Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Det aller første vi ser når vi leser en tekst er overskriften. Av og til også det eneste. Den kan fange eller frastøte deg på et mikrodels sekund. Jobben til overskriften er å få deg til å lese hele teksten. En av verdens vanskeligste jobber. Øynene våre sorterer millioner av inntrykk hver eneste dag. Ser kanskje tusenvis av overskrifter av ulikt slag. Ingen har verken tid eller lyst til å lese tusenvis av tekster i løpet av dagen. For en som etter hvert skal leve av å skrive er det klart at gode overskrifter er helt avgjørende for å få mange lesere, men hvor går egentlig grensen? Når forvandles en fengende overskrift til en såkalt klickbait?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En fengende overskrift skal umiddelbart fange interessen hos leseren. Den skal vekke en følelse, god eller dårlig, som gjør at man får lyst til å lese teksten. Overskriften skal hinte om hva som skal skje, men den skal ikke fortelle alt. Da trenger man jo ikke lese annet enn selv overskriften. Og da er jo hele poenget med å skrive borte.

Jeg bruker en god del tid på overskriften. Når jeg får en idé om et tema er det overskriften jeg skriver først. Klarer jeg ikke skrive en fengende overskrift er heller ikke tanken bak teksten interessant nok til å dele med andre. Da legger jeg teksten til side. For meg er det viktig at overskriften bærer bud om hva teksten skal handle om. Ikke alt naturligvis. En god tekst har ofte overraskelser og uvanlige vendinger, men den må si noe om selve essensen, grunntanken. På godt eller på vondt. Følelser kommer i alle aspekter.

Som dere sikkert har forstått er overskriften til denne teksten ikke tilfeldig valgt. Det er en rå og brutal clickbait. Eller er den egentlig det? Ja, den bygger på det voldsomme engasjementet som oppsto da jeg fortalte at katta hadde tisset inne og lager en følelse av at noe skummelt skal skje med katta. Likevel er det vel ingenting som passer bedre på en tekst om clickbait enn nettopp en clickbait? Og er det da fortsatt en clickbait eller har den kanskje heller blitt til en fengende overskrift som faktisk er relevant til teksten? Kunne også dratt overskriften enda lengre og brukt “D-ordet”, men det hadde blitt spekulativt og fjernet mitt poeng.

Som dere ser bruker jeg spørsmålstegn og ikke utropstegn, for grensegangene er så uklare og meningene er så delte. Det vet jeg, for jeg blir ofte beskyldt for å benytte meg av clikcbait og av og til er jeg nok farlig nær en grense, men føler ikke selv jeg har trått over streken, hvor enn den måtte være, ennå. Heller ikke med dagens overskrift. Selv om den må kunne betegnes som noe spekulativ. Eller fengende, alt etter øye som ser, og gudene skal vite at vi ser ting forskjellig.

Har samlet noen eksempler på tekster der noen har reagert. Det er nok å ta av for å si det slik, men har valgt å bare finne fram fem eksempler:

Og plutselig satt man her, helt alene

Bloggen ødelegger forholdet

Jeg vil ikke dø!

Forkastet av forlaget

For å være helt ærlig hadde jeg mistet troen fullstendig

Kalkunen må være fersk!

Om tre til fire timer dør jeg!

Alvin+Alf=Sant!

Jeg gir meg på topp!

Aller siste nytt om Maria!

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!

Kirken vraker Kokkejævel!

Eksklusiv rabattkode på Nellik!

Vi tenner våre lyster

Kringsatt av fiender

Fant levende hund i plastpose i bekk

Jeg har en sønn på New Zealand!

To røde streker

Jeg selger Hoftepluss!

Denne så jeg faktisk ikke komme!

