Verdens beste ansatte!

Jeg kan sikkert være en kuk mange ganger, og det må jeg være for å holde kvaliteten på topp i alle ledd med 20 ansatte, men jeg er heller ikke redd for å skryte når folk virkelig gjør mer enn man kan forvente. I dag har de gjort det. Fy fader de har gjort det!

Alle, og da mener jeg virkelig alle sammen, har krummet nakken og stått på, absolutt hele tiden. Det er enormt mye som må gjøres, huskes på, ordenes, stekes, rutes, vaskes, vaskes, vaskes, smile til kundene. Selv om man er sliten. De gjør det. Og de mener det!

Dagen i dag, hvor travel den enn har vært, var bare en prøvesmak på hva som venter oss i morgen. Da er det “ribbedag” og mange, mange, mange hundre kilo med fersk, nordnorsk ribbe skal ut til kundene. Det skal kuttes og rutes og krydres og kaukes  og ropes, og vi kommer til å vasse i bakker og kjøtt og plast og fandens oldemor. I tillegg til absolutt alt annet. Det kommer til å bli kaos, men det blir et godt kaos. Fordi jeg har ansatte som kan, vil og som får det til. Fordi jeg har ansatte som forstår hvor viktig disse dagene med absurd handling er for bedriften, for oss, for dere. De er rett og slett bare best. Enkelt og greit!

 

Stolt og glad Kokkejævel avslutter kvelden med varm aftens som Kjærest har lagd. Jeg gleder meg, både til den og til i morgen 🙂

 

Vi smattes!

Pappa drakk ALDRI på julaften!

Jeg skriver ikke dette for å sverte min avdøde fars minne, men tvert i mot for å hedre det. I kjærlighet til oss ungene og for å gi oss en så fin jul som mulig, så drakk han aldri på julaften. I alle fall ikke som jeg kan huske. Det står det faktisk respekt av. Da er du mann! Du vet det kan gå over styr hvis du tar deg bare en ørliten akevitt, men på den kanskje aller viktigste dagen i året lar du være. For ungene dine sin skyld. Respekt!

 

I morgen, og i dagene som følger, kommer det til å være endeløse køer på Polet og juleølet skummer ut av butikkhyllene. Ingenting galt i det, jeg er selv veldig glad i øl, lavkarbo riktignok, men husk at i helgen som står foran oss er det helt andre ting enn alkohol som burde være i fokus. Har du unger hjemme er det din fordømte plikt å ta deg sammen, i alle fall i julehelgen! Hvis du ikke klarer å moderere deg burde du gjøre som min pappa, å rett og slett holde deg helt borte fra flaska denne ene dagen i året. Det syns jeg ungene dine fortjener! Syns ikke du?

 

Jeg skal ikke skrive så mye om det, men unger skal ikke ligge på soverommet sitt med klump i magen fordi de hører festing fra stua. Flasker som klirrer. Høylydt latter. Kanskje krangling og gråting. Voksenfester er ikke for barn! Unger skal ikke våkne opp til tomme spritflakser og ølbokser på stuebordet. Aldri, men i alle fall ikke i jula! Jula er noe helt spesielt. Ikke ødelegg den, vær så snill!

 

Dette gjelder ikke bare for folk med alkoholproblemer, for dette handler ikke bare om alkohol. Narkotikabruk er svært utbredt i Norge og jeg vil anta, har ingen egen erfaring, at det er særlig bedre med rusa foreldre på julaften. Tror også folk som normalt har et avslappet forhold til alkohol burde tenke seg om en ekstra gang før de åpner enda en flaske. Ungene er fortsatt våkne. Trenger du virkelig det ekstra glasset? Trenger barna dine det? Hvis svaret er nei foreslår jeg at du bare lar den være. Det er tross alt jul.

 

Gjør jula hyggelig for ungene dine, de har gledet seg veldig. Ikke ødelegg den!

 

Del gjerne!

 

 

 

 

Jeg gir meg på topp!

