Avtalen med NRK er i boks!

Da er det endelig helt spikret! På selveste samefolkets dag, 6. februar, kan dere se meg i levende live på direktesendt TV fra hovedstaden i nord, Tromsø. (Ikke send meg hatmail fra Bodø nå! 😉 ) Det blir en folkefest uten like og vi skal lage samisk(inspirert) mat som er lett å lage, lett å like til mange, mange mennesker. Samisk streetfood kan du si. Det kommer til å bli gigantisk artig!

 

Jeg vet ikke hvor mye jeg får lov til å røpe av sendingen ennå, og skal derfor (for en gangs skyld) være sparsom med informasjonen, for vil jo ikke ha NRK på nakken nå helt i startgropen av noe som jeg ikke har peiling på hvor ender. Litt antenner har selv jeg, ha ha 😉

 

Ellers har det vært en veldig bra dag! Var innom Radio Alta i morges for et lite intervju angående de der Vixen-greiene. Se og hør innslaget HER. Spoool deg fram til 1:08:52 hvis du ikke er super interessert i ALT som skjer i Alta da 😉

 

Møjlemiddagen ble superbra!  Kommer sikkert en blogg om hvordan du kan ta mølja til nye høyder i løpet av vinteren. Inn til videre må du bare fortsette som du alltid har gjort, men husk å ha MASSE salt i vannet, og eddik. være eddik i torskevannet! Nei, var ikke på jakt etter en diskusjon 😉 Ble selvfølgelig uten potet siden jeg skal prøve å komme inn i den der trange dressen til Vixen. Kommer ikke til å rekke det, men jeg prøver! Skader i alle fall ikke uansett.

 

Kjærest sitter nede på hobbyrommet akkurat nå og du gjetter aldri hva hun holder på med! Du trenger ikke gjette, jeg er jo åpenheten selv, hun lager julegaver, i januar! Syk kvinne, men en feiende flott en. Elsker jeg henne? Ja, det tror jeg faktisk!

 

Nei, kulinaster, ha en fantastisk fin onsdagskveld. Det er en stor ære for meg å få lov til å skrive for dere. Og det mener jeg. Ok, det var litt smisk bare fordi jeg vil at dere skal stemme på meg som “Folkets favoritt” på Vixen. På forhånd takk 🙂

 

Gjør det beste ut av de timene som gjenstår av døgnet! Lag deg noe godt, det skal jeg, må bare bli litt sulten først! 😀

 

 

Tilbakemelding fra sjefsredaktøren!

Hehe, jeg leste bloggposten din fra i går. Ingen grunn til bekymring. Jeg har lest en god del av manus og liker det selvsagt veldig godt, slik jeg har gjort hele veien med det du skriver. Det er følsomt, ekte, varmt, morsomt og velformulert. Normalt kan du beregne cirka en uke fra levering til tilbakemelding. Det er jo 166 sider og jeg kommenterer hele veien. Viktig at det blir grundig. Uansett: Bra blir det! Jeg koser meg med jobbingen. “

 

 

Fikk mail i morges av sjefsredaktøren. Den var i en litt annen tone kan du si enn den jeg fantaserte over igår. Hun er langt fra ferdig, men følte vel det var på sin plass med en aldri så liten “tilstandsrapport” av manuset. Aner ikke hvorfor 😉

 

Deilig!

Ja, var egentlig bare det jeg ville fortelle dere. Må jobbe videre nå. Holder på med å lage nye salatbarkart til FyFader.  Blir bra! Mølja til middag. Blir mett! Og trøtt. Gleder meg 🙂

 

Alt godt!

 

 

Vixenpris til Kokkejævel? I så fall må du stemme HER

På forhånd tusen takk 🙂

 

Jeg vil ikke dø!

Jeg har tenkt veldig mye på dette de siste ukene. Kanskje alt for mye. Egentlig det siste halve året, men spesielt de to siste ukene etter at nasjonen på brutalt vis endelig fikk øynene opp for selvmord. Har snakket både med lege, psykolog og Kjærest om dette, men aller mest med meg selv. Til syvende og sist spiller det ingen rolle hva andre sier, mener eller gjør. Det er du selv og dine egne tanker som er avgjørende.

