Påregn litt ventetid nå…

 

Jeg trodde jeg hadde det travelt fra før, men de to siste ukene har vært så sinnsyke at jeg ikke en gang i min aller villeste fantasi hadde sett for meg dette. Det går i ett fra tidlig morgen til langt på kveld. Av og til også til langt over midnatt. Så sovner man omsider, og alle som har småunger i hus vet hvor lenge man får sove i slengen etter at øynene glir igjen…

 

Så er natta over, nesten før den har begynt. Kanskje en kjapp kopp kaffe før man setter på refleksen, og spaserer i rask gange mot eventyrbutikken så rumpeballer, sideflesk og manboobs rister og disser i alle retninger. Det er ikke mange man møter så tidlig, men skulle det dukke om en stakker kaster han seg i grøfta for å unngå å få en av de massive rumpeballene slått inn i haka.

 

Dagen etterpå gjentar alt seg.

 

Og dagen etter der.

 

Og etter den igjen.

 

Mandag gikk det ikke lenger og Konemor kom inn etter avlevering i barnehagen og hjalp meg mens Lillesøster sov i vogna utenfor. Det var så godt med hjelp! Vi avtalte at hun skulle komme både tirsdag og onsdag, kanskje torsdagen med, for at jeg igjen skulle få hodet over vannet. Med det i sikte kjente jeg at jeg kunne puste igjen, ikke bare gispe.

 

Hvor lenge er egentlig Kokkejævel i paradis, noensinne? På ettermiddagen begynte lille storebror (selvfølgelig) å hoste, og feberen kom i løpet av natta.  Siden har han vært hjemme fra barnehagen. I går kom også øyebetennelsen. Det går helt fint med ham altså, men han har best av å være hjemme enn i barnegangen, men innrømmer at jeg ble fryktelig skuffet over at Konemor ikke kunne komme. Heldigvis har svigersøster vært her noen timer etter skolen tirsdag for å pakke og pakke og pakke og pakke. Hadde det ikke vært for henne vet jeg ikke rett og slett.

 

Midt opp i alt dette må jeg på nytt bale med en personlig tragedie som er så stor, tung og komplisert at jeg faktisk ikke vet hvordan jeg skal komme meg gjennom den.  Den spiser meg fullstendig opp og jeg må bruke masse krefter på å ikke tenke for mye på det når jeg er på jobb. Hvilket jo er hele tiden, så er litt vanskelig det der…

Hvordan det går med nervesmertene i den helvettes foten? Ikke spør!

Vel, vel, det er mye verre i Ukraina, så jeg skal ikke klage. I alle fall IKKE over bestillingene! Det håper jeg IKKE er det etterlatte inntrykket! Jeg er dypt takknemlig over at det er så mange av dere som legger igjen en bestilling. Jeg har ALLTID satt hele min ære på å få sendt bestillingene SENEST to dager etter bestilling, men det er helt umulig nå. Spesielt siden vi har tømt alle de Nord-Norske lagrene for Torsos flytende kraft med lavt saltinnhold og smak (nesten) som hjemmelaget. Det har gjort at vi ble hengende etter fra start, siden den jeg opprinnelig hadde bestilt inn ble utsolgt på bare en halvtime. Skjønner du, vi er liksom DER!

Nå vet dere. Varene kommer, men det KAN noen dager ekstra enn normalt. Alle ordrene dere ser på bildet skal i alle fall sendes senest på mandag, men dere som har bestilt oksekraft, (og SPESIELT dere som har bestilt BARE det), kan risikere å måtte vente helt til onsdag før jeg får det sendt, siden mengdene er så absurd enorme, og jeg ikke får inn VIRKELIG store mengder på lager før på tirsdag.

 

Vel, ha en fin torsdag, for nå skal det fader meg pakkes!!!
(Og selvfølgelig betjene alle de fantastiske lokale som kommer og støtter opp om butikken! <3 )

 

Beklager for i går! Blir sletta fra FB.

Det er ikke alle dager som er like lette, men i går gikk jeg over min egen strek og skrev, om enn bare meget vagt, hva jeg står i. Det burde jeg ikke gjort og har egentlig ikke noe på en blogg, i alle fal ikke på en så stor en, å gjøre. Når man blir lest av flere titalls tusen mennesker daglig er det viktig å holde munnen rett på tunga.