Vi går, heldigvis, noen ekstremt hektiske dager i møte på jobb nå, og det kreves så mye av meg, både psykisk og psykisk, at mine dager som toppblogger herved er talte.

 

I over et kvartal har jeg holdt meg på topp 3, med et par gjesteplasseringer på fjerde og femte. Over en million ulike mennesker har lest en eller flere av mine bloggposter i løpet av denne perioden. Det har naturligvis krevd enormt mye arbeid fra min side å produsere så mye stoff at jeg kunne fylle 2-3 innlegg om dagen med, for meg, meningsfylt innhold.

 

Jeg har stått opp klokka halv fire/fire hver dag for å skrive morgenbloggen. Lunsjpausen har blitt brukt til blogging, og på ettermiddagen/kvelden har jeg lagd et eller annet digg som jeg har kunnet gi dere oppskriften på. I tillegg skjer det ting i livet mitt som jeg ikke kan skrive om, men som tapper meg for så mye krefter at jeg rett og slett er nødt til å ta meg en aldri så liten pause. Selv jeg har en grense på arbeidskapasitet.

 

Kommer selvfølgelig ikke til å slutte å blogge, så langt derifra, men jeg kommer til å trappe kraftig ned. Det har ikke vært noen hemmelighet at det har vært viktig for meg å bevise at også tett mann, 42, kan holde seg i toppen i månedsvis i strekk, men nå har jeg liksom bevist det da. Sønn er stolt, jeg er stolt og jeg tror faktisk at mange av dere også er litt stolte over at en litt mer voksen blogger, hvor teit han enn måtte være, har klart å regjere så lenge på bloggtoppen som jeg faktisk har gjort.

 

Neida, slapp bare helt av, rampenissen kommer til å fortsette hver eneste morgen fram til jul, og har jeg noe energi, og lyst igjen, kommer jeg garantert til skrive litt om dagen min når jeg kommer hjem om kvelden, men om jeg plutselig er på 14. plass kommer jeg ikke til å bry meg noe som helst om. Jeg må rett og slett hvile meg litt. Er faktisk litt sliten.

Jeg kommer sterkere tilbake etter hvert!

 

Ha en avslappende aften 🙂

 

 

 

 

 

Det blir god jul, også med frossen billigribbe!

De siste dagene har jeg kjent på en gnagende samvittighet, men har liksom ikke turt skrive noe om det før nå i frykt for å bli beskyldt å “ri på bølgen” for å skaffe meg klikk og lesere på en sak som jeg i utgangspunktet ikke står bak selv. Jeg snakker selvfølgelig om diskusjonen rundt “First Price”-unger som vi kunne lese om i Dagsavisen og som bloggkollega Geriatriks  også skrev om dagen etter.

 

Jeg følte meg faktisk litt truffet. Ikke fordi jeg har sett ned på de familiene som ikke har råd til å kjøpe fersk mat av aller ypperste kvalitet, men fordi jeg i så mange år har vært en aktiv forkjemper for litt fordyret kvalitetsmat, gjerne fra småprodusenter, og dermed kanskje indirekte har rakket ned på billigmaten. Kanskje har folk som meg gjort at noen har følt seg underlegne fordi de har måtte “ta til takke” med en frossen billigribbe på en lavpriskjede til jul. Akkurat som om det ikke blir jul hvis ikke ribba er fersk med garantert fin fettfylde, for det blir det! Det er folkene rundt bordet som skaper stemningen. Maten kommer, selv for meg, i andre rekke, selv om jeg personlig foretrekker fersk ribbe og naturligvis anbefaler det jeg mener er best.

 

Klart det er kvalitetsforskjeller, ikke bare på ribba, men på en rekke produkter. Man får som regel det man betaler for. Det gjelder ikke bare mat, men alle andre produkter. Biler, klær, mobiltelefoner, alt egentlig, men nå var det en gang juleribba som var mitt tema. Har du råd kjøper du den ribba økonomien din tillater, men har du det litt trangt skal jeg snart gi deg en trinnvis “bruksanvisning” hvordan du får et nesten perfekt resultat, også med en frossen billigribbe.