Jeg skulle finne frem fem eksempler, men valgte å stoppe på 20.  Alle disse eksemplene har jeg fått reaksjoner på. Fra ulike mennesker, for vi reagerer jo ikke på de samme tingene. Der en mener jeg tramper langt over streken i ett innlegg, kan andre synes det er godt innafor og ikke forstår oppstyret. Andre ganger er det motsatt. Jeg syns det er interessant å observere. Jeg har intet ønske om å være spekulativ, men det er klart at en som skriver blir glad for at folk bryr seg. At teksten skaper engasjement. Og overskriften er som sagt en viktig del av teksten.

Kjør gjerne debatt om dette temaet, men husk å oppfør deg i kommentarfeltet da 😉

Lag en engasjerende søndag!

Og for å fjerne en hver mulig tvil: Katta blir!

Clickbait-kongen som Vixenvinner? Stem i så fall HER eller DER

Hva skjedde egentlig? Hadde gledet meg til helgen. Datter skulle komme i går og det gjorde hun for så vidt også, men var så trøtt at hun la seg kjempetidlig, så fikk egentlig ikke snakket særlig med henne. Ikke sto hun opp overdrevent tidlig i dag heller, for å si det på en forsiktig måte, så ble ingen lang og koselig frokost akkurat. Vi kjørte en tur ned til sentrum i tolvtiden. Hadde noen ærender der. Ingenting spennende, verken for henne, meg eller dere, så ingenting å nevne. Vel hjemme igjen gikk hun ned på rommet sitt. Og ble der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klokka fire kommer hun opp i stua. Hun hadde avtalt, og fått lov hos meg naturligvis, å overnatte hos en venninne. Viktig med venner, så holder henne ikke hjemme hos den trøtte faren bare fordi jeg har savnet henne en hel uke, men liker det ikke, så ærlig må det være lov å være. Vi skulle jo kose oss med indisk i kveld og greier. “Liker ikke indisk”. Nei vel da.

Kjører henne til venninnen klokka fem. Ha det fint. Glad i deg. Kos deg, og husk at overnatting ikke betyr at man skal være våken hele natta og terrorisere mora, men at man faktisk skal sove! Ja da, pappa, ha det. Glad i deg også.

Så var hun borte. Satt faktisk en stund i bilen og bare så etter henne. Venninnen åpnet døren og ønsket henne velkommen. Så at de sa et eller annet morsomt til hverandre, for de lo. Gledet seg. Så bra for dem da! Døra gikk igjen. Jeg kjørte hjem.

Ok da, kjørte ikke hjem. Kjørte og så på en håndballkamp der Kjærest sin søster spilte, men passer dårlig inn i stemningen i historien, så vi later som jeg kjørte rett hjem til tomt hus.

Vel hjemme står katta og skraper på døra. Det er mildt, så lar henne være ute så ofte hun kan/vil. Kjærest går inn på kjøkkenet og starter med maten. Hun har funnet en indisk oppskrift som hørtes kjempegod ut. Blir den like god som den høres ut skal dere få oppskriften en annen gang. Hun spiller musikk på kjøkkenet. Egentlig en veldig fin stemning. Likevel er det en som mangler.

Jeg kan jo dette! Har til og med en sønn som bor på andre siden av jordkloden, men likevel. Det er en overgang når ungene blir så store at selv ikke en hel lørdagskveld med Pappa, etter en hel uke uten å ha sett hverandre, frister mer enn overnatting hos venninne. Håpløs prioritering fra Datters side, men kan jo ikke si nei heller. Resultatet hadde bare vært sur Datter på rom hele kvelden og det frister ikke veldig det heller. Selv om hun ikke er veldig indisk.

Nei, slik er det. Ungene vokser. De skal bli store! Utforske verden. Bli selvstendige. Klare seg selv. Uten å bry seg om en pappa som sutrer og klager over at jeg ikke er spennende nok lenger. For å være helt ærlig skjønner jeg Datter veldig godt. Heldigvis er Kjærest av en litt annen mening og nå begynner det å lukte noe helt vanvittig godt ute fra kjøkkenet. Jeg elsker indisk! Så masse smak. Så mange farger. Kjærest er ikke så aller verst hun heller.