Det var en utløsende årsak som gjorde at demningen bare brista totalt. Hadde bare lyst å fortelle alt. Få ut all oppdemmet gørr, sinne, fortvilelse og absolutt og total maktesløshet.

 

Heldigvis gjorde jeg ikke det. Jeg gikk over grensa, men ikke i en slik grad at jeg trenger å unnskylde for andre enn meg selv. Det er jeg veldig glad for! Selv om denne bloggen til dels er svært personlig, så skal den ikke være dyneløftende og privat. I går ble den litt for privat,. og derfor har jeg sletta den fra feeden på FB, der jeg får bror parten av leserne min fra. Har ikke sletta den fra bloggen, for der er terskelen min veldig mye høyere. Den er en del av min virkelighet, og man kan ikke bare slette bort biter av virkeligheten.

 

Nei, nå skal jeg jobbe videre! Som vanlig er det et osean av arbeid som venter fra jeg slår opp øynene til jeg legger meg, men jeg vet det kommer _veldig_ mye roligere tider i januar, februar og delvis også i mars, så her gjelder det å smi mens ræva er varm!

 

 

Kan menn bryte sammen og bare gråte, gråte, gråte med æren i behold?

Nei, vi kan ikke det. Derfor gikk jeg på bakrommet, da jeg kjente at jeg ikke klarte å holde tilbake lenger. Butikken var stengt, så jeg risikerte ingen kunder, men likevel. Noen kunne sikkertse meg gjennom vinduene, og INGEN skulle se at jeg, voksne, store, tjukke, kule, muntre, “artige” mannen, sto der og  krampegråt over utslagsvasken halv ni en mandags morgen, litt over halvveis i et liv.

 

Privatlivet mitt, det jeg aldri skriver om, er egentlig ikke så veldig komplisert. Bare ekstremt vondt og vanskelig, men man venner seg jo for så vidt  til det meste. Har sittet på første rad i massevis av begravelser, så man skulle anta jeg har opplevd det værste. Likevel er dette på mange måter verre. Likevel kommer jeg meg gjennom dagene forholdsvis greit.

 

 

Helt til demningen brister. Litt for trøtt, litt for sliten. Alt for uforberedt. Lyset hadde sluket igjen.

 

“Har du fyrHar du løkter langs din veiHar du fyrEt signal om riktig leiEi lampe som gløde i mørketOg lose dæ ut og fremSom tar dæ bort og hjemmefraMen også tar dæ hjem”

Christine kom ned og fikk meg på beina. Tok seg av kundene som kom da vi åpnet. Smilte, log og anbefalte. Selv gikk jeg rundt som et litt tjukt spøkelse. Det var det beste jeg klarte, men jeg klarte i alle fall noe.

 

Etter hvert våknet Lillemor som lå utenfor og sov, og jeg måtte forholde meg til virkeligheten igjen uten at noen så det på meg. Tror jeg klarte det rimelig greit. Helt til jeg gikk hjem i kveld. I mørket og småregn er det heldigvis ingen som kan se.

 

Ingenting er bedre i morgen, bortsett fra humøret. Jeg er en MESTER på å takle elendighet! Etter hvert venner man seg til det og blir normalsituasjonen. Jeg var bare uforberedt i dag. Håpet vokste seg større en forstanden. Det tar jeg utelukkende på min kappe. Resten får jeg ikke gjort noe med. I det hele tatt.

 

 

2 år på jorden

Reklame | Kokkejævel.no, hele Norges eventyrbutikk!

I dag skal han feires, han som på egenhånd klarte å fange solen, og lyse opp en hel slagmark der restene av en familie lå stødd, skadeskutte, kalde og livredde.

 

I dag skal verdens tøffeste, kuleste, snilleste og peneste lille storebror feires, og da hører selvsagt gode kaker med!

 

Heldigvis vet jeg om en bok med over 60 fantastiske oppskrifter på både kaker og desserter. Den inneholder blant annet oppskriften på verdens desidert saftigste gulrotkake. Akkurat den oppskriften finner dere også gratis her på bloggen. Klikk bare på Verdens saftigste gulrotkake.

