Hele familien ligger fortsatt strødd der hjemme, men slik luksus skal det mye til før jeg bevilger meg selv. Hvis kundene skulle risikere å møte en låst dør hver dag jeg følte meg litt dårlig, så tror jeg fort det hadde blitt kroken på døra. Den sitter utrolig langt inne. Kanskje hvis jeg var like febersyk som jeg var natt til søndag, men har dratt på jobb under verre forhold, så er faktisk ikke het sikker.
Jeg føler meg som en skipbrudden som har blitt skylt i land på stranden. Man er først litt usikker på om man er død eller levende når man våkner. Jeg har, etter litt betenkningstid, kommet fram til at jeg er i live.
Skal få skjært de (jævla) reinhjertene jeg ikke fikk skjært i går. Nå som vi både skal produsere tørka reinhjerter parallelt med tørka reinskanker fram mot påske, så må logistikken sitte som et skudd. Utsettes saltingen på hjerter, så går det ikke bare ut over hjertene, men også produksjonen av skanker forsinkes tilsvarende pga kapasitetsbegrensninger. Bla, bla, bla.
Tusen hjertelig takk for alle god bedring-hilsninger og tips til “heksebrygg” jeg burde blande sammen å få i meg for å bli frisk. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke lagde meg noe av alt det rare som ble foreslått, så er det likevel utrolig hyggelig at folk bryr seg. <3
Det som imidlertid ikke er like hyggelig er denne evinnelige gnægingen fra enkelte kvinnfolk om manneinfluensa/man flu. Ja, det er artig når det blir brukt selvironisk av en mann, men veldig mye mindre morsomt når det kommer fra et kjønn som generelt har 70% høyere sykefravær enn menn.
Hva “manneinfluensa” angår, så er det forskning som viser at vi menn faktisk blir hardere rammet av influensa enn kvinner. Symptomene blir verre og varer lenger. Menn blir dessuten oftere lagt inn på sykehus og dør oftere av influensa. Les mer om denne studien på NHI.no.
Nei, der bikka klokka åtte. Nå venter et par trivelige timer med hjerter mellom fingrene og poskast i øret. Fortsatt fire timer til dagens første måltid. Begynner å venne meg til denne fastingen nå, men det er fortsatt litt “kjedelig” å ikke spise frokost. Det går sikkert over. Om ikke i dag eller i morgen, så i alle fall den dagen jeg hører singelen skingre over kistelokket. Viktig å ha noe å se fram til.
(Til tross for min småirriterte og mannekrenka tone, så skrev jeg (også) dette innlegget med gammaglimt i øyeeplet altså.)
Det har vært mye kroppsfokus her på bloggen i det siste. Slankesprøyter, periodisk faste, lettprodukter vs. helfeite produkter, oppskrifter på god, sunn og billig mat, veiinger, erfaringer, tips og råd opp, ned og i mente. Siden vi alle har en kropp, mange av oss alt for stor, så er dette noe som selvsagt opptar og engasjerer mange.
Det er likevel viktig for meg å få sagt at selv om jeg akkurat nå gjør et helhjertet forsøk på å komme ned i en vekt som er litt lettere å vandre rundt på jorden med, så er det jo ikke slik at andre skal føle en skam for at de av ulike årsaker har valgt annerledes. Det er faktisk mange som trives som store. Som har veid fordelene opp mot ulempene, og funnet ut at gledene med overvekt er såpass store at det vil gå ut over livskvaliteten å bli mindre. En ting er selve vektreduksjonen, men hvis den skal være varig vil det bety store forsakelser resten av livet. Det er det slett ikke alle som vil, og det må vi selvsagt respektere.
Når man skriver om kosthold og livstil, så er det veldig enkelt å bli bastant og belærende. Man har kanskje, (etter 100 000 tidligere forsøk), funnet noe som fungerer for seg selv. Dette vil man selvsagt fortelle verden, men det er viktig å huske at egne erfaringer ikke er forskning, det er og blir bare en erfaring du har gjort deg.
Nå generaliserer jeg, men det kan virke som om det skjer en eller annen feilkobling i hjernen hos oss som lykkes med å gå ned noen kilo. Vi blir skråsikre bedrevitere som plutselig kan, vet og forstår alt om kropp, kosthold, metabolisme og trening. Vi blir omtrent like fanatiske og irriterende som folk som har slutta å røyke. “Det er kjempeenkelt! Bare gjør så og slik, det gjorde jeg, og det fungerer!”
Slik vil ikke jeg være, og har jeg framstått slik vil jeg gjerne beklage at du har oppfattet meg på den måten. Jeg vil bare være en helt åpen og ærlig tjukkas som tar dere med på min reise nedover. Fortelle om mine erfaringer med både dette og hint og, forhåpentligvis, inspirere andre til å ta tak i seg selv. Hvis de vil riktignok.
Dette betyr slett ikke at jeg beklager min noe direkte fortellerstil. Jeg er ikke lei meg for å si høyt at overvekt i 99,9% av tilfellene kommer av at vi har spist og drukket alt for mye, alt for lenge. Jeg er heller ikke lei meg for å si at det bare er tull og pølsevev at sunn mat er dyrere enn usunn mat. Vi må slutte å pakke oss selv inn i deilig sukkerspinn! Vi måt tørre å kalle en kakespade for en kakespade, ikke et gripebestikk for salat.
I januar er det alltid mye slankestoff i mediene. Mulig det er for at jeg selv er “inne i det”, men virker nesten som det er mye mer i år enn tidligere. Kanskje ikke så rart siden vi år for år bare blir større og større. Jeg mener det er bra det er stort fokus på helse og overvekt. Det gjør ingenting at vi kjenner på et visst press for å gjør noe med oss selv og vår egen livstil.