Dette kommer til å bli en god kveld. Datter koser seg. Kjærest nynner, og det er alltid et godt tegn. Hvem vet, kanskje det tross alt bare er en fordel at Datter er på overnatting? Si det kan jeg aldri fortelle noe om, for dette er ikke en slik type blogg…

Ha en fin lørdagskveld, alle!

Blogger som elsker indisk samtidig som han savner Datter, men som egentlig har det helt fint likevel, til Vixen? Stem HER hvis du finner det naturlig. Stem på noen andre eller la det være hvis du heller foretrekker det.

Etter snart 18 år med tacofredager er det greit å variere litt inn i mellom. Datter kom i går og tenkte jeg skulle overraske henne med en kake. Siden jeg tross alt ikke har “lov” til å spise kaker akkurat nå, samt det faktum at det faktisk var tacofredag, lagde jeg rett og slett en tacokake. Eller en tacoterte om du vil. Superenkelt og faktisk utrolig godt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Starta med en tortillalefse en springform. Skulle kjøpt større lefser, men det gikk fint likevel.

Tacokjøttdeig, ost, tortillachips, tomatsalsa og mais mellom hvert lag. Jeg liker ikke stekt rømme, så det bruker jeg ikke.

Ja, dere fatter tegningen.

Fortsett helt til du er fri for lefser eller til kaka er høy nok. Avslutt med tacokjøtt og ost. Gjerne litt mer enn på bildet, men gikk fri. Alt har en ende.

Etter 15 minutter på 225 grader ser den slik ut.

Sett kaka over på et fat og topp den med rømme, tomatsalsa, ferske tomater, rødløk, avoado, tortillachips. Ser den ikke helt fantastisk ut?

Kjempegodt! Hvis man ikke spiser opp alt er den helt super å varme opp igjen til frokost. Hvis du ikke står opp midt på natta og sluker i deg det som er igjen da. Det kan skje…

Til denne tacoterten brukte jeg to pakker kjøttdeig, 1 glass tomatsalsa, 1 liten boks mais, 1/2 boks rømme, 1/2 avokado og 400 gram med raspet ost. Vi var tre som spiste. Både Kjærest og jeg tok kanskje litt for mye så ble ikke så veldig mye igjen for å si det sånn..

Klikk HER for flere oppskrifter med smør  fra den legendariske, sagnomsuste, ekstremt talentfulle og, på toppen av det hele, gudommelig vakre Kokkejævel.

Vi smattes!

Klokka er 05:22. Lørdag og frihelg. Jeg våkner, slår øynene opp og snur meg. Strekker ut armen for å berøre det aller deiligste. Bort fra Kjærest og mot mobilen for å sjekke bloggen! Jeg, som heller skulle snudd meg andre veien og gjort det menn er skapt for å gjøre, nemlig grafsing, klåing og produsering av unger, men neida, ikke denne idioten. Her skal det blogges! Her skal man kreke seg opp av sengen før seks og gi alle kjærtegnene til et tastatur i stedet for en ryggtavle og det som kanskje enda edlere er. Kjenner faktisk jeg blir provosert over meg selv og min prioritering. For en dust!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tar litt i, spesielt i overskriften, men det er jo litt sant også. Klokka er ennå ikke seks på en frilørdag og jeg sitter her oppe i stua og skriver om hvor teit jeg er som ikke ligger nede i sengen nå jeg faktisk har muligheten til det. Fruktfatet står klart kan du si. Eller ligger da, prøver å skrive korrekt norsk, men poenget er det samme. Vet du hva? Jeg går og legger meg igjen og gjør alle de rette tingene!

Den oppskriften jeg hadde tenkt å legge ut kan godt vente enda noen timer. Ingen visste om den uansett og hadde jeg ikke nevnt den hadde du ikke tenkt på den i det hele tatt, men nå gjør du det. Merker du det?