Ønsker du å sikre deg knallgode kaker og desserter til en hver anledning, kan du kjøpe den HER

 

Glasuren er ostekakekrem farget i kongeblått. Det store to-tallet, hjertet og de to “lollipoppene” som stikker opp bak kaketoppen Happy Birthday, er laget av farget marengs, (oppskrift i boka), som hun sprøytet ut med en tipp, og  “stekt” på 100 grader varmluft et par timer. De ulike perlene dere ser er: Ocean Bubbles, mikroperler og blå småperler.

 

De små, blå sjokoladene har hun støpt selv. Da bruker hun decomelts-sjokolade eller non-temp-sjokolade som hun støper i en konfektform som ser ut som små sjokoladeplater. Selve kaka har hun satt på en sølvbrett som hun fant HER. Til slutt, (eller midt i prosessen, hva vet jeg), har hun brukte cakedrip som renner ned langs kantene.

Det ble mange linker her nå, men vet utrolig mange er interessert  i de små detaljene, så jeg tok meg tid til å linke til alt som jeg vet jeg vil få spørsmål om. Etter jobb kl 16:00 skal jeg hente Datter der hun bor og kjøre hjem og feire lille Storebror.

 

Håper dere alle får en helt vidunderlig lørdag!

 

PS! Hun har bakt en “eventyrkake” til, men den regner jeg med hun etter hvert legger ut på sin egen BLOGG

 

 

Nå trekker jeg i nødbremsen!

Herre Gud, Jesus Kristus og Den Herlige Ånd, det har vært to helt sinnsyke dager! Det hele startet med at jeg la ut hele serien med Toro sine utsøkte konsentrerte krafter som utelukkende er beregnet for restauranter og storhusholdning. Disse finnes ikke i dagligvare og det er ingenting der ute som som kan måle seg med disse på markedet. Ingenting!

 

Jeg trodde jeg kunne kontrollere det, men nå jeg sette bremsen på. Jeg har tømt alle (grossist)lagrene til både  Asko (Tromsø) og Service Nord (Harstad), samt bestilt opp det de har på sentrallageret til Asko sørpå. Jeg har rett og slett mistet oversikten over hva som er bestilt og hva jeg klarer å skaffe til veie.

 

Derfor setter jeg nå foten ned for flere bestillinger. Har fjernet produktene, (midlertidig selvsagt) fra nettbutikken fram til jeg får sent til alle de som har bestilt disse produktene som, i motsetning til alt det rælet som selges i butikken, faktisk smaker som hjemmelaget kraft.

 

Slik ble det. Aldri noensinne tidligere har jeg vært nødt til å ty til dette dramatiske skrittet, men etterspørselen er rett og slett (mye) større enn tilbudet, og da blir det tæring etter næring. Så får vi se da, hvor lenge interessen holder seg. Håper selvsagt på herfra til evigheten, men vet selvsagt bedre. Uansett er det moro så lenge det varer.

 

Til alle dere som har bestilt:
Etter hvert som jeg får inn de ulike variantene, og din bestilling består av det vi får inn, så pakker og sender jeg daglig. Første levering fra grossist er i morgen, fredag. Dernest kommer tirsdag, torsdag og fredag i neste uke. Så gjentar leveringene seg uken etter. Da har forhåpentligvis grossistlagrene blitt fylt såpass at jeg igjen kan åpne for salg.

Inntil videre: UTSOLGT!

 

Eventyrbutikken

 

Over et KILO med bestillinger!

På bildet ser dere bestillingene som har kommet inn bare det siste døgnet! 1,1 kg! Ikke en gang i det aller mest hektiske julehandelen kommer det inne like mye på et døgn! Selv om jeg var inne på samme tema også i går her på bloggen, så er dette såpass fantastisk at jeg bare måtte lage et innlegg til om samme tema. 150 000 i dagsomsetning er veldig mye penger for en liten eventyrbutikk som min!

Gjett hvem som blir 2 år i dag! Stikkord: Lillebror. Han som trakk hodet mitt opp av søla slik at jeg fikk puste. Jeg er så inderlig glad i den lille/store gutten! <3

 

Funfact! At Lillebor/Storebror kom til verden var faktisk både Norges mest leste og delte sak 20. oktober 2020. Artig! Les om det HER


Har du lyst å titte inn og se hvorfor jeg får så mange bestillinger? Klikk HER eller DER

 

 

 

 

Det er nesten ikke til å tro!

