Ikke stem hvis du ikke har peiling!

I dag er det (heldigvis) den siste valgdagen. Jeg er langt over middels interessert i politikk, men det er flere uker siden jeg fikk hver eneste politiker i dette landet langt opp i halsen. Det blir rett og slett for mye, for lenge, for ofte. Valg hvert 4. år holder i massevis! Så kan heller politikerene få jobbe sammenhengende i 3,5 år i stedet for at de annen hvert år skal reise land og strand rundt for  å lyge, love og prate mainnskit.

 

At mange politikere prater mainnskit er egentlig ikke det største problemet. Det er langt verre at at det faktisk er så mange som faktisk tror på dem.  La oss innrømme det først som sist, de aller fleste av oss er endimensjonale tomskaller som vagger rundt i livene våre som velfødde, men fortsatt sultne gjess. (Gjess er flertall for gås). Du ser det så tydelig, (vel, kanskje ikke akkurat du da), foran nesten hvert enste valg. Det partiet som lover oss det største fatet med junkfood flokker vi oss til i hopetall. Etter valget blir vi alltid skuffet over at tallerkenen er mye mindre enn det vi ble forespeilet. Likevel gjentar akkurat det samme seg ved neste valg. Det slår aldri feil!

 

Så kan man jo spørre seg om vi egentlig burde få lov til å stemme selv om vi lar oss lure hver neste gang. Jeg har lyst til å svare ja, men det ville kanskje vært litt vel drastisk. Selv om vi har latt oss lure, så har vi i alle fall tatt et mer eller mindre veloverveid valg. Vi har har en viss oversikt hvor vi hører hjemme i det politiske landskapet.

De som derimot IKKE burde fått stemme er de som bare tomser rundt og overhodet ikke har gjort det minste forsøk på å sette seg inn i politiske problemstillinger og hvilket parti/blokk man siger mot. Lyset er på, men det er lenge siden det har vært noen hjemme.

 

Alle disse menneskene blir altså ustanselig oppfordret til å stemme! Til å “støtte opp om demokratiet” og gjøre sin “borgerplikt”. Eller, som jeg har sett seile fram som hovedargument de siste årene: “Stemmer du ikke, så kan du heller ikke klage!” Som om det skulle være noe argument. Er det noe vi ikke trenger mer av i Norge, så er det enda flere som klager, og i alle fall ikke bruke klaging som en konstitusjonelt belønning.

 

Nei, har du ikke peiling, så hold deg langt borte fra stemmelokalene i dag!

 

 

Har jeg “vondt nok” denne gangen da?

For to år siden måtte jeg selge begge serveringstedene mine, Hoftepluss og FyFader, som hadde vært levebrødet til meg og familien min i nesten et tiår, fordi jeg til slutt nesten ikke klarte å stå oppreist, selv med maksimal dose av praktisk talt ALT som finnes av medikamenter unntatt narkosemedisin, enn fem minutter av gangen. Prolapsene herjet i ryggraden og sendte isjas nedover foten.

 

Etter to år med hinsidige smerter i foten ble jeg endelig sendt til Tromsø for operasjon. Jeg var så glad!

 

Noen minutter. Kirurgen mente jeg ikke hadde vondt nok, og sendte meg hjem igjen til tablettene og alkoholen.

 

To år, og ufattelig mye masing, surking og klaging, senere,  kommer et nytt brev fra Tromsø. Undersøkelse hos en overlege. Gid a meg, så råflott. Håper han har vett nok til å operere plass nok til nerven, avhengig av hvilken skala av “vondhetskalaen” jeg har akkurat den torsdagen i september.

 

Som kroniker er det nemlig ikke slik at man legger seg ned og bæljer, slik man kanskje gjorde både titt og alt for ofte det første året. Nei, man venner seg til smertene, lærer seg etter hvert å komme seg gjennom dagene på et slags vis, men det ER IKKE ET LIV!