En dust med elendig prioriteringsevne som Vixen-vinner? Stem på han HER

For to dager siden tikket det plutselig inn en melding på telefonen. Det var fra et menneske som jeg husker med glede, men som jeg ikke har sett på snart 25 år. Mennesket tilhører barndommen og den hadde jeg egentlig lagt bak meg. Visket ut det jeg kunne. Kanskje jeg har visket ut for mye?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Det er rart å lese om sårheten din, for jeg beundret deg alltid for din styrke, og misunnet deg din selvstendighet og fandenivoldskhet. Du sto alltid opp for dem som trengte en beskytter. Jeg har mange sår selv, men visste ikke om dine. Så lite vi vet om menneskene rundt oss. Takk for at du fikk meg til å le i så mange situasjoner i skoletida. Det er fantastisk at du har suksess og blir sett, du fortjener det:). Var bare det jeg ville si.»

Jeg måtte lese disse ordene flere ganger. Jeg visste ikke dette. Visste at vi hadde en god tone, men ikke at jeg betydde noe. I alle fall ikke så mye. Så det ikke. Eller turte ikke tro på det. At en som meg bidro til å gjøre andres barndom bedre, lettere. At jeg aldri, noensinne, ble fristet til å tråkke over andre for å gjøre meg selv større. Kjenner jeg ble skikkelig, skikkelig glad.

Jeg svarer ganske kort. Vet ikke riktig hva jeg skal si. Skriver at :” Jeg minnes deg med glede 😊 Sårhet og styrke trenger ikke være motpoler».

Et skikkelig dårlig svar. Ser det nå. Skulle startet med et takk, for jeg ble jo skikkelig glad. På ordentlig. Hvorfor klarer selv ikke jeg, som takker flere titalls mennesker hver eneste dag for fine kommentarer, takke når det ramler inn en så fin melding i fra selve Barndommen? En melding som setter alt i perspektiv. En melding som kaster nytt lys over det mørket jeg har beskrevet så lenge. Jeg skjemmes!

Fortsatt uten å takke fortsetter jeg, glad i min egen stemme som jeg åpenbart er:
«Barndommen tynger meg ikke, den beriker meg og har gitt meg, tror jeg, visdom. En annen klok mann sa at det nytter ikke sitte femti år gammel å skylde på en ødelagt barndom. På et eller annet tidspunkt må man ta tak i seg selv og ta ansvar. Jeg føler jeg tar ansvar 🙂 ”

Barndommen skriver videre:

“Enkelte mennesker har så stor betydning i livene våre. Noen av dem fordi de er nære venner over lang tid. Andre fordi de var der og sa noe enkelt, men viktig og riktig til rett tid.”

Kloke ord. Gode ord. Varme ord. Jeg lot dem stå ubesvart inntil i dag. Da leste jeg ordene på nytt, tok dem inn over meg, og takket. På en skikkelig måte. Skulle egentlig bare mangle, men ordene var for store til at jeg turte tro på at det faktisk var meg Barndommen snakket om. At jeg hadde betydd så mye, for noen. Det er ganske mektig. Jeg så ikke alt jeg heller. Og det er jeg lei meg for.

Tusen takk!

Les også LYSGLIMT

Endelig fredag! I dag kommer Datter til gards og stemningen i huset vris fra oss til vi. Blir selvfølgelig taco, men med en litt annen vri i kveld, vent og se, men tenkte jeg skulle skrive om fylt pizzaskorpe nå på morgenen. Som en slags høykarbosiv oppvarming kan du si.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette supersaftige stykke med formfullendt pizza lagde jeg forrige lørdag. Jeg sa ingenting siden jeg liksom har sluttet med hvetemel, men på min blogg kommer alt for en dag uansett, så kan like gjerne fortelle det først som sist. Jeg spiste fire digre stykker, altså halve langpanna. Det er sannheten. Og jeg koste meg!

Kjevle deigen litt større enn du pleier. Strimle bunnen av en gammel ost som du garantert har liggende i kjøleskapet og press ut mot kantene. Mozzarellastics er også supert å bruke, men de færreste har det liggende i kjøleskapet.

Brett deigen over og gi det et lett trykk. Fortsett med pizzaen som du alltid har gjort.