Det vi ikke skal gjøre er å gå rundt i verden og skjemmes for at vi er (alt for) store! Enten vi stadig “jobber med saken” eller trives med vår egen overvekt, så skal vi ikke ha noe av at en eller annen nyslank spjæling ser litt ned på oss bare fordi vi koser oss litt for mye, litt for ofte. Slike folk setter vi oss på!
Ja, nå har jeg testet såkalt periodisk faste hele denne uka, og min personlige “grunnforskning” viser at dette faktisk er overraskende enkelt. Nå skal det sies at jeg i mitt stille sinn tidligere har latterliggjort folk som har vandret rundt på jorden og fastet i kortere eller lengre perioder. Snakk om trist og bortkastet liv liksom!
Det har jo vært litt “liv og røre” kan du si i kommentarfelteten mine på FB de siste ukene. Det har det for så vidt alltid vært, men denne gangen har det handlet om et tema som angår oss alle, nemlig at stadig flere av oss er i ferd med å spise (og drikke) oss til døde. Det har selvsagt engasjert, for alle har jo helt grunnleggende og personlig erfaring med dette. Det som gjør alt som dreier seg om kropp og kosthold evig engasjerende er at det ikke finnes noe felles fasitsvar. Det er et mylder av “sannheter” der ute. Og det kommer stadig nye.
I mange år har vi fått høre at vi skulle “spise lite og ofte. Nå er det altså periodisk faste som er den nye “mirakelkuren”. I bunn og grunn handler det egentlig bare om å ta natta til hjelp og hoppe over et måltid. Det kan jo synes symptomatisk på vårt overflodssamfunn å bruke ordet “faste” om å hoppe over frokosten, men jeg lar den ligge.
Frokosten altså. Hele denne uka har jeg droppet frokosten som jeg normalt inntar med stor vellyst og glede kl. 08:00 hver eneste dag. Det vil si at jeg ikke spiser, (eller “faster” om du vil), fra middag kl. 20:00 på kvelden til lunsj kl. 12:00 dagen etter. I dette tidsrommet drikker jeg heller ingenting annet enn vann og kaffe. Det gir 16 timer uten mat og kaloriholdig drikke, noe som setter kroppen i en lett ketosetilstand. Det vil, (veldig enkelt sagt), si at kroppen forbrenner fettvev i stedet for karbohydrater.
Ketose skal også etter hvert gi deg mindre matlyst og mindre “sug” etter sukker og søtsaker. Ettersom Wegovy-gutten allerede har tatt fra meg søtsuget og minsket matlysten, så kan jeg dessverre ikke “bevise” dette for dere gjennom mitt eksperiment med periodisk fasting. Det jeg derimot kan fortelle, er at det virker som om blodsukkernivået virker mer stabilt. Jeg føler meg mer opplagt og våken, og perioden mellom lunsj kl. 12:00 og middag kl. 20:00, som tidligere kunne bli litt “lang”, selv med Wegovy, har denne uken ikke vært noe problem i det hele tatt. Har verken blitt slapp, sliten eller i dårlig humør.
Dette kan selvsagt også være tilfeldigheter eller mer eller mindre skyldes andre omstendigheter. Sola er tilbake og det har blitt lysere, samtidig som jeg har en del store personlige bekymringer som ikke omhandler meg selv. Disse bekymringene har vært av nokså alvorlige art og har tatt mye tankefokus denne uken- Dette _kan_ ha bidratt til at denne “fasten” har vært enklere enn den ellers ville vært. Jeg tror ikke det, men må nok “faste” en uke til for å utelukke det helt.
Om jeg savner frokosten kl. 08:00 hver morgen? Vel, ja jeg gjør jo egentlig det. Ikke så mye maten egentlig, men har jo i flere år nå, 6 dager i uka, på en måte startet dagen med å spise frokost foran PCen på jobb. Det har blitt en inngrodd vane og rutine. For meg som er veldig glad i faste rutiner og helt like dager, så tar det nok litt tid før jeg venner meg til at frokosten er borte. Det er dog egentlig ikke noe nytt for meg dette med å ikke spise frokost. Da jeg drev Hoftepluss og FyFader (i 7,5 år), så startet jeg på jobb kl. 06:00 hver morgen og jobbet i ett fram til 10:00. Da var det frokost/lunsj. Da var det rutinen, og det kunne ikke falle meg inn å verken spise før jeg dro eller sette meg ned kl. 08:00 for å spise frokost.
Om jeg spiser mer til lunsj eller middag fordi jeg faster/dropper frokosten? Nei, jeg gjør ikke det. Spiser akkurat det samme som før til lunsj og er heller ikke mer sulten, verken til lunsj eller middag. Det gir meg personlig en gratis “besparelse” på 500 kcal om dagen. Dette tilsvarer 1/2 kg kroppsfett i uka, (eller 2 kg pr måned/24 kg pr år om du vil).
Det var min erfaring etter en liten uke. Nå skal jeg jobbe et par timer før lunsj! Bildet er forresten bare et illustrasjonsfoto. Jeg spiser egentlig fire slike knekkebrød til lunsj. I helgene kjøper jeg i tillegg 1 stor boks med Delikat italiensk salat som jeg bruker under osten. Har brukt å kjøpe en stor boks, men nå som jeg “faster” hver morgen holder det nok med en liten, for når mandagen kommer blir den “forbuden frukt” igjen.
Ha en vakker helg!
(Og husk, det er verken farlig eller et sykdomstegn å kjenne seg sulten fra tid til annen. Nyere forskning visert tvert i mot at det både er naturlig og kan gi oss et lengre, lykkeligere og sunnere liv)
Den unnskyldningen for egen overvekt jeg hører oftest, (til og med oftere enn medisinering, stress, hormoner og arv), er at den sunne maten er så fryktelig mye dyrere enn den usunne maten. Der de andre unnskyldningene, i visse tilfeller i alle fall, delvis kan ha noe for seg, så er denne unnskyldningen med respekt å melde det reneste tullball. Det stemmer rett og slett ikke.