 

(Nesten) perfekt stekt frossenribbe

Grunnen til at jeg skriver “nesten” er fordi frossen mat aldri kan nå samme grad av saftighet som et fersk produkt, såpass ærlig føler jeg en kokk må være, men ribba er så pass feit at det blir nok jul uansett 🙂

  1. Sjekk om ribba er sprøytet med vann. Styr unna ord som “marinert”. Det betyr at den er sprøytet med saltlake for å gjøre den billigere. Alt dette vannet renner ut når du steiker den, og du har ikke spart ei eneste krone.
  2. Se etter ribbe med bein. Kjøp den tykkeste delen. Ikke let etter de magreste bitene. Da blir ikke resultatet bra, uansett om den er fersk eller frosset.
  3. Legg ribba i kjøleskapet fire dager før servering
  4. Krydre ribba med salt og pepper to dager før servering. Bruk ca 1/2 ss salt pr kg, mest på svordelen.
  5. Legg ribba med svorsiden ned på et helt flatt underlag og sett i kjøleskap i to døgn
  6. Snu ribba med svorsiden opp, legg den i en langpanne og lag en liten forhøyning med sølvpapir midt på ribba. Har du en slik “ribberist” går det også helt fint.
  7. Varm opp ovnen til 250 grader. Jeg bruker bare varmluft
  8. Fyll et par-tre dl med kokende vann i bunnen av formen og dekk alt godt med sølvpapir. Ikke fort stramt, for ribba blåser seg opp under dampingen. Damp i en time. Er du rik og har en dampovn trenger du selvfølgelig ikke bale med det sølvpapiret, men vi vanlig dødelige må det.
  9. Fjern folien etter en time og skru ned temperaturen til 200 grader. Steik til ribba er ferdig, dvs. til svoren er sprø og fin. Tar mellom 1 og 2 timer, alt etter hvor mye fett det er under svoren og hvor godt du har saltet ribba
  10. Hvis svoren ikke er ferdig er heller ikke ribba ferdig. La den stå i ovnen til den er perfekt, for det blir den til slutt
  11. Jeg pleier å helle fett over svoren hvert kvarter den siste timen, men det er ikke nødvendig for perfekt resultat, men det er en hyggelig ting å gjøre. Føler liksom at man gir ribba det lille ekstra. Det som derimot er viktig er å gjøre dette en gang helt på slutten for glinsende resultat. Den ser rett og slett bedre ut med litt fett.

 

Tja, det var det hele. Jeg pleier å sette ribba inn i ovnen rett etter frokost og tar den ut når den er ferdig. La ribba stå på kjøkkenbenken å hvile helt til en halvtime før servering. Da setter du den inn i ovnen på 225 grader så den blir varm og deilig igjen.

 

Det som er litt dumt med frossen ribbe er at det er litt sjansespill å vurdere kvaliteten før den er tint, men følger du mine råd skal det nok bli god jul uansett, men vær forsiktig med juleølet. Det tror jeg er mye viktigere for ungene enn om ribba har vært frossen før den steikes.

 

Ta vare på hverandre!

 

Se hvordan jeg tilbereder juleribba HER

 

 

 

 

Hva i all verden skal jeg gi Kjærest til jul?

Kjære kvinnelige følgere, eller kreative menn for den saks skyld, jeg trenger desperat deres hjelp! Dere kjenner Kjærest? Fortjener det beste! Hun er 32 år. Glad i strikking, baking, sying, puling, unnskyld, pusling, scrapping etc.. Sånne kvinneting.

 

Jeg ønsker å gi henne noe helt spesielt. Ikke til flere tusen kroner, vi er ikke slike folk, men utelukker det heller ikke. Det må være noe unikt. Noe hun blir skikkelig glad for. Kanskje til og men varm i hjertet av. Kan gjerne være enkelt, men jeg kommer ikke på noe! I fjor ga jeg henne et smykke formet som nettopp et hjerte. Har også gitt henne en ring tidligere, men det husker dere sikkert.