Ananas på pizza, ja eller nei?

Ha en supersaftig dag!

Les også om REINSDYRSPIZZA 

Kan en pizzabaker bli Fokets favoritt på Vixen Avards? Det er det faktisk du som bestemmer. Det er lov å stemme en gang hver dag. Stem HER hvis du er glad i pizza

Egentlig har man bare to valg i livet. Det første, og kanskje letteste, er å grave seg ned, trekke for gardinene og bare vente til alt er over. Det andre, og kanskje lureste, er rett og slett å gjøre det beste ut av den tiden man har fått utdelt. Det har jeg alltid vært god på. Ikke alltid jeg har fått det til, men jeg har prøvd. Faller med jevne mellomrom, men jeg børster støvet av knærne og reiser meg opp igjen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som jeg skrev i morges har jeg lagt om kostholdet litt. Modererer meg når det gjelder sukker, karbohydrater og, ikke minst, mengden man trøkker inn hullet mellom ørene. Målet er å komme under hundre kilo i løpet av to år. Jeg har ca 10 kg igjen. Det er 5 kg i året og det er et mål som tåler både snubling, falling og en og annen “sprekk” i helgene.

Men det er også viktig for humøret å komme seg ut og røre litt på seg. Skal ikke så mye til. Vi, Kjærest og jeg, har begynt å la bilen stå hvis vi ikke skal så langt. 15 minutter til butikken hver vei. Perfekt tur som ikke tar hele kvelden. Eller som i ettermiddag, da Mor ble 93, gratulerer!, så gikk vi. Halv time hver vei, en time til sammen. Ja, jeg drakk bare kaffe. Kakene ble ikke rørt. Hadde ikke lyst på en gang! Ok, hadde litt lyst på, men motsto. Gikk helt fint.

Bildet? Jo, nå skal du høre, i dag formiddag, da jeg egentlig satt og skulle jobbe med oppskriftene til den store kloke boken, så gikk jeg i stedet ut i uteboden, hentet skiene, tok et par paracet og en vimovo og satte av sted. 5 kilometer. Ikke verdens lengste tur, men fy fader så deilig det var! Javel, så var ikke smurningen fra i fjor perfekt for føret i dag, men jeg staket i vei og kjente etter hvert at det faktisk er jævlig deilig å leve.

Bevegelse gjør noe med humøret. Du kommer nok aldri til å se meg på et treningstudio, den tid er forbi, men jeg liker ski, fjell og jogging. Det gjelder bare å lette den feite rævva opp fra sofaen og komme seg ut. Så lett er det faktisk. (Og så vanskelig)

Så hva sier du, blir du med å GJØR NOE MED DET?

Tett mann, 42, som gjør noe med det, til Vixen? Stem HER

Første januar i år gikk jeg motvillig på vekta. Nåla stoppa på 112,5. Jeg hadde altså svulmet hele 12,5 kg siden sommeren 2018 da jeg faktisk var nede i 99,5 kg. Det er i underkant av 1 kg pr måned. Det er mye! Trenden måtte snus. Jeg ville absolutt ikke tilbake til siste påskedag 2016. Da veide jeg 120,4 kg. Da er det tungt å knyte skoene for å si det sånn! Jeg er 183 cm høy.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På det sylskarpe bildet ser dere kanskje først og fremst at jeg burde investere i nye sokker. Dernest ser dere, hvis dere myser litt, det vakre tallet 110,6. Med litt enkel hoderegning, ok jeg brukte faktisk kalkulator, flau, så viser det faktisk en vektreduksjon på hele 1,9 kg. Det høres mye ut på bare en uke, men hvis man tenker seg litt om er det nok ikke bare fett som har blitt borte, kanskje nesten ingenting. Det meste er nok vann, og for å være helt ærlig, mageinnhold. Det er jo ingen hemmelighet at jula er en høytid da ingen, i alle fall ikke jeg, har et eneste sultent minutt. Det er konstant påfyll i over en uke til ende. Alt dette veier jo noe…