 

 

 

 

Skulle ønske du kunne møte på jobb i morgen kl. 14:00

Det har vært en kjempetravel sommer på jobb. Spesielt etter at vi, boren din og jeg, spontant fant ut at i skulle frese i gang en iskald drikkemeny i begynnelsen av juli. Det har vært slitsomt, men skikkelig, skikkelig ARTIG! Skulle ønske du hadde vært her i lag med oss, hjulpet oss. Enkelte dager har vi svømt så jævlig inne på det lille kjøkkenet er at det bare har vært bukfettet til far din som har holdt oss flytende.

 

Jeg savner deg. Skulle ønske jeg var religiøs slik at jeg kunne sagt at vi møtes igjen, men jeg er ikke det. Er bare takknemlig for de (nesten) 4 månedene vi fikk i lag. På kveldene var det oss to. To trøtte typer som la seg like tidlig.

 

Savnet etter deg har bitt en del av min personlighet, men livet tusler og går videre. Er ikke trist i dag, men skulle virkelig ønske jeg hadde deg i arbeid. Slik ble det ikke. Det er også etter hvert blitt greit.

 

Hilsen pappa

 

 

Det som ikke skulle skje igjen, har skjedd.

Reklame | Kokkejævel.no

Da jeg solgte Altas største alkoholfrie serveringskongskonsept, Hoftepluss og FyFader, sommeren 2021 var jeg egentlig bunnskrapt sliten. Ikke bare fordi sønnen døde to år tidligere og jeg midt i sorgprosessen måtte lose bedriften helskinnet gjennom pandemien, men også fordi det hadde vært 7,5 nokså heftige arbeidsår. Fra oppstarten av Hoftepluss høsten 2013, via FyFaders fødsel høsten 2015, gjennom skilsmisse, barnefødsel, barnedødsfall, voldsom bloggsuksess og bokutgivelse, til oppstarten av nettbutikken Kokkejævel.no høsten 2020.

 

Jeg hadde til slutt mer enn nok med å holde det stadig tyngre hodet over vannet. En sjef i drukningsfasen gir ikke den ledelsen som 19 ansatte både krever og fortjener. Det er vanskelig å ta vare på 19 andre liv, når du ikke har kontroll over ditt eget. Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg neppe var verdens beste sjef de siste par årene på Hoftepluss. Det var en veldig tung bør som ble løftet av skuldrene mine da jeg solgte “livsverket” sommeren 2021.

 

(Eventyr)butikken min i Løkkeveien 2 skulle være annerledes! Der jeg tidligere ville være størst og best, så ville jeg nå bare være best. Stor nok til å kunne lønne meg selv, (og kanskje et par mindreårige familiemedlemmer), men liten nok til at jeg “slapp” å ansette noen på “ordentlig”. Bortsett fra under julehandelen i fjor, så har jeg stort sett klart å gjøre unna det meste av arbeidet uten lønnsutgifter, men etter nysatsingen på det jeg håper skal bli, (eller allerede er), Norges beste milkshake, så er det ikke lenger noen tvil. Det som ikke skulle skje igjen, har skjedd:

 

JEG TRENGER ANSATTE IGJEN!

1 Fulltidsengasjement f.o.m. 1. august t.o.m. 2. januar 2024

2 Ettermiddag- og helgevakter

Bedriften er organisert i NHO Reiseliv, og følger derfor Riksavtalen for “øvrige arbeidstakere”. Eventuelle ansatte oppfordres til å organisere seg.

 

Som personlig introvert, vrang og vanskelig, så føles dette diskriminerende å skrive, men for å jobbe hos meg MÅ du være utadvendt, blid og kundevennlig, da selve grunnideen med hele (eventyr)butikken er å gi våre gjester en helt spesiell handelsopplevelse. Resten kan vi prate om.

Send mail til:
[email protected]

Merk mailen med “Butikkvert”

 

 

Fakta:

Kokkejævel AS er en liten og selvstendig, men solid bedrift (nesten) midt i Alta sentrum som i 2022 omsatte for 6,4 millioner. Så langt i år har vi en omsetningsvekst på 62%.