Klart man kan finne eksempler hvis man sammenligner de dyreste fiskestykkene fra fiskedisken i landets dyreste dagligvarekjede med den pågående kampanjen alle kjører nå på Grandiosa, kanskje den berømte av alle i familien “Søppelmat”, men det mener jeg blir for enkelt. I stort er nemlig prisen på “sunt” og “usunt” rimelig jevnt fordelt.
Kjedene kjører tilbud hele tiden på både fisk, kylling, kjøtt, frukt og grønnsaker. I forrige uke for eksempel var det 10 kr for 400g Kystens fiskegrateng fra Findus. Den digger vi, så tror jeg kjøpte 10-20 stykker. Så kan man sikkert diskutere hvor voldsom “sunt” fiskegrateng egentlig er, men sammen med masse kokte grønnsaker, noen kokte poteter og et deilig dryss med karri, så er det en veldig mye bedre middag enn det aller meste en som sliter med vekta ellers kunne trykt i seg. (Forutsatt at man dropper stekt bacon og smelta smør selvsagt).
Så er det gjengangeren at “smågodt er mye billigere enn fisk”. Det kan for så vidt være sant nok det, (selv om sannheten snarere er at smågodt stort sett koster det samme som de billigste fiskekakene), men hvis du dekker bordet og serverer smågodt til middag, i stedet for eksempelvis stekte egg på grovt brød med ertestuing, så er ikke fedmeproblematikken din forårsaket av prisnivået på mat for å si det veldig diplomatisk.
“Sjokolade er mye billigere enn frukt og grønnsaker”. Vel, for det første er ikke sjokolade mat, og for det andre stemmer heller ikke denne (dårlige) unnskyldningen. Nå spiser ikke jeg mye sjokolade, men har registrert at disse store platene fra Freia og Nidar pleier å koste 25 kr/stk når de er på tilbud. (Ser folk kjøper dem også når de ikke er på tilbud altså). Det skulle gi en tilbudspris på 100 kr/kg. Epler og pærer koster mellom 25 kr/kg og 45 kr/kg når de ikke er på tilbud. Samme gjelder vel for appelsiner. Bananer litt høyere, men fortsatt mye billigere pr kg enn denne sjokoladen som liksom skal være så “billig”. Det er forresten tilbud på frukt og grønnsaker absolutt hele tiden, hos alle kjedene.
Vi elsker gulrøtter! (10-35 kr/kg). Helst kokte. Gulrøtter er veldig holdbare, og vi kjøper gjerne mange kilo når de er på tilbud, (Er alltid tilbud i en av kjedene, så egentlig bare tull å kjøpe så mye, men vi har et stort kjøleskap i kjelleren med veldig god plass. Veldig praktisk, men denne muligheten har selvsagt ikke alle). For å gjøre det ekstra enkelt når de, (Christine og ungene), kommer hjem fra jobb og skal lage kjapp middag, så pleier vi gjerne å kutte og koke et par kilo gulrøtter i slengen. Samme gjør vi med potet. Da er det bare å varme dem opp et par minutter i vann i stedet for å begynne å bale med skrelling, kutting og koking mens ungene tar livet av hverandre der ute i stua.
Brokkoli er en annen favoritt hos oss. Storebror spiser bukettene som om de var de saftigste kyllinglår. Herlig å se. Brokkoli er imidlertid lagt fra like holdbare som rotgrønnsaker, dessuten nokså kostbart, (i alle fall hvis du regner pr kg, ikke volum), når det ikke er tilbud. Til gjengjeld er det tilbud på brokkoli veeeldig ofte. Tror det nesten ikke går en uke uten at vi kjøper brokkoli til 10 kr/stk en eller annen plass. Disse gjør vi det samme med som gulrota. Altså kutter og koker/damper ferdig. Holder seg en uke i kjøleskap.
Frosne grønnsakblandinger bruker vi lite av, men vet mange liker de veldig godt. Disse er det også veldig ofte tilbud på forresten, men de vanligste variantene koster mellom 40 og 50 kr/kg, og da er det heller ingen svinn i form av skrell og skall. Det er billig!
Blomkål derimot, som jeg også ofte ser blir trukket opp som eksempel på hvor dyrt det er med frukt og grønnsaker, skal jeg si meg enig i som regel er dyrt. I alle fall nå utenfor sesong. 40-50 kr for en bukett kjøper ikke jeg inn til min familie i alle fall. Da venter jeg heller til sesongen. Da er de både billigere og mye bedre.
(Slik kunne jeg fortsatt, både i det vide og det brede. Snakket om min forkjærlighet for kokt kål, (koster nesten ingenting), spesielt til vilt og reinsdyr, (som til gjengjeld koster veldig mye). Jeg kunne også fortalt om mine ovnsbakte grønnsaker, både de som er bakt bare med litt Supreme/olje, salt og pepper, og de jeg baker med Supreme/olje, masse urter og hakka tomater. Disse passer både til kjøtt og fisk og holder seg i alle fall i 14 dager i kjøleskap.)
På bildet ser dere middagen min i går kveld. 250g fersk seifilet (33,5), 200g gulrot (6kr), 200g potet (5kr), 100g hvitsaus (3kr) og 50g sylta rødløk (2,5kr). 800g god, sunn og mettende middag til 50 kr. Det tilsvarer en kilopris på 62,5 kr. Ingenting er kjøpt på tilbud. Innkjøpene er gjort på Kiwi, men kunne like gjerne vært gjort på Rema eller Extra.