Hva har jeg så gjort? Slanking er uaktuelt. Det er jeg ikke skapt for og klarer ikke å gjennomføre mer enn et par timer i slengen før jeg sprekker. Måtehold er heller ikke noe trumfkort her i huset. Det er en grunn til at jeg har blitt stor og det er ikke fordi jeg liker å pirke i maten! Det jeg har gjort, og det jeg også gjorde sist gang, er rett og slett at jeg har kuttet ut sukker, søppel og karbohydrater jeg egentlig ikke trenger, som potet, brød, ris, pasta osv. Ikke fordi det er spesielt skadelig, men fordi jeg er litt for glad i det. Potetmos med brunet smør. N.A.M.

Å droppe kaker og sukker i ren form er det enkleste. Etter et par dager savnet jeg det ikke i det hele tatt. Brød er langt verre, men jeg er heldigvis veldig glad i Wasas havreknekkebrød. Prøver også å holde meg unna matvarer som eksempelvis majones. Går fint å spise knekkebrød uten majones uten at livet faller i grus.

Spiser fortsatt litt for mye middag hver dag, men der planlegger jeg faktisk å begrense meg litt. Holde meg til en porsjon i stedet for to (og tre). Mye å spare på akkurat det tror jeg, men jeg må ta det litt etter hvert. Har ikke sjanse til å kutte alt med en gang. Noe jeg imidlertid har kuttet ut er det varme måltidet på kvelden. Har i alle fall kuttet ned på det. Tidligere har jeg spist både middag på ettermiddagen og på kvelden. Det sier seg selv at det ikke er helt heldig hvis man har et ønske om en midje som ikke buler utover.

Fortsatt spiser jeg mat som er tilsatt sukker, er ikke fanatisk, som den brune God morgen-yoghurten, den er best, men jeg spiser bare en. Tidligere spiste jeg to fordi de er så sykt gode.

Hvorfor skriver jeg om dette og ikke at vi burde være stolt over den kroppen vi har? Først og fremst fordi min blogg handler om det som opptar meg og er viktig i mitt liv, men også fordi overvekt er et stadig økende problem med store vektrelaterte helseplager, og veldig mange faktisk dør av det. Vi spiser oss til døde rett og slett, og det er egentlig ingenting å være særlig stolt over.

Målet mitt for 2020 er å komme under 105 kg og under 100 i løpet av 2021. Det er ikke et hårete mål. Det gir rom for å feile og feire av og til. Livet skal fortsatt nytes og en stor del av min livsglede finner jeg på tallerkenen. Den gleden akter jeg ikke å fjerne, bare fylle den med litt mindre kalorier. Det ødelegger ikke liv. Jeg tror det tvert om blir bedre.

Resultat uke 1: Minus 1,9 kg 🙂

Ha en måteholden dag!

Skermdump, Google.

3. januar skrev Sophie Elise sitt siste blogginnlegg etter å ha blogget, arrester meg hvis jeg tar feil, siden hun var 16. år gammel. I dag er hun 25 år. Igjen, arrester meg igjen hvis jeg tar feil, skal innrømme at jeg ikke har satt meg 100% inn i hennes liv og levned. Det står det virkelig respekt av! Ikke at jeg ikke har satt meg 100% inn i livet hennes heller, men at hun har holdt seg på topp i ti år. Etter å selv bare ha holdt på i fire måneder klarer jeg virkelig å sette meg inn i hva det egentlig har kostet. Det er ikke bare å sette seg ned å skrive noe svada, år etter år. Det er faktisk hard arbeid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

MEN det var ikke blod, svette og tårer jeg skulle skrive om, det er den påfallende, og øredøvende, stillheten fra andre bloggere etter “abdiseringen” som jeg har tenkt på i flere dager. Jeg har ikke lest et eneste innlegg som hyller henne, som takker henne for alt hun har gjort, som ønsker henne lykke til videre. Jeg innrømmer, heldigvis, at jeg ikke leser absolutt alt som finnes av blogger hver dag, men jeg har faktisk lett etter slike innlegg etter at hun “gikk av”. Ingen har jeg funnet.