 

Jeg blir ofte hyllet for min åpenhet. Av og til med rette, andre ganger ikke, for jeg er ikke åpen om alt. Kanskje alt for lite. Jeg holder igjen. Både av hensyn til min aller kjæreste familie, men også av hensyn til meg selv, mine ansatte og lokalsamfunnet jeg lever i. Det er grenser for hva folk trenger å vite. Grenser for hva du kan leve med at folk vet. Før de snur ryggen til deg og ikke lenger ser opp til deg grunnet åpenheten, men tvert i mot begynner å se ned på deg grunnet alle dine svakheter. Eller er det det? Er ikke det hele mitt prosjekt?

 

Jeg har hatt, og har det fortsatt, det langt tyngre enn jeg har gitt uttrykk for. Hver dag er en kamp, fra jeg åpner opp øynene alt for tidlig om morgenen til lyset slukkes på kvelden. Enkelte dager vil jeg bare gi opp. Gi slipp på alt. Bare bli liggende og la alt gå til grunne. Likevel står jeg opp og gjennomfører dagen. Hver eneste dag.

 

Jeg vil ikke dø! Selv ikke når alt er som aller mørkest har jeg et ønske om å bli borte, forsvinne. Når jeg sier jeg vil gi opp betyr det ikke at jeg vil gi opp livet. Vet egentlig ikke hva det betyr, men det betyr i alle fall ikke døden. Det er jeg veldig, veldig glad for, men jeg har forståelse for de som befinner seg i et mørke så altoppslukende at de ser på en avslutning som den beste og eneste løsningen.

 

Depresjon trenger ikke bety at du er trist. Det kan også defineres som tomhet. En tomhet som du prøver så godt du kan å fylle, men du er helt tappet for energi og initiativ. Du klarer rett og slett ikke. Det nytter ikke å “ta seg sammen” eller “ta seg noen dager fri”. Det er ikke der det ligger. Av og til er livet bare litt for mye.

 

Jeg har det veldig bra og er ekstremt bevisst alt som er positivt, og det er mye! Har hatt tunge perioder gjennom et helt liv og de har alltid beriket meg med innsikt og erfaring når de sakte og umerkelig har glidd over til lysere tider. Det gjør de alltid. Også denne gangen. Det er jeg helt sikker på. Og snart kommer sola!

 

Lag en strålende dag!

Det skal nemlig jeg 🙂

 

 

 

(Tett mann, 42, til Vixen Avards? Stem på meg HER )

«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».

En kvinne i 70-årene syntes at dette var en passende kommentar på Facebook rettet mot en meningsmotstander, samfunnsdebutant og forfatter Sumaya Jirde Ali. Den godt voksne kvinnen ble heldigvis dømt for ytringen i både tingretten og lagmannsretten, men saken er nå oppe i Høyesterett for en prinsipiell avklaring for hva som er faktisk greit å si til et annet menneske innen for ytringsfrihetens rammer.

 

I følge den meget godt voksne kvinnens advokat uttaler hun at “hun ser i ettertid at hun kunne brukt andre ord, men det er fremsatt i full fart og ikke så godt gjennomtenkt.” Framsatt i full fart??? Hvis det er korrupte kakerlakker og svarte avkom som burde reise tilbake til Somalia som er det første som slår deg i en debatt, så tør jeg ikke en gang tenke på hva hun står for når hun får tenkt seg om og formulert seg bedre!

 

Jeg håper virkelig at Høyesterett setter skapet på plass for hatefulle ytringer. Det er på høy tid at vi får noen saftige domfellelser i denne helt absurde utviklingen at absolutt alle skal uttale seg om absolutt alt på akkurat den måten de selv finner det for godt. Har ingenting med ytringsfrihet å gjøre i det hele tatt!

 

Jeg mener ikke at man ikke skal tåle å bli motsagt. Sterke meninger skal og bør diskuteres, gjerne offentlig og til alle døgnets tider, men det må da for fanden gå an å gjøre det på en skikkelig måte! Hva ønsker man egentlig å oppnå med å omtale andre mennesker på denne måten? Akkurat det forstår jeg bare ikke.

 

Jeg har snakket om dette temaet gjentatte ganger før, gir meg aldri, og jeg tror ikke en domfellelse i Høyesterett hjelper det grann. Det eneste som virkelig  hjelper er at vi alle sammen slår ned på slik oppførsel. På en ordentlig måte naturligvis. Spydige og ekle kommentarer er ikke like morsomme å framsi hvis de blir klett naken og ingen ler av dem.