En Grandiosa koster normalt 59 kr/stk. Dette gir en kilopris på 102 kr. Altså dobbelt så dyrt som min middag. Hvis vi skal sammenligne min middag til fullpris med Grandiosa på tilbud (29 kr/stk), så koster grandisen 50 kr pr kg. Altså 12,5 kr billigere pr kg enn min middag. Nå vet jeg jo at det i aller høyeste grad selges andre frossenpizzaer enn Grandiosa på tilbud, så i 99% av tilfellene vil faktisk min middag være billigere enn kjøpepizzaen.
Bland sammen og la stå MINST en time, helst over natta. Holder seg (minst) 30 dager i tett boks i kjølsekap.
HVIT SAUS
25g smør(margarin
25g hvetemel
1/2 liter melk
Salt, pepper (og gjerne litt revet muskatnøtt)
Smelt smør på litt over medium varmie i en kasserolle. Rør inn hvetemel. Bruk visp. Fres jevningen noen sekunder før du tilsetter melka. Kok opp under konstant omrøring. Skru ned varmen og la sausen putre litt 2-3 minutter. Smak til med salt, pepper og eventuelt annet krydder. Det er også godt med en skvis sitron i sausen.
De siste månedene har jeg skrevet mye om min egen vektnedgang med meget god drahjelp av “slankesprøyta” Wegovy. De 13 siste ukene har jeg gått ned 16 kg. (“Ødela” litt for meg selv i jula, da jeg koste meg maksimalt en goood uke, men 1. januar var det rett inn i striskjorta igjen.)
I følge Felleskatalogen gjør semaglutid, (virkestoffet i Wegovy) at du øker kontrollen over matinntak, reduserer energiinntak, øker metthetsfølelse, reduserer sultfølelse, reduserer hyppighet og intensitet av matsug, og reduserer preferansen for mat med høyt fettinnhold. For oss som har blitt tjukke av den meget enkle grunn at vi har spist og drukket alt for mye, alt for lenge, så kan dette være en fantastisk starthjelp. Spesielt for de av oss som til slutt ble så tjukke at veien ned til normalvekt var så lang at den nesten virket uoppnåelig.
Min metode har vært tre måltider om dagen, pluss mitt nesten daglige inntak av (lavkarbo)øl. Frokost (4 havreknekkebrød med godt pålegg) kl. 08:00, lunsj (samme som frokost) 12:00 og (en stor og god) middag kl. 20:00. Øl før middag og 2 epler etter middag. Ingen mellommåltider.
Denne “dietten” tilfører kroppen min ca 2500 kcal om dagen. I følge Norsk Helseinformatikks energikalkulator gir dette meg, på min nåværende vekt, et energiunderskudd på mellom 1500 og 2000 kcal om dagen. Ett kg fett tilsvarer enkelt sagt 7000 kcal, altså gir dette meg en vektreduksjon på mellom 1 og 2 kg per uke.
Vekt engasjerer, og jeg har fått veldig mange velmenende tilbakemeldinger om at det er dumt av meg å la det gå hele 8 timer mellom lunsj og middag. Spesielt har disse tilbakemeldingene kommet når jeg har fortalt at jeg tidvis blir sulten i 4-5 tiden. Som om sult er noe giftig vi ikke må utsette kroppen for. Det hevdes at “forbrenningen” går ned hvis man ikke stadig hiver innpå med ett eller annet.
Akkurat den påstanden begynner vel å nærme seg en vitenskapelig myte, men uten å gå inn på akkurat den diskusjonen, så kan vi i alle fall enes om at de aller fleste av oss ikke har blitt tjukke av å spise for sjeldent. Problemet har vel snarere heller vært det stikk motsatte.
Flere og flere sverger til såkalt periodisk faste, altså at man lar fordøyelsen “hvile” 16 timer i døgnet. Hver gang jeg har tenkt på dette tidligere, så har jeg kontant avslått tanken som helt uaktuell for for meg. Hvem faen kan vel leve slik i lengden, har jeg tenkt. Det er jo ikke noe liv!
Vel, stadig mer forskning viser at det ikke er de mette og velfødde som lever de lengste livene, men tvert i mot de som lar sulten gnage litt uten å få panikk og hyperventilere i dampen fra frityrgryta. Kanskje ikke så overraskende egentlig hvis man tenker seg litt om. Man trenger heller ikke gå for den mest ekstreme varianten. I alle fall med en gang. En god start kan jo være å lukke ørene for alle som anbefaler alle disse forbanna “mellommåltidene” og rett og slett bare spise til selve måltidene. Tørre å kjenne på sulten av og til. Hvem vet, kanskje du til og med, som meg, får en deilig mestringsfølelse av å ikke gå rundt å være mett hele tiden.
Sakte har det gått opp for meg at det er jo faktisk periodisk jeg holder på med for tiden. Riktignok ikke “ekstermvarianten”, men 8 timer mellom lunsj og middag er et veldig godt sted å starte for en tjukkas som meg. Denne uken tenkte jeg faktisk å teste ut hvordan det vil være for meg å droppe frokosten, slik at det blir 16 timer mellom middag kl. 20:00 og neste måltid. Det er ikke sikkert det blir enkelt, for måltidene er ikke bare høydepunkter for meg, de er også en utrolig viktig del av min daglige rutine. Jeg er nemlig “autistisk” glad i faste rutiner, men vi trenger vel alle å røske litt opp i livene våre fra tid til annen, så dette skal jeg faen meg klare!
PS! Jeg har spist frokost mens jeg skrev dette innlegget, så første “fastedag” blir i morgen.
Den siste uken har det stormet litt her på bloggen kan du si. (Det hele startet med DETTE innlegget, og ble vel heller ikke noe bedre etter DETTE). Det har selvsagt handlet om kropp. Fortrinnsvis de store kroppene. Kanskje noe av det såreste, mest skambelagte og personlige man kan skrive om. Alle av oss av oss har nemlig fått utlevert et eksemplar hver ved fødselen. Da kan det være ganske tøft å hver eneste dag rulle ut døra og blottstille seg selv og sin egen spiseforstyrrelse for all verden.