Man kan mene hva man vil om Sophie Elise, om det blir også gjort overalt. Ikke alle som mener hun er verdens beste forbilde, mange snarere tvert i mot, men at ikke kvinnelige bloggere, i alle fall de som skriver om mye av det samme som hun har gjort i alle år, ikke en gang tar seg bryet med å ønske henne lykke til inne i på den plattformen de har felles finner jeg meget besnærende. For ikke å si smålig.

Det kan hende de har sagt det til henne, sendt henne en melding, snap, hva vet jeg, men jeg mener at en offentlig gratulasjon absolutt burde være på sin plass etter så mange år på toppen. Er det misunnelse? Er det rett og slett god gammel smålighet? Kan det være at ingen rett og slett har fått med seg at hun har skrevet sitt siste innlegg? Eller kan det være at kvinnelige toppbloggere er helt i sjokk, sorg og vantro og ikke klarer å uttale seg om saken?

Jeg er ingen kvinnelig toppblogger, selv om både alder og vekt har gjort noe med også mine pupper, men jeg vil med dette ønske Sophie Elise lykke til videre på alle sine andre plattformer og takke for at hun på mange måter har staket ut veien for oss andre. Hun har stått i stormen i ti år. Mange ganger selvforskyldt, men hun har stått der. Og det fortjener virkelig respekt!

Du kan stemme på Sophie Elise som årets influenser HER. Du kan naturligvis også stemme på meg. Det er en langt bedre idé spør du meg, men du er voksen og bestemmer selv 🙂

Da er det endelig helt spikret! På selveste samefolkets dag, 6. februar, kan dere se meg i levende live på direktesendt TV fra hovedstaden i nord, Tromsø. (Ikke send meg hatmail fra Bodø nå! 😉 ) Det blir en folkefest uten like og vi skal lage samisk(inspirert) mat som er lett å lage, lett å like til mange, mange mennesker. Samisk streetfood kan du si. Det kommer til å bli gigantisk artig!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet ikke hvor mye jeg får lov til å røpe av sendingen ennå, og skal derfor (for en gangs skyld) være sparsom med informasjonen, for vil jo ikke ha NRK på nakken nå helt i startgropen av noe som jeg ikke har peiling på hvor ender. Litt antenner har selv jeg, ha ha 😉

Ellers har det vært en veldig bra dag! Var innom Radio Alta i morges for et lite intervju angående de der Vixen-greiene. Se og hør innslaget HER. Spoool deg fram til 1:08:52 hvis du ikke er super interessert i ALT som skjer i Alta da 😉

Møjlemiddagen ble superbra!  Kommer sikkert en blogg om hvordan du kan ta mølja til nye høyder i løpet av vinteren. Inn til videre må du bare fortsette som du alltid har gjort, men husk å ha MASSE salt i vannet, og eddik. Må være eddik i torskevannet! Nei, var ikke på jakt etter en diskusjon 😉 Ble selvfølgelig uten potet siden jeg skal prøve å komme inn i den der trange dressen til Vixen. Kommer ikke til å rekke det, men jeg prøver! Skader i alle fall ikke uansett.

Kjærest sitter nede på hobbyrommet akkurat nå og du gjetter aldri hva hun holder på med! Du trenger ikke gjette, jeg er jo åpenheten selv, hun lager julegaver, i januar! Syk kvinne, men en feiende flott en. Elsker jeg henne? Ja, det tror jeg faktisk!

Nei, kulinaster, ha en fantastisk fin onsdagskveld. Det er en stor ære for meg å få lov til å skrive for dere. Og det mener jeg. Ok, det var litt smisk bare fordi jeg vil at dere skal stemme på meg som “Folkets favoritt” på Vixen. På forhånd takk 🙂

Gjør det beste ut av de timene som gjenstår av døgnet! Lag deg noe godt, det skal jeg, må bare bli litt sulten først! 😀