Reklame | Eventyrbutikken Kokkejævel.no

 

Først trodde jeg det var en feil, for dette kunne virkelig ikke stemme! Sjekket rapporten igjen. Så enda en gang. Nistirret på datoene. Hadde jeg tastet feil? Nei, gjorde alt riktig. Dette var virkelig ikke til å tro!

 

Det skjedde noe i går formiddag. Plutselig begynte bestillingene bare å tikke taktfast inn. Først litt forsiktig og sjenert, siden langt mer frampå og bestemt. Hadde lagt ut en reklame på FB at jeg kunne tilby Toro (ja, Toro faktisk!) sine helt fantastiske høykonsentrerte krafter beregnet for hotell, restaurant og storhusholdning. De har lavt saltinnhold og er det nærmeste man kan komme en GOD hjemmelaget kraft uten å koke den selv.

 

Jeg traff noe. Veldig mange kokker hadde selvsagt servert god mat basert på disse kraftene i årevis, og ville naturligvis sikre seg noen eksemplarer til sitte eget hjemmekjøkken. Det hadde jeg forutsett, gitt at produktet ikke finnes i dagligvare og er et eksepsjonelt bra produkt. Det jeg derimot IKKE hadde forutsett var at så utrolig mange “vanlige” folk ville sikre seg “sin part” av dette produktet som garantert vil høyne kvaliteten på middagen som blir servert.

 

I dag har jeg, hold dere fast, omsatt for 60%, seksti prosent!, av det jeg omsatte i HELE oktober i fjor! Det er nesten ikke til å tro, men det stemmer faktisk. Det er så utrolig artig. Jeg har jobbet så utrolig hardt de siste månedene for å gjøre butikken noe helt unikt. Ikke bare i Alta og Finnmark, men i hele Norge.

Jeg prøver så godt jeg kan å fylle butikken med det beste av det aller beste, men jeg vet jo egentlig aldri på forhånd hva som “slår an” der ute. Av og til bare eksploderer det. Løsner.

 

1 fl gir 22 liter ferdig kraft
Holdbarhet etter åpning: 1 år i kjøleskap

Pris per liter ferdig kraft: 10-12 kr

Saltinnhold per liter kraft: 5 g
Gluten- og laktosefri

Egner seg fint til frysing, i for eksempel isterningposer/brett, slik at du bare kan tilsette en terning i sausen, suppa, gryteretten ved behov.

 

Dette produktet kan ikke sammenlignes med noe som helst på markedet i dag!

 

Det beste er å koke krafta skikkelig selv, men nest etter hjemmelaget kommer Toros flytende, høykonsentrerte kraft for restaurantmarkedet! Det skal så lite til for å gjøre middagen bedre. Kanskje bare en spiseskje…

 

Bestill din favorittkraft HER

 

Eller DER selvsagt hvis du like å gå egne veier…

PS! Toppbildet ble tatt for nøyaktig to år siden

 

 

 

Vil ungene kjenne meg igjen når jula ringes inn?

Det ble sent i dag også. Ikke midnatt som i går, men både ungene og kona sov da jeg kom hjem. Det er litt trist, men slik er det. Kommer til å bli enda senere i morgen. De hjertene jeg liksom skulle skjære «etter jobb» (etter åpningstid) i dag fikk jeg ikke en gang begynt på. Ikke kjempekrise siden tørkeskapet ennå er «opptatt», men i morgen MÅ de skjæres og saltlakes, om jeg så må stå hele natta for å klare det!

Torsdagen denne uka er nemlig hellig! Da gir jeg jamt faen i langåpent og stenger dørene allerede kl. 16:00. Min kjære, kjære sønn, han som kom og lyste opp ruinene, han som sperret veien til avgrunnen og åpnet døra til framtiden blir nemlig to år på torsdag.

 

Tenk dere, to år! Så stor, så flink, så tøff, så storebror, men likevel så liten og til å spise opp med smokk i munnen. Jeg skal ikke trekke denne fantastiske gutten alt for mye inne i disse tekstene mine, men jeg er så glad, så inderlig, inderlig glad for at disse småttisene kom inn i livet mitt.