Alle andre lidelser, bortsett fra kanskje skabb, byllepest og ebola, er usynlige for alle andre enn oss selv, mens denne forbanna fedmen vi går rundt og drasser på vises bare så alt for godt. Alle ser umiddelbart hva hva du lider av. Diagnose: Tjukkas.
Overvekt handler i all hovedsak om at vi spiser (og drikker) mer enn kroppen forbruker over tid. All den ekstra energien som så mange av oss får i oss mer enn vi trenger, blir lagret som fett. I utgangspunkt en genial oppfinnelse utviklet i en tid der man aldri visste når man fikk spise seg skikkelig mett neste gang. Da gjaldt det å spise mest mulig når man hadde sjansen. Den som hadde mest å tære på i dårlige tider hadde et stort fortrinn for overlevelse.
I vårt absurde overflodssamfunn er ikke denne oppfinnelsen med energilagring i form av fett riktig like genial. Det som har holdt oss levende i hundretusener av år er nå i ferd med å ta livet av oss. Vi drukner snart i vårt eget fett.
I all hovedsak kommer alt dette fettet av at vi dytter i oss alt for mye av alt det gode som omgir oss 24/7. Skal vi komme noen vei nytter det ikke å lulle oss inn i selvbedrag og gi skylden på egen overvekt på stress, medisinering, hormoner på avveie, ødelagt barndom, hektisk hverdag, billig Grandiosa eller 10 000 andre mer eller mindre dårlige unnskyldninger. De aller, aller fleste av oss har rett og slett fått diagnosen tjukkas fordi vi elsker å trøkke i oss langt mer enn det kroppen vår både tåler og trenger.
Ja da, det finnes selvsagt de som har bakenforliggende sykdommer som gjør at kroppen har blitt mye større enn det som bra er, men det gjelder ikke deg. Heller ikke deg, eller deg, og i alle fall ikke deg! Du har bare spist, (og kanskje drukket), alt for mye. Alt for ofte. Alt for lenge.
Jeg sier ikke dette for å være verken ekkel eller stygg. Jeg er selv sykelig overvektig. I fjor høst veide jeg nesten 150 kg. Nå er jeg nesten 130 kg. Mye slankere, men fortsatt så tjukk at jeg føler jeg kan kalle en kakespade for en kakespade uten at jeg sparker nedover. I kommentarfeltet ser jeg at det ofte blir brukt som unnskyldning at sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat. Det er med respekt å melde det reneste tull og vås! Jeg skjønner at den myten passer utmerket som selvbedrag, men det er rett og slett ikke sant. Veldig ofte er det faktisk motsatt hvis du tenker deg litt om.
Det tenkte jeg å fokusere på neste uke her på bloggen. Motbevise en gang for alle denne seiglivete myten/selvbedraget om at sunn mat er så dyrt i forhold til fos- og fjasmaten. Er det noe jeg virkelig KAN, så er det å lage skikkelig god mat. Og den trenger slett ikke være verken dyr eller usunn. Jeg lover!
I går “kom jeg i skade” av å skrive på bloggen at det bare er tull at det er dyrt med Wegovy, for pengene medisinen koster sparer man fort inn på det betydelige fallet i matkostnader. Selvfølgelig satte jeg “påstanden” på spissen, og skrev at hvis man har råd til å være tjukk når man har dårlig råd, så har man også råd til Wegovy.
Da var det mange som satte grillbeinet i halsen og kastet seg over tastaturet for å slakte denne usmakelige kommentaren. Det var da slett ikke alle, (om noen), som hadde blitt overvektige fordi de spiste og drakk for mye. Langt der i fra! Overvekten var enten genetisk, skyldes medisiner, sykdom, stress eller hormonell ubalanse. Dessuten var den “usunne” maten så mye billigere enn den “sunne”.
At jeg da kunne være så kvalmende, kunnskapsløs, ondskapsfull, vemmelig og hjernedød å hevde at overvekt i stort kom av at man spiste og drakk mer enn kroppen forbrukte, og at det var hovedgrunnen til at vi ble tjukke, nei det var utrolig skuffende. Mistet både stjerner, anseelse og respekt. Og penger, for her skulle det selvsagt boikottes.
Jeg er sykelig overvektig. I går veide jeg 131,9 kg. For 13 uker siden veide jeg 147,8 kg. Til tross for at jeg etter hvert har opparbeidet meg enorme kunnskaper om mat, næringsinnhold, kosthold, mosjon og ernæring, så satte jeg meg likevel i den nesten klaustrofobiske situasjonen det er å veie 150 kg. Fanget i egen kropp.
Jeg er ganske god på oppskrifter, og deler gjerne mine beste på alle som vil la seg inspirere. Basert på alle spørsmålene jeg får, så har jeg forstått at veldig mange har ekstremt mye mindre kunnskap om matlaging enn meg selv, og jeg kan virkelig forstå at det kan være vanskelig å lage god, sunn og næringsrik mat hvis man har liten eller ingen innsikt i sammensetningen av de ulike råvarene.
Jeg har denne innsikten. Jeg er fullstendig klar over om maten jeg lager er god eller dårlig for meg. Jeg vet jeg drikker for mye øl, men jeg lyver ikke om det, verken overfor meg selv eller andre. Det tror jeg, tross alt, er en meget sunn tilnærming hvis man i det hele tatt skal få til noe som ligner på en varig vektnedgang.
Når jeg snakka om folk med dårlig råd, så tenkte jeg selvfølgelig ikke på folk som av ulike årsaker stiller seg seg i matkø for å få mat. Disse menneskene har ofte langt større, og sammensatte, problemer enn overvekt. Jeg har full forståelse for at Wegovy kanskje ikke er det første de tenker på når de slår opp øynene om morgenen.