 

Kan dere vær så snill komme med forslag? Jeg er nesten desperat. Fra og med i morgen er det bare jobb, og jeg har ikke tid til å jakte rundt i butikkene i timevis.

 

Jeg håper på flere hundre kommentarer, i alle fall over tjue, slik at jeg får litt å velge i, samt at hun ikke gjetter hva jeg kjøper.

 

Tusen takk på forhånd!

 

Hvor mye tjener jeg, egentlig?

Registreres at det spekuleres voldsomt rundt om kring hva jeg tjener. Det er interessant nok, og både fair and square,  spesielt sett i lys av at bedriften gikk i underskudd i 2018. Siden jeg er for åpenhet, også på dette punktet, tenkte jeg at jeg rett og slett skulle fortelle det selv. Er da ingen hemmelighet. Hvorfor skulle det være det? Står jo på proff.no

 

I 2018 omsatte vi for 14 millioner og av de betalte jeg ut litt i underkant av 5 millioner i lønn. 863 000, inkludert feriepenger, gikk til meg selv. Absolutt en grei lønn, men heller ikke noe jeg skjemmes over. Hadde den ikke vært såpass ville jeg nok ikke jobbet så mye som jeg har gjort de femten siste årene. Da kunne jeg heller vært vanlig ansatt, gått hjem fra jobb, vært mer sammen med ungene mine i oppveksten og sluppet å tenkt mer på jobben før jeg møtte opp igjen neste morgen. Hatt et helt vanlig liv. Jeg kunne også tatt ut utbytte, eller kjørt lønna via ungene, slik mange gjør, slik at ingen hadde sett hva jeg egentlig tjener, men jeg er ikke slik lagd.

 

Jeg har ingen bonusordning som gjør at jeg får høyere utbetaling hvis jeg står ekstra på og skaper omsetningsvekst. Jeg har fastlønn, dvs. at jeg tjener akkurat det samme uansett hvor mye jeg jobber, og det er bra for bedriften, for jeg jobber omtrent hele tiden. Ikke bare fysisk på butikken, men også hjemme. Det er alltid noe som må gjøres, ordnes, pønskes ut, planlegges og tilrettelegges. Eller bekymres. Det er alltid en bekymring. Når den ene floken er løst venter det en ny en. Året rundt. År etter år.

 

Vanlige arbeidsfolk har fem uker ferie i løpet av et år. I 2018 hadde jeg i underkant av to uker ferie. Da kjørte Datter og jeg til Vesterålen noen dager. Ingen høst, vinter, påske eller juleferie. I år har jeg riktignok hatt litt fri i fire uker etter det som skjedde i sommer, men vet ikke om jeg akkurat vil kalle det for en ferie. Den var i alle fall ikke særlig lystbetont. Jobbet hjemmefra gjorde jeg likevel. Fordi jeg måtte.

 

Klart det har vært en og annen frihelg. Ikke mange, men noen har det vært. Tre ganger har vi vært i Oslo i høst. To av turene betalte TV2 reisen, siden jeg skulle delta på GMN, mens en av turene betalte vi selv. Dvs. familien hadde gitt oss noen penger for at vi skulle komme oss litt bort og tenke på noe annet. All tiden jeg er borte er jeg tilgjengelig for jobben, fra jeg står opp til jeg legger meg. Og ofte etter at jeg har lagt meg også. Jeg er en “gammel” mann og legger meg tidlig.

 

I sommer, etter at alt hadde gått til helvete, satte jeg meg ned med tiggerkoppen og ba om en En tier til en kaffe. Jeg fikk inn over 300 000 kroner. Disse pengene har i sin helhet gått inn i bedriften slik at jeg fikk betalt de sinnsykt mange ekstraordinære utgiftene til reparasjoner vi har hatt i år. Dere trenger derfor ikke vente på skattelistene for å se om jeg plutselig har steget over 300 000 i lønn. Det har jeg altså ikke. Jeg har en timelønn på i underkant av 100 kroner. Egentlig ikke så veldig mye å skryte av.

 

Selv om bedriften, bortsett fra i fjor, alltid har gått med overskudd har jeg aldri tatt ut en krone i utbytte. Jeg har alltid brukt overskuddet til videreutvikling og nye ideer. Alltid framover, aldri tilbake. Jeg har heller aldri gjort som mange andre bedrifteiere med 100% eierskap gjør, brukt bedriften til personlige formål som å kjøpe inn mat til husholdningen og føre det som svinn. Det har jeg aldri noensinne gjort. Jeg har den samme rabatten som alle andre av mine ansatte. Den er riktignok på 25%, men jeg betaler mine varer via kassa. Alltid. Det må nevnes at jeg tidligere har hatt en rabatt på hele 50%, men etter underskuddet i fjor fjernet jeg den. Nå er det bare Datter som har 50% rabatt og den syns jeg hun skal få lov til å ha. Er jo litt stas da.

 

Ellers bor jeg i en liten borettslagsleilighet med to soverom. Riktignok ganske fin utsikt, men ikke voldsomt ekstravagante boforhold etter min mening. Vi trives der, selv om det kanskje er litt trangt.

 

Klart at jeg må vurdere egen lønn hvis jeg ikke klarer å snu fargen på regnskapstallene, men vi har hatt en kraftig omsetningvekst i år, så jeg håper vi klarer å dra dette i land slik at jeg slipper det, men må jeg så må jeg.

 

Ellers er det bare å spørre hvis dere lurer på noe eller det var noe som var uklart. Jeg er en åpen fyr og føler ikke jeg har noe å skjemmes over hva lønn angår. Klart jeg har gjort mye dumt i mitt liv som jeg sikkert ikke burde, men akkurat lønna syns jeg at jeg fortjener. Den kunne til og med vært flere hundre tusen høyere i gode år, men det har den altså ikke vært.

 

Jeg har det bra. Jeg sutrer ikke. Har valgt dette livet selv. Jobben er omtrent hele livet. Det orker du ikke i to tiår hvis du ikke tjener godt. Uansett hvor glødende opptatt du er av mat.

 

En god dag ønskes, uansett hva du tjener 🙂

 

 

 

 

Jeg legger meg paddeflat!

Eller i alle fall så flat som det er mulig for en mann på 111,7 kg å ligge.

Jeg vil med dette be oppriktig om unnskyldning for at jeg for mange framsto som både en kald, kynisk og følelsesløs dyreeier i innlegget “Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre! “. Jeg skriver i et fargerikt språk og jeg gjorde det nok litt mer dramatisk enn jeg hadde behøvd. Jeg vet hva jeg gjør når jeg skriver, men denne gangen bomma jeg rett og slett. Planen var at jeg skulle skrive et mer sympatisk oppfølgingsinnlegg dagen etter, men når jeg så de mange sterke reaksjonene følte jeg det var på sin plass å skrive det i full fart allerede samme kveld. Les oppfølgeren, “Når man tramper i kattesanden” HER.

 

Grunnen til at jeg ønsker å be om unnskyldning er ikke fordi jeg mente, og fortsatt mener, at katter burde gå på do ute, men fordi jeg ser at mitt første innlegg, hvis man legger vrangviljen til, kan bidra til en “bruk og kast”-holdning av dyr. Det er en holdning jeg overhodet ikke har og for alt i  verden ikke vil fronte. Det var naturligvis heller ikke min intensjon med innlegget, men ser at mange har tolket det dit hen. Det må jeg bare ta til etterretning.

Det er på det grunnlaget jeg beklager, ikke enkelte fullstendig rabiate kommentarer fra voksne mennesker, men det får stå for deres egen regning.

 

Jeg har i hele mitt liv vært glødende opptatt av at dyr, både de vi spiser og de vi har i hus, skal ha det bra og bli behandlet både med verdighet og respekt. Det vet alle som har fulgt meg en stund. Det betyr ikke at jeg mener de skal bli behandlet som mennesker, for det er de ikke, men de skal leve gode liv.

 

Det sies at jeg er en offentlig person og at jeg burde tenke meg om før jeg poster noe. Jeg har overhodet ingen intensjon om å bli tannløs for å bli likt av alle, men jeg beklager oppriktig for at jeg kunne tolkes dit hen at katter ikke er verdig livet bare fordi de tisser inne en gang i en saccosekk. Det mente jeg virkelig ikke. Unnskyld.

 

Og, trodde dere virkelig at jeg vil Datter så vondt? For ja, hun betyr mye mer for meg enn katta, og det beklager jeg ikke!

 

Alt godt!
Kokkejævel

 

 

 

WTF, nominert som Årets nordlending!

Her sitter jeg og “blar” i nettavisene mens jeg venter på at reinsdyrspizzaen skal steikes ferdig, så ser jeg plutselig et ansikt jeg drar kjensel på i Nordlys . WTF, det er jo mitt ansikt! Nominert til Årets nordlending! Er det virkelig mulig? Klikker meg inn på saken og leser om meg selv:

 

Asbjørn Sandøy er best kjent bak navnet «Kokkejævel». Gjennom sin blogg har han satt døra på vidt gap til eget liv, og forteller på en jordnær måte åpenhet om de største sorger, og suksess, fiasko og hverdagsliv. Han har fått stor oppmerksomhet for måten han deler fra eget liv. I Alta driver han to serveringssteder, og på den ene plassen, Hoftepluss, har han utelukkende har fokus på kortreiste og lokale råvarer. Asbjørn har, i tillegg til å berette vidt fra eget liv gjennom bloggen sin vist seg som en god ambassadør fra Nord-Norge, nordnorske råvarer og matkultur.”

 

Jeg vet jeg ikke har verken nubb er stubb sjanse til å vinne mot de andre kandidatene, men det er jo unektelig veldig stas å bli nominert. Jeg har jo bare vært meg selv hele veien. På godt og på vondt. Dere har sett meg fullstendig naken, kravlende i søla, men også sett meg reise meg. Snuble og falle. Og reise meg igjen. Alltid framover. Selv når jeg ramler bakover.

 

Nei, dette var artig! Les om nominasjonen i Nordlys HER

 

Nå er pizzaen ferdig og vi skal kose oss med “Pakten” på Nrk. Fantastisk julekalender! Siden Datter bare er her annen hver uke har vi SJU episoder å ta igjen! Blir en lang, men spennende kveld 🙂

Vi smattes!

Kirken vraker Kokkejævel!

Ok da, innrømmer det med en gang. Det er ikke Kirken som har vraket meg, det er produksjonsselskapet, men det høres ikke like dramatisk ut med: “Ikke navngitt produksjonselskap vraker tett mannlig blogger på 42, enda til fra Finnmark, som kaller seg selv for Kokkejævel!”

 

Men slik ble det altså. Jeg som gikk høyt på banen og fortalte dere at jeg skulle lese selveste juleevangeliet på nasjonalt fjernsyn. Var kjempestolt! Meg liksom! Sammen med Erna og Olav og alle de andre. Les den stolte bloggposten HER

 

Slik ble det altså ikke. I dag fikk jeg en mail av produksjonselskapet at de hadde vurdert mitt bidrag og var kjempeglad for at jeg ville være med, men at jeg var veid og funnet for lett. For lett??? Jeg er da alt annet enn lett! Jeg har jo fader lagt på meg over ti kg bare siden i fjor sommer. Er det noen som ikke er lett så må det vel være meg!

Var litt trasig. Hadde faktisk gledet meg veldig. Er både såret og vonbroten. Ydmyket? Ja, litt. Heldigvis har jeg et så pass frynsete rykte fra før, at det neppe kommer til å bli særlig forverret av dette lille nederlaget, men det er litt kjedelig. Det er det.

 

Slik ble det. Heldigvis har jeg i alle fall Norges mest populære JULEKALENDER jeg kan bygge selvfølelse på. Er stas det også 😉

 

Vi smattes!