 

Har du ikke noe pent å si om andre så kan du heller la det være. Så enkelt er det egentlig. Tror du at vi ser mer opp til deg eller tar deg mer seriøst bare fordi du rakker ned på andre mennesker? Vi gjør ikke det skjønner du. Forhåpentligvis vil Høyesterett slå fast en gang for alle at dette negative meningshysteriet som har utviklet seg på sosiale medier over flere år nå rett og slett ikke er lov.

 

Vi vil ikke ha det sånn!

Del gjerne.

 

Les mer om denne saken i VG

 

 

 

 

(Vil du at tett mann, 42, skal bli årets influencer på Vixen Avards? Stem HER )

Forkastet av forlaget

“Hei! Vi har nå lest gjennom ditt innsendte “bokmanus”, eller hva man nå skal kalle disse skribleriene. Vi har lest med åpent sinn og visste jo at du var en litt sær og spesiell type, det var jo derfor vi signerte deg i utgangspunktet, men dette blir rett og slett for drøyt for oss. Vi trodde du hadde det i deg, men vi tok feil. Tekstene er usammenhengende, mangler flyt og ingen av dem er strengt tatt særlig lesbare for andre enn kanskje dine aller største fans. Ja, vi vet du har en del tilhengere, men vi har også et rykte å ta vare på. Vi utgir kun bøker vi kan stå inne for, og gir ikke ut en bok bare fordi du har blitt en stor blogger. Gratulerer med Vixen-nominasjonene forresten! Det må være stas.”

 

“Det er med tungt hjerte vi må benytte oss av paragraf 31 i kontrakten og rett og slett forkaste hele prosjektet. Du er en flott fyr på alle måter og jeg er helt sikker på at et forlag med mindre kvalitetskrav en oss vil trykke den til sitt bryst, men vi kan i alle fall ikke stå inne for disse tekstene. De er rett og slett for dårlige for å “snakke rett fra levra”. Beklager!”

 

Utrolig hva man går rundt og tenker på mens man venter på svar fra redaktøren. Sendte inn manuset på søndag og har ennå ikke fått annen tilbakemelding enn at hun gledet seg til å kaste seg over det. Håper tilbakemeldingen blir litt mer positiv enn dette marerittet, men man kan jo aldri være sikker. Var ikke meningen å lure dere altså, men er bare så sykt spent! Som en liten unge, he he.

 

Gir beskjed når jeg hører noe, på ordentlig. Håper allerede i morgen 🙂

 

En strålende ettermiddag ønskes!

Bedøvelsen virket!

Våknet kvart over seks. På rygg. Snur meg på siden og plukker opp telefonen fra gulvet for å sjekke bloggen. Det skulle ikke være mulig! Ikke så fort. Skulderen brenner ikke lenger. Bedøvelsen virket!

 

Det var en voldsom coctail jeg fikk fra legen. Han lo litt på apoteket da jeg hentet den ut. “Det går hardt for seg” sa han. Måtte gi han rett i det. Det har vært ville tilstander. For første gang på veldig, veldig lenge har jeg sovet gjennom en hel natt uten å bli vekt av alle disse knivene som roterer inne i den jævla skulderen. Kjenner jo at jeg har vondt nå også, men i forhold til hvordan det har vært de siste månedene er det virkelig ingenting.

 

Jeg vet jo at dette ikke er en permanent løsning, men det er godt med en liten pustepause. Er satt opp på venteliste til ny konsultasjon med kirurgen, og jeg skal gå gjennom alle tipsene jeg fikk fra dere i går ang. alternativ behandling. Det siste jeg vil er operasjon. Ikke nødvendigvis pga selve operasjonen, men den lange opptreningen etterpå.

 

Vi får se. Har i alle fall sovet. Kjennes litt rart, men er helt sikker på at jeg klarer å venne meg til det hvis det skulle utvikle seg til en vane.

 

Lag en strålende dag!

 

(Helt fram til 15. januar kan du stemme meg fram til en Vixen Awarsd. Jeg er nominert i ikke mindre enn fire kategorier. Stem på meg HER hvis du mener jeg fortjener en pris. Tusen takk!)

Om å bety noe, for noen

Plutselig kjenner jeg en intens smerte i brystet. Ut av ingenting. En kniv. Borer seg inn. Tror rett i hjertet, men vet ikke sikkert. Noe er i ferd med å slå rot. Inne i meg. Næres av meg. Finne næring. Fra meg. Der er ikke mye å hente, men noe må det være.  Jeg åpner øynene og ser at bladene slår knopper og blir grønne. Fra meg. Jeg tror det ikke skikkelig, men jeg ser det jo. Jeg ser at jeg betyr noe. For noen.

 

Jeg hadde en lang barndom. Var ikke spesielt godt likt. Hadde det ikke så enkelt ellers heller. Det var mye. Hele tiden. Overalt. Hjemme også. Utviklet en forkjærlighet for søvn. Være bevisstløs. Borte. Mitt beste øyeblikk er fortsatt akkurat i det jeg faller til søvn og forsvinner. Noen timer.

 

Alle mennesker trenger å bli likt. Ikke av alle, men av noen. Vi som har blitt mislikt av så mange, så lenge, spesielt i de viktigste små årene, har kanskje et ekstra sterkt behov for bekreftelse. Kjenne at vi betyr noe vi også. Har en slags verdi. Er noe. Spesielt,

 

Jeg skal ikke legge all verdens inn i disse nominasjonene til Vixens Awords, men jeg ble virkelig oppriktig glad. Og helt ærlig veldig overrasket. Og veldig, veldig takknemlig. Det finnes faktisk noen som finner også en slik som meg verdig. God nok. Best?

 

Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Ønsker ikke krype og kravle. Jeg er ikke ydmyk over nominasjonene, er bare oppriktig glad for at det til slutt var tilstrekkelig mange som mente at jeg var den rette. At nettopp jeg hadde det som skulle til. Så mye sitter faktisk barndommen fortsatt i. Til tross for hva jeg har oppnådd de siste tjue årene. Ikke millionær, langt i fra, men suksessrik i alt jeg så langt har gjort. Tenk litt over det dere som slo, baksnakka, utestengte, terroriserte og rakket ned,  på meg eller andre. Hvor mye dere ødela og hvor mye det faktisk skal til før man føler man betyr noe. Er noe. Finnes. For andre. For noen.

Tusen takk, igjen! Betyr mye mer enn du tror, og veldig mye mer enn jeg trodde var mulig.

 

Takk for oppmerksomheten!

 

Stem på meg HER hvis du føler for det.

 

 

 

 

 

 

Tusen, tusen takk for nominasjon(ene)!

Det er nesten ikke til å tro, men den tette kokken med den vonde skulderen fra kulden og mørkets rike er ikke bare nominert til en Vixen Awards. Heller ikke to. Tre? Nei, til hele fire priser! Er det mulig? Det er deres skyld!

 

Skal innrømme at jeg ikke ble veldig overrasket, såpass cocky må det være lov å være, over at jeg ble nominert som Årets stjerneskudd. Jeg har jo tross alt hatt ca over halvparten av førsteplassene på bloggtoppen siden jeg skrev mitt første blogginnlegg torsdag 12. september 2019  kl. 17:10, men at jeg i tillegg skulle bli nominert til Årets gullpenn, Årets influencer og sist, men ikke minst, Folkets favoritt hadde jeg faktisk ikke en gang håpet på. Langt mindre trodd. Konkurransen er for sterk. Sa jeg tusen, tusen takk? Tusen takk!

 

Så nå er det bare å presse kokkekroppen inn i den alt for trange dressen og ta med seg Kjærest til Oslo. Klart man gjør! Håper jeg har Datter-helg da, for dette er sikkert litt stas for henne å være med på. Er det 18-års grense mon tro? Aldri vært der før, så aner jo ikke. Artig blir det uansett, enten man vinner eller ikke. Skal i alle fall late som så godt jeg kan, men er en elendig skuespiller.

 

Skal skrive en “skikkelig” blogg om dette i morgen, men allerede nå kan dere faktisk stemme på meg HER

Og HER

Og HER

Og DER

Man kan stemme helt fram til 15. januar. Man kan selvfølgelig også stemme på de andre kandidatene, gratulerer til ALLE nominerte, for det er veldig mange dyktige folk, men blir selvfølgelig mest glad hvis du stemmer på meg 😉

 

Nei, dette var skikkelig artig! Trengte en liten oppsving nå. Tusen, tusen takk!

 

Les mer om nominasjonene HER

 

Sa jeg tusen takk?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag ringer jeg til legen!

Jeg har utsatt det lenge nok nå. Får nesten ikke sove lenger. Aldri en hel natt. Smertene er for intense. Jeg sovner på kvelden etter å ha funnet en god stilling, men våkner igjen etter bare en time. Paralysert av smerte. Finner en grei stilling igjen. Sovner. En time senere er det i gang igjen. Til slutt gir man opp og bare står opp. Da er klokka kanskje halv fire. Går ikke i lengden. Måneder i strekk. For noen.

 

Vi menn er litt redde for å gå til legen. Noen av oss venter i det lengste. Noen alt for lenge. Av og til er det en fordel. Mye går over av selg selv, men denne gangen ser jeg at det bare blir verre. Hjelper ikke med hvile, for dagene jeg ikke jobber fysisk er kanskje de aller verste. Løsningen finnes ikke i en sykemelding. Akkurat nå må jeg bare ha smertestillende. Helst noen som opprinnelig er beregnet for hester.

 

Har vært plaget med dette i mange år. De femten siste faktisk. Det har vært opp og ned, men stort sett til å leve med. I fjor vår gikk det imidlertid  ikke lenger og jeg ble til slutt klarert for operasjon. Ingen ønskesituasjon for en som driver for seg selv. Ikke er det noen garanti for å bli frisk heller. Tenkte derfor jeg skulle prøve trykkbølgebehandling først. Legen anbefalte det også. Og det fungerte fantastisk!

 

Etter to behandlinger følte jeg at dette fungerte så bra at jeg, impulsiv og optimist som jeg er, kontaktet kirurgen og sa at han kunne slette meg fra alle systemer. Jeg var i ferd med å bli frisk! Operasjonen ble avlyst. Trengte den ikke lenger. Etter femten år i smerter var det bare noen få timer med trykkbølge som som skulle til. Hvorfor hadde jeg ikke prøvd dette før? Følte meg som en idiot, men en glad idiot. Smertene var i ferd med å forsvinne. De ble i alle fall redusert.

 

Gledet meg for tidlig. Framgangen stoppet opp. Reverserte til og med. Fullførte likevel 6-7 behandlinger. Av og til blir det verre før det blir bedre. Jeg trøstet meg med det og så lyst på det. Selv om det så mørkt ut.

 

Avsluttet den siste behandlingen i november. Smertene var intense, brennende, konstante, men kom meg gjennom julehandelen på et eller annet vis. Satset på at jula, med rolige dager og julemagi, skulle gjøre alt bedre. Ingenting ble bedre. Det eskalerte.

 

I dag ringer jeg til legen. Jeg har så mye annet jeg må ta meg av at jeg ikke kan ha denne skulderen på toppen av alt. Suger ut absolutt alt som er igjen av energi ,og jeg har egentlig ikke så mye å ta av lenger. Er farlig nær en grense. Uansett hvor positiv jeg prøver å framstå utad.

 

Vi menn er litt redde for å gå til legen. Noen av oss venter i det lengste. Noen alt for lenge. Jeg har ventet lenge nok. Bestiller meg en dobbeltime. Har et par andre ting som jeg også vil snakke om.

 

En smertefri dag ønskes, til alle!

Og det ble kveld, tredje dag

I tre dager til ende nå har jeg fokusert på den store kloke boken som blir utgitt  til høsten. Det har vært veldig deilig å neste klare å legge alt annet til side og bare fokusere på akkurat denne jobben. Føler jeg er meget godt i gang. Spesielt fredagen var jeg veldig produktiv. Lørdagen også. I dag har jeg egentlig ikke produsert så mye. Har vært litt på jobb. Hatt besøk av en gammel venninne. Vært i middag hos svigerfar. Gikk både fram og tilbake. Slike ting.

 

Dagen ble plutselig borte, men det gjør ingenting, for nå har jeg sendt materialet til redaktøren for gjennomlesning. Blir spennende ,med tilbakemelding. Det er alvor nå. Ikke bare prat og planer. Det er nå det skjer. Akkurat nå.

 

Er forresten femte dagen nå (nesten) uten hvetemel og sukker. Går helt greit, men kjenner et sug gjennom hele dagen. Ikke etter sukker, men hvetemel som brød og rundstykker. Blir ikke helt det samme med havreknekkebrød, men noe må ofres. Kan ikke bare kose seg gjennom et helt liv. På et eller annet tidspunkt må man bli venn med måteholdet. Enten man vil eller ikke.

 

Ellers har jeg ikke så mye jeg ønsker å melde. Ønsker dere alle en fortsatt fin søndagskveld.

 

Alt godt!