Når jeg snakker om folk med dårlig råd, så snakker jeg om folk som faktisk klarer seg, men som sliter med å få endene til å møtes. Hvis noen av disse er så overvektige at Wegovy kommer opp som en løsning, så er jeg helt sikker på at fastlegen, (for Wegovy er det fastlegen som må skrive resept på), har oversikt over om overvekten kommer av annen medisinering. Genetikk og sykdom blir selvsagt også vurdert. Hvis fastlegen, etter alle disse vurderingene, likevel kommer fram til at Wegovy kan være et godt hjelpemiddel for å få pasienten ned i vekt, så må vi nesten legge det til grunn. Jeg vet også at “kunnskapsløse” pasienter, både fattige og rike, også får kostholdsveiledning før de setter i gang med “sprøytene”.
Hvis så medisinen har noe effekt på pasienten, så vil kaloriinntaket reduseres betraktelig. Jeg legger til grunn at pasienten da ikke kaster maten/snopet han ellers ville spist, men faktisk lar være å kjøpe det. Da spares prisen for medisinen fort inn. Det er ikke slik at det koster 3000 pr mnd fra starten av. Jeg tror jeg betalte 1700 kr for de 4 første ukene.
På de fire ukene forsvant det 8 kg. Forenklet sett kan man si at 1 kg fett tilsvarer 7000 kcal. Det betyr at jeg sparte 56 000 kcal bare på disse fire første ukene. Det tilsvarer 800 Gjendekjeks. Jeg sier ikke at jeg bare lot være å spise Gjendekjeks, (som er den aller beste kjeksen i hele verden!), men 56 000 kcal koster masse penger. Langt mer enn de ca 2000 kronene medisinen kostet.
Er dere med? Vi som er tjukke, uansett størrelse på lommeboken, må ikke være så hårsåre at vi ikke tåler å høre at det vi dytter i oss koster enormt mye penger i løpet av et år. Det er heller ikke slik, som jeg ser mange hevder, at “sunn” mat er så mye dyrere enn den såkalte “usunne” maten. Ja, når det er priskrig på Grandisoa, så er de de 1250 kaloriene ganske billige. Det er likevel ikke slik at Grandiosa gjør deg tjukkere enn biff med hjemmelaget bearnaise. I følge NHIs ergikalkulator, så må faktisk en mann på min størrelse og mitt bevegelsesmønster faktisk spise nesten 4 Grandiosa hver eneste dag uten at jeg legger på meg. (Akkurat nå bruker kroppen min ca 4200 kcal pr dag bare for å holde vekta slik den er).
Det er altså ikke Grandiosen som er problemet, men mengden. Antar at folk med dårlig råd ikke bare frossenpizza, men også annen mat. Vi kan godt ta en diskusjon om den “sunne” maten er så mye dyrere enn den “usunne”, men det er ikke min erfaring i det hele takk. Kjedene kjører hele tiden priskriger både i frukt- , grønnsaks- og fiskedisken. Ja, det finnes enkelte svindyre artikler, men i stort har i alle fall ikke jeg det inntrykket at usunt er billigere enn sunt. Jeg vet det blir hevdet, men for meg blir det mest (enda) en dårlig unnskyldning. Ja, smågodt er kanskje billigere pr kg, i alle fall når det er på tilbud, enn laksefilet, men spiser du smågodt til middag har har du langt større utfordringer enn Wegovy kan hjelpe deg med.
Dette ble kanskje litt langt . I alle fall til meg å være, så jeg hadde åpenbart et slags behov for å “forklare” meg. Nå vet jeg jo at de sinteste neppe har lest helt ned hit, men det jeg mente å si var i alle fall bare at medisinen virker, altså at du spiser (og drikker) mindre, så vil du spare inn i alle fall store deler av prisen medisinen koster. I alle fall hvis du er like overvektig som meg, for da snakker vi en nokså voldsom reduksjon i kaloriinntak.
Det betyr selvsagt ikke at også jeg syns medisinen er aaaalt for dyr, men jeg har i alle fall ikke råd til å la være å bruke den. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg vil anbefale deg å regne over en gang til hvor mye du egentlig bruker for mye på kalorier i løpet av en måned. Det kan jo være at også du blir overrasket over hvor mye det egentlig koster å sykelig overvektig.
Lykke til uansett! Ingenting av det jeg skriver er vondt ment <3
Joda, ble kvitt et par pakker smør denne uka også gitt! Et drøyt kilo ned i uke 13 er en sunn og god nedgang. Da ett kg fett tilsvarer om lag 7000 kcal, så tilsvarer et vekttap på 1 kg på 1 uke et energiunderskudd på ca 1000 kcal om dagen. Det hører kanskje mye ut, men når kroppen er så stor som min, så er det egentlig ikke så fryktelig mye. I følge NHI.no (Norsk helseinformatikk) sin energikalkulator, så trenger jeg mellom 4100 og 4300 kcal pr døgn bare for å opprettholde vekta. Da er ikke 1000 kcal i manko om dagen noen kjempebragd akkurat.
Jobben skal dog gjøres, hver eneste dag, men ved hjelp av Wegovy og en realistisk tilnærming hastigheten på vektnedgangen, så kjenner jeg at det går tålelig bra. Jeg spiser tre måltider om dagen. 8 Wasa havreknekkebrød med med masse pålegg og grønnsaker fordelt på forkost og lunsj, samt en stor og god middag på kvelden. Drikker også fortsatt (alt for mye) øl. Stort sett på daglig basis. Lavkarbo selvsagt, men likevel. Hadde jeg kutta ut disse hadde nok kiloene virkelig smeltet vekk, men er ikke der riktig ennå. Har redusert mengden da. Alt med måte.