Ned 45 kg på 45 dager!

Kokkejævel sommer 2019

Den siste halvannen måneden har jeg hver dag etter at ungene har lagt seg gått opp og ned det voldsomme fjellmassivet Komsalaia nærmest midt i Alta sentrum. Fjellets mektige tinde strekker seg hele 212 m.o.h., og hvert år dør det titalls middelaldrende tjukkaser i ullgenser mens de forsøker å nå toppen. De vanskelige forholdene gjør at de veldige kroppene ikke kan hentes ned før snøen har lagt seg igjen i slutten av august, og kroppene bindes fast til en slede som dyttes nedover fjellskrenten og havner i Tollevikfjæra.

 

Det er denne turen jeg, med risiko for eget liv, har tatt nå hver dag i 45 dager. Jeg har kanskje ikke gått ned 45 kg, men det har heller ikke vært mitt ønske. Jeg vil bare komme i bedre form, så får vektnedgangen heller komme snikende. Bildet er tatt sommeren 2019. Da hadde jeg gått ned fra 126 til 100 kg på 2 år. Fire år senere veide jeg plutselig 147 kg.

 

45 toppturer senere merker jeg at jeg har gått ned, men tror ikke det er snakk om så voldsomt mange kilo. Det har blitt enklere å ta på sokkene og knyte skoene, men fortsatt er det tungt. Målet er at magen i løpet av sommeren krymper såpass at jeg kan synge noe annet enn hvalsang mens jeg knyter skolissene.

 

Hver eneste dag leser jeg i nettavisene om folk som har rast ned masse kilo på kort tid. Vel, bin there, done that! Mange ganger. Denne gangen skal jeg gå sakte ned. Ikke sikkert jeg skal så langt ned heller. 140 kg i første omgang. Så får vi se etter hvert.

 

Kokkejævel sommer 2023

 

Les mer om min egen vektproblematikk HER

 

 

 

 

 

 

Datter 15 år!

Jeg hadde fire sønner. Plutselig en morgen var det bare tre igjen. Tomheten og mørket var ikke til å holde ut. Helt til du kom og lyste opp verden på en måte som bare unger av ditt slag kan gjøre.

 

Jeg vet du ikke ønsker jeg skal skrive så mye om deg lenger, og det respekterer jeg selvsagt, men på bursdagen er det ingen bønn. Da blir gratulasjoner på bloggen!

 

Du feirer dagen i Hellas, og jeg vet at du veldig gjerne skulle hatt din elskede far sammen med deg. For ikke å snakke om de to småtrollene i Tollevika som er så glade i deg. Det er så fint å se dere sammen. Du er så flink med dem, så snill!

 

Nei, ha en riktig fin bursdag, kjære Isabella! <3

JA eller NEI til kontanter!?

I går skrev jeg på siden min på FB, sitat: “Egentlig tar jeg ikke i mot kontanter, men når det kommer ei lita jente som har tømt sparegrisen sin for kronestykker for å kjøpe bobate/boblete hos meg, ja da tar jeg i mot pengene hennes og trekker mitt eget kort ❣️😇” sitat slutt,

noe jeg trodde var en koselig liten historie, nemlig at en jente hadde tømt sparegrisen sin i sommervarmen for å kjøpe bobate hos meg.

Prisen for en ferdig bobate er 69 kroner. Hun hadde ikke bankkort, men 69 kronestykker. Til tross for at jeg ikke har kontantkasse her i “eventyrbutikken”, så tok jeg selvsagt i mot alle kronestykkene hennes og betalte bobaen med mitt eget bankkort.

 

Denne lille historien skapte både sinne og skuffelse blant mange i kommentarfeltet. Engasjementet var voldsomt. Det ble (selvfølgelig) snakket om å boikotte denne skurkekokken fra Alta som en straff. Ikke bare økonomisk, men det skulle aldri mer leses et eneste ord fra ham igjen.

