært varslet en stund, så jeg har gjennom hele året gradvis redusert varelageret. Artikler som har solgt dårlig har jeg i år valgt å ikke erstatte bare fordi det er «artig» å ha inne når det to ganger i år kommer en kunde, (etter først å ha vært på alle de andre butikkene), å spør etter det.

Slike varer vil det bli færre og færre av. Jeg har rett og slett ikke kundegrunnlag stort nok for å forsvare alt svinnet slike varer fører med seg. Slanking av vareutvalg og være litt mindre redd for å bli utsolgt er altså punkt 1 i overlevelsesstrategien for 2024.

 

Punkt 2 er å børste støvet av kokkekniven og begynne å lage litt mat igjen, etter snart 3 års kokepause. Ja, vi har egenprodusert tørka reinhjerter her hele denne tiden, men tenkte å begynne litt med catering igjen. Ikke koldtbord og slikt, men i første omgang snitter til begavelser, møtermat ol. Selvsagt av førsteklasses lokale råvarer med de klassiske Kokkejævel-smakene som jeg har blitt så kjent for.

 

Punkt 3 er en ny produktserie jeg har stor tro på. Jeg er ikke helt i mål med planleggingen ennå, så jeg må vente litt med å offentliggjøre hva det er. Det er ikke sensasjonelt, men det kommer til å bli fantastisk godt. Og populært håper jeg.

 

Punk 4 bannet jeg på at jeg ALDRI igjen skulle gjennomføre, etter tre sammenhengende år med like mange bokutgivelser. Likevel slo det meg for et par-tre dager siden at jo, det kommer en ny bok til høsten og den kommer til å bli skrevet mens jeg er på en oppadgående kreativitetsbølge. Jeg kan ikke røpe ennå hva den skal handel om, men den kommer til å bli bra. Skikkelig bra!

 

Vel, det var noen av mine tanker for året som kommer. Ble vel egentlig bedt om å skrive om året som har vært også, men det er allerede historie. Jeg ser meg sjeldent tilbake, men hvis jeg skal ta en ting med meg fra 2023 og inn i det nye året, så er det nisselandsbyen vi skapte på utsiden av butikken gradvis fra 1. november og utover i desember. Den skal definitivt videreføres og videreutvikles, for jeg er rimelig sikker på at uten den voldsomme julepyntingen på utsiden, så hadde det ikke vært noe økonomisk buffer å tære på i året som kommer.

 

Ja, det kostet meg nok i overkant av 100 000 kr, (alt kjøpt lokalt), men samtidig trakk det veldig mange nye kunder som aldri før hadde besøkt butikken. Det nytter nemlig ikke å ha den «besteste» butikken i hele verden hvis alle bare kjører rett forbi. Du er nødt til å være relevant/spennende/viktig for tilstrekkelig mange for å overleve.

Etter en lang og ganske krevende høst føler jeg på mange måter at nissene «reddet» meg i havn og gir meg såpass med arbeidsro at jeg kan områ meg nå i de rolige månedene som kommer, slik at (eventyr)butikken blir enda bedre enn den var i fjor.

 

Det må også nevnes at mens vi i begynnelsen pyntet for våre egne kunder, og i ønske om å bli sett fra veien, så ble etter hvert galskapen så stor at vi ikke lenger gjorde det for vår egen del, meg for hele byen og byens gjester. Det ble liksom vårt lille bidrag til å skape julestemning og lys i mørketiden.

 

Kunder skal man aldri ta for gitt. I alle fall ikke når man helt frivillig har valgt vekk kjøpesenterets magnetfelt til fordel for et slitent lokale i utkanten av sentrum. Da må man ha noe annet å tilby enn å bare «være lokaleid og kjedeuavhengig». Man må være i stadig utvikling samtidig som man holder verdensklasse, hver eneste dag.

 

Folkens, tusen takk for alle hyggelige besøk i 2023! Måtte både dere og jeg komme oss helskinnet gjennom året som kommer. Det kommer nok til å bli tøft for mange, men det finnes mange steder på jorda, de aller fleste faktisk, som kommer til å slite mye mer i 2024 enn noen av oss her i Alta klarer å forestille oss. Det kan være et greit perspektiv å ha i baklomma.

 

 

Og, skulle alt annet feile, kan vi jo alltids sette oss ned med tiggerkoppen…

 

God nytt år!

Denne teksten ble første gang publisert i Kronstadposten

Det har vært litt av en sledetur, men i dag kl. 18:00 er det altså slutt for i år. Vi startet nokså forsiktig 1.november med å sette opp og pynte de to juletrærne ved inngangspartiet, samt girlander rundt døra. Julemusikken starta vi med samtidig. Fire radioer til sammen. 2 ute og 2 inne, slik at julepynten ikke vare skulle være visuell, men vi har bevisst brukt musikken også som “pynt”.

 

Den første radioen er gjemt bak et juletre på hjørnet før du kommer til fasaden av butikken.

 

Den andre radioen er “gjemt” bak snømannen på inngansparti-trappa.

 

Den tredje er inne, midt i lokalet.

 

Den fjerde radioen står i vinduskarmen på den andre kortsiden av lokalet.

 

Alle disse fire radioene, som har stått på 24 timer i døgnet, har gitt en veldig lun og fin julestemning i og rundt butikken. De første ukene spilte vi en radiokanal som het 24/7 JUL. Veldig masse fin julemusikk, men ble gal av all reklamen. Det ødela stemningen totalt. Stor var derfor lykken da jeg i begynnelsen av desember oppdaget at NRK Super spilte julemusikk døgnet rundt UTEN REKLAME. Litt mer “barnslig” julemusikk, men 10 000 ganger bedre enn reklame.

 

Jeg vet ikke hvor mange timer med julemusikk jeg har hørt på totalt i år, men i november og desember har det vært jobb 7 dager i uka fram til lille julaften, og i desember har ingen av disse dagene vært under 12 timer. I november kanskje 10. Slå av for en kjenning, og vi kan si 5-600 timer med julemusikk fra 1. november og fram til i dag.

 

Det er nok nå. For i år.

 

Jadda, vi kom oss i mål til slutt! Nissene, min sønn og jeg klarte i desember å demme opp for det voldsomme fallet i omsetning vi plutselig opplevde i høst. Vi har jobbet knallhardt og målrettet. Hver eneste dag. Forberedt oss maksimalt slik at alt skulle gå så på skinner som overhodet mulig i disse viktige ukene i desember.

 

Vi klarte det! Til tross for et nokså dramatisk fall i nettomsetningen før jul, så har den lokale omsetningen økt tilsvarende. Samlet sett kommer vi godt tygd, men helskinnet og i live ut i den andre enden. Nå venter enda et par romjulsdager der vi bare skal “samle oss” og  komme til hektene igjen før vi kaster oss over 2024 med glupsk appetitt.

 

Jeg gleder meg!

PS! Jeg har bare lønnsutbetaling én gang i året. Den siste virkedagen i romjula har jeg full oversikt over alle årets inntekter minus utgifter, samt en viss formening om hvilken vei vinden blåser det påfølgende året. Deretter gir jeg meg selv den lønna jeg mener bedriften har rygg til å bære uten at det går ut over verken nysatsinger eller likviditet gjennom alle månedene med minus vi må gjennom før sommeren kommer som en reddende engel med friske midler.