Det snakkes veldig mye at Wegovy tar vekk denne berømte “sultfølelsen”, men for meg spiller akkurat det ingen rolle. Jeg har ikke blitt tjukk for at jeg har gått rundt og vært sulten, jeg har blitt tjukk fordi jeg har spist selv om jeg har vært mett. Og mett, det har jeg vært stort sett hele forbanna tiden.
Nå gir jeg meg selv den velsignelsen det er å kjenne på sultfølelsen. Den har jeg vel ikke kjent på siden OL på Lillehammer, hehe. Siden jeg ikke spiser mellom lunsj kl. 12 og middag kl. 19-20, så rekker jeg virkelig å føle at kroppen bruker av oppsparte midler før jeg igjen gir den påfyll. Mange får “panikk” når jeg forteller at jeg føler meg sulten før middag, og mener bestemt jeg burde spise et mellommåltid mellom lunsj og middag. Akkurat som om sultfølelse var en fiende vi for all del ikke må utsettes for, og som derfor bekjempes med alle midler.
En annen årsak til at jeg ikke spiser middag før på kvelden, (ved siden av den deilige (ja, faktisk!) mestringsfølelsen det er å kjenne på sulten), er at min vektmessige hovedfiende alltid har vært overspising på kveldene. Nesten uansett hvor mett jeg enn har vært, så har jeg alltid klart å presse plass til et par-tre ekstra måltider etter kl. 20. Pluss “nåkka søtt” selvsagt.
Søtsuget er helt borte. Etter en stor og god middag spiser jeg to epler og det er det. Ingen raiding av kjøkkenskap. Ingen roting i kjøleskap. Ingen desperat tining av lefser eller annet man har gravd fram fra fryseboksen. Bare disse to eplene. Uten at det er noen forsakelse i det hele tatt.
Likevel er jeg l litt usikker på hva Wegovy egentlig gjør for min vektnedgang. Manglende sultfølelse er som nevnt ikke noe som har hindret meg fra å spise tidligere, så selv om jeg kjenner at medisinen faktisk gjør noe med sultfølelsen, så tror jeg ikke det betyr så mye for meg. At den tar bort søtsuget derimot, det betyr til gjengjeld adskillig mye mer.
Det kan jo selvsagt hende at medisinen også har andre virkninger som jeg ikke er bevisst, men som likevel hjelper meg. Da tenker jeg først og fremst på at jeg ikke er så bevisst på vektnedgang. Hadde det ikke vært for disse ukentlige oppdateringene her på bloggen hver torsdag, så hadde jeg nesten ikke tenkt på det i det hele tatt. Jeg hadde bare latt dagene, ukene og månedene gå og la tiden sakte smelte vekk bevisene etter gammel moro.
Har forresten registrert at mange klager over prisen på Wegovy, og hevder det er urettferdig at folk med dårlig økonomi ikke har råd til denne medisinen som beviselig hjelper de fleste ned i vekt. Dette er med respekt å melde bare tull. Ja, Wegovy koster i snitt, etter prisøkningen, litt over 500 kr i uka. Dette er laaaangt mindre enn det koster å opprettholde kraftig overvekt, så hvis folk med dårlig råd har råd til å være overvektige, så har de også råd til et år på Wegovy. Ikke bare har de råd til de, de vil faktisk tjene masse penger på det!
Det kan kanskje for noen være en ekstra motivasjon, på samme måte som mange slutter å røyke for å spare penger, (jeg gjorde i alle fall det i hine hårde dager), så gjelder dette også i alle høyeste grad overvekt. Det kaster nemlig veldig mye penger, både å bli og holde seg tjukk.
Resultat uke 13: – 1,2 kg
Resultat totalt: – 15,9 kg
Folkens, det var ukens oppdatering fra meg. Ønsker dere alle, både tykke og tynne, en vakker uke!
Det er ingen tvil om at såkalte slankesprøyter både engasjerer, applauderes og irriterer. Bloggen min i år, som handlet om min 12. uke på Wegovy, (les innlegget HER), var det faktisk over 180 000 mennesker som fikk med seg.
Kanskje ikke mitt aller mest leste innlegg, ( som faktisk er DETTE), men et tydelig tegn på at dette er det noe som mange er interessert i, og som veldig mange mener noe (sterkt) om.
Det er bare å ta en liten titt på kommentarfeltet mitt på FB der jeg delte bloggposten. Det mangler ikke på eksperter akkurat. Ikke bare eksperter på seg selv og sin egen livstil, men faktisk også meg og alle andres. Akkurat den voldsomme skråsikkerheten underholder/irriterer meg litt, (alt etter hvilket humør jeg er i).
Det har seg nemlig slik at også jeg, både etter utdanning, erfaring og interesse, sitter inne på en ikke ubetydelig kunnskap om mat, tilberedningmetoder og næringsinnhold i ulike råvarer. Mer enn de aller fleste har jeg det som skal til for å kunne holde meg relativt slank og sunn over tid.
Av ulike årsaker klarer jeg det likevel ikke. Noen av disse årsakene, som overspising på kveldene og høyt ølinntak, har jeg vært åpen om. Andre har jeg holdt for meg selv. Det er ikke alt man trenger å dele. Uavhengig av årsak, så er resultatet uansett den at jeg de siste 25 årene i snitt har lagt på meg 2 kg pr år. Flere ganger har jeg gått ned 10-15-20 kg, men hver gang har kiloene sakte, men sikkert kommet tilbake.
Noen av disse kiloene har selvsagt kommet som et resultat av min jobb, lidenskap og store interesse, nemlig mat. Det siste jeg ønsker i livet er å bli “tynn”. Det betyr alt for mange forsakelser for min del. Jeg vil fortsatt leve et liv der jeg tar for meg av livets gleder, men kanskje i en noe mer begrenset grad enn jeg tidvis har gjort så langt.