 

Årsaken til sinnet var altså at jeg ikke har kontantkasse. Altså at jeg som hovedregel kun mottar betaling via kort eller vipps. Dette fungerer aldeles utmerket i det daglige da absolutt alle med en bankkonto også har fått utlevert et bankkort. De fleste unger som er gamle nok til å komme hit uten foreldrene sine har også bankkort, og har de det ikke så får de selvsagt betalt likevel. Da gjør vi det slik at de gir pengene til meg, så trekker jeg mitt eget kort. Enkelt og veldig greit.

 

At voksne folk med et bankkort i lommeboka står her og insisterer på å betale med kontanter har jeg aldri opplevd, men det jeg imidlertid har opplevd et par ganger, er at noen har hatt helt tom konto, men noen kroner i kontanter. Da gjør jeg det samme som med unger uten bankkort, nemlig tar i mot pengene og trekker mitt eget kort.

Du kan si mye godt om mine førsteklasses varer, men ingen av dem er vel direkte livsviktige for å overleve. Jeg er tvert imot en liten nisjebutikk som etterstreber et utvalg som det ikke finnes maken til i hele kongeriket. Hvis noen ønsker å boikotte en slik butikk til fordel for store kjeder standardisert utvalg og styrtrike eiere, så må de nesten få lov til det.

 

Jeg ser på FB-gruppa, JA til kontanter, at de ofte skriker om boikott mot små, enkeltstående butikker som har som hovedregel at de kun mottar betaling via bank og vipps. Lykkes de i sin “kamp”, så burde gruppa skifte navn: Ja til ENDA flere Kiwi-butikker!

PS! Ser også at det hevdes, igjen og igjen og igjen, at ingen kan nektes å betale med kontanter, men det stemmer faktisk ikke. Så lenge man ikke diskriminerer eller foretaket har en viss samfunnsmessig betydning, så er det ingen som kan kreve at et salg gjennomføres. Det er kanskje dårlig butikk, men ikke noe lovpålagt krav.

Vel, vel, folkens, ha en finfin lørdag, både med og uten kontanter!

 

 

 

 

 

 

Spis opp før du boikotter!

Jeg håper de som nå går inn for å boikotte Freia ( Mondelēz International)og andre kjente merkevarer som

IKKE kaster produkter som allerede er kjøpt, men faktisk selger seg fri før de kjøper inn produkter fra andre leverandører. Det hjelper INGEN i Ukraina om det må kastes hundrevis av tonn med mat.

 

Boikott gjerne hvis dere mener det er etisk riktig, men SELG UT det dere har kjøpt inn først!

 

 

Vennlig, men bestemt hilsen fra

Kokkejævel

 

Årsregnskapet er levert!

Reklame | Kokkejævel.no

Ja, dette var jo ikke så aller verst! Omsetningen mer enn doblet seg, fra 3 til over 6 millioner, fra 2021 til 2022. Stort mer enn det kan ikke en som bevisst, både fysisk og mentalt, i fjor trakk seg vekk fra “begivenhetenes sentrum” forvente.

 

Som dere ser er jeg en svært nøktern mann, og tok ikke ut heslig mye lønn. Nå skal det i rettferdighetens navn også sies at jeg heller ikke trengte å ta ut lønn, for jeg solgte jo mine to serveringsteder, Hoftepluss og FyFader, til en lokal cafe i fjor, så i praksis betalte jo de for både grøtsaltet og smøret mitt gjennom hele fjoråret.

 

Uansett er jeg utrolig takknemlig for at så mange av dere finner glede i min rare, lille butikk. Jeg har ennå 2,5 år igjen av leieavtalen her, og jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg ikke bare kommer til å klare meg gjennom den perioden, men også ønske å forlenge leiekontrakten når den tid kommer.

 

Takket være DERE! <3

For å “feire” det gode resultatet gir jeg dere 20% rabatt på ALT dere bestiller man-ons denne uka.

Rabattkode: SINNSYKTBRA!

Besøk Kokkejævel.no HER