Helt ærlig, det finnes ikke lenger en eneste egosentrisk celle igjen i kroppen min. Jeg har absolutt ingenting mer å bevise, verken for meg selv eller andre. Absolutt alt jeg gjør gjør jeg for ungene mine og kona mi. Jeg har blitt en slags familiær munk i Kokkejævelkappe som vier resten av sitt lille liv til sin familie. De er min religion. Min mening. Med selve livet.

 

 

 

 

 

 

Når alt er over

Av ulike grunner tenker jeg  mye på døden for tiden. Gjøre ungene mine farløse og dømme dem til en oppvekst i evig lengsel etter en trygg  farsfigur. En pappa som er der. Uansett. Overalt. Alltid.

 

De beste fedrene er kanskje de vi lengter etter. De som ble borte. De som ikke finnes lenger. Personlig er jeg ikke så mye å skryte av. Jeg gjør så godt jeg kan selvsagt, kanskje til og med vel så det, men likeve. Noen slag er tapt, trolig for alltid. Det kan man velge å sørge over til evig tid, eller man kan prøve å leve videre på en slags måte. Jeg har valgt det siste. Mennesket utholder alt, så det går selvsagt greit som regel, men det er alltid noe som mangler. Alltid.

I år er jeg like gammel som min far ble, 45 år. Han druknet bare plutselig en juledag i Lofoten. Etterlot seg ingenting, ikke en gang en livsforsikring. Det har jeg. Tegnet livsforsikring altså, men jeg har så mange barn at jeg ikke er klar for å dø riktig ennå. Jeg må i tillegg jobbe hardt og målrettet noen år til før jeg kan dra.

 

Jeg vil etterlate meg trygghet. Økonomisk ro. Ikke rikdom. Det får de jobbe for selv hvis de er av det slaget. Det bruker ikke jeg tiden jeg har igjen på. Jeg vil bare være der for dem på en måte. Selv når jeg er borte.

 

 

Blodprøvesvar

Det har vært en lang dag, så jeg skal fatte meg i korthet. De første prøvene var fine. Leveren var, til tross for en voldsom indre krigføring, frisk. Flere prøver følger.  Blod, piss og bla, bla, bla. Jeg lever videre. Så lenge det varer. Vet egentlig ikke hva annet jeg skal skrive. Burde sikkert ikke skrevet noe i utgangspunktet. Skal la dette temaet ligge nå.

 

Herfra og ut er det morgenene som teller! Det er så enormt mye arbeid som følger de neste månedene. I første omgang for å, i tillegg til den daglige driften, forberede den forhåpentligvis crazykokos, ville bananas julehandelen, både på nett og i butikk, som starter om bare veldig få uker. Kanskje bare to. Dernest blir det jo å faktisk gjennomføre denne ville julehanden:

 

Jeg grugleder meg, men det er klart det går ut over familien. Det sier seg nærmest selv. En time på jobb er en time mindre hjemme. Derfor er disse morgenstundene så viktige for meg. (Og forhåpentligvis også for dem…).  “Heldigvis” starter de allerede mellom halv fem og fem, så det blir noen timer kvalitetstid med de jeg elsker mer enn meg selv, de som (forhåpentligvis) skal nye godt av alt jeg jobber så hardt for for, hver enste morgen.

 

Uten disse timene hadde jeg ikke klart å stått slik på som jeg gjør. Ja, jeg vet at jeg kommer til å være mye mer hjemme i kundetomme januar og februar, men barndommen venter jo ikke til januar, den leves her og nå. Derfor suger jeg til meg hvert eneste minutt med familietid jeg kan få. Det betyr alt for meg.

 

Nå er klokka 22 og jeg må legge meg. Konemor venta til jeg kom hjem fra jobb bare for et muss og noen ord før hun la seg. Det er en stund siden, men jeg håper hun er våken fortsatt når jeg kommer. De er så fin de minuttene fra vi legger oss til vi sovner.

 

Jeg syns jeg har et fint liv. Til tross for alt, eller nettopp derfor. Setter ekstremt stor pris på alle de bitte små øyeblikkene som til sammen blir til et smil.

God natt, folkens, og tusen takk for alle gode tanker som blir sendt min vei! Blir nesten rørt, men bare nesten. Store gutter gråter ikke for sånt!