De tre siste årene har jeg fått to små barn, i tillegg til de fire “store” jeg har fra før. Da jeg ble nesten 150 kg for 3 måneder siden innså jeg at jeg at sannsynligheten for at jeg skulle dø fram dem før de rakk å bli myndig var, bokstavelig talt, blitt farlig stor. Dagen etter ringte jeg legen.
Det verken angrer eller skammer jeg meg over! Tvert i mot vil jeg anbefale alle som har nådd en farlig høy vekt om å snakke med legen om dette legemiddelet. Det er ikke noe mirakelkur, (jobben må du fortsatt gjøre selv), men det kan være, som det har vært for meg, en veldig god drahjelp når du har blitt så tung at veien ned til en slags normalvekt virker så lang at man nesten ikke orker tanken på å ta den kampen. Enda en gang.
Det har ikke vært bare enkelt denne uken. Har rett og slett vært veldig sulten. Normalt de siste månedene har det ikke vært noe problem med frokost kl. 8, lunsj kl. 12 og middag/kvelds kl. 20, men denne uka har jeg væt skikkelig sulten fra ca kl. 16 og utover. Det har flere ganger vært nyss før jeg har fått i meg et aldri så lite mellommåltid, men har klart å avverge utskeielsen hver gang.
De neste 4 ukene er dosen økt til 1,7 mg. (Tenk at noe så lite kan gjøre så mye i en så stor kropp…). Det er nest høyeste dose. Jeg har fulgt legens anvising slavisk, med fire uker på hvert “trinn”. Når jeg tenker meg om så har den siste uken i hvert trinn vært litt tung. Litt som den foregående uken har vært. Da blir det jo spennende å se hvordan det er når jeg om 8 uker har kommet på det øverste trinnet, men den tid den sorg.
Endelig er jeg litt under vekta jeg hadde da juleblotet startet, og jeg ga meg selv kulinarisk “frislipp” i en god uke. Selv om jeg bare har meg selv å skylde, så har det væt litt kjedelig å måtte ta igjen disse drøye 3 kiloene som jeg jo egentlig hadde slanket bort. Det blir litt som å kjøre inn i en lang fjord, og når du kommer til fjordbotn fortsetter veien og du i praksis kjører samme veien 2 ganger. Det var en bro du kunne tatt for å spare tid, men den har du selv sprengt.
Vel vel, nå er jeg i alle fall der jeg var, og kan fortsette reisen min nedover. Det er ennå lenge til påske, som er neste “frislipp”-uke, så her er det bare å fortsette i det samme sporet jeg, med stor suksess, har fulgt nå i 12 uker. Selv om jeg denne uka har vært veldig sulten i det som jo faktisk er “normal” middagstid, så er fortsatt dette beryktete søtsuget fullstendig borte. Den sykelige strangen til å bare stappe i seg noe, etter eller annet, er borte. Den æren har jeg ingen problemer med å gi til de små milligrammene med Wegovy.
Om jeg ikke har noen betenkeligheter med å “reklamere” for dette legemiddelet? Nei, det har jeg ikke. Ikke i det hele tatt faktisk! Som alle andre legemidler med virkning, så kan også Wegovy gi bivirkninger til noen, men farene ved alvorlig overvekt overgår alle disse bivirkningene til sammen.
Jeg har nå, etter å ha gått ned 15 kg, en KMI (BMI) på 39,8. Man kan si hva man vil om KMI’s unøyaktighet ved utregning av andel kroppsfett, men det gir i alle fall en veldig god pekepinn på hvor du ligger i “løypa”. I følge Volvat gir en KMI på 39,8 økt risiko for dette:
Om ditt resultat: 39.3
Alvorlig fedme (35 – 40)
Ditt BMI-resultat indikerer at du lider av alvorlig fedme. En BMI mellom 35- 39,9 har betydelig økt risiko for sykdommer som:
Diabetes type 2
Ufrivillig barnløshet
Følgesykdommer
Belastningsskader
Høyt blodtrykk
Hjerte- og karsykdom
Angina
Enkelte kreftformer
Trange blodårer i bena
Hjerneslag
Hjerteinfarkt
Med en slik smørbrødliste tåler jeg å risikere litt kvalme og hard mage, for å si det sånn. Så kan man selvsagt komme trekkende med de (veldig få) som melder inn alvorlige _mulige_ bivirkninger, som eksempelvis selvmordstanker. Dette skal man selvsagt ta på alvor, men det er dessverre alt for mange som går rundt med slike tanker, sikkert også noen av de som lider av alvorlig overvekt og fedme vil jeg tro, så det er nærmest umulig å verifisere slike innmeldinger.
Uansett, med en KMI på 40+ er det titusenvis ganger større risiko å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag enn av selvmord. Derfor “reklamerer” jeg for Wegovy med den største glede. All ære til alle dere som klarer å holde vekten ved egen hjelp. Til dere bare “spiser litt mindre og beveger dere litt mer”. Til dere som bare “spiser når dere er sulten og stopper når dere er mett”. Til dere som faster regelmessig, går på karbo eller keto.
Dere må for all del ikke slutte med det som fungerer for dere, men at noe virker på dere betyr slett ikke at det virker på meg. Jeg har slanket meg helt siden jeg gikk på barneskolen, og kommer mest sannsynlig til å periodevis slite med vekta resten av mitt liv. Som regel klarer også jeg å gå ned både 15, 20 og 25 kg uten hjelp av legemidler, men denne gangen klarte jeg det ikke. Det skammer jeg meg faktisk ikke over!
Wegovy er ingen mirakelmedisin, la meg være helt klart på det, men du verden for en drahjelp den gir!
Mål for den kommende uken: Å endelig kunne se undersiden av magen når jeg står oppreist! Det er innafor rekkevidde. Vi snakker bare et kg eller to, så er vi der. Det er en